Din vakre jævel av Arne Svingen og Helene Uri

Robin og kameratene hans raner en ung kvinne for lommebok og forlovelsesring. Robin kommer i skade for å si navnet til kameraten foran kvinnen og må ordne opp i etterkant ved å oppsøke henne. Hedvig, kvinnen de raner, blir først livredd og deretter forbanna. Det er tross alt 15 år gamle gutter det er snakk om, så hvorfor skal hun la seg skremme? De to forteller hver sin historie om et møte som starter ubehagelig, men utvikler seg til å bli noe helt spesielt og uventet.

Boken er delt opp i kapitler der hver av de to hovedpersonene forteller med sin stemme. Dette fungerer veldig godt og stykker ikke opp historien på noen måte, slik det av og til kan gjøre når en historie fortelles på den måten. Boken er velskrevet, flyter fint, virker naturlig og er dermed veldig lettlest og fengende. Med naturlig mener jeg at språket i Robin sine kapitler spesielt, ikke virker overdrevent ungdommelig, men akkurat passe for en 15 år gammel gutt. Jeg har lest en bok av Arne Svingen tidligere der språket i dialogene delvis ødela for meg. Begge karakterene blir fremstilt som komplekse med flere sider. Robin har en side med kameratene der han er ganske tøff, og en mildere og mer sårbar side hjemme med sin mor og to småsøstre og ikke minst når han er sammen med Hedvig. Han har vokst opp i et hjem der materielle goder ikke er en selvfølge, og der han stadig må stille opp som barnevakt og ta ansvar som eldstemann i huset. Hedvig er kanskje noe bortskjemt, og ihvertfall godt vant med ressurssterke foreldre både når det kommer til økonomi og utdanning. Nå har hun også funnet drømmemannen Gustav som hun snart skal gifte seg med. Han driver et eget vinimporteringsfirma og selv jobber hun i kunstgalleri. Jeg synes definitivt at Robin sin karakter er den mest interessante for Hedvig sin historie og karakter kan kanskje bli litt vel naiv.

Hedvig er 25 år og i tillegg forlovet, og Robin er 15 år! Under lesingen kunne jeg jo forestille meg at han er eldre, og det er godt mulig at Hedvig forestiller seg det også for å ikke tenke på hva hun egentlig holder på med. Det ene er, og det verste såklart, at hun utnytter en ung gutt og det i tillegg er ulovlig, og det andre er at hun går bak forloveden sin rygg. Boken problematiserer ikke dette så godt som den kanskje burde. For spørsmålet her er ikke hvorfor Robin innleder et forhold til Hedvig, men hvorfor i all verden hun gjør det? Hedvig har nok stort sett gjort som forventet av henne i livet, hun har en venninne som er motsatt og som pusher henne på at hun må leve livet litt mer. Forholdet mellom henne og forloveden virker å fungere veldig godt og da er det vanskeligere å forstå. Ranet gjør henne mer sårbar og åpner opp for mange nye følelser, men jeg synes ikke disse følelsene og årsakene til handlingene hennes kommer godt nok frem  og karakteren blir derfor ikke like troverdig som Robin sin.

 Jeg vil påstå at dette er en form for erotisk bok for ungdom og det føles litt rart i denne sammenheng. Ja, for det er altså en god del sex i boken, og dette er noe ungdommene som har nominert boken til Uprisen også påpeker, at det rett og slett blir litt for mye. Fordi Robin virker moden og reflektert mens Hedvig er usikker og naiv godtar man premissene for forholdet til en viss grad og på en annen måte en om alderen hadde vært motsatt. I kameratgjengen hans er det også sett på som et statussymbol at han har fått en eldre og så pen kjæreste. Begge disse tingene gjør at leseren håper at de to skal få hverandre til tross for at det er helt feil på alle måter. Jeg ser at denne boken kan provosere og utfordre forestillinger om hva som er rett og galt, men synes likevel det er problematisk at deler av boken blir litt som en Cupido-novelle (som en på bokelskere.no kalte det) som får det hele til å virke som noens seksuelle fantasi istedenfor en romantisk historie. Jeg tror ikke helt på kjærlighet mellom de to, men på det spennende og ulovlige i å være sammen. På den annen side så trigger det at du faktisk heier på noe som er både ulovlig og umoralsk en del tanker og spørsmål hos leseren. Jeg ser hvordan forfatterne har brukt visse grep for å få dette til, men jeg synes likevel ikke at historien er helt urealistisk, og spesielt ikke sett fra Robins ståsted. Når det gjelder Hedvig så er det mest realistisk at hun tenker tanken, men at hun faktisk lever den så til de grader ut er muligens vanskeligere for en voksen leser å tro på enn en leser i målgruppen.

Historien er som sagt velskrevet og godt fortalt og karakterene er stort sett troverdige. Jeg lar meg rive med av historien og forstår til og med til en viss grad hvorfor de to gjør som de gjør. Så jeg endte vel opp med å like boken relativt godt selv om jeg sitter igjen med litt blandede følelser etterpå. Boken er nominert til Uprisen som er en pris som handler om bøker for ungdom bestemt av ungdom, og jeg forstår godt hvorfor de liker denne. Kanskje spesielt fordi Robin sin historie er så troverdig og også fordi historien har et veldig godt driv. Jeg tror de to forfatterne har skrevet en bok som virkelig fenger målgruppen med et ungdommelig språk og spennende oppbygging. Det blir veldig spennende å se hva ungdommen bestemmer seg for når prisen deles ut 30. mai. Mari hos Flukten fra virkeligheten leser og skriver om de nominerte bøkene. Det var egentlig ikke meningen å gjøre det samme, men nå har jeg ihvertfall lest to av bøkene og har planer om å sette i gang med en tredje snarest. Fokus på norsk ungdomslitteratur er det uansett ikke for mye av.

Andre som har skrevet om boken:
Flukten fra virkeligheten
Solgunn
Dagbladet


Tittel: Din vakre jævel
Forfatter: Helene Uri og Arne Svingen
År: 2012
Forlag: Gyldendal
Sidetall: 218
Kilde: tok med meg fra bokbloggertreffet i september

Topp ti på tirsdag: debutanter

The Broke and the Bookish lager hver tirsdag en topp ti-liste med ulike boktemaer. Jeg er veldig glad i å lage lister og inspirert av dem lager jeg innimellom mine egne tema og noen ganger følger jeg deres. Denne gangen har jeg fokusert på debutanter som kommer våren 2013, både norsk- og engelskspråklige bøker. Disse ti er jeg for øyeblikket spesielt nysgjerrig på. 

1. Katakombens hemmelighet av Tom Egeland: ikke egentlig en debutant, men han debuterer nå som ungdomsbokforfatter. I kjent Egeland-stil handler boken om en religiøs profeti, en mystisk munkeorden og jakten på Den hellige stjerne. Midt oppe i dette havner 14 år gamle Robert fra Norge som er på ferie i Roma. Kommer hos Aschehoug.


2. Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen: boken kom ut tidligere i år og er er første bok i en thrillerpreget triologi om utvalgte barn med evig liv som "gjenfødes" i ny kropp før de blir voksne. 


3. Det syvende barnet av Erik Valeur: dansk krim fra etterkrigstiden som har kommet på norsk i år. Romanen har mottatt både den nordiske krimprisen Glassnøkkelen og Dansk Banks debutantpris



4. Verdens viktigste begivenhet av Viktoria Lindberg: novellesamling som vil vise fire kvinner i barselgruppe som konfrontreres med sine egne og andres forventninger.  Boken kommer i slutten av april.


5. Blodpenger av Carina Westberg og Tore Aurstad: en arkeolog blir funnet død i 1899 og bakteppet er boligkrakket i Kristiania. Byen er etterlatt i et både moralsk og økonomisk forfall. Kommer hos Kagge forlag.


6. Null av Gine Cornelia Pedersen: boken er et eksperiment om hva som skjer hvis man ikke setter noen grenser og lever uten impulskontroll. Anmeldere har kalt den rå og oppslukende. Boken har allerede kommet på Oktober forlag.


 
7. Fantombildet av Aleksander Bergan: en satisrisk roman om kjendiser og jåleri, men også om forventninger, savn og verdivalg. Har kommet på Aschehoug.


8. OCD, The Dude, and Me av Lauren Roedy Vaughn: Om å skille seg ut på alle mulige måter. Danielle har et stort oransje hår, er overvektig og har "spesielle" behov på skolen.

9. That Time I Joined the Circus av J.J. Howard : en YA-bok som handler om sirkus, musikk og som i tillegg skal være humoristisk pirrer nysgjerrigheten min veldig. Denne kommer i april.

10. The Different Girl av Gordon Dahlquist: en blanding av samtid og sci-fi i denne dystopiske fortellingen om fire jenter på en øde øy. Denne kommer 21. februar.

Her kan du se flere av vårens norske debutanter presentert i Dagbladet.

Hva har jeg lest i januar mon tro?

Januar har ikke vært en super lesemåned og for å være helt ærlig har ikke februar vært det heller så langt (men det kan fortsatt snu!). Det er kanskje noe av grunnen til at jeg ikke har oppsummert før halveis ut i februar. Jeg har lest to bøker i min egen lesesirkel, så da er det "obligatoriske" unnagjort for en stund. Tre bøker klarte jeg å lese i januar og da var to av dem på knappe 100 sider, så ikke så mye å skryte av dette her. Det verste er at ingen av de tre bøkene var noen særlig stor opplevelse heller. Lydbok frister heller ikke for tiden og jeg velger musikk på øret på bussen til og fra jobb langt oftere enn lydboken jeg holder på med. Jaja, med lysere tider i vente og lystlesing høyt på prioriteringslisten kan jo dette bare gå en vei, eller hva? Dette leste jeg i januar:

The Life and Loves of a She Devil av Fay Weldon: de fleste i lesesirkelen har hoppet av denne grunnet liten tid til lesing, så det er tydeligvis ikke bare jeg som har problemer med dette for tiden. Vi tre som har lest boken har problemer med å få til et møte så vi får se om det blir noe. Videre omtale kommer i så fall etter møtet. Jeg kan si såpass at boken er til tider både veldig treffende og tankevekkende i forhold til den menneskelige natur og spesielt i forhold til kjønnsrollene som jo er hovedtematikken i denne. Hunndjevelen Ruth drar hevnen på sin mann ekstremt langt med en vanvittig tålmodighet, planlegging og besluttsomhet. Til tider synes jeg likevel boken også var litt uengasjerende og kjedelig.

Oscar og den rosa damen av Eric-Emmanuel Schmitt: dette var en liten fin og sterk bok om Oscar som er alvorlig syk og oppholder seg på sykehus den siste tiden av sitt liv. Boken er brevene Oscar skriver til Gud om de siste dagene på sykehuset, om hvordan foreldrene unngår ham, og hvordan den rosa damen kommer på besøk og snakker med ham da foreldrene ikke klarer det. Jeg likte boken godt da den i tillegg til å være rørende er lett humoristisk og virker troverdig sett fra et barns øyne. Det er en kort og lettlest bok og den veier nok litt for lett til at den skal nå helt opp for meg som voksen leser. Den minner meg om The Fault in Our Stars av John Green i måten den tar opp et barn/ungdoms side av å leve nær døden og har noe av den samme livsfilosofien. Det kan også være derfor jeg ikke lar meg gripe like sterkt av denne. Jeg tror den passer godt for større barn og unge selv om den er gitt ut som en voksenbok.

Victoria av Knut Hamsun: jeg har lest min første Hamsun-bok! Jeg må innrømme at det ikke var en stor opplevelse for dette blir bare for svulstig for meg. Jada, han har et rikt og flott språk, men dette engasjerte meg ikke noe særlig. Til tross for at boken er kort virket den ganske så lang og det kan så klart være både positivt og negativt, men i dette tilfellet var det nok mest det siste. Det er mulig jeg hadde likt dette bedre i mine yngre dager, eller så er det bare jeg som ikke er særlig romantisk anlagt. Hvem vet? Når jeg er klar for å bli forført av Hamsuns språklige kvaliteter uten all denne romantikken skal jeg plukke opp en av hans andre bøker. Jeg gleder meg uansett til filmen som kommer i mars og til møte i lesesirkelen. Det kommer nok en grundigere omtale etter det.


I januar var jeg også en tur på Den Nationale Scene for å se Et dukkehjem. Dette må sies å være årets mest positive litterære opplevelse så langt. Etter at vi leste Peer Gynt på videregående hadde jeg nesten avskrevet Ibsen som noe for meg. Peer Gynt ga meg ingenting den gangen og ga meg en følelse av at jeg ikke forstod poenget og hva som var så fantastisk med dette stykket. Å kjenne seg utilstrekkelig i lesingen av klassikere er det sikkert en del som kjenner seg igjen i. Et dukkehjem derimot var en stor opplevelse og langt mer tilgjengelig enn nevnte Peer Gynt. Jeg har ikke lest eller sett noen oppsetning av stykket tidligere, men kjenner jo til tematikken og ikke minst kontroversen rundt det da det kom. Da den kjente sluttscenen startet fikk jeg frysninger og følte at jeg var en del av et stort historisk øyeblikk. Stykket og spesielt denne scenen der Nora har tatt sitt valg er utrolig sterkt og fortsatt aktuelt i motsetning til hva jeg trodde på forhånd. Blant annet er en mors rolle i hjemmet og spesielle tilknytning til sine barn fortsatt et sårt og omstridt tema. Jeg forstår at jeg må ha et mer åpent sinn i fremtiden når det kommer til enkelte klassikere, men jeg synes dramatikk definitivt gjør seg best live på teater.

Til tross for at jeg ikke har lest så mye i januar har jeg faktisk lest min første Hamsun-roman (som er et av forfattermålene for 2013) og blitt kvitt min aversjon mot Henrik Ibsen. Så januar må sies å ha vært en god måned i forhold til norske klassikere. Det er viktig å finne det positive i alle lesemåneder;-)

En smakebit på søndag: Colin Fischer

En smakebit på søndag er en ukentlig post hos Mari - Flukten fra virkelighetender du skal dele noen linjer fra en av bøkene/boken du leser akkurat nå. Deretter lenker du til bloggen hennes og legger igjen lenke til din bloggpost på hennes innlegg så vi alle enkelt kan klikke oss inn på alle smakebitene.

Denne søndagen holder jeg på med Colin Fischer av Ashley Edward Miller og Zack Stentz. Jeg har ikke så god leseform for tiden så det går sakte men sikkert fremover også med denne boken selv om jeg liker den. Boken handler om Colin som har Aspergers syndrom, unngår kroppskontakt og øyekontakt så godt det lar seg gjøre og trenger kort for å forklare og kjenne igjen andre menneskers ansiktsuttrykk. Sherlock Holmes er hans store forbilde for også Colin liker å etterforske og har en egen notisbok for alle observasjonene sine En dag får han noe virkelig å etterforske da en pistol går av i skolens kantine. Her er smakebiten:

Colin found Rudy troubling. His expression never matched the hand-drawn figures on his cheat sheet. Rudy's eyes and mouth always seemed to disagree-in fact, his eyes almost never changed. It was as if he didn't really feel anything and simply moved his facial muscles to approximate human emotion. Rudy reminded Colin of a shark, especially when he smiled. Colin had made precisely one personal observation about Rudy in his Notebook: Rudy Moore: Intelligent. Dangerous. Avoid.

                                            

Bokanmeldelse: Lille ekorn av Linn T. Sunne

Aurora er 14 år, er skoleflink, spiller håndball og bor med sin mor, stefar og lille halvsøster. Aurora er ikke interessert i de jevnaldrende guttene sånn som venninnene hennes er, men føler seg derimot veldig knyttet til treneren sin som også er far til en av hennes lagvenninner. Han forstår og støtter henne i det som betyr noe for henne, nemlig håndballen, å være best, og han ser henne som den unge kvinnen hun er.

Dette er en liten bok som uttrykker sterke følelser fra en 14 år gammel jente. Selv om boken er så kort får jeg virkelig forståelse av hva Aurora går gjennom for det er gjennom henne vi får servert historien. Gaute er flink til å oppmuntre henne både på trening, men spesielt i situasjoner der de to er alene, enten etter trening eller på meldinger på telefonen. På denne måten gir han henne også et inntrykk av en spesiell fortrolighet mellom de to. Utenfra er det etterhvert lett å se at håndballtreneren Gaute helt klart utnytter sin posisjon som både trener og voksen i måten han uttrykker seg på, meldingene han sender til henne, små berøringer, selv om det ikke er før helt til slutt han virkelig går over streken på en måte som er klar og tydelig for alle andre enn Aurora. Når jeg som leser ser historien gjennom hennes unge øyne skjønner jeg likevel godt hvorfor hun får følelser for ham og hvordan hun kan tro at de er gjensidige, ekte og riktige.

Boken viser hvor vanskelig og vonde saker som dette kan være i virkeligheten, at det ikke alltid er så lett å bevise skyld, selv om den voksne så klart alltid har ansvaret. Vi har jo nylig hatt vår egen sak her hjemme med ordføreren i Vågå der bevisene etterhvert var så sterke grunnet SMS-logger og lignende, men uten dem blir det først og fremst ord mot ord. Ved å avsløre Gaute blir en familie ødelagt, for hans kone og barn blir også rammet. Det er derfor lett å da la være å si fra i en slik situasjon. Forfatteren utfordrer også leseren ved at det er lett å tenke at det er Auroras egen feil, at det er han som blir forført, og at hun er med på å ødelegge en familie både ved å knytte seg til ham og hvis hun sier det til noen.

Dette er en sterk liten bok om hvordan en voksen kan utnytte sin posisjon ovenfor barn på en verst mulig måte. Han manipulerer henne til å fatte interesse for ham uten at han egentlig har gjort noe direkte ulovlig og så gir han henne skyldfølelse for det etterpå. Hun setter alt på spill for ham for deretter å få sitt hjerte totalt knust. Han tar vekk hennes glede for håndballen som var hennes lidenskap og setter hennes forhold til egen familie og venner på spill. For ikke å snakke om hva dette må gjøre mot hans egen familie selv om dette ikke har hovedfokus i boken.

Selv om dette er en lettlest bok med målgruppe ungdom kunne jeg godt tenke meg at boken var litt mer utfyllende, da jeg synes den blir litt for strippet for informasjon enkelte steder og dybde i fremstillingen av Aurora. Språklig sett er den heller ikke veldig spennende selv om det flyter godt. Den klarer som sagt likevel å uttrykke veldig mye på de få sidene om et dessverre vanligere enn vi liker å tro, viktig, og vanskelig tema. Jeg må til slutt også kommentere at omslaget på boken hverken oser kvalitet eller gjør meg nysgjerrig på innholdet og dermed langt i fra yter innholdet rettferdighet. Det som derimot gjorde meg nysgjerrig var at boken fikk Brageprisen for beste ungdomsbok (åpen klasse) i 2012. Og jeg sier det igjen, la dette bli en egen kategori hvert år!

Tittel: Lille ekorn
Forfatter: Linn T. Sunne
År: 2012
Forlag: Gyldendal
Sidetall: 111
Kilde: skolebiblioteket