1. Lese mer tematisk. I lesesirkelen jeg er med i har vi temaer vi velger bok utfra hver gang og jeg kunne tenke meg å lese flere bøker innenfor dette temaet i den perioden. Det kunne være interessant for møtene våre i lesesirkelen og kanskje jeg kan skrive litt om temaet også på bloggen. Siljes skriblerier hadde månedlige temaer tidligere i år og det virket veldig morsomt. Jeg vet allerede nå at dette kommer til å bli vanskelig å gjennomføre, men det går an å gjøre det av og til om ikke hver måned.
2. Lese noen av de forfatterne jeg ikke har lest noe av, men som jeg definitivt burde lese. I fjor hadde jeg fem forfattere jeg skulle lese noe av og jeg klarte kun halvparten, altså to og en halv bok. Så i år gjør jeg som Line og sier at jeg blir fornøyd hvis jeg leser tre av disse: Knut Hamsun, Haruki Murakami, Paul Auster, Siri Hustvedt, Jonathan Franzen, John Irving, Dag Solstad, Per Petterson, J.R.R. Tolkien, Libba Bray, Agnar Mykle, Jane Austen, Margaret Atwood, Virginia Woolf, Harald Rosenløw Eeg og Sigrid Undset.
3. Lese mer av noen av disse forfatterne: Neil Gaiman, Stephen King, Karin Fossum, Amalie Skram, J.K.Rowling, John Green, Laurie Halse Anderson, Markus Zusak, Johan Harstad, Melina Marchetta og Nick Hornby.
4. Lese vinnere av Printz award og fra denne listen, Brageprisen og Bookerprisen. Minst en fra hver pris og gjerne en nominert også.
5. Lese mer fantasy og science fiction som Kristine Tofte, Joe Abercrombie, Ursula Le Guin, Orson Scott Card, Patrick Rothfuss, Philip Pullman. Denne listen er et fint utgangspunkt:
6. Fortsette på oppfølgere i påbegynte serier fremfor å begynne på nye. Ikke helt kompatibelt med målet over.
7. Lese mer sakprosa: her skal jeg vel være fornøyd om jeg leser en basert på de siste års erfaring, men det er vel lov med små mål også. I år har jeg forøvrig lest en del pensum som jeg ikke har tatt med på oversikten min.
8. Off the Shelf: denne sliter noen og enhver av oss med siden det hele tiden er så mange nye spennende bøker man vil lese. Nå passer mange av målene over inn i dette og hvis jeg tar med skal lese-hyllene mine på Goodreads og Bokelskere som er bøker jeg har hjemme eller har kjøpt inn på biblioteket så burde jeg klare 15 stykker her.
9. 50 bøker på et år. Jeg hadde samme mål i år og holder nå på med min 50. bok, så tror det skal gå akkurat. Jeg tror ikke jeg har kapasitet til mer så jeg velger samme mål til neste år, så får jeg heller oppjustere det. Jeg må innrømme at jeg jukset litt i år ved å ta med en bok jeg ikke har lest ferdig, men gitt opp å lese. På den annen side tok jeg ikke med pensumlitteratur og jeg har også en påbegynt bok der jeg har lest rundt 500 sider, så det veier kanskje opp:-)
10. Lese bøkene jeg får i presang: jeg har ikke lest noen av bøkene jeg fikk i fjor til jul og bursdag, men skal prioritere de jeg har fått i år som heldigvis også passer inn under andre mål. Alle passer forsåvidt under Off the Shelf-målet.
11. Lese bøker fra land utenom Skandinavia, Storbritannia og USA. Jeg har lest en bok fra Australia, en fra Nederland og en tegneserie fra Elfenbenskysten i 2012. I år satser jeg på å lese minst en bok fra hvert kontinent og gjerne bøker fra andre land i Europa enn de nevnte. Ideelt sett bør det være minst to fra ulike deler av Asia. Dette målet bør jeg klare hvert år så kanskje det begynner å ligne på noe:-)
Her er det mange ting jeg skal lese, men er det noe jeg ikke skal lese eller gjøre? Paranormal Romance har jeg vel stadfestet i år at ikke er helt min sjanger. Blant ungdomslitteraturen heller jeg litt mot de mer realistiske bøkene og det passer godt med målet om å ikke begynne på nye serier. Dystopier er vel et hederlig unntak blant YA-bøkene siden det fortsatt er en favorittsjanger og her har jeg jo allerede påbegynt en masse som jeg kan lese videre på. Jeg skal heller ikke binde meg for mye til datoer bøker skal leses ferdig. Jeg er med i en lesesirkel med noen venninner og den prioriteres. Ellers har jeg kjøpt tre av bøkene til Lines lesesirkel, men jeg har ikke meldt meg på enda. Alle tre bøkene er under punkt to så det er sannsynlig at jeg blir med hvis det passer slik. Jeg skal ikke melde meg på mer enn en, maks to bøker i bokbloggturneen selv om kanskje halvparten frister. Jeg har merket at selv om jeg har lyst til å lese bøkene når påmeldingen kommer er det ikke alltid det er akkurat den boken jeg vil lese akkurat i det tidsrommet fra jeg får boken til den skal blogges om. Jeg skal ikke takke ja eller be om leseeksemplarer hvis ikke det er noe jeg har lyst til og tid til å lese i umiddelbar fremtid (ha! det tror man jo alltid at man har). Bokhyllen er allerede full av dårlig samvittighet;-)
Dette ble litt mange mål og selv om ikke alle inneholder antall bøker, så skal det mye til for å fullføre alle på en tilfredsstillende måte når 50 bøker er det maksimale antallet jeg kan se for meg å lese i løpet av et år. På den annen side gjør mangfoldet i målene at det også skal litt til å ikke klare noen av dem og alle kryss gir uansett en god følelse. Mange bokbloggere har allerede lagt ut mål for 2013 og mange flere kommer sikkert de nærmeste dagene. Hvilke av dine mål tror du er vanskeligst og enklest å få til?
Jeg vil ellers takke dere alle for det gamle året og ønske dere en fin nyttårsfeiring i morgen. Jeg vil spesielt takke alle bokbloggere for et strålende år med det første bokbloggtreffet, heftige og interessante diskusjoner og ikke minst for alt det gode innholdet dere har bidratt med på verdensveven i 2012. Vi ses i 2013!
søndag 30. desember 2012
torsdag 20. desember 2012
Hva gir deg julestemning?
De aller fleste av oss har visse tradisjoner i julen også når det kommer til hvilke filmer vi må se for å få julestemning, og kanskje også TV-serier og bøker vi liker å lese i julen. For meg er det veldig ofte musikken som gir meg julestemning som for eksempel sangene i Tre nøtter til Askepott, slik at det holder at det står på i bakgrunnen. Her er noen av mine favoritter og jeg håper du vil dele dine også:
A Nightmare Before Christmas: kongen i Halloweenland kjeder seg og bestemmer seg for å ta kontroll over julen i Julelandet og lager sin helt egne versjon av julen. For alle Tim Burton-fans er denne et must, og som vanlig fra Burton er ikke dette en animasjonsfilm for de aller minste, men for voksne og større barn.
Love Actually: denne har etterhvert blitt en tradisjon for meg og mange andre. Jeg var ikke en gang veldig begeistret første gang jeg så den, men nå hører den førjulstiden til og jeg liker den bedre enn første gangen jeg så den. De små historiene gjør at jeg hver gang finner noe nytt jeg liker selv om jeg alltid synes scenen der Emma Thompson åpner julegaven fra mannen er den sterkeste.
Mickey's Christmas Carol: Disneyversjonen av Dickensklassikeren var mitt første møte med historien og jeg synes denne er fin for de små. Her er også musikken sentral for stemningen og på DVDen er det noen andre veldig fine små julevideoer i tillegg.
Men Behaving Badly Christmas Special: En del TV-serier har egne julespesialer og mange TV-serier har egne juleepisoder. Jeg har egentlig aldri sett den vanlige serien av MBB, men for omkring ti år siden fikk jeg låne denne på VHS og syntes den var hysterisk morsom. Jeg har sett den mange ganger siden, men det begynner å bli en stund siden, så kanskje det er på tide.
På TV på julaften må jeg så klart se nevnte Tre nøtter til Askepott og vil gjerne også få med meg Disney sin julekavalkade. Andre klassikere er jo Hertuginnen og hovmesteren på lille julaften. Har du noen andre favoritter som får deg i julestemning?
A Nightmare Before Christmas: kongen i Halloweenland kjeder seg og bestemmer seg for å ta kontroll over julen i Julelandet og lager sin helt egne versjon av julen. For alle Tim Burton-fans er denne et must, og som vanlig fra Burton er ikke dette en animasjonsfilm for de aller minste, men for voksne og større barn.
Love Actually: denne har etterhvert blitt en tradisjon for meg og mange andre. Jeg var ikke en gang veldig begeistret første gang jeg så den, men nå hører den førjulstiden til og jeg liker den bedre enn første gangen jeg så den. De små historiene gjør at jeg hver gang finner noe nytt jeg liker selv om jeg alltid synes scenen der Emma Thompson åpner julegaven fra mannen er den sterkeste.
Mickey's Christmas Carol: Disneyversjonen av Dickensklassikeren var mitt første møte med historien og jeg synes denne er fin for de små. Her er også musikken sentral for stemningen og på DVDen er det noen andre veldig fine små julevideoer i tillegg.
Men Behaving Badly Christmas Special: En del TV-serier har egne julespesialer og mange TV-serier har egne juleepisoder. Jeg har egentlig aldri sett den vanlige serien av MBB, men for omkring ti år siden fikk jeg låne denne på VHS og syntes den var hysterisk morsom. Jeg har sett den mange ganger siden, men det begynner å bli en stund siden, så kanskje det er på tide.
På TV på julaften må jeg så klart se nevnte Tre nøtter til Askepott og vil gjerne også få med meg Disney sin julekavalkade. Andre klassikere er jo Hertuginnen og hovmesteren på lille julaften. Har du noen andre favoritter som får deg i julestemning?
mandag 17. desember 2012
Bare for deg av Sylvia Day
24 år gamle Eva Tramell har nettopp flyttet til New York sammen med sin beste venn Cary. Hun har fått seg jobb som sekretær i et reklamebyrå og i hennes første dag på jobb møter hun Gideon Cross med et smell bokstavelig talt. Han er ingen ringere enn eieren av hele bygningen Eva jobber i, også kalt Crossfire-bygningen. Han er uimotståelig vakker i Evas og de fleste andre kvinners øyne, og han har også øyne for Eva. Hun forsøker å spille kald og uinteressert når Gideon skrur på sjarmen, men hun gir etter litt og litt og et intenst, besettende og lidenskapelig forhold settes i gang.
Det skjer noe hele tiden i Bare for deg og boken har dermed få dødpunkter. Det er en følelsesmessig berg- og dalbane for hovedpersonene og jeg blir ihvertfall med på turen mesteparten av tiden. Selv om både Gideon og Eva har sine arr fra opplevelser i barndommen så er dette relativt overfladisk og ikke spesielt troverdig behandlet. Boken går ikke særlig dypt inn i de mørke rommene og sårene, men nevner dem og lager litt drama rundt dem. Jeg liker likevel historien om de to og i store deler av boken var jeg totalt oppslukt av lidenskapen og intensiteten i deres forhold. Jeg må innrømme at jeg ble litt lei på slutten og om jeg lo eller sukket av oppgitthet husker jeg ikke, men det finnes da grenser for hvor mange problemer og situasjoner som kan løses med sex eller i hvilke situasjoner dette virker passende. Og spesielt med tanke på hva disse to hovedpersonene har opplevd i barndommen synes jeg det er noe merkelig. Nå gikk jeg jo inn i dette vel vitende om at det er en erotisk roman så jeg skal vel ikke klage over det, men personlig tror jeg det hele ville vært mer erotisk hvis det ble tonet ned et lite hakk og at ikke alt ble overforklart i detalj. Så selv om jeg lot meg rive med er jeg usikker på om erotisk litteratur er noe for meg. Når det er sagt er sexscenene nærmere det "normale" enn det jeg har fått inntrykk av i for eksempel 50 shades (uten at jeg har lest den). Det er selvfølgelig likevel langt mer intenst, perfekt og altoppslukende enn de fleste av oss noensinne har eller vil oppleve, men det er vel også noe av poenget med underholdningslitteraturen og det er det denne boken må leses som til tross for at også vanskelige tema tas opp.
Nå skal vi kanskje være veldig glad for at dette ikke er slik vanlige folks forhold er siden forholdet mellom Eva og Gideon ikke akkurat er hva jeg jeg ville kalle sunt, men heller destruktivt. Det de har opplevd i barndommen gjør at ingen av dem er i stand til å ha et ordentlig og nært forhold til et annet menneske, ihvertfall har ingen av dem klart det så langt og her ligger vel spenningen i serien. Eva er ikke en som gir etter like lett som det Gideon er vant med og stiller visse krav til ham for å innlede et forhold. Gideon er en dominerende mann som er vant til å det akkurat som han vil hele tiden både med kvinner og i arbeidslivet, så at han endelig får motstand gjør at han åpner deg litt opp. Vi får vite en del om Eva sin bakgrunn i denne første boken, men vet ennå lite om Gideon så her vil nok de neste to bøkene avsløre mer. Det er likevel antydet i et tilfelle og forklart i det andre at de begge to har vært utsatt for en form for overgrep.
Språklig sett er ikke boken så aller verst og jeg synes det flyter fint. Men den har en del klisjeer som da Eva beskriver romkameraten sitt ansikt som et som får engler til å grine, da grøsser jeg litt. En annen ting jeg tenkte litt over da jeg leste er hvorfor alle menneskene i denne boken så usannsynlig vakre? Det er også en del snakk om klær og fasjonable selskaper. Nå er miljøet som skildres upper class i New York så jeg skal la den passere så vidt og akseptere at alle er så vellykkede, velkledde og vakre.
For at den historien om Gideon og Eva virkelig skulle gjort inntrykk på meg måtte den hatt noe mer dybde. Jeg heller nok mot å lese videre i serien likevel, men det er sikkert lurt å ta en liten pause. Jeg vil vite hva som skjer videre med Eva og Gideon og ikke minst bestevennen hennes Cary. Underholdningsverdien på denne boken er høy og det er på denne skalaen boken scorer høyt. Det er mye drama, romantikk, erotikk og som sagt er det høyt tempo hele veien. Jeg har ikke lest 50 shades-bøkene, men mange mener disse er bedre. Jeg kommer nok ikke til å lese førstnevnte, for denne ene serien holder i lange baner for meg i denne sjangeren og slike jeg forstår det er plottet ganske likt også. Bare for deg er første bok i Crossfire-trilogien og bok nummer to heter Gjenspeilt i deg og har kommet på norsk.
Tittel: Bare for deg
Forfatter: Sylvia Day
År: 2012
Forlag: Bastion
Sidetall: 331
Kilde: fått fra forlaget mot ærlig omtale
Andre bloggeres omtaler:
Beathes bokhylle
The Witch of the North
Det skjer noe hele tiden i Bare for deg og boken har dermed få dødpunkter. Det er en følelsesmessig berg- og dalbane for hovedpersonene og jeg blir ihvertfall med på turen mesteparten av tiden. Selv om både Gideon og Eva har sine arr fra opplevelser i barndommen så er dette relativt overfladisk og ikke spesielt troverdig behandlet. Boken går ikke særlig dypt inn i de mørke rommene og sårene, men nevner dem og lager litt drama rundt dem. Jeg liker likevel historien om de to og i store deler av boken var jeg totalt oppslukt av lidenskapen og intensiteten i deres forhold. Jeg må innrømme at jeg ble litt lei på slutten og om jeg lo eller sukket av oppgitthet husker jeg ikke, men det finnes da grenser for hvor mange problemer og situasjoner som kan løses med sex eller i hvilke situasjoner dette virker passende. Og spesielt med tanke på hva disse to hovedpersonene har opplevd i barndommen synes jeg det er noe merkelig. Nå gikk jeg jo inn i dette vel vitende om at det er en erotisk roman så jeg skal vel ikke klage over det, men personlig tror jeg det hele ville vært mer erotisk hvis det ble tonet ned et lite hakk og at ikke alt ble overforklart i detalj. Så selv om jeg lot meg rive med er jeg usikker på om erotisk litteratur er noe for meg. Når det er sagt er sexscenene nærmere det "normale" enn det jeg har fått inntrykk av i for eksempel 50 shades (uten at jeg har lest den). Det er selvfølgelig likevel langt mer intenst, perfekt og altoppslukende enn de fleste av oss noensinne har eller vil oppleve, men det er vel også noe av poenget med underholdningslitteraturen og det er det denne boken må leses som til tross for at også vanskelige tema tas opp.
Nå skal vi kanskje være veldig glad for at dette ikke er slik vanlige folks forhold er siden forholdet mellom Eva og Gideon ikke akkurat er hva jeg jeg ville kalle sunt, men heller destruktivt. Det de har opplevd i barndommen gjør at ingen av dem er i stand til å ha et ordentlig og nært forhold til et annet menneske, ihvertfall har ingen av dem klart det så langt og her ligger vel spenningen i serien. Eva er ikke en som gir etter like lett som det Gideon er vant med og stiller visse krav til ham for å innlede et forhold. Gideon er en dominerende mann som er vant til å det akkurat som han vil hele tiden både med kvinner og i arbeidslivet, så at han endelig får motstand gjør at han åpner deg litt opp. Vi får vite en del om Eva sin bakgrunn i denne første boken, men vet ennå lite om Gideon så her vil nok de neste to bøkene avsløre mer. Det er likevel antydet i et tilfelle og forklart i det andre at de begge to har vært utsatt for en form for overgrep.
Språklig sett er ikke boken så aller verst og jeg synes det flyter fint. Men den har en del klisjeer som da Eva beskriver romkameraten sitt ansikt som et som får engler til å grine, da grøsser jeg litt. En annen ting jeg tenkte litt over da jeg leste er hvorfor alle menneskene i denne boken så usannsynlig vakre? Det er også en del snakk om klær og fasjonable selskaper. Nå er miljøet som skildres upper class i New York så jeg skal la den passere så vidt og akseptere at alle er så vellykkede, velkledde og vakre.
For at den historien om Gideon og Eva virkelig skulle gjort inntrykk på meg måtte den hatt noe mer dybde. Jeg heller nok mot å lese videre i serien likevel, men det er sikkert lurt å ta en liten pause. Jeg vil vite hva som skjer videre med Eva og Gideon og ikke minst bestevennen hennes Cary. Underholdningsverdien på denne boken er høy og det er på denne skalaen boken scorer høyt. Det er mye drama, romantikk, erotikk og som sagt er det høyt tempo hele veien. Jeg har ikke lest 50 shades-bøkene, men mange mener disse er bedre. Jeg kommer nok ikke til å lese førstnevnte, for denne ene serien holder i lange baner for meg i denne sjangeren og slike jeg forstår det er plottet ganske likt også. Bare for deg er første bok i Crossfire-trilogien og bok nummer to heter Gjenspeilt i deg og har kommet på norsk.
Tittel: Bare for deg
Forfatter: Sylvia Day
År: 2012
Forlag: Bastion
Sidetall: 331
Kilde: fått fra forlaget mot ærlig omtale
Andre bloggeres omtaler:
Beathes bokhylle
The Witch of the North
tirsdag 4. desember 2012
Oppsummering av november
November har vært en helt grei måned i forhold til antall leste bøker, men bloggingen har det vært verre med. Jeg er i innspurten av en oppgave og så er det alle disse julearrangementene da som forstyrrer litt:-) Det kan se ut som det blir vanskelig å nå målet om 50 leste bøker i år, men det er langt fra umulig. Jeg mangler 7-8 bøker og skal både reise på ferie før jul og ikke minst ha juleferie, så mine lesemål for og oppsummering av leseåret 2012 og 2013 skal definitivt vente litt til.
I november leste jeg 4 bøker og det er faktisk ikke så verst.
Vakre skapninger av Kami Garcia og Margareth Stohl
Variantene av Robison Wells
Bare for deg av Sylvia Day
Kirsebærsnø av Ingelin Røssland
I november har jeg begynt på tre nye serier og ikke fortsatt på en eneste, så dette lover ikke godt for målet om å fullføre serier. Jeg har lest en norsk forfatter og attpåtil kvinnelig som veier litt opp. Lydbok har for første gang på lenge overhodet ikke fungert for meg og musikk på øret har vært foretrukket. Alle de fire bøkene er gitt ut i høst så kan ikke skryte på meg at de har stått i bokhyllen min særlig lenge. Bøkene oppfyller vel ingen andre krav fra målene mine for i år bortsett fra at jeg er nærmere målet om antall leste bøker. Så for å klare alle målene må jeg i løpet av desember lese minst 8 bøker, alle bør være av norske forfattere, fra bokhyllen min og oppfølgere av serier. Jeg må lese Stephen King, Dickens, Skram og John Irving, og julegavene fra i fjor må leses. Riktignok er Amalie Skram blant dem, men for å være helt ærlig er det ikke Hellemyrsfolket som frister mest for tiden.
Til desember har jeg lånt med meg et par romantiske ungdomsbøker med jul som tema, pluss et par nye norske lette og morsomme, og dette er jo i tillegg til de jeg allerede hadde liggende både påbegynt og ikke påbegynt hjemme. Snart er det valgets kval om hvilke heldige utvalgte bøker som skal få være med i kofferten på ferie. Et luksusproblem, ja jeg vet, men fullt ut vanskelig. Jeg tror jeg i årets siste måned nøyer meg med å forsøke å komme nærmest mulig 50 bøker og så får jeg se hvor langt unna jeg var de andre målene etter det. Vi har jo alltids neste år!
I november leste jeg 4 bøker og det er faktisk ikke så verst.
Vakre skapninger av Kami Garcia og Margareth Stohl
Variantene av Robison Wells
Bare for deg av Sylvia Day
Kirsebærsnø av Ingelin Røssland
I november har jeg begynt på tre nye serier og ikke fortsatt på en eneste, så dette lover ikke godt for målet om å fullføre serier. Jeg har lest en norsk forfatter og attpåtil kvinnelig som veier litt opp. Lydbok har for første gang på lenge overhodet ikke fungert for meg og musikk på øret har vært foretrukket. Alle de fire bøkene er gitt ut i høst så kan ikke skryte på meg at de har stått i bokhyllen min særlig lenge. Bøkene oppfyller vel ingen andre krav fra målene mine for i år bortsett fra at jeg er nærmere målet om antall leste bøker. Så for å klare alle målene må jeg i løpet av desember lese minst 8 bøker, alle bør være av norske forfattere, fra bokhyllen min og oppfølgere av serier. Jeg må lese Stephen King, Dickens, Skram og John Irving, og julegavene fra i fjor må leses. Riktignok er Amalie Skram blant dem, men for å være helt ærlig er det ikke Hellemyrsfolket som frister mest for tiden.
Til desember har jeg lånt med meg et par romantiske ungdomsbøker med jul som tema, pluss et par nye norske lette og morsomme, og dette er jo i tillegg til de jeg allerede hadde liggende både påbegynt og ikke påbegynt hjemme. Snart er det valgets kval om hvilke heldige utvalgte bøker som skal få være med i kofferten på ferie. Et luksusproblem, ja jeg vet, men fullt ut vanskelig. Jeg tror jeg i årets siste måned nøyer meg med å forsøke å komme nærmest mulig 50 bøker og så får jeg se hvor langt unna jeg var de andre målene etter det. Vi har jo alltids neste år!
Noe å glede seg til i desember
Jeg fant i grunn ikke så mye å glede seg til av utgivelser og kinopremierer i desember, men det er gjerne like greit siden vi alle strever med å avslutte leseåret 2012 med hodet hevet. Og så er det den der førjulstiden og da. Her er ihvertfall det jeg har klart å skrape sammen. Jeg er ellers godt i gang med liste for 2013 og her er det mye å glede seg til.
1. Skyatlas av David Mitchell: nyutgivelse av boken på norsk i forbindelse med filmatiseringen i januar. Booker-nominert om hvordan individuelle handlinger kan påvirke hverandre i fortid, nåtid og fremtid.
12. Første del av Hobbiten kommer på kino. Jeg har ikke lest boken enda, så nå ser det dårlig ut for å få sett denne på kino (MÅ lese boken først).
25. Historien om Pi, filmatisering av den kjente boken av Yann Martel om Pi som vokser opp i en dyrehagefamilie i Asia.
1. Skyatlas av David Mitchell: nyutgivelse av boken på norsk i forbindelse med filmatiseringen i januar. Booker-nominert om hvordan individuelle handlinger kan påvirke hverandre i fortid, nåtid og fremtid.
12. Første del av Hobbiten kommer på kino. Jeg har ikke lest boken enda, så nå ser det dårlig ut for å få sett denne på kino (MÅ lese boken først).
25. Historien om Pi, filmatisering av den kjente boken av Yann Martel om Pi som vokser opp i en dyrehagefamilie i Asia.
torsdag 29. november 2012
Lei av kjøpepress og julehandel?
Jeg ble inspirert av til et innlegg av denne artikkelen i Bergens Tidende i dag om en jente som enten bytter til seg eller lager stort sett alle julegavene selv. Selv om mange av oss synes det er kjekt å kjøpe julepresanger har også mange en litt dårlig smak i munnen av alt kjøpehysteriet i samfunnet spesielt på denne tiden av året. Hvert år fortelles det om nye rekorder i hvor mye penger nordmenn har brukt på julepresanger. Jeg vil derfor komme med noen tips til julegaver som koster lite eller ingenting. Siden dette i hovedsak en bokblogg vil mine tips til presanger handle først og fremst om bøker.
1. Gi bort en favoritt fra bokhyllen. Tenk så hyggelig å få en av dine venner eller familiemedlemmers favorittbok. Det er også fint å skrive et kort om hvorfor boken er spesiell for deg.
2. Gi bort en bok du selv har kjøpt, fått, men ikke har så lyst til å lese til noen som du tror kan få mer glede av den. Jeg må innrømme at et og annet leseeksemplar jeg har fått fra forlag som jeg ikke selv har bedt om gjerne blir gitt bort hvis jeg ikke har særlig interesse av å lese den. Det er jo ikke noe vits i at den står ulest i bokhyllen min. Ellers kan det være bøker jeg har kjøpt for lenge siden som ikke virker så interessante akkurat nå, en jeg ikke syntes var så fantastisk eller kanskje man har to av samme bok. Det virker kanskje ikke så hyggelig å gi bort noe man ikke vil ha selv, men så har man jo stort sett venner eller familie som har annerledes smak enn deg selv. Her kan man jo også gi andre resirkulerte presanger som et sjal, et spill, en leke, et slips osv.
3. Lag et bokmerke av papp, aviser, blader osv. Her kan du se en fin oppskrift hos I Ninas verden. Det blir gjerne ekstra morsomt hvis man finner et tema som den som får bokmerket er interessert i. I oppskriften til Nina ser jeg hun har bladet Film som man kan få gratis på kinoen.
4. Bytt bort en bok med en bok noen ønsker seg. Facebook har grupper rundt om i landet der du kan bytte, selge og kjøpe ting med og fra andre. Bookcrossing og brukthandel kan være andre alternativ.
5. Lag en spilleliste til noen på Spotify, Wimp og lignende. Jeg pleide å brenne CDer til mine venninner med sanger som minnet meg om dem og sanger jeg likte. Dette er jo så enkelt som bare det på Spotify. Jeg har tidligere laget julekalender på denne måten med en sang hver dag. Ikke bokrelatert, men ihvertfall en kulturrelatert gave;-)
6. Lag en kokebok, vinsmakingsbok eller lignende. Du kan finne oppskrifter på nettet, printe dem ut, eller skrive opp dine egne. Boken trenger ikke fylles helt opp, for den som får boken kan jo tilføre egne oppskrifter også. Til bursdagen min fikk jeg en ølsmakingsbok der jeg kunne fylle ut under ulike felt hvordan ølen smakte, gi den terningkast og lime inn etikett eller annet minne fra ølen. Kanskje har du en tom notatbok liggende, eller man kan kjøpe en enkel og billig og pynte den opp.
7. Gi gavekort på høytlesning. Gi barnet ditt eller andre som liker å bli lest for et gavekort eller klippekort på høytlesning i for eksempel 30 minutter. Dette kan jo også brukes på også andre aktiviteter.
(Foto: Flickr, by TNEmily )
Har dere noen andre gode tips til gaver som koster lite, men betyr mye?
1. Gi bort en favoritt fra bokhyllen. Tenk så hyggelig å få en av dine venner eller familiemedlemmers favorittbok. Det er også fint å skrive et kort om hvorfor boken er spesiell for deg.
2. Gi bort en bok du selv har kjøpt, fått, men ikke har så lyst til å lese til noen som du tror kan få mer glede av den. Jeg må innrømme at et og annet leseeksemplar jeg har fått fra forlag som jeg ikke selv har bedt om gjerne blir gitt bort hvis jeg ikke har særlig interesse av å lese den. Det er jo ikke noe vits i at den står ulest i bokhyllen min. Ellers kan det være bøker jeg har kjøpt for lenge siden som ikke virker så interessante akkurat nå, en jeg ikke syntes var så fantastisk eller kanskje man har to av samme bok. Det virker kanskje ikke så hyggelig å gi bort noe man ikke vil ha selv, men så har man jo stort sett venner eller familie som har annerledes smak enn deg selv. Her kan man jo også gi andre resirkulerte presanger som et sjal, et spill, en leke, et slips osv.
3. Lag et bokmerke av papp, aviser, blader osv. Her kan du se en fin oppskrift hos I Ninas verden. Det blir gjerne ekstra morsomt hvis man finner et tema som den som får bokmerket er interessert i. I oppskriften til Nina ser jeg hun har bladet Film som man kan få gratis på kinoen.
4. Bytt bort en bok med en bok noen ønsker seg. Facebook har grupper rundt om i landet der du kan bytte, selge og kjøpe ting med og fra andre. Bookcrossing og brukthandel kan være andre alternativ.
5. Lag en spilleliste til noen på Spotify, Wimp og lignende. Jeg pleide å brenne CDer til mine venninner med sanger som minnet meg om dem og sanger jeg likte. Dette er jo så enkelt som bare det på Spotify. Jeg har tidligere laget julekalender på denne måten med en sang hver dag. Ikke bokrelatert, men ihvertfall en kulturrelatert gave;-)
6. Lag en kokebok, vinsmakingsbok eller lignende. Du kan finne oppskrifter på nettet, printe dem ut, eller skrive opp dine egne. Boken trenger ikke fylles helt opp, for den som får boken kan jo tilføre egne oppskrifter også. Til bursdagen min fikk jeg en ølsmakingsbok der jeg kunne fylle ut under ulike felt hvordan ølen smakte, gi den terningkast og lime inn etikett eller annet minne fra ølen. Kanskje har du en tom notatbok liggende, eller man kan kjøpe en enkel og billig og pynte den opp.
7. Gi gavekort på høytlesning. Gi barnet ditt eller andre som liker å bli lest for et gavekort eller klippekort på høytlesning i for eksempel 30 minutter. Dette kan jo også brukes på også andre aktiviteter.
(Foto: Flickr, by TNEmily )
Har dere noen andre gode tips til gaver som koster lite, men betyr mye?
fredag 23. november 2012
Variantene av Robison Wells
Benson Fisher tror at å komme til privatskolen Maxfield Academy skal bli det beste som har hendt ham. Etter å ha bodd i fosterhjem etter fosterhjem er han overlykkelig for å komme seg vekk. Da han kommer til Maxfield merker han fort at dette ikke er noen vanlig skole, men en skole der, når du ført har kommet innenfor dørene ikke kommer ut igjen. Ingen voksne finnes på skolen og alt styres utenfra gjennom skjermer og en stemme som forteller dem hvordan ting skal foregå. For å hindre opprør, krig og slåssing har elevene på skolen delt seg inn i tre fraksjoner, Samfunnet, Kaos og Variantene som fordeler ulike oppgaver og ansvarsområder mellom seg. Det de har til felles er at alle har bakgrunn fra fosterhjem og lignende og ingen av dem vet hvorfor de er på skolen. Blant disse er det likevel noen som synes de har det trygt og godt på skolen, mens andre ikke vil finne seg i å holdes i fengsel på denne måten. Det er alles kamp mot alle og stemmen bak skjermen straffer alle former for flukt og opprør på strengest mulig vis.
Variantene (originaltittelen er Variant) var en veldig positiv overraskelse etter en rekke skuffende leseopplevelser den siste tiden. Noe av det jeg tror gjør at denne boken fungerer så godt er at den foregår innenfor et begrenset område. Med det mener jeg at siden det hele foregår på en skole med et avgrenset område og antall personer som ikke vet noe om hvem som styrer over dem, gir det forfatteren god tid til å skape stemning, gjøre oss kjent med karakterene og først og fremst hovedpersonen Benson. Jeg kan godt innrømme at jeg synes dette er en lettelse fordi det er krevende å sette seg inn i et helt ny samfunnsform eller univers hele tiden, men det gir også en forfatter mer rom til å nettopp utvikle karakterer og plot.
Variantene er akkurat passe uhyggelig og nervepirrende. Jeg kjente virkelig på den både pirrende og ubehagelige følelsen av å ikke vite hvor ille dette kunne gå samtidig som det var langt unna å bikke over det jeg kan tåle av ubehageligheter. Boken har nemlig flere overraskende vendinger som gjør den både spennende og uforutsigbar. Benson er en karakter de fleste kan identifisere seg med fordi han stiller spørsmål ved hvorfor de er på skolen og hvordan de kan komme seg bort derfra selv om flere av hans skolekamerater synes å ha slått seg til ro med livet på skolen og noen til og med bidrar til å opprettholde situasjonen. De har det tross alt bedre enn som kasteball mellom fosterhjem. Jeg tror vi alle ønsker å være den personen som ikke aksepterer urett som blir gjort både mot oss selv og andre og faktisk gjør sitt beste for å finne en utvei. Når Benson i tillegg er en høyst menneskelig karakter som også tar noen dumme avgjørelser fungerer han veldig godt som hovedperson.
Handlingen er ganske actionfylt, og det sammen med den uhyggelige stemningen, troverdige karakterer, overraskelsesmomentene og forventningene som bygges opp underveis gjør at denne boken er en av de bedre dystopiene for ungdom jeg har lest. Jeg har irritert meg flere ganger kanskje spesielt innenfor YA/ungdomsbøker der du etter å ha lest et par bøker i en sjanger kjenner igjen oppskriften og det blir så forutsigbart. Det gjelder ikke i denne boken der jeg ble både sjokkert og overrasket. Variantene er ikke nødvendigvis noen stor språklig opplevelse selv om språket flyter fint og lett, men boken har en veldig god historie synes jeg. Jeg håper virkelig at Wells følger opp i de to neste bøkene,for dette er så klart en trilogi. Fallhøyden er stor og spesielt etter den slutten Variantene hadde (vær advart mot cliffhanger!). Dette er definitivt en av de seriene jeg skal lese videre i. Bok nummer to har kommet på engelsk allerede med tittelen Feedback og det spørs om jeg klarer å vente på den norske oversettelsen.
Denne omtalen er en del av Cappelen Damms bokbloggturne. I går blogget My Secret BookNook om boken og i morgen er det Askeladden sin tur.
Tittel: Variantene
Forfatter: Robison Wells
År: 2012
Sidetall: 331
Forlag: Cappelen Damm
Kilde: fra forlaget i forbindelse med bloggturneen
Variantene (originaltittelen er Variant) var en veldig positiv overraskelse etter en rekke skuffende leseopplevelser den siste tiden. Noe av det jeg tror gjør at denne boken fungerer så godt er at den foregår innenfor et begrenset område. Med det mener jeg at siden det hele foregår på en skole med et avgrenset område og antall personer som ikke vet noe om hvem som styrer over dem, gir det forfatteren god tid til å skape stemning, gjøre oss kjent med karakterene og først og fremst hovedpersonen Benson. Jeg kan godt innrømme at jeg synes dette er en lettelse fordi det er krevende å sette seg inn i et helt ny samfunnsform eller univers hele tiden, men det gir også en forfatter mer rom til å nettopp utvikle karakterer og plot.
Variantene er akkurat passe uhyggelig og nervepirrende. Jeg kjente virkelig på den både pirrende og ubehagelige følelsen av å ikke vite hvor ille dette kunne gå samtidig som det var langt unna å bikke over det jeg kan tåle av ubehageligheter. Boken har nemlig flere overraskende vendinger som gjør den både spennende og uforutsigbar. Benson er en karakter de fleste kan identifisere seg med fordi han stiller spørsmål ved hvorfor de er på skolen og hvordan de kan komme seg bort derfra selv om flere av hans skolekamerater synes å ha slått seg til ro med livet på skolen og noen til og med bidrar til å opprettholde situasjonen. De har det tross alt bedre enn som kasteball mellom fosterhjem. Jeg tror vi alle ønsker å være den personen som ikke aksepterer urett som blir gjort både mot oss selv og andre og faktisk gjør sitt beste for å finne en utvei. Når Benson i tillegg er en høyst menneskelig karakter som også tar noen dumme avgjørelser fungerer han veldig godt som hovedperson.
Handlingen er ganske actionfylt, og det sammen med den uhyggelige stemningen, troverdige karakterer, overraskelsesmomentene og forventningene som bygges opp underveis gjør at denne boken er en av de bedre dystopiene for ungdom jeg har lest. Jeg har irritert meg flere ganger kanskje spesielt innenfor YA/ungdomsbøker der du etter å ha lest et par bøker i en sjanger kjenner igjen oppskriften og det blir så forutsigbart. Det gjelder ikke i denne boken der jeg ble både sjokkert og overrasket. Variantene er ikke nødvendigvis noen stor språklig opplevelse selv om språket flyter fint og lett, men boken har en veldig god historie synes jeg. Jeg håper virkelig at Wells følger opp i de to neste bøkene,for dette er så klart en trilogi. Fallhøyden er stor og spesielt etter den slutten Variantene hadde (vær advart mot cliffhanger!). Dette er definitivt en av de seriene jeg skal lese videre i. Bok nummer to har kommet på engelsk allerede med tittelen Feedback og det spørs om jeg klarer å vente på den norske oversettelsen.
Denne omtalen er en del av Cappelen Damms bokbloggturne. I går blogget My Secret BookNook om boken og i morgen er det Askeladden sin tur.
Tittel: Variantene
Forfatter: Robison Wells
År: 2012
Sidetall: 331
Forlag: Cappelen Damm
Kilde: fra forlaget i forbindelse med bloggturneen
onsdag 21. november 2012
Mine julegavetips del 2
Her kommer det enda flere julegavetips. Barnebøker er ikke noe jeg skriver noe særlig om, men siden jeg har en 2-åring hjemme har jeg noen fine bøker for de helt minste å anbefale. Det er de barna som er større enn dette og oppover til 10-12 som er vanskelig for min del. Jeg er veldig glad i å gi og få bøker og har bestemt meg for å være den kjipe eller eventuelt og forhåpentligvis "kule" tanten som alltid gir bøker. Barn er stort sett glad i bøker er min erfaring og det finnes ikke noen bedre måte å avslutte en hektisk dag på enn å bli lest for eller å lese selv mener nå jeg. Både store og små får dermed en bok i gave om de har vist den minste interesse for lesing. Her er flere av mine tips:
Til de aller minste:
Babylit-serien som Karin tipset om i fjor har kommet med flere nye klassikere som billedbøker for barn. De er kanskje ikke de aller beste barnebøkene som finnes og så er de på engelsk, men det jo lite tekst. Det er først og fremst tall barna skal lære og noen har også farger som tema. Formatet er også fint for de er ganske små og i hard papp så barnet kan bla i dem selv og ikke sjelden har min hatt en av disse med seg i sengen. Først og fremst er dette kanskje noe for mammaer og pappaer som er bok/litteraturnerder, men også fint å gjøre barna kjent med noen av klassikerne så tidlig som mulig:-) Pride and prejudice, Alice in Wonderland, Jane Eyre og Rome and Juliet har jeg allerede skaffet meg og gitt bort. De nye som har kommet er Dracula og A Christmas Carol.
Litt større:
Gruffalo har jeg akkurat oppdaget og det er bok som er morsom, fin og ikke minst på rim om en liten mus som lurer alle de farlige dyrene i skogen til å bli redd for ham. Denne er også i hard papp.
Jakob og Neikob av Kari Stai har vært en av favorittene hos oss og her har det akkurat kommet en ny bok, Jakob og Neikob - tjuven slår tilbake. Denne har jeg ikke lest selv så kan ikke si noe om den. Hvis noen har tips til andre barnebøker både for de minste og oppover på nynorsk blir jeg glad siden de fleste i svigerfamilien har dette som hovedmål. Dette er en bok de kan ha glede av fra de er veldig små og lenge fremover. Jeg tror målgruppen som er oppgitt er fra 3-9 år, men de er kanskje spesielt artige i nei-alderen.
Tegneserier:
Aya av Marguerite Abouet: humoristisk om å være tenåring i Elfenbenskysten på 70-tallet som hun selv var. Forfatteren ønsker å fremstille Afrika på en annen måte en slik media vanlig gjør det som et kontinent hvor krig, korrupsjon, fattigdom og sult herjer. Den første boken har kommet på norsk. Min omtale.
The Walking Dead av Robert Kirkman: tegneserien bak TV-serien. Jeg har kun sett første episode av serien og ble ikke overbevist. Da denne tegneserien kom inn på jobben (på norsk) leste jeg den og så at historien tok en litt annen vending enn den brutale og blodige zombiekrigen jeg hadde fått med meg. Dette første bindet finnes også på norsk.
Og til slutt:
The Fault in Our Stars av John Green: dette er en av mine absolutte favoritter fra året som snart har gått og jeg vil vel kunne anbefale denne til alle som liker å lese, men som tåler å bli revet og slitt litt i. En sterk og varm historie fortalt på en humoristisk og unik måte. Min omtale.
Til de aller minste:
Babylit-serien som Karin tipset om i fjor har kommet med flere nye klassikere som billedbøker for barn. De er kanskje ikke de aller beste barnebøkene som finnes og så er de på engelsk, men det jo lite tekst. Det er først og fremst tall barna skal lære og noen har også farger som tema. Formatet er også fint for de er ganske små og i hard papp så barnet kan bla i dem selv og ikke sjelden har min hatt en av disse med seg i sengen. Først og fremst er dette kanskje noe for mammaer og pappaer som er bok/litteraturnerder, men også fint å gjøre barna kjent med noen av klassikerne så tidlig som mulig:-) Pride and prejudice, Alice in Wonderland, Jane Eyre og Rome and Juliet har jeg allerede skaffet meg og gitt bort. De nye som har kommet er Dracula og A Christmas Carol.
Litt større:
Gruffalo har jeg akkurat oppdaget og det er bok som er morsom, fin og ikke minst på rim om en liten mus som lurer alle de farlige dyrene i skogen til å bli redd for ham. Denne er også i hard papp.
Jakob og Neikob av Kari Stai har vært en av favorittene hos oss og her har det akkurat kommet en ny bok, Jakob og Neikob - tjuven slår tilbake. Denne har jeg ikke lest selv så kan ikke si noe om den. Hvis noen har tips til andre barnebøker både for de minste og oppover på nynorsk blir jeg glad siden de fleste i svigerfamilien har dette som hovedmål. Dette er en bok de kan ha glede av fra de er veldig små og lenge fremover. Jeg tror målgruppen som er oppgitt er fra 3-9 år, men de er kanskje spesielt artige i nei-alderen.
Tegneserier:
Aya av Marguerite Abouet: humoristisk om å være tenåring i Elfenbenskysten på 70-tallet som hun selv var. Forfatteren ønsker å fremstille Afrika på en annen måte en slik media vanlig gjør det som et kontinent hvor krig, korrupsjon, fattigdom og sult herjer. Den første boken har kommet på norsk. Min omtale.
The Walking Dead av Robert Kirkman: tegneserien bak TV-serien. Jeg har kun sett første episode av serien og ble ikke overbevist. Da denne tegneserien kom inn på jobben (på norsk) leste jeg den og så at historien tok en litt annen vending enn den brutale og blodige zombiekrigen jeg hadde fått med meg. Dette første bindet finnes også på norsk.
Og til slutt:
The Fault in Our Stars av John Green: dette er en av mine absolutte favoritter fra året som snart har gått og jeg vil vel kunne anbefale denne til alle som liker å lese, men som tåler å bli revet og slitt litt i. En sterk og varm historie fortalt på en humoristisk og unik måte. Min omtale.
fredag 16. november 2012
Mine julegavetips del 1
Julen nærmer seg og listene mine med forslag til presanger har begynt å ta form. Her er noen av mine tips og flere av dem er bøker jeg skal gi i presang i år. Jeg håper ikke de som skal få bøkene leser bloggen min (satser på det). Jeg hadde så mange kategorier at jeg fant ut at det var best å dele innlegget i to både av plasshensyn, men først og fremst at jeg ikke har tid til alle i dag:-) Blant annet barnebøkene kommer derfor en annen dag. Jeg skal på jakt i helgen, så da kan det være jeg finner noen nye tips.
Til romantikeren (og med det mener jeg alle som ikke har et hjerte av stein;-): Himmelen begynner her (The Sky is Everywhere) av Jandy Nelson. En nydelig og morsom bok om 17 år gamle Lennie som finner på å forelske seg samtidig som hun sørger over søsterens død. Min omtale her.
Til ungdommen (og andre som er ung til sinns):
Fantasy:Mørk engel (Daughter of Smoke and Bone) av Laini Taylor er en original og spennende start på en fantasyserie som jeg allerede har gitt i presang i år. Det er mystisk, vakkert og eksotisk. Del to av denne har akkurat kommet ut på engelsk for de som leser det. Min omtale.
Dystopi: jeg leste nettopp boken Variantene av Robison Wells som er en av de bedre dystopiene jeg har lest for ungdom. Den er passe ubehagelig og lettlest. Min omtale kommer om en ukes tid.
Til bokelskere: Eselører - norske lesehester anbefaler de beste bøkene. Jeg må nevne med en gang at siden jeg har med et bidrag i denne boken er jeg ikke helt subjektiv, men jeg vil likevel anbefale den. Et annet tips er den helt nye utgaven av 1001 books you must read before you die.
- Jeg skulle gjerne hatt noen tips til barnebøker spesielt for de mellomstore barna som gjerne kan lese selv også. Gi meg gjerne tips i kommentarfeltet eller si fra om du har skrevet om dette på din egen blogg.
tirsdag 13. november 2012
Bokanmeldelse: Nu, jävlar av Heidi Linde
Nu, jävlar var min nyopprettede lesesirkels første bok. I boken møter vi fire hovedpersoner som alle har sin egen historie. Therese, er frustrert og gravid med barn nummer tre, Kevin, tidligere fotballtalent har et evigvarende knust hjerte, Jessica, som er Kevins store kjærlighetssorg, har et farskompleks og en rastløs sjel og til slutt møter vi Jessicas mor Lydia, som er så ensom at hun finner opp en fantasivenn som lar henne trø over noen grenser. Alle fire bor eller vender tilbake til sitt tidligere hjemsted i Kongsvinger og alle tre er tilknyttet Jessica som venninne, mor og ekskjæreste. Handlingen foregår kun over en dag, men med mange tilbakeblikk. Dagen handlingen skjer er på samme dag som Obama får Nobels fredpris og boken åpner med et sitat fra ham og i tillegg får vi høre at Therese ser på talen hans på TV og blir minnet på alle de forspilte mulighetene hun ga avkall på.
Historien fortelles gjennom hver av de fire personene og er pakket inn av en historie jeg nesten hadde glemt, om en politimann som blir kalt ut til en hendelse som involverer noen av våre hovedpersoner . Når de fire beskriver hverandre er det tydelig at de ser veldig annerledes på hverandre enn det synet hver enkelt har på seg selv. Dette er for eksempel tydelig ved at Therese er ulykkelig og egentlig aldri har villet ha dette livet som lærer, kone og småbarnsmor, men utad tror hennes bestevenninne Jessica at det er det hun alltid har drømt om. I virkeligheten er det hennes ektemann sin drøm hun lever. Dette bringer meg til bokens tematikk som både tittelen og Barack Obama sine kjente taler om change og å gripe sjansen vitner om (jeg har lånt vekk boken, så har den ikke foran meg for sitering). Alle fire har lyst til å gjøre noe annet enn det de gjør, men ingen av dem handler deretter. Kevin står for eksempel fast i kjærlighetssorgen og vil i hjembyen for alltid være fotballtalentet som ulykksalig ble skadet og gikk glipp av en lovende proffkontrakt i utlandet, men var det virkelig en proffkarriere han ønsket seg? En i lesesirkelen kommenterte at mat har en rolle i alle historiene. Kevin selger massevis av boller på bensinstasjonen, Lydia baker og spiser kake, politimannen er veldig opptatt av rekesmørbrødet sitt og Therese lengter etter noen frosne muffins. Kanskje mat er en distraksjon for å slippe å tenke på andre bekymringer.
Vi var alle enige om at Therese var skildret best av de fire og hun er nok en karakter mange kan kjenne seg igjen i. Etter å ha lest et intervju med Heidi Linde vet jeg at hun er mor til tvillinger og jeg vil tro at det er denne historien hun lettest kan trekke ut fra egen erfaring. Hvordan man som småbarnsmor egentlig aldri får tid for seg selv og den evige dårlige samvittigheten for å ikke strekke til. Det er såpass godt beskrevet at jeg kjente ubehaget og tenkte, aldri mer gravid! Kevin sin historie er likevel den mest gjennomførte og er vel den karakteren ihvertfall jeg fikk mest sympati for. Jessica og Lydia er mindre engasjerende og ihvertfall Lydia fikk jeg ikke helt taket på. Jeg synes også forholdet mellom mor og datter ikke er så godt skildret, så der savnet jeg noe. Alle historiene har et slags vendepunkt, men det er kun i Kevin sin jeg synes det virkelig fungerer. I de tre andre blir det noe uforløst og halvveis.
Heidi Linde skriver forøvrig godt og Nu, jävlar er en lettlest bok. Jeg synes likevel ikke at alle historiene fungerte like godt og jeg satt igjen med en følelse av at noe manglet for å gi meg en stor leseopplevelse og å gi meg noe ekstra. I lesesirkelen hadde vi ganske like konklusjoner, men de som var mest positive da vi begynte å snakke om boken endte opp med å bli mer negative, mens jeg som var noe negativ endte opp med å bli mer positiv. Jeg er spent på vårt neste møte og da er det Neil Gaimans The Graveyard Book som skal til pers.
Tittel: Nu, jävlar
Forfatter: Heidi Linde
År: 2011
Sidetall: 396
Forlag: Gyldendal
Kilde: lånt på skolebiblioteket
Historien fortelles gjennom hver av de fire personene og er pakket inn av en historie jeg nesten hadde glemt, om en politimann som blir kalt ut til en hendelse som involverer noen av våre hovedpersoner . Når de fire beskriver hverandre er det tydelig at de ser veldig annerledes på hverandre enn det synet hver enkelt har på seg selv. Dette er for eksempel tydelig ved at Therese er ulykkelig og egentlig aldri har villet ha dette livet som lærer, kone og småbarnsmor, men utad tror hennes bestevenninne Jessica at det er det hun alltid har drømt om. I virkeligheten er det hennes ektemann sin drøm hun lever. Dette bringer meg til bokens tematikk som både tittelen og Barack Obama sine kjente taler om change og å gripe sjansen vitner om (jeg har lånt vekk boken, så har den ikke foran meg for sitering). Alle fire har lyst til å gjøre noe annet enn det de gjør, men ingen av dem handler deretter. Kevin står for eksempel fast i kjærlighetssorgen og vil i hjembyen for alltid være fotballtalentet som ulykksalig ble skadet og gikk glipp av en lovende proffkontrakt i utlandet, men var det virkelig en proffkarriere han ønsket seg? En i lesesirkelen kommenterte at mat har en rolle i alle historiene. Kevin selger massevis av boller på bensinstasjonen, Lydia baker og spiser kake, politimannen er veldig opptatt av rekesmørbrødet sitt og Therese lengter etter noen frosne muffins. Kanskje mat er en distraksjon for å slippe å tenke på andre bekymringer.
Vi var alle enige om at Therese var skildret best av de fire og hun er nok en karakter mange kan kjenne seg igjen i. Etter å ha lest et intervju med Heidi Linde vet jeg at hun er mor til tvillinger og jeg vil tro at det er denne historien hun lettest kan trekke ut fra egen erfaring. Hvordan man som småbarnsmor egentlig aldri får tid for seg selv og den evige dårlige samvittigheten for å ikke strekke til. Det er såpass godt beskrevet at jeg kjente ubehaget og tenkte, aldri mer gravid! Kevin sin historie er likevel den mest gjennomførte og er vel den karakteren ihvertfall jeg fikk mest sympati for. Jessica og Lydia er mindre engasjerende og ihvertfall Lydia fikk jeg ikke helt taket på. Jeg synes også forholdet mellom mor og datter ikke er så godt skildret, så der savnet jeg noe. Alle historiene har et slags vendepunkt, men det er kun i Kevin sin jeg synes det virkelig fungerer. I de tre andre blir det noe uforløst og halvveis.
Heidi Linde skriver forøvrig godt og Nu, jävlar er en lettlest bok. Jeg synes likevel ikke at alle historiene fungerte like godt og jeg satt igjen med en følelse av at noe manglet for å gi meg en stor leseopplevelse og å gi meg noe ekstra. I lesesirkelen hadde vi ganske like konklusjoner, men de som var mest positive da vi begynte å snakke om boken endte opp med å bli mer negative, mens jeg som var noe negativ endte opp med å bli mer positiv. Jeg er spent på vårt neste møte og da er det Neil Gaimans The Graveyard Book som skal til pers.
Tittel: Nu, jävlar
Forfatter: Heidi Linde
År: 2011
Sidetall: 396
Forlag: Gyldendal
Kilde: lånt på skolebiblioteket
søndag 11. november 2012
En smakebit på søndag: The Graveyard Book av Neil Gaiman
En smakebit på søndag er en ukentlig post hos Mari - Flukten fra virkeligheten
der du skal dele noen linjer fra en av bøkene/boken du leser akkurat nå.
Deretter lenker du til bloggen hennes og legger igjen lenke til din bloggpost på
hennes innlegg så vi alle enkelt kan klikke oss inn på alle smakebitene.
I dag har jeg akkurat fullført Variantene av Robison Wells som jeg skal blogge om først om to uker som en del av bokbloggturneen. Jeg holder også på med en lydbok og siden jeg også har boken her skal jeg gi en smakebit fra den. Det er Neil Gaiman sin The Graveyard Book som er min første bok av forfatteren og boken vi leser i lesesirkelen jeg er med i. Jeg har et eget mål for året der jeg har tatt med et knippe forfattere jeg vil lese noe av. Nå når året nærmer seg slutten har jeg lest en halv Dickens og nå begynt på Gaiman, så det ser ikke kjempebra ut for dette målet, men men, det kommer jo flere år;-) Her er min smakebit, hentet fra det første kapittelet How Nobody came to the graveyard:
I dag har jeg akkurat fullført Variantene av Robison Wells som jeg skal blogge om først om to uker som en del av bokbloggturneen. Jeg holder også på med en lydbok og siden jeg også har boken her skal jeg gi en smakebit fra den. Det er Neil Gaiman sin The Graveyard Book som er min første bok av forfatteren og boken vi leser i lesesirkelen jeg er med i. Jeg har et eget mål for året der jeg har tatt med et knippe forfattere jeg vil lese noe av. Nå når året nærmer seg slutten har jeg lest en halv Dickens og nå begynt på Gaiman, så det ser ikke kjempebra ut for dette målet, men men, det kommer jo flere år;-) Her er min smakebit, hentet fra det første kapittelet How Nobody came to the graveyard:
"Strike me silly," said Mr. Owens, "if that isn't a baby." "Of course it's a baby," said his wife. "And the question is, what is to be done with it?" "I daresay that is a question, Mistress Owens," said her husband. "And yet, it is not our question. For this here baby is unquestionably alive, and as such is nothing to do with us, and is no part of our world." "Look at him smile!" said Mrs. Owens. "He has the sweetest of smiles," and with one insubstantial hand she stroked the child's sparse blond hair. The little boy giggled with delight. (Hentet fra s. 13-14)
tirsdag 6. november 2012
Årets nominerte til Ungdommens kritikerpris
I går ble de nominerte til Ungdommens kritikerpris endelig offentliggjort. Nominasjonsjuryen er utnevnt av kritikerlaget, mens selve prisen er i regi av Foreningen !les. Juryen velger ut de 8 bøkene de synes er best. 200 elever fra videregående skoler rundt om i landet skal lese disse bøkene, gå på samlinger og deretter avgjøre hvilken bok som får prisen i mars. Jeg synes denne prisen er spesielt spennende siden det er ungdom som skal si sin mening om bøker kritikere har valgt ut.. Jeg tenker hvert år at jeg skal få lest noen av bøkene, men det er ikke så ofte jeg har rukket det. Jeg har ikke lest noen av bøkene, men hadde allerede bestemt meg for å lese Lars Amund Vaage sin Syngja som er den eneste av disse som også er nominert til Brageprisen. Ellers er det faktisk flere her jeg ikke har hørt om, så dette kan bli spennende.
Eivind Hofstad Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet
Eivind Hofstad Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet
Har du lest noen av disse?
lørdag 3. november 2012
Bokanmeldelse: Vakre skapninger
Boken er skrevet fra Ethan sitt perspektiv som jo er noe uvanlig i denne sjangeren der jentens ståsted pleier å være i fokus. Innimellom får vi også tilbakeblikk til Lena og Ethan sine forfedre fra den amerikanske borgerkrigen som er skilt ut i kursiv. Disse tilbakeblikkene er med på å skape en spesiell ramme for fortellingen. I den lille byen Gatlin er de nemlig veldig opptatt av borgerkrigen og har et museum og et årlig spill der (nesten) hele byen kler seg opp. Byens mektigste og de som arrangerer dette er medlemmene i den lokale dameforeningen DAR. Det er også disse som snart setter i gang en heksejakt mot Lena fordi hun ikke passer inn i deres sterkt religiøse verden. Jeg synes kanskje det virket litt rart at hele byen vendte seg mot Lena så kjapt. Hun blir behandlet dårlig av de andre jentene på skolen umiddelbart og de voksne tar automatisk deres parti og forklaring om Lenas mystiske oppførsel for god fisk. På den annen side fikk de samme voksne Harry Potter fjernet fra biblioteket på skolen, og det vet vi jo utrolig nok har skjedd i enkelte religiøse kretser. Jeg synes samtidig også at de delene av boken som beskriver det lille samfunnet er noe av det som fungerer best.
Språklig sett er boken enkel og lettlest. Det var dog noen småting som irriterte meg, som for eksempel bruken av noe sånt litt for ofte. Jeg suste gjennom de første hundre sidene før jeg begynte å kjede meg. Jeg må nok bare innse det; jeg er litt mettet på urban fantasy og spesielt paranormal romance som jeg først og fremst vil kalle denne boken. Da er det lett for å kjede seg og å henge seg opp i språklige og andre detaljer, men først og fremst at det hele blir for forutsigbart. Bøkene i denne sjangeren følger til en viss grad en oppskrift som etterhvert begynner å bli meg ganske kjent; en vanlig dødelig som ikke passer helt inn møter en av motsatt kjønn med overnaturlige evner og utrolig skjønnhet. Sistnevnte er farlig for den andre, men et helt spesielt bånd og forståelse knytter dem og de bare må være sammen selv om det ikke er bra. Jeg lar meg ikke rive med denne gang som jeg gjorde i både Hush, hush og Evighetens kyss (Twilight). Jeg kan likevel se at denne boken har kvaliteter som andre bøker av denne typen ikke har og ikke minst er det verken vampyrer, zombier, falne engler, feer eller varulver å oppdrive. Jeg liker både det historiske bakteppet for boken og miljøet rundt. Det er med på å lage en stemningsfull historie. Problemet er at det blir litt for mange tråder og derfor noe uoversiktlig.
Det jeg liker minst ved denne boken er forholdet mellom Ethan og Lena. De har som sagt en spesiell tilknytning til hverandre, men jeg synes ikke det er noe særlig spenning der, og etterhvert blir det litt for mange overdådige kjærlighetserklæringer og hete kyss. Det er ikke måte på hvor vakker Lena er, eller hva som skjer når de to kysser (selv om det visstnok er en grunn til det). Det er også mye dveling rundt om de skal være sammen eller ikke på grunn av Lenas skjebne (som jeg ikke vil røpe), og det ble jeg ganske lei av. Jeg endte opp med å skumme gjennom en del av dette som jeg synes gjør boken langtekkelig. Å nei, det er ikke fordi jeg ikke er i målgruppen at jeg ikke faller for dette, for jeg har fint klart å la meg rive med av andre bøker med ungdomsforelskelser før. Som jeg skrev i omtalen min av Sammen skal vi holde himmelen hadde jeg virkelig troen på det spesielle båndet de to hadde, men jeg heier derimot ikke på dette paret. Siden mye av boken dreier seg rundt deres forhold så fungerer ikke det optimalt for meg til tross for en relativt original historie. Hvis du først skal skrive en bok på over 500 sider kunne jeg heller ønske meg en historie som dreide seg mer om også andre karakterer, men da hadde det gjerne vært en annen type bok og ikke en paranormal romance. Jeg hadde virkelig troen på at jeg skulle like denne boken, så er skuffet til tross for en veldig spennende og lovende avslutning på denne første boken.
Vakre skapninger er denne ukens bok på bloggturne for Cappelen Damm. I går skrev My secret Book Nook om den og i morgen er Make your dreams come true sistemann ut.
onsdag 31. oktober 2012
Oppsummering av lesemånedene september og oktober
Jeg rakk ikke å oppsummere september og fant ut at det nok var like greit å slå de sammen. Jeg har tross alt ikke så mye å melde at det ikke passer inn i et innlegg:-)
September var en måned med bokbloggtreff og mange interessante diskusjoner både i for- og etterkant. Det ble brukt mye tid på blogging og lesevegringen begynte å slippe taket:-) Fire bøker er godkjent:
Nu, jävlar av Heidi Linde (lesesirkelbok)
Kjære miss Nina Simone av Tor Fretheim
The Witness av Norah Roberts (lydbok)
Scener fra et ekteskap av Selma Lønning Aarø
Oktober har ikke vært den beste måneden så langt. Lesevegringen har sneket seg litt tilbake og høstferien som jeg trodde skulle bli rolig på jobb og kanskje tid til å lese ekstra, endte med hele familien utslått av sykdom og svært lite lesetid. Jeg har derimot vært med på mitt første lesesirkelmøte med fem venninner og det var veldig morsomt og interessant. Kun to bøker og en tegneserie er ferdiglest, men jeg er godt i gang med en bok til så det er ikke helt håpløst heller. Her er oktobers lesefangst:
Jokeren av Markus Zusak
The Name of the Star av Maureen Johnson (lydbok)
A Game of Thrones: the graphic novel av George R.R.Martin
Nesten ferdig:
Vakre skapninger av Kami Garcia og Margareth Stohl (bare 150 sider igjen av 500)
Hva med november?:
I november skal jeg etterhvert lese Variantene av Robinson Wells i forbindelse med bokbloggturneen. I lesesirkelen skal vi lese Neil Gaimans The Graveyard Book og ellers har jeg planer om å lese litt mer grøss. Jeg håper å få krysset av to av årets forfattere på listen over mål i november, nemlig nevnte Gaiman og grøsserkongen Stephen King (Carrie frister mest). David Copperfield-lydboken vegrer jeg meg for å sette i gang med igjen, så det spørs om det blir noe Dickens fullført i år. Amalie Skram og John Irving kan jeg like godt overføre til neste år allerede nå. Resten av målene får jeg oppsummere på nyåret for tror jeg resten av året skal lese akkurat det som faller meg inn for å ikke miste leselysten igjen. Et mål jeg skal minne meg på til neste år er å ikke melde meg på så mange bøker i bokbloggturneen selv om jeg har lyst.
September var en måned med bokbloggtreff og mange interessante diskusjoner både i for- og etterkant. Det ble brukt mye tid på blogging og lesevegringen begynte å slippe taket:-) Fire bøker er godkjent:
Nu, jävlar av Heidi Linde (lesesirkelbok)
Kjære miss Nina Simone av Tor Fretheim
The Witness av Norah Roberts (lydbok)
Scener fra et ekteskap av Selma Lønning Aarø
Oktober har ikke vært den beste måneden så langt. Lesevegringen har sneket seg litt tilbake og høstferien som jeg trodde skulle bli rolig på jobb og kanskje tid til å lese ekstra, endte med hele familien utslått av sykdom og svært lite lesetid. Jeg har derimot vært med på mitt første lesesirkelmøte med fem venninner og det var veldig morsomt og interessant. Kun to bøker og en tegneserie er ferdiglest, men jeg er godt i gang med en bok til så det er ikke helt håpløst heller. Her er oktobers lesefangst:
Jokeren av Markus Zusak
The Name of the Star av Maureen Johnson (lydbok)
A Game of Thrones: the graphic novel av George R.R.Martin
Nesten ferdig:
Vakre skapninger av Kami Garcia og Margareth Stohl (bare 150 sider igjen av 500)
Hva med november?:
I november skal jeg etterhvert lese Variantene av Robinson Wells i forbindelse med bokbloggturneen. I lesesirkelen skal vi lese Neil Gaimans The Graveyard Book og ellers har jeg planer om å lese litt mer grøss. Jeg håper å få krysset av to av årets forfattere på listen over mål i november, nemlig nevnte Gaiman og grøsserkongen Stephen King (Carrie frister mest). David Copperfield-lydboken vegrer jeg meg for å sette i gang med igjen, så det spørs om det blir noe Dickens fullført i år. Amalie Skram og John Irving kan jeg like godt overføre til neste år allerede nå. Resten av målene får jeg oppsummere på nyåret for tror jeg resten av året skal lese akkurat det som faller meg inn for å ikke miste leselysten igjen. Et mål jeg skal minne meg på til neste år er å ikke melde meg på så mange bøker i bokbloggturneen selv om jeg har lyst.
mandag 29. oktober 2012
Noe å glede seg til i november
November nærmer seg med stormskritt og her er noe av det jeg har merket meg av utgivelser og hendelser i november og det bærer preg av den type bøker, TV og filmer jeg liker.
Film og TV (her kan du flere filmer som kommer på norsk kino i november):
9. The Perks of Being a Wallflower har kinopremiere. Boken ligger på nattbordet mitt...
Nyinnspilling av Reisen til julstjernen! Skal, skal ikke... I Bergen har filmen førpremiere søndag 4. november på Fløyen.
16. Breaking Dawn part 2 har kinopremiere. Jeg har lest bøkene og sett alle filmene, så må vel få med meg denne også. 9. november arrangeres Twiday på flere norske kinoer der du har muligheten til se alle de foregående fire filmene.
21. Ny stjernespekket innspilling av Les Miserables. Jeg har enda ikke sett denne på film, så kanskje dette blir den første.
Norske utgivelser:
Ild av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren, oppfølgeren til den svenske fantasysuksessen Sirkelen. NB! Denne hadde jeg ført opp på november, men det ser ut som om utgivelsen er 29. oktober altså i dag:-)
5. Frykten av Michael Grant, femte bok i Gone-serien kommer på norsk.
6.Den tomme stolen av J.K.Rowling kommer i norsk språkdrakt.
20. Gjenspeilt i deg av Sylvia Day, del 2 av Crossfire-trilogien. Jeg har første bok på Ipaden og har planer om å lese den i disse dager. Dette er altså noe i samme gate som 50 shades, og ligger visstnok like bak på bestselgerlistene i USA. Jeg er nysgjerrig på fenomenet og denne serien frister mer.
Engelske utgivelser:
6. Days of Blood and Starlight, bok 2 i Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor. Jeg leste Mørk engel på norsk så tror jeg venter på norsk utgivelse (forhåpentligvis på nyåret).
13. Reached, den tredje og siste boken i Matched-serien til Ally Condie. Jeg venter nok også her på den norske utgivelsen siden jeg har lest de to første på norsk. De to siste har kommet i mai, så må i så fall smøre meg med tålmodighet.
Hva gleder du deg til i november?
Film og TV (her kan du flere filmer som kommer på norsk kino i november):
9. The Perks of Being a Wallflower har kinopremiere. Boken ligger på nattbordet mitt...
Nyinnspilling av Reisen til julstjernen! Skal, skal ikke... I Bergen har filmen førpremiere søndag 4. november på Fløyen.
16. Breaking Dawn part 2 har kinopremiere. Jeg har lest bøkene og sett alle filmene, så må vel få med meg denne også. 9. november arrangeres Twiday på flere norske kinoer der du har muligheten til se alle de foregående fire filmene.
21. Ny stjernespekket innspilling av Les Miserables. Jeg har enda ikke sett denne på film, så kanskje dette blir den første.
Norske utgivelser:
Ild av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren, oppfølgeren til den svenske fantasysuksessen Sirkelen. NB! Denne hadde jeg ført opp på november, men det ser ut som om utgivelsen er 29. oktober altså i dag:-)
5. Frykten av Michael Grant, femte bok i Gone-serien kommer på norsk.
6.Den tomme stolen av J.K.Rowling kommer i norsk språkdrakt.
20. Gjenspeilt i deg av Sylvia Day, del 2 av Crossfire-trilogien. Jeg har første bok på Ipaden og har planer om å lese den i disse dager. Dette er altså noe i samme gate som 50 shades, og ligger visstnok like bak på bestselgerlistene i USA. Jeg er nysgjerrig på fenomenet og denne serien frister mer.
Engelske utgivelser:
6. Days of Blood and Starlight, bok 2 i Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor. Jeg leste Mørk engel på norsk så tror jeg venter på norsk utgivelse (forhåpentligvis på nyåret).
13. Reached, den tredje og siste boken i Matched-serien til Ally Condie. Jeg venter nok også her på den norske utgivelsen siden jeg har lest de to første på norsk. De to siste har kommet i mai, så må i så fall smøre meg med tålmodighet.
Hva gleder du deg til i november?
tirsdag 23. oktober 2012
Topp ti på tirsdag: bøker som gir Halloween-stemning
The Broke and the Bookish lager hver tirsdag en topp ti-liste med ulike boktemaer. Denne uken handler det om bøker som gir Halloween-stemning og det passet så godt siden jeg er inne på det sporet for tiden. Her mine topp 10 med lenker til mine egne omtaler eller Goodreads sine:
1. La den rette komme inn av John Avjide Lindqvist: en skummel og fin blanding av krim, oppvekstroman og vampyrer.
2. Darlah av Johan Harstad: en særdeles stemningsfull grøsser fra månen.
3. And Then There Were None av Agatha Christie: en genial bok om 10 mennesker samlet på en øde øy der de dør en etter en.
4. The Walking Dead av Robert Kirkman: tegneserien bak TV-serien ved samme navn. En dystopisk fortelling om en verden der zombier overtar og en liten gruppe mennesker prøver sitt beste på å overleve og å holde motet oppe. Første bind har nå kommet på norsk.
5. Fallen engel av Becca Fitzpatrick: første bok i en mørk og fengende Paranormal Romance-serie om Nora og den falne engelen Patch. Noe av det jeg likte ved denne serien er at hver bok har et avsluttende mysterie.
6. Olive tok en øks av Minette Walters: jeg kunne tatt flere av Walters sine bøker med, men det er definitivt en av mine krimfavoritter. Hun skriver urovekkende godt om forstyrrede mennesker og ondskap.
7. Kvinnen i buret av Jussi Adler-Olsen: en nervepirrende bok om kampen mot klokken for å redde en kidnappet kvinne fanget i et bur i en kjeller.
8. Mus av Gordon Reece: en psykologisk thriller om en mor og datter som etter harde prøvelser ikke orker mer og går over noen grenser.
9. Fuglemannen av Mo Hayder: makabert og ekkelt, men jeg faller for det. Stemningen hun skaper gir meg frysninger.
10. Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren: om ikke jeg var overbegeistret som en del andre så har denne likevel en god historie. Den er ikke minst er både mørk og stemningsfull om en gjeng ungdommer som alle oppdager at de har noen helt spesielle evner. Vandring i mørke gater og tomme ganger, besøk i skumle hus og møter i skogen passer spesielt godt inn for denne listens tema.
Jeg fant ut at jeg egentlig ikke har lest så mange grøssere og det vil jeg gjerne ha noen tips om. I min nyopprettede lesesirkel skal nemlig dette være tema for neste rundes bok og jeg kunne tenke meg å utforske denne sjangeren videre. Har dere noen tips? Jeg har Stephen King som et eget lesemål i år så her bør det være noe å hente. Jeg var glad i å lese skumle historier i bøker og Iskalde grøss da jeg var liten, så er litt overrasket over at jeg ikke hadde lest mer. Det ser ut som at krim tok over, men nå vil jeg altså ha grøss!
1. La den rette komme inn av John Avjide Lindqvist: en skummel og fin blanding av krim, oppvekstroman og vampyrer.
2. Darlah av Johan Harstad: en særdeles stemningsfull grøsser fra månen.
3. And Then There Were None av Agatha Christie: en genial bok om 10 mennesker samlet på en øde øy der de dør en etter en.
4. The Walking Dead av Robert Kirkman: tegneserien bak TV-serien ved samme navn. En dystopisk fortelling om en verden der zombier overtar og en liten gruppe mennesker prøver sitt beste på å overleve og å holde motet oppe. Første bind har nå kommet på norsk.
5. Fallen engel av Becca Fitzpatrick: første bok i en mørk og fengende Paranormal Romance-serie om Nora og den falne engelen Patch. Noe av det jeg likte ved denne serien er at hver bok har et avsluttende mysterie.
6. Olive tok en øks av Minette Walters: jeg kunne tatt flere av Walters sine bøker med, men det er definitivt en av mine krimfavoritter. Hun skriver urovekkende godt om forstyrrede mennesker og ondskap.
7. Kvinnen i buret av Jussi Adler-Olsen: en nervepirrende bok om kampen mot klokken for å redde en kidnappet kvinne fanget i et bur i en kjeller.
8. Mus av Gordon Reece: en psykologisk thriller om en mor og datter som etter harde prøvelser ikke orker mer og går over noen grenser.
9. Fuglemannen av Mo Hayder: makabert og ekkelt, men jeg faller for det. Stemningen hun skaper gir meg frysninger.
10. Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren: om ikke jeg var overbegeistret som en del andre så har denne likevel en god historie. Den er ikke minst er både mørk og stemningsfull om en gjeng ungdommer som alle oppdager at de har noen helt spesielle evner. Vandring i mørke gater og tomme ganger, besøk i skumle hus og møter i skogen passer spesielt godt inn for denne listens tema.
Jeg fant ut at jeg egentlig ikke har lest så mange grøssere og det vil jeg gjerne ha noen tips om. I min nyopprettede lesesirkel skal nemlig dette være tema for neste rundes bok og jeg kunne tenke meg å utforske denne sjangeren videre. Har dere noen tips? Jeg har Stephen King som et eget lesemål i år så her bør det være noe å hente. Jeg var glad i å lese skumle historier i bøker og Iskalde grøss da jeg var liten, så er litt overrasket over at jeg ikke hadde lest mer. Det ser ut som at krim tok over, men nå vil jeg altså ha grøss!
mandag 22. oktober 2012
Bokanmeldelse: Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad
Luka (17) og Gard (19) møtes brått på en vei i mørket da hans motorsykkel nesten kjører på Luka. Luka er en kunststudent med politisk engasjement, mens Gard er trommis i et band og litt for kul til å tørre å være seg selv. Da disse to møtes finner de ut at de har en spesiell tilknytning, de forstår hverandre og de hører sammen. Gard spør Luka om de tingene ingen andre spør om og Gard kan endelig være seg selv. Denne kjærlighetshistorien er dramatisk, mørk og intens!
Jeg kjente en nærhet til historien og karakterene med en gang og likte dermed boken umiddelbart. I begynnelsen virket egentlig boken som hvilken som helst annen bok om ung kjærlighet, men det var likevel noe mer der. Jeg synes boken hadde en underliggende nerve som drev historien videre. Det er mye følelser på spill og jeg tror virkelig på disse følelsene. Gard og Luka har et bånd og deler et mørke som ingen andre har og det er jeg helt innforstått med. Jeg tror også på at de to er spesielle personligheter som andre har vanskeligheter med å forstå. Det hele fortelles med så store ord , men med korte setninger, noe som er ganske så effektfullt.
Historien tar etterhvert en uventet og nokså skrudd vending, og jeg klarte ikke helt å bestemme meg for om jeg likte den eller ikke og ble for å være helt ærlig lettere sjokkert. Jeg endte opp med å like den og ikke minst liker jeg at jeg kommer i en situasjon der jeg blir så usikker og ikke minst overrasket, for det er noe nytt og forfriskende ved det. Jeg har savnet noe nytt i norsk ungdomslitteratur (uten at jeg på noen måte kan påstå å ha lest alt) som engasjerer og er litt mer spennende og her finner jeg det faktisk. Jeg tror dog at denne boken er en bok der man enten kjøper handlingen eller ikke, for det er som sagt veldig dramatisk, intenst og kanskje noe urealistisk. Jeg kjøpte den og synes Fjestad gjør karakterene og historien troverdig på et vis. Hun tør å dra følelsene og handlingen helt ut til det ekstreme og jeg synes hun kommer helskinnet gjennom det. Det faller litt gjennom mot slutten, men jeg er likevel overbevist om at neste bok, ja for heldigvis kommer det to bøker til, må anskaffes.
Forfatteren har også overlatt litt til leseren å tolke til tross for at boken språklig sett er relativt enkel. Jeg er imidlertid veldig glad i enkelt og godt språk og synes denne boken er både vakker, forskrudd og sterk. Ellen Fjestad klarer å få meg til å identifisere meg med karakterene, til tross for at jeg overhodet ikke kan identifisere meg med handlingene deres. Det er noen måneder siden jeg leste boken så jeg kan ikke huske at jeg la merke til ulike forstyrrende detaljer som jeg ser en del andre har trukket frem i sine omtaler, men det kan også være fordi jeg var så langt inne i handlingen at jeg ikke lot meg forstyrre. Boken er fartsfylt og vil nok fenge mange unge og voksne der ute om de lar seg rive med.
Tittel: Sammen skal vi holde himmelen
Forfatter: Ellen Fjestad
År: 2012
Forlag: Schibsted
Sidetall: 207
Sjanger: ungdom/crossover
Kilde: fått fra forlaget
Dette er forøvrig forfatterens debutroman og hun vant en manuskonkurranse hos Schibsted med denne. Her kan du lese noen andre omtaler av boken:
Flukten fra virkeligheten
Bokelskerinnen
Bøker, bibliotek og annet babbel
NRK
Jeg kjente en nærhet til historien og karakterene med en gang og likte dermed boken umiddelbart. I begynnelsen virket egentlig boken som hvilken som helst annen bok om ung kjærlighet, men det var likevel noe mer der. Jeg synes boken hadde en underliggende nerve som drev historien videre. Det er mye følelser på spill og jeg tror virkelig på disse følelsene. Gard og Luka har et bånd og deler et mørke som ingen andre har og det er jeg helt innforstått med. Jeg tror også på at de to er spesielle personligheter som andre har vanskeligheter med å forstå. Det hele fortelles med så store ord , men med korte setninger, noe som er ganske så effektfullt.
Historien tar etterhvert en uventet og nokså skrudd vending, og jeg klarte ikke helt å bestemme meg for om jeg likte den eller ikke og ble for å være helt ærlig lettere sjokkert. Jeg endte opp med å like den og ikke minst liker jeg at jeg kommer i en situasjon der jeg blir så usikker og ikke minst overrasket, for det er noe nytt og forfriskende ved det. Jeg har savnet noe nytt i norsk ungdomslitteratur (uten at jeg på noen måte kan påstå å ha lest alt) som engasjerer og er litt mer spennende og her finner jeg det faktisk. Jeg tror dog at denne boken er en bok der man enten kjøper handlingen eller ikke, for det er som sagt veldig dramatisk, intenst og kanskje noe urealistisk. Jeg kjøpte den og synes Fjestad gjør karakterene og historien troverdig på et vis. Hun tør å dra følelsene og handlingen helt ut til det ekstreme og jeg synes hun kommer helskinnet gjennom det. Det faller litt gjennom mot slutten, men jeg er likevel overbevist om at neste bok, ja for heldigvis kommer det to bøker til, må anskaffes.
Forfatteren har også overlatt litt til leseren å tolke til tross for at boken språklig sett er relativt enkel. Jeg er imidlertid veldig glad i enkelt og godt språk og synes denne boken er både vakker, forskrudd og sterk. Ellen Fjestad klarer å få meg til å identifisere meg med karakterene, til tross for at jeg overhodet ikke kan identifisere meg med handlingene deres. Det er noen måneder siden jeg leste boken så jeg kan ikke huske at jeg la merke til ulike forstyrrende detaljer som jeg ser en del andre har trukket frem i sine omtaler, men det kan også være fordi jeg var så langt inne i handlingen at jeg ikke lot meg forstyrre. Boken er fartsfylt og vil nok fenge mange unge og voksne der ute om de lar seg rive med.
Tittel: Sammen skal vi holde himmelen
Forfatter: Ellen Fjestad
År: 2012
Forlag: Schibsted
Sidetall: 207
Sjanger: ungdom/crossover
Kilde: fått fra forlaget
Dette er forøvrig forfatterens debutroman og hun vant en manuskonkurranse hos Schibsted med denne. Her kan du lese noen andre omtaler av boken:
Flukten fra virkeligheten
Bokelskerinnen
Bøker, bibliotek og annet babbel
NRK
torsdag 18. oktober 2012
Bokanmeldelse: Jokeren av Markus Zusak
Ed Kennedy er en ganske tafatt ung mann som jobber som taxisjåfør. På fritiden henger han ut med sine tre beste venner Marvin, Ritchie og Audrey som han i tillegg er håpløst forelsket i. De spiller alltid det samme kortspillet, nemlig det eneste som ikke får dem til å krangle. En dag blir han vitne til et bankran som får frem noe nytt og modig hos ham. Det er visst ikke bare han som ser dette, for kort tid etter mottar han et spillkort, ruter ess, i posten med fire adresser og klokkeslett. Fire adresser det det finnes mennesker han skal gjøre noe for. Og her begynner ferden hans mot å utrette noe her i livet.
Jeg liker persongalleriet i denne boken veldig godt. Det er Ed som er i fokus og har synsvinkelen, men på veien kommer vi innom en god del forskjellige typer mennesker. Alle disse små historiene der Ed skal spille en rolle synes jeg fungerer veldig godt. Det er karakterer og historier du ikke glemmer med det første som er skildret med humor og varme. Jeg synes heller ikke det var noe problem å leve meg inn i Ed Kennedy sitt liv. Han er tafatt som sagt og unge eller gamle tafatte menn med issues (for å bruke et godt norsk ord) har jeg lest meg lei på for lenge siden. Jeg synes likevel Ed har så mye i seg som gjør ham interessant og mulig å identifisere seg med og ikke minst har han lite selvmedlidenhet. Nå er jo nettopp poenget med denne historien at han skal gjøre noe for andre og komme seg ut av dumpen han er i, så det ligger gjerne i kortene (ha!).
Oppbyggingen av historien følger kortstokken og de oppdragene han etterhvert skal få kommer i koder på essene. Hvilken farge kortet har spiller også en rolle for type oppdrag. Denne oppbyggingen fungerer godt for å drive spenningen videre da du hele tiden vet litt om hva som venter der fremme og blir nysgjerrig på å lese videre. Stilen til Zusak er enkel og morsom. Det er lett å lese hans korte setninger og dialoger, men innimellom synes jeg ikke det flyter så godt og blir for enkelt. Det er godt mulig at dette fungerer bedre på engelsk. Jeg synes dermed at historien er et lite hakk for simpel til at den virkelig går innpå meg. Jeg undrer meg også over om enkelte av de mest banale tingene Ed gjør for andre egentlig hjelper noe særlig. Dette er ikke utslagsgivende for boken for jeg synes likevel den har et viktig og enkelt budskap om å gjøre en innsats for andre og at små ting kan bety en hel masse for et annet menneske. Boken er også original i både oppbygging og stil og jeg synes Zusak virker som en veldig spennende forfatter. Han har blant annet skrevet den mer kjente Boktyven som nå har rykket oppover på leselisten min.
Det store mysteriet i boken er jo hvem som sender disse kortene til Ed og hvorfor. Jeg må innrømme at jeg ikke umiddelbart forstod løsningen og slutten uten at det sier så mye den. Jeg sier bare så mye som at jeg ikke hadde en anelse på forhånd.
Tittel: Jokeren (originaltittel: I am the Messenger)
Forfatter: Markus Zusak
Forlag: Cappelen Damm
År: 2012
Sidetall: 444
Kilde: fra forlaget i forb. med bloggturneen
Denne omtalen er en del av Cappelen Damms bokbloggturne. I går blogget Bella fra My Secret BookNook og i morgen er det Enda ein bokblogg sin tur.
Jeg liker persongalleriet i denne boken veldig godt. Det er Ed som er i fokus og har synsvinkelen, men på veien kommer vi innom en god del forskjellige typer mennesker. Alle disse små historiene der Ed skal spille en rolle synes jeg fungerer veldig godt. Det er karakterer og historier du ikke glemmer med det første som er skildret med humor og varme. Jeg synes heller ikke det var noe problem å leve meg inn i Ed Kennedy sitt liv. Han er tafatt som sagt og unge eller gamle tafatte menn med issues (for å bruke et godt norsk ord) har jeg lest meg lei på for lenge siden. Jeg synes likevel Ed har så mye i seg som gjør ham interessant og mulig å identifisere seg med og ikke minst har han lite selvmedlidenhet. Nå er jo nettopp poenget med denne historien at han skal gjøre noe for andre og komme seg ut av dumpen han er i, så det ligger gjerne i kortene (ha!).
Oppbyggingen av historien følger kortstokken og de oppdragene han etterhvert skal få kommer i koder på essene. Hvilken farge kortet har spiller også en rolle for type oppdrag. Denne oppbyggingen fungerer godt for å drive spenningen videre da du hele tiden vet litt om hva som venter der fremme og blir nysgjerrig på å lese videre. Stilen til Zusak er enkel og morsom. Det er lett å lese hans korte setninger og dialoger, men innimellom synes jeg ikke det flyter så godt og blir for enkelt. Det er godt mulig at dette fungerer bedre på engelsk. Jeg synes dermed at historien er et lite hakk for simpel til at den virkelig går innpå meg. Jeg undrer meg også over om enkelte av de mest banale tingene Ed gjør for andre egentlig hjelper noe særlig. Dette er ikke utslagsgivende for boken for jeg synes likevel den har et viktig og enkelt budskap om å gjøre en innsats for andre og at små ting kan bety en hel masse for et annet menneske. Boken er også original i både oppbygging og stil og jeg synes Zusak virker som en veldig spennende forfatter. Han har blant annet skrevet den mer kjente Boktyven som nå har rykket oppover på leselisten min.
Det store mysteriet i boken er jo hvem som sender disse kortene til Ed og hvorfor. Jeg må innrømme at jeg ikke umiddelbart forstod løsningen og slutten uten at det sier så mye den. Jeg sier bare så mye som at jeg ikke hadde en anelse på forhånd.
Tittel: Jokeren (originaltittel: I am the Messenger)
Forfatter: Markus Zusak
Forlag: Cappelen Damm
År: 2012
Sidetall: 444
Kilde: fra forlaget i forb. med bloggturneen
Denne omtalen er en del av Cappelen Damms bokbloggturne. I går blogget Bella fra My Secret BookNook og i morgen er det Enda ein bokblogg sin tur.
Abonner på:
Innlegg (Atom)