Norsk fra bokhøsten

Utgivelser i årets bokhøst nærmer seg slutten, men det er langt fra slutt på lesingen av dem. Jeg har så langt rukket å lese tre av årets skjønnlitterære høstutgivelser for voksne, og har mange flere på leselisten. Her er litt om de tre, som alle er forfattere som jeg har lest og likt tidligere, og som har blitt nesten obligatorisk for meg å lese når de kommer med noe nytt. 

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg

Renberg kommer i år med sin andre bok på nynorsk, og så langt er det kun denne delen av forfatterskapet jeg har lest. Tollak til Ingeborg er et sterkt portrett av en mann og en familie.  

Vi møter Tollak etter konen Ingeborg sin død, og etter at han nesten har mistet kontakten med sine barn. Tollak er en taus og sta mann. Han og Oddo, som han overtok ansvaret for da en i bygden ikke lenger klarte å ta vare på sin tilbakestående sønn, sitter alene igjen på gården, langt fra folk. Tollak bærer på mye sinne og motvilje mot andre, og de som gjør ting annerledes enn ham. Han synes tiden har gått fra ham, og nekter å bli med i moderniseringen. Dette har gått utover familien, både økonomisk og på andre måter. Boken avdekker sakte men sikkert hva som skjedde da kone og mor Ingeborg en dag forsvant for flere år siden, og veien frem til Tollak skal betro seg til sine barn. Oppbyggingen er nesten thrilleraktig i denne korte og sterke boken.

Et liv forbi av Helga Flatland

Eksemplaret mitt har jeg fått gratis av Aschehoug

Sigrid er lege i Oslo, men er egentlig vokst opp på landet. Hun har et anstrengt forhold til moren som hun føler har neglisjert henne gjennom oppveksten og bare brydd seg om sin pleietrengende mann. For faren til Sigrid fikk slag da hun var barn og etter gjentatte slag, ble tilstanden stadig forverret. I boken får vi følge både Sigrid og Anne i hver sine kapitler. Anne blir selv alvorlig syk og dette både vanskeliggjør forholdet deres, samtidig som det åpner opp for samtaler de enda ikke har tatt.

Helga Flatland er en favoritt hos meg på grunn av trilogien som startet med Bli hvis du kan, reis hvis du må. Boken Vingebelastning var ikke like god, men nå synes jeg hun nærmer seg. Hun har en egen evne til å gi innsikt i menneskers liv med få ord, og ikke minst å beskrive mennesker i tøffe situasjoner uten sentimentalitet. Jeg forstår og får sympati med Sigrid som har skreket etter morens oppmerksomhet i alle år, men jeg forstår også Anne som har viet livet sitt til sin syke mann. Dette er en vond og fin bok fra Flatland.

Bakom synger døden av Karin Fossum

Karin Fossum er en av de forfatterne som har fulgt meg siden ungdomstiden. Hun velger alltid å skrive om karakterer som er litt utenfor i samfunnet, de folk ikke bryr seg særlig om, uten at jeg synes karakterene repeterer seg selv. Jeg var riktignok litt skuffet over hennes kritikerroste, Hviskeren (2016), og hoppet over den forrige Sejer-romanen hennes. Men denne gangen treffer hun godt, og jeg er glad jeg nå har en ulest Fossum i bokhyllen å glede meg til.

I Bakom synger døden dukker det opp et lik av en tenåringsjente. En omsvermet, men lukket tenåringsjente. Sejer står ovenfor mange teorier i en svært vanskelig sak. En mor finner en urovekkende tegning på sønnens rom, og en ensom ung mann har et spesielt møte med en tenåringsgutt på et svaberg. Fossum skriver som vanlig både medrivende, lavmælt og sterkt om mennesker man vanligvis ikke leser om, og klarer på utrolig vis å få leseren til å få en slags sympati og forståelse for mennesker og handlinger som er helt på kanten og noen ganger langt over.

Gi meg gjerne tips i kommentarfeltet om andre 2020-bøker du synes jeg bør lese.

Tre ungdomsbøker: feel-good og alvor side om side

Høstdagene flyr avgårde, men innleggene flyr ikke akkurat ut på bloggen. Lesingen går litt opp og ned for tiden. Jeg følger lystlesingsprinsippet så mye som mulig, og i disse tider handler det mest om relativt lettleste bøker, aller helst med feel good-tendenser. Mine go-to-bøker for å få tak i dette kan være blant annet ungdomsbøker. Skal ikke påstå det er bare feel good å finne her, for det stemmer ikke. For de tre jeg skriver om her vil jeg si det stemmer for to av dem, mens den siste er litt mindre lystig, men veldig spennende. Her er tre av ungdomsbøkene jeg har lest i det siste:

Arvingen av Anne Gunn Halvorsen 

Lena er 17 år og flytter til Oslo for å få en ny start og begynner på ny skole. Og det er ikke hvilken som helst skole eller klasse. Hun kommer nemlig i klasse med de kongelige tvillingene, Margrethe og Karl-Johan. Lena har reist fra hjemstedet av en grunn, hun har nemlig hemmeligheter hun ikke vil ha avslørt og en fortid hun ikke er bare stolt av. De kongelige ungdommene på sin side lever et privilegert, men beskyttet liv. Kan det likevel oppstå søt musikk mellom Lena og den sjarmerende Kalle? 

Arvingen har blitt kalt en moderne Askepott-fortelling og sammenlignet med TV-serien SKAM. Jeg kan forsåvidt stille meg bak de sammenligningene. Boken tar for seg sosiale medier og hvor komplisert det kan være når alle vet hvem du er, og ikke minst når du ikke vil bli kjent igjen av noen som kjenner fortiden din. Oppbyggingen av historien er ganske velkjent, men det er helt i orden. Jeg synes det er veldig gøy og forfriskende  at en ungdomsbok som dette kommer fra norske forfattere. Arvingen inneholder både forelskelse, intriger, spenning og humor og er perfekt når man vil ha noe lett og gøy. Dette skal være første bok i en serie og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Eksemplaret mitt fikk jeg gratis av forlaget.

 

 

Alene gjennom av Michael Stilson

Alene gjennom er fortsettelsen til Bare spille ball fra 2019. Den er nok en spennende bok om Fredrik og hans proffdrøm, ført i pennen av tidligere fotballspiller Michael Stilson. 

Denne gangen blir det hakket mer alvorlig for Fredrik. En mulighet for proffeventyret han drømmer om åpner seg, og plutselig står han veldig alene i et nytt land der forventningene og omgivelsene er ganske nådeløse. I denne boken blir jeg veldig irritert på både Fredrik, moren hans og faren hans. Faren visste vi fra forrige bok ikke var av det troverdige slaget, men moren hadde jeg forventet litt mer av. Fredrik selv, han tar dårlige avgjørelser, og er sta og mistroisk mot de rundt seg. Det siste kan skyldes bakgrunnen hans og forholdet til faren, og umodenheten er troverdig med tanke på alderen. Jeg synes Stilson skriver godt og som sagt troverdig, og så blir det så utrolig spennende. Noe av det mest intense er kampene, og jeg tror ikke det spiller noen rolle om du er fotballinteressert eller ikke.

You Should See Me in a Crown av Leah Johnson

Liz Lighty drømmer om å gå på college der moren hennes gikk og der alle vordende musikere i området ønsker å gå. Det er derfor et slag i ansiktet da hun ikke kommer inn basert på opptaksprøven sin. Hun vet at besteforeldrene ikke har mulighet til å betale, ihvertfall ikke uten ås selge alt de eier, og forteller ingenting om avslaget. Istedenfor øyner hun en mulighet, etter sterk oppmuntring fra både bror og venner, til å vinne et stipend. I Texas er det high schoool fotball som er det store, men i Indiana er det high school prom som er tingen, og blir du Prom King eller Queen, så får du et klekkelig stipend. Kan Liz, som ikke er en klassisk balldronning, for de er nemlig stort sett hvite, blonde, nette og pyntelige, og Liz er stort sett det motsatte, klare å ta tittelen? 

En veldig søt og gøy historie med en hovedkarakter det er umulig å ikke bli glad i, som også tar opp viktige tema som rasisme og homofobi. Oppbyggingen og spenningen rundt ballet gir et veldig godt driv til fortellingen. En skikkelig fin og sjarmerende bok rett og slett.

Sommerlesing: krim og spenning

Juli og august (og straks september) kom og gikk og månedsoppsummeringene uteble. Jeg fant kjapt ut at det å skrive om alle bøkene jeg har lest på en gang og ikke minst i samme innlegg, ble alt for mye. Jeg prøver heller å få skrevet om en del av dem i ulike innlegg fremover, men skal jeg være realistisk blir det gjerne bare med dette ene. 

Jeg starter rett og slett med noen av bøkene jeg leste innen krim/thriller/spenningsjangeren. Jeg leste nesten bare krim i slutten av tenårene og ut i 20-årene, men nå leser jeg få bøker i den sjangeren i løpet av et år.  Derfor er det nok litt uvanlig at jeg har lest fire krimbøker i sommer, men plutselig fenget det veldig igjen. Det som ikke er så uvanlig er at alle krimbøkene jeg har lest er enkeltstående og flere heller mer mot psykologisk thriller enn mer klassisk krim. Her kommer de:

Mannen som døde av Antti Tuomainen

Plottet som ble lagt frem i denne boken gjorde meg veldig nysgjerrig. En mann går til legen og får beskjed om at han har blitt forgiftet. Mest sannsynlig har han blitt forgiftet over lang tid, og det er lite legen kan gjøre med det på dette stadiet. Mannen bestemmer seg for å starte sin egen etterforskning for å finne ut hvem som prøver å ta liv av ham men han selv forfaller.

Dette er en merkverdig finsk roman som på ingen måte er en klassisk krim, men den må vel kunne kalles en spenningsroman. Hovedpersonen jakter på en gjerningsperson samtidig som han skal holde soppfirmaet sitt gående. Han oppdager svik og bedrag i egne rekker og i tillegg har han fått nye og farlige konkurrenter i soppbransjen. Fortellerstilen er på et vis filmatisk, eller så er det kanskje fordi jeg kjenner igjen denne typen fortelling mer fra skjerm enn bokformatet. Jeg ser for meg filmen eller TV-serien, kanskje i litt sånn Fargo-aktig stil. Det er mørkt, rart og samtidig morsomt. Jeg kunne kanskje ha tenkt med litt ekstra av alle tre, men Mannen som døde er en original og leseverdig roman.

Three Little Lies av Laura Marshall

Ellen deler leilighet med bestevenninnen Sasha, som en kveld ikke kommer hjem som avtalt. Ellen frykter det verste og melder henne savnet. Kan fortiden ha innhentet dem? I boken får vi mange tilbakeblikk fra da Sasha  flyttet inn i Ellen sitt nabolag da hun var i tenårene. Ellen ble oppslukt av den nye venninnen og den eksentriske kunstnerfamilien som var hennes fosterfamilie. På en fest i huset deres skjer det noe grusomt, og versjonene av det som har skjedd er ulike. Både Ellen og Sasha må vitne i rettsaken og den anklagede ender med å bli dømt. Men kan Ellen likevel ha tatt feil om hva som skjedde den kvelden?

Three Little Lies er en underholdende og spennende psykologisk krim, men jeg må innrømme at jeg ikke husker så mye av den i ettertid. Karakterene er ikke godt nok utviklet til at de gjør spesielt inntrykk og plottet er kanskje ikke veldig originalt heller. Oppbyggingen med tilbakeblikk og en historie som nøstes gradvis opp, bidrar til å gjøre boken til en fornøyelig og fengende opplevelse likevel. Jeg hadde ikke nølt med å lese mer av forfatteren en gang jeg trenger noe lett underholdning.

I Know You Remember av Jennifer Donaldson

Dette var en bok jeg fant helt tilfeldig og litt gjemt på salg i bokhandelen. Jeg hadde aldri hørt om den, og da er det ekstra gøy når boken faller i smak. I Know You Remember er en psykologisk krim skrevet for ungdom, men som fint kan leses av voksne. Handlingen foregår i Alaska, noe jeg synes gjør boken litt eksotisk.

Ruthie vender tilbake til hjembyen Anchorage etter sin mors død. Hun gleder seg ikke til å bo med faren og hans nye familie, men derimot gleder hun seg til å se igjen bestevenninnen, Zahra, fra sist hun bodde der, til tross for at de har mistet kontakten. Da Zahra ikke dukker opp verken hjemme eller på skolen etter helgen, blir alle bekymret, og Ruthie begynner å grave i hva som har skjedd. Hun oppdager at omgivelsene beskriver en helt annen Zahra enn den hun husker, langt mer mystisk og innesluttet. Hva har skjedd med Zahra?

Boken er tilsynelatende litt lik Three Little Lies i plot og oppbygging, men jeg synes denne lykkes bedre i å skape en minneverdig historie og karakterer, uhyggelig stemning, og ikke minst et mer interessant bakteppe i Alaska. Jeg blir ihvertfall veldig nysgjerrig på Zahra, hvorfor hun har forandret seg, og liker oppbyggingen og veien dit. Slutten er derimot ikke helt vellykket synes jeg, men alt i alt en god, mørk og spennende thriller. 

Krypdyrmemoarer av Silje O.Ulstein

Denne boken er ikke for de med slangefobi kunne jeg sagt, men i og med at jeg har det selv, og likevel ble revet med av denne boken, så skal jeg la det være opp til den enkelte å kjenne etter hva en tåler. Krypdyrmemoarer fikk jeg i posten fra Aschehoug og la den egentlig til side. Da jeg havnet i en skikkelig lesetørke der ingenting engasjerte, tenkte jeg faktisk som så; at slanger ihvertfall måtte vekke et slags engasjement, og jeg plukket den frem igjen. Også de sprikende anmeldelsene med terningkast på både to og seks fra to av landets største aviser, gjorde meg nysgjerrig.

Tre unge mennesker i et kollektiv skaffer seg en tigerpyton som kjæledyr. Liv utvikler en besettelse for dyret, og lar til slutt nesten ingen andre få være nær Nero, som han kalles. Vi følger henne i deler av boken, og i noen kapitler får vi faktisk følge slangens "tanker", noe som kan virke søkt, men jeg synes det funker og gir et ekstra lag til historien. Parallelt følger vi en historielinje og flere synsvinkler lenger frem i tid, nåtid kan jeg kanskje si, der en elleve år gammel jente forsvinner. Her følger vi to politietterforskere og moren til den savnede jenten.

Denne boken er nok heller ikke for de som er spesielt vare på å lese om dyreplageri. Det er i det hele tatt en ganske drøy bok. Det besettende forholdet mellom Liv og Nero er selve drivkraften i romanen, og er både fascinerende og ubehagelig å lese. Noe jeg synes er interessant er at en del mennesker tror de kan ha en gjensidig og nesten mellommenneskelig relasjon til ville dyr. Liv føler sterk kjærlighet til Nero, men slangen er strengt tatt bare opptatt av å få mat. Konsekvensene av denne "misforståelsen" kan være fatale. 

Krypdyrmemoarer er ulikt noe annet jeg har lest. Jeg synes historien er velkomponert og fascinerende. Den fikk meg ut av en lesetørke og kan på en måte anbefales, og på en annen måte ikke. Jeg tror som de splittede anmeldelsene at noen vil kjøpe denne historien fullt og helt, mens andre vil synes den er helt på trynet. Jeg er ikke like panegyrisk som Dagbladet, men kjøper det så absolutt.

Eksemplaret mitt fikk jeg gratis av forlaget.

Bøker for de store barna

I forbindelse med jobb leste jeg i vår en god del bøker for mellomtrinn, som vil si alderen ca 9-13 år. Jeg har selv en jente i den aldersgruppen nå, og vi leser litt sammen, men ellers er det en gruppe bøker  jeg ikke har lest så mye fra før. Her er kort om noen av de jeg leste i vår som jeg ikke har skrevet om tidligere.

Harpa av A. Audhild Solberg er en grøsser som ikke er for de sarte sjeler (konseptet grøss er vel ikke det i utgangspunktet). Jeg har uansett forstått på de andre barnebibliotekarene som har lest litt mer i sjangeren enn jeg har, at denne er ekstra brutal. Agnes skal til moren sin hjembygd i høstferien og gleder seg ikke, for der skjer det vel ingenting. Men så feil kan man ta. Det starter med et dyreangrep på en jeger, men Agnes, fetteren og vennene hans oppdager snart at det er noe som absolutt ikke stemmer i skogen. Jeg synes Harpa har et veldig interessant konsept og en spennende oppbygging, men dessverre faller historien litt sammen på slutten. Jeg tror den likevel kan anbefales til de som liker grøss, både de eldste barna og ungdom. Denne boken var et leseeksemplar jeg etterspurte og fikk gratis fra Aschehoug forlag.

Fake av Mina Lystad er en frittstående oppfølger til Nørd av Mina Lystad.  Marie er både litt redd og fascinert av skolens kjekkeste gutt, Tarjei. Da hun intervjuer ham for skoleavisen sper hun på litt på svarene hans, for hun lærer fort at sladder selger, men så også at det kan såre andre. Fake er utrolig fengende om både forelskelse og fake news, om å stå for de valgene du har tatt og å tro på deg selv. Kombinasjonen aktuelt tema, fake news, og den medrivende personlige historien, tror jeg gjør at boken fenger målgruppen, og er en ypperlig bok å bruke til barnebokbad eller i skolen på andre måter.

Denne boken var et leseeksemplar jeg etterspurte og fikk gratis fra Aschehoug forlag.

I Skittent spill av Simen Kjellin blir en rekke spillbutikker i Oslo kjøpt opp av en merkelig leketøyskjede. Foreldre blir innkalt til møter med rektor og oppfordret til å selge barnas spillkonsoller og gis brosyrer for denne leketøyskjeden. Etter at Jørgen og moren har vært hos rektor, begynner det å skje ekstra merkelige ting. Sekken hans blir stjålet og moren hans er plutselig en dag borte da han kommer hjem fra skolen. Han begynner å undersøke og får fort hjelp fra uventet hold. Skittent spill var en helt grei spenningsbok for barn som jeg håper treffer målgruppen litt bedre enn den traff meg. Historien fenget bare ikke, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Til tross for mye action, ble det aldri skikkelig spennende, og plottet kjennes ikke velutviklet nok. Jeg har til gode å teste denne ut på målgruppen, så kanskje det bare er jeg som er for gammel.

Rikka på ordentlig og forever av Maiken Nylynd traff meg derimot i hjertet. Og enda viktigere, hun som faktisk er i målgruppen likte den også godt. Den kan minne en del om Olivias liv av Heidi Linde, som jeg skrev kort om forrige måned, men er ikke like humoristisk. Rikka har også to hjem og bytter på å bo hos mor og far. Dette er slitsomt for henne, da faren bor et godt stykke unna og hun går glipp av bursdager og å være med bestevenninnen. Hun klarer ikke helt å sette ord på det, så hun ender opp med å oppføre seg både uforståelig og ikke alltid så hyggelig mot sine nærmeste. Heldigvis har hun en farmor, en farmor som kan trøste (og få mødre som leser for barna sine til å bli rørt til tårer). Ekstra sårt er det at Rikka ikke klarer å fortelle foreldrene, eller noen andre, om hva som er vanskelig for henne. Heldigvis viser det seg at det ofte hjelper å si fra, for det er ikke alltid de voksne skjønner noe, selv om de er voksne. Og kanskje også betydningen av å ha voksenpersoner i livet sitt som ikke er mamma og pappa. En sår og veldig fin bok som nok også kan passe for barn som er enda litt yngre.

 

Dette leste jeg i mai og juni: tiden flyr

Mai kom og gikk med mange deilige fridager og rolig tilbakevending til hverdagslivet etter Korona. Jeg begynte så smått å jobbe igjen på biblioteket, skole og barnehage startet opp for fullt. Må innrømme at tid og ikke minst overskudd til lesing dalte littegrann med det. Men spesielt starten av måneden var god lesemessig sett og jeg endte opp på 7 leste bøker. Nå er allerede juni over også, så en forsinket oppsummering av mai kommer derfor sammen med juni.-innlegget Om leselysten dabbet noe i mai, dabbet den enda mer i juni. Godvær og stadig mer åpning av samfunnet har ført til at aktivitetsnivået overalt har økt og tiden og rommet for å sette seg ned med en bok er lite. Jeg endte opp på 3 bøker. Disse bøkene leste jeg i mai og juni:

Fake av Mina Lystad
Skittent spill av Simen Kjellin
Rikka på ordentlig og forever av Maiken Nylund
That`s Not What Happened av Kody Keplinger
Harpa av A. Audhild Solberg
Moxie av Jennifer Mathieu
DUFF : Designated Ugly Fat Friend av Kody Keplinger
På jorda er vi glimtvis vakre av Ocean Vuong

Hvordan begynner man på skolen av Anna Fiske

Birthday av Meredith Russo

I mai og juni leste jeg mest bøker for barn og ungdom. Det vil si at jeg leste vel langt flere barnebøker enn de nevnt over, men det er ikke like interessant å skrive om n´te bok i en serie man leste for 6-åringen, så de holder jeg utenfor. Jeg endte altså opp med fire ungdomsbøker, fem barnebøker og en voksenbok.

To lydbøker, en forfatter:
Det ble to lydbøker av samme forfatter, Kody Keplinger, i mai. Jeg har ikke lest noe av henne før og det var egentlig litt tilfeldig at det ble to. Den ene hadde jeg kjøpt uten å merke meg navnet på forfatteren. Den andre fant jeg på e-boktjenesten Scribd (strømmetjeneste), basert på at jeg kjente til filmen basert på boken. 

Først hørte jeg That´s Not What Happened som har handling i etterdønningene etter en skoleskyting på en amerikansk high school. Boken skal være inspirert av ekte hendelser, men det er fiksjon. En ganske god og sterk bok om hvordan det er å miste eierskap til sin egen historie, og ikke minst å leve med traumer. 

Den andre boken jeg hørte av Keplinger er D.U.F.F. Bianca blir opprørt da skolens kjekkas, Wesley, forteller henne at hun er "the Duff", den mindre attraktive i venninnegjengen som gutter er hyggelig med for å nå frem til de penere venninnene. Bianca har det ikke helt lett på hjemmebane og til tross for at hun er sint på Wesley, trenger hun ham for  å få utløp for alt hun bærer på. De får et slags "enemies with benefits"-forhold. Jeg har sett filmen basert på boken tidligere og hvis jeg husker den riktig må si at det er ganske mange forskjeller i innholdet. Jeg ser for meg at de har laget en såkalt PG 13-versjon av boken i filmversjonen uten sex og banning, for det er det litt av i boken. Boken er ganske underholdende og med en sterk beskjed om å at alle har en indre Duff, eller usikkerhet, og at den bør omfavnes. På amerikansk vis, en kanskje litt for sterk beskjed, men en forfriskende kynisk og sarkastisk hovedkarakter veier opp for dette.

Feministisk high school-roman:
Moxie har jeg hatt liggende i lesebunken lenge. Da Malin og Marte sin bokklubb på Instagram startet opp med denne boken, fant jeg endelig ut at det var på tide å lese den.Vivian hever vanligvis ikke stemmen, men nå begynner hun å bli lei av både kjønnsdiskriminerende kleskoder, trakkasering og guttelaget i fotball sin dominans på skolen. Mest lei er hun av å alltid være så flink og leve opp til andre forventninger. Det er en både underholdende og opprørende bok om feministisk oppvåkning og opprørets kraft. Etter en noe treg start, skal det nemlig vise seg at jenter på tvers av alle klikker og rangeringer deler frustrasjonen og ønsker forandring. Boken fikk jeg tilsendt gratis uoppfordret av Kagge forlag.

Birthday

Bestekameratene Eric og Morgan blir født på samme dag. De har alltid delt denne dagen med hverandre, men ettersom de blir tenåringer begynner de å skli litt fra hverandre. Spesielt Morgan sliter med å vise hvem hun egentlig er og skaper dermed avstand til de som står henne nærmest. Etter at Morgan sluttet med fotball og moren døde, er det vanskelig for faren og snakke med henne. Både Eric og faren vet at noe plager Morgan, men ingen av dem er vant med å snakke om følelser.

Birthday blir fortalt fra begge kameratene sine ståsted og foregår på en dag, nemlig bursdagen, hvert år over flere år. Et spennende fortellergrep i en sterk og fin bok med et viktig tema.

Skolestart

Hvordan begynner man på skolen av Anna Fiske er en kjempefin bok å lese sammen med et førskolebarn. Jeg er personlig veldig glad i Anna Fiske sine illustrasjoner og den enkle og forståelige måten hun snakker til barn på. 6-åringen hjemme gleder seg stort til å begynne på skolen og vil lese denne boken om igjen og om igjen. Anbefaler også Anna Fiske sin Hvordan lager man en baby.

Måneden(e)s sliter

Det er litt synd og si det, men boken med den fine tittelen, På jorda er vi glimtvis vakre, var et lite slit å komme seg gjennom. Jeg kan ikke si at boken ikke er god, for det er den. Jeg kan heller ikke si at den var kjedelig, for det var den egentlig heller ikke. Jeg tror rett og slett den poetiske brevstilen ikke er helt for meg, og spesielt ikke når konsentrasjonen ikke er på topp. Jeg fant ikke flyten dessverre.

Ocean Vuong har skrevet boken som er et brev til sin mor som ikke kan lese. Det forteller en sterk historie om oppvekst i krig i Vietnam og fattigdom i Connecticut. Han tar opp vold, klasse, rase og sønn-mor-forhold i et nydelig språk som nok må fordøyes og tas inn på en roligere måte enn jeg har tålmodighet til for tiden. (Eller kanskje jeg bare aldri har tålmodighet?).


Hvordan har din mai og juni vært?

I forbindelse med jobben har jeg brukt Korona-perioden på å lese meg opp på bøker for mellomtrinn, ca 9-13 år. Her er det både såre bøker om å ha to hjem, grøssere fra skogen, skumle lekebutikkskupp og fake news i skoleavisen. Variert med andre ord. Disse bøkene kan du lese mer om i neste innlegg om kort tid!

Lesesirkelbøker: tre sterke bøker fra april

I april startet jeg og Ann Helen på bloggen, Archive of Bookish Things, en slags lesesirkel (eller leselinje kanskje siden vi bare er to), fordi vi tilfeldigvis leste samme bok. Vi begynte å snakke om den på chat og fant ut at det var veldig motiverende for lesingen. Etter det leste vi to bøker til sammen og holder nå på med en fjerde i en litt utvidet lesesirkel. I dette innlegget skal jeg skrive litt om de tre vi leste sammen i april.

Tvillingenes dagbok av Ágota Kristóf 
Tvillingenes dagbok er en bok som setter stemningen fra første side. Den stemningen er både ubehagelig og merkelig og gjør meg som leser veldig nysgjerrig. Hvem er disse to rare tvillingguttene som plutselig en dag blir forlatt av sin mor på trappen til bestemor på landet?

Dette er en drøy bok. Krigen herjer og moralsk forfall regjerer i den lille landsbyen der bestemoren bor. Hun er skitten, fæl, og ikke akkurat kjærlig mot barnebarna sine. Hun ønsker derimot at de skal forstå at livet ikke er spesielt enkelt. De to guttene lærer seg systematisk å tåle fysisk og psykisk smerte gjennom ulike øvelser.

Tvillingenes dagbok kom første gang ut i 1986, men har nå kommet i ny utgave. Boken er ganske populær. Forventningene mine var derfor at dette var en helt annen bok enn det faktisk var. Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over innholdet av den grunn, og det er egentlig ganske gøy.

Til tross for det sterke innholdet er skrivestilen til Kristóf svært nøktern. De mest alvorlige hendelser bare skjer uten noe særlig om og men. Dette gjør leseopplevelsen enda sterkere tror jeg, og helt spesiell.

Tvillingenes dagbok er første bok i en trilogi. Boken var en mektig opplevelse og jeg kjente meg ikke klar for å gyve løs på neste bok umiddelbart (om jeg så hadde hatt den). Men jeg fikk ikke ordentlig tak på de to tvillingguttene. De er så kalde og kyniske, men samtidig ganske barmhjertige og rettskafne. Jeg må absolutt finne ut mer!

Hjemsøkelse av Jenny Erpenbeck
Hovedpersonen i Hjemsøkelse er på mange måter et feriehus. Et feriehus ved en innsjø og med en vakker hage. Vi følger menneskene som bor i og rundt huset fra ca 30-tallet og fremover i tid. Omtrent annethvert kapittel handler om gartneren, som en konstant, som lever side om side med huset og gjennom historien. De resterende kapitlene handler om nye personer, noen med tilknytning til hverandre. Fra arkitekten som bygger huset, til jødene som forsvinner, til en østtysk student som vil rømme til Vest-Tyskland.

Jeg synes Hjemsøkelse var en krevende bok. Jeg slet dessverre med å henge med i handlingen og språket og fant ikke helt flyten. Jeg kan likevel ikke si at jeg angrer på at jeg kjempet meg litt gjennom den. For jeg kan ikke nekte for at dette er en både original og vakkert skrevet roman. Det var enkelte partier jeg kom mer inn i enn andre og noen har sterkere innhold enn andre. Som Tøyfabrikanten, Sovjetsoldaten og Datteren.

Dette er en bok som må synke inn og som nok burde leses flere ganger. Jeg tror den har satt seg litt mer i meg enn jeg kunne føle på underveis, fordi jeg kjente på en distanse da jeg leste. Hjemsøkelse har en poetisk stil og kjentes vanskelig tilgjengelig for meg. Kronologien kunne også være forvirrende. Men så kom det plutselig et klart og tydelig slag i magen, som fra intet, og dro meg inn igjen:

"To måneder etter at Arthur og Hermine steg på gassvogna i Kulmhof ved Litzmannstadt, etter at øynene til Arthur bulte ut av hulene idet han ble kvalt, og Hermine i dødskramper dreit på føttene til en dame hun aldri hadde sett før, blir deres utvandrede sønn Ludwigs gjenværende formue i Tyskland beslaglagt, samtlige sperrede kontoer blir avviklet og innboet solgt på auksjon" (s. 55)

Queenie av Candice Carty-Williams

Queenie er en 25 år gammel britisk-jamaicansk kvinne som bor i (ekstremt dyre) London. Hun har nylig blitt dumpet av kjæresten og begynner å slite på jobben og ellers i livet. Gjennom nåtid og tilbakeblikk får vi være med henne gjennom tvilsomme avgjørelser på jobb og privat, spesielt når det gjelder det motsatt kjønn. Og vi får følge henne gjennom rasisme, politisk oppvåkning og kvinnefiendtlighet. Heldigvis har hun også gode venninner og en fargerik familie som prøver sitt beste for å støtte henne. Det blir en både rørende, interessant og morsom reise.

Jeg synes det er for få bøker av dette slaget. Bøker som er underholdende og egentlig lettvektere, men samtidig velskrevet og nyanserte. Bøker som gir deg innsikt i et liv du ikke kjente samtidig som du kan le, gråte og kose deg underveis. Ellers er de bare vanskelig å finne.

Queenie har blitt sammenlignet med Bridget Jones dagbok. Men Queenie er langt råere vil jeg si, pluss at perspektivet er ganske annerledes. Bridget Jones er nok litt mer renskåret chic lit, uten at jeg har lest veldig mye av dette, men spesielt britisk/irsk chiclit har jeg begynt å få sansen for. Det er morsomt, underholdende og gir seg ikke ut for å være noe mer enn det er. Jeg håper og tror likevel at Queenie vil sitte litt dypere i hukommelsen.

Jeg vil også påstå at den  minner om Eleonor Oliphant Is Compeletely Fine av Gail Honeyman. Psykisk helse er tema i begge bøkene og de blir fortalt med humor og karakterer å bli glad i. Queenie er en karakter å bli glad i, men samtidig forstår jeg at hun kan ha vært krevende å være i et forhold med. Rasismen hun opplever gir også boken et viktig perspektiv som jeg ikke opplever som typisk for feel good/chic lit-bøker.

Queenie var akkurat det jeg trengte i april.

Dette leste jeg i april: en veldig god lesemåned!

April har vært en veldig god lesemåned for min del. Jeg har riktignok lest en del korte bøker, men jeg tror likevel ikke det er mange ganger tidligere jeg har vært oppe i et sånt antall leste bøker. Det reelle antallet er i tillegg egentlig litt høyere, da jeg har lest også noen lengre bøker for yngstejenten i huset som ikke er med her (jeg mistet litt oversikten).

Tallet er 11 bøker, og er altså ganske mye for meg. Dette innlegget blir en liten oppsummering av lesemåneden, og så satser jeg på å få skrevet om flere av bøkene i egne innlegg fremover. 11 bøker er litt for mye for ett innlegg synes jeg.

Så hva har jeg lest? Jeg har snakket tidligere om at jeg leser desidert flest kvinnelige forfattere, og april var intet unntak. Åtte kvinner og tre menn. Jeg har ellers lest to tegneserier for barn, tre romaner og en sakprosa for barn, to ungdomsromaner og tre romaner for voksne. En var lydbok og resten trykte bøker. To engelske og ni på norsk. Jeg er veldig fornøyd med endelig å få oppdatert meg på barnelitteratur for mellomtrinnet, noe jeg har tenkt å fortsette med i mai. Her er bøkene:

Antifestkomiteen av Bjørn Ingvaldsen (tegneserie)
Etter leggetid av Kristoffer Kjølberg (tegneserie)
All Your Twisted Secrets av Diana Urban
Tvillingenes dagbok av Ágota Kristóf
Over grensen av Maja Lunde
Polarnatt av Sunniva Relling Berg
Queenie av Candice Carty-Williams
Som ein bror av Alfred Fidjestøl (sakprosa)
Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen
Blyanthjerte av Elin Hansson
Hjemsøkelse av Jenny Erpenbeck

Jeg har lest mange gode bøker i april, men hvis jeg skal trekke frem en favoritt blir det Over grensen av Maja Lunde. Denne er aktuell igjen i år på grunn av filmatiseringen som gikk på kino før koronaen gjorde sitt inntog. En bok om to søsken som prøver å hjelpe et jødisk søskenpar over grensen til Sverige under andre verdenskrig. Superspennende og nydelig skrevet. Hjemsøkelse og Tvillingenes dagbok var også sterke bøker med handling delvis fra krigen. Ellers har jeg fått lest Ann Helen (blogg- og tidligere Snapliotekarkollega) sin ungdomsbok, Sinne, som var sterk, rørende og utrolig engasjerende om en ung jente med ADHD.

Jeg har rett og slett fått både kvantitet og kvalitet i april og synes alle bøkene fortjener egne innlegg. En super lesemåned! Måtte det bare fortsette. Håper du også har mange gode leseopplevelser denne våren!

Dette leste jeg i mars

En veldig rar og til tider stressende mars måned er over. Jeg har etterhvert klart å finne en slags ro og leselysten har kommet tilbake, og håper dere andre også har det bra i denne merkelige tiden. I den kommende påskeferien blir det forhåpentligvis en del tid til lesing. Mars bestod av fem bøker, to av dem tegneserier, to ungdomsromaner og en roman for mellomtrinnet. Jeg håper jeg får overskudd til å lese også noen voksenromaner i april, men det blir nok fort en del barne- og ungdomsromaner også den neste måneden. Her er bøkene jeg leste i mars:

#Kampklar av Nina Rossing
Anja har lagt opp som fotballspiller på grunn av en skade og satser på sin nye drøm om å bli fotballdommer. I sin første gang som dommer i en G-19-kamp, utviser hun det ene lagets stjernespiller til sterke reaksjoner. Reaksjonene stopper dessverre ikke etter kampen. Først er det ubehagelige tilrop som "Du skal voldtas!" og "Fittedommer!", før det utarter seg på sosiale medier og eskalerer til vold.

#Kampklar var en mer brutal bok enn jeg var forberedt på. Beskrivelsene av volden er forferdelig ubehagelige, men det kjennes også svært realistisk. Kampen Anja må ta virker helt umenneskelig og umulig, men hun nekter å gi opp. Sammen med familien og vennene velger hun å stå opp for det hun tror på, til tross for at andre ansvarlige voksne svikter. Jeg håper virkelig at denne boken er noe overdrevet i fremstillingen av hverdagen til kvinnelige dommere, men den er uansett en påminner om at det er langt igjen å gå i kvinnekampen på visse områder i samfunnet. En virkelig god ungdomsbok.

Min bok er et leseeksemplar fra Vigmostad Bjørke som jeg fikk gjennom jobben.

Laura Dean driver og dumper meg av Mariko Tamaki
Laura Dean er den mest populære jenten på skolen, og Federica Riley (Freddy) er hodestups forelsket. Laura Dean er sjarmerende og full av selvtillit, men ikke en spesielt god kjæreste for Freddy. Laura Dean vil ha både i pose og sekk og gir henne ikke den oppmerksomheten hun trenger. Freddy har heldigvis gode venner og forhold til mennesker i livet sitt som ikke er like skadelige som det hun har til kjæresten. Men det intense forholdet til kjæresten holder også på å skade forholdet til bestevenninnen.

Tegningene i denne grafiske romanen er vakre og kjennes litt varmere enn den forrige utgivelsen til Tamaki, This One Summer. Denne gangen er også fargene få og svart og hvitt dominerer, men det rosa i dem gir dem varme. En vond, men samtidig veldig fin grafisk roman for ungdom som kan anbefales.

Pumpkinheads av Rainbow Rowell og Faith Erin Hicks
Rainbow Rowell har skrevet noen av mine favorittbøker for ungdom, så jeg måtte bare sjekke ut denne tegneserien hun har vært med å lage. Heldigvis rakk jeg akkurat å låne den med meg før jobben og bibliotekene stengte. Leselysten er heldigvis på vei oppover, men tegneserier har vært godt å ha når konsentrasjonen svikter litt.

Halloween står i fokus i Pumpkinheads. To ungdommer skal jobbe på gresskarmarkedet for siste gang før de drar hver for seg på college. Josiah depper og mimrer, mens Deja har planer om at dette skal bli noe helt spesielt, og drar med seg Josiah i å gjøre alle de tingene de ikke har gjort tidligere år. Deja skal smake på alt og gjøre alle aktiviteter, mens Josiah skal endelig snakke med jenten han har vært avstandsforelsket i så lenge. Kvelden skal vise seg å inneholde noen overraskelser for dem begge. Pumpkinheads er en kjempesøt fortelling, og selv om jeg foretrekker Rowell i romanform, kan denne tegneserien også anbefales.

Annenhver uke av Heidi Linde
Annenhver uke - Olivias liv#1 er en morsom og sår bok om livet som barn med to hjem, annenhver uke hos mor og annenhver uke hos far. Olivia har et ganske kaotisk og livlig hjem i leiligheten hos mamma, hennes nye mann og hans fire barn og hunder. Hos faren er det kun han og den nye konen i et stort hus. Hos moren er det aldri kjedelig, og hos faren får hun ekstra oppmerksomhet.

Olivia liker det i grunn godt sånn. Men så starter flere forandringer å skje i livet hennes som vipper det hele over kanten. Hun begynner å oppføre seg rart og ingen av de voksne forstår noe som helst. Boken er ganske sår, men samtidig oppstår det mange komiske situasjoner. For første gang på lenge har 9-åringen i huset og jeg funnet en bok vi begge to virkelig likte. Hun har gledet seg til at vi skulle lese i den på kvelden og ville lese den på nytt igjen da vi var ferdige. Men det fant vi ut kunne vente en stund, og heller glede oss til neste bok om Olivia.

Enkebyen av Thomas Enger
Det starter i en norsk bygd, Gravdal, en gang i fremtiden. Vi møter en verden som har vært utsatt for en krig og ressursene er knappe og fattigdommen stor. En enorm flom legger så nesten hele Gravdal i ruiner og tvinger Stella og faren på flukt sammen med andre fra bygden. Målet for flukten er Enkebyen, et totalitært samfunn med full overvåkning og kontroll, men også et sted man er sikret matrasjoner og tak over hodet hvis man får innpass. Moren til Stella jobber som helsearbeider i Enkebyen allerede, så Stella og faren ønsker å finne henne.

Jeg leste denne boken til en sak jeg skal være med å skrive om de nominerte bøkene til Uprisen, der Enkebyen er nominert. Jeg var ikke helt forberedt på at det var en dystopi da jeg sa jeg kunne lese denne. Jeg skal innrømme at det ikke er sjangeren jeg aller helst ønsket å lese akkurat nå. Til tross for det, og at jeg synes dystopier, fantasy og sci-fi er krevende å lese når leselysten ikke er på topp, ble jeg til slutt revet med av denne boken.

Jeg synes samfunnet som beskrives virker realistisk, noe som gjør det skremmende, og  både oppbygging og interessante karakterer bidrar til å gjøre boken spennende. Det handler om fordeling av ressurser og fremstiller et samfunn der man er nødt til å prioritere, og kvinner er da ansett som mindre verdt enn menn. Dette er først og fremst en handlingsdrevet bok. Det skjer noe hele tiden og jeg forstår godt at denne er nominert til Uprisen. Jeg stusser dog litt over navnene på de ulike karakterene, som er typiske for fremtidromaner. Stella er riktignok ikke så uvanlig, men de fleste andre karakterene har navn jeg aldri har hørt før, som Cyto, Cursa, Giga og Alhena. Dette synes jeg er litt rart, men alt i alt er det bare detaljer.

Da jeg fikk tid til å lese og kom inn i boken begynte jeg å glede meg til neste bok i noe som visst skal bli en trilogi.

God påske og god leselyst til alle sammen!