Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz...

Jeg hadde lest tittelen på denne boken av Marit Kaldhol flere ganger før jeg egentlig fikk den med meg. Spesielt da jeg hadde fått med meg hva boken handlet om slo det meg hvor sterk og vakker den er. Den antyder alt som skulle vært og ikke ble, fordi livet ikke alltid går som man vil. Og for Solrun og Jenny i denne boken går det ganske dårlig. Solrun sine rusproblemer startet før moren deres døde i en ulykke, men har nok blitt verre etter dødsfallet. Bestefar Olvar som bor i nabohuset sliter med helsen og er nesten blind, og for hovedpersonen Jenny er det derfor mye ansvar på unge skuldre. Hun forsøker i tillegg så godt hun kan å studere. Faren er også fraværende og bor i Polen, derav byen Lodz i tittelen.




Sitatet som fikk meg til å bestemme meg for at denne boken skulle jeg lese uansett hvor mange tårer som måtte komme, var uthevet i NRK sin anmeldelse av boken og står på aller første side:

Eg veit at ikkje alle fuglar kjem tilbake. At ikkje alle er sterke nok til å klare reisa. Eller ikkje har vilje nok. Likevel trur eg at dei lengtar heim (Kaldhol 2014, s. 3).

Dette er ikke den eneste fuglemetaforen i boken, for de er gjennomgående. Storesøsteren er fuglen som kommer bort fra flokken og ikke klarer å komme seg hjem igjen.

Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz handler mye om Jenny sitt forhold til søsteren Solrun og hennes opplevelse av søsterens rusavhengighet. Hun forteller om det som skulle ha vært, hvordan de to skulle hatt det, noe som gjør tonen i boken veldig sår og vemodig. Noen har ment at dette nesten ikke er en roman, men en diktsamling. Det er en sammenhengende historie med kapitler så korte som en halv side til et par sider som forteller om en hendelse, tanke eller minne. Setningene er korte og dialogene få. Språket er lyrisk, stillferdig og gjerne antydende, men samtidig tilgjengelig, blant annet fordi hun henvender seg direkte til søsteren:

Du er ikkje her, Sol. Er ikkje saman med meg. Legg ikkje armen omkring meg og trøystar, slik du gjorde då vi var små. Du skulle vore her, skulle sagt: Ikkje ver redd. Skulle sagt: Vi skal klare det saman, Jenny, du og eg. (Kaldhol 2014 s. 7)

Vi får egentlig aldri vite hvorfor søster Sol ruser seg (ikke at det nødvendigvis finnes én spesiell grunn), men vi blir fortalt flere historier i boken som tyder på en ung jente som ikke alltid har det så godt. Jenny forteller om søsterens angst i barndommen som gjorde at hun stadig måtte sove hos moren, og at hun gjerne fikk en tablett å sove på. Hun forteller også om at søsteren kunne bli fjern og om et mørke "som ville ta deg frå meg. Stele deg sakte, bit for bit" (s. 9). Samtidig som hun var redd viser andre scener i boken at hun var den tøffeste av dem og villig til å ta sjanser, som å svømme litt for langt ut i vannet. Nå er Jenny alene om å være den tøffe.

Anne Cathrine Straume sier i sin nevnte anmeldelse at hun får følelsen av at dette er en ungdomsbok. Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz handler om et ungt menneske som forsøker å takle for mye ansvar, og er til tross for sin poetiske og antydende stil fullt mulig å lese også for mer uerfarne lesere. Jeg ser hva anmelderen mener og det bekrefter kanskje det vanskelige og av og til kunstige skillet mellom bøker for ungdom og voksne. Straume mener dog at Kaldhol ikke stoler nok på leseren til å gjøre sine egne tolkninger og gjentar seg selv litt for mye. Det er mulig forfatteren kunne holdt litt tilbake på for eksempel alle fuglemetaforene, men jeg synes samtidig tilgjengeligheten i dette tilfellet heller burde berømmes. For det er en stor prestasjon å gjøre en bok som mest minner om lyrikk i sin korte, antydende og poetiske form, som hopper frem og tilbake i tid, og som bruker mye symbolikk, så tilgjengelig som dette.

Til slutt en liten nesten-digresjon: Straume sier også at den håpefulle slutten er nærmest programmatisk i bøker for unge lesere. Dette er jeg ikke enig i, og det får meg nesten til å lure på om Straume har lest særlig mange nyere ungdomsbøker (men det vet jeg jo at hun har). Det er ikke få av de siste års norske (og oversatte) ungdomsbøker som har forsvinnende lite håp. På stående fot kan jeg nevne en av de andre bokbloggerprisnominerte, De som ikke finnes av Simon Stranger, og Uprisen-vinner I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue. Eller hva med Johan Harstad sin Darlah, som nylig ble kåret til tidenes norske ungdomsbok av Dagbladet og Ubok.no? Og hele dystopisjangeren som er så populær blant ungdom er jo rett og slett tuftet på håpløshet.

Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz er en av tre nominerte i kategorien roman i årets bokbloggerpris. Boken har samlesing denne måneden, og her kan du se en oversikt over andre bloggeres innlegg om boken. Mitt eksemplar ble lånt med fra biblioteket, men denne tror jeg blir nødt til å eie. Marit Kaldhol skriver faktisk også bøker både for barn og ungdom. Jeg har både årets bok, Zweet, og søkeord: ayotzintli  stående i bokhyllen hjemme. Jeg gleder meg til å utforske hennes litterære verden videre.

Noen spørsmål og svar om lesing og bøker

                                             

Regler: 

Link tilbake til personen som nominerte deg

Svar på spørsmålene du fikk av personen som nominerte deg

Nominer 11 andre bloggere med færre enn 200 følgere

Lag 11 spørsmål til de som du nominerer

Fortell de nominerte at du har nominert dem.

Jeg har blitt nominert til Liebster Award av Ina fra I Bokhylla og skal dermed svare på 11 spørsmål som hun har laget. Takk for nominasjon. Her kommer mine svar:

1. Var det noen som inspirerte deg til å lese eller kom den interessen av seg selv?
Mine foreldre leste mye for meg da jeg var barn, og spesielt min mor har alltid vært opptatt av barnebøker. Jeg fikk også lov eller aksept for å lese akkurat det jeg ville, og det tror jeg er viktig. Jeg var for eksempel med i TL-klubben en periode og de bøkene slukte jeg.

2. Hadde du lesetime på skolen hvor dere lånte en bok på biblioteket eller hadde med en hjemmefra som dere leste i? Skulle du ønske det var mer av det da du gikk på skolen?

Ja, vi hadde det innimellom. Jeg kan ikke huske om det var mye av det, eller om jeg savnet mer. Det eneste minnet jeg har er at en norsklærer kommenterte at den type bøker jeg leste var skadelig (jeg mener det var en bok i serien Sweet Valley High fra nevnte TL-klubb).

3. Hvis du skulle overtale en person som ikke liker bøker til å lese noe, hvordan hadde du løst det?
Hmm... Det er et vanskelig spørsmål, selv om det faktisk er en del av jobben min som bibliotekar i videregående skole. Hvis elever ikke har lest noe særlig før prøver jeg ofte å finne ut hva slags filmer og TV-serier de liker, og deretter finne bøker som forhåpentligvis kan fenge utfra det. Hvis jeg snakker om bøker i klasserommet, velger jeg bøker jeg liker selv, helst med et spennende plott som er lettere å selge inn, og gjerne bøker som er aktuelle, for eksempel at de har blitt laget film av. Når det gjelder venner og familie driver jeg ikke så mye overtalelse, bortsett fra at jeg nesten alltid gir dem bøker til jul og bursdag (ihvertfall til alle barna).

4. Har bøker alltid vært en del av livet ditt eller kom det senere inn i bildet?
Det har nok alltid vært en del av livet mitt ja. Som sagt ble jeg lest for da jeg var barn. Selv om jeg alltid har lest har jeg aldri vært en som har lest de store mengdene med bøker. Og selv om alle tror at en som utdanner seg til å bli bibliotekar må være veldig opptatt av lesing og bøker, har denne interessen blitt mye større de senere årene. Det var faktisk andre grunner til at jeg valgte den utdannelsen, selv om jobben har fått meg til å både blogge og lese mer og bredere.

5. Hva ser du etter når du leter etter en ny bok å lese i?

Det er veldig forskjellig. Når det kommer til ungdomsbøker er jeg veldig åpen, men både med disse bøkene og andre bøker må det jo være et eller annet som trigger nysgjerrigheten. Originalitet er noe som gjør at jeg lett setter en bok på leselisten. Når jeg velger hvilken bok jeg skal lese er det ofte litt tilfeldig hva jeg har lyst til å lese akkurat da.

6. Hvilke bøker synes du er oppskrytt og hvorfor?
Svøm med dem som drukner av Lars Mytting likte jeg virkelig ikke, og jeg likte den nok mindre av at den har fått så mye skryt, er bestselger og fikk Bokhandlerprisen. Og at folk skryter av den flotte språket forstår jeg ikke, det var akkurat den overdrevne bruken av svulstige sammenligninger og sjelelige bilder som irriterte meg sånn.

7. Er det noen karakterer i bøker du forholder deg til/forbinder deg med og hvem?
Jeg vil jo si at jeg forholder meg til alle hovedkarakterer i bøker jeg leser. Hvis jeg ikke gjør det er det ihvertfall ingen god leseopplevelse. Jeg kan ikke komme på noen spesielle i farten som jeg har relatert meg veldig til. Det er forsåvidt flere karakterer i Harry Potter jeg har knyttet meg veldig til og kan identifisere meg med på forskjellige måter. Harry sine kvaler, Ron sin klossethet og Hermione sin ansvarsfullhet og iver etter å lære for å nevne noe.

8. Ser du alltid filmatiseringer av en bok eller styrer du unna?
Jeg ser ofte filmatiseringer eller TV-serier laget av bøker jeg har lest eller ev ikke lest. Noen er jeg såklart skeptisk til, spesielt hvis jeg ar likt boken veldig godt. Ellers tenker jeg at filmer basert på bøker i det minste har en historie, og gjerne en god en, å fortelle.

9. Spiser du noe mens du leser eller er det forbudt?
Det er nok veldig sjelden at jeg spiser mens jeg leser, fordi det er så upraktisk. Jeg foretrekker kaffe til boken. Jeg leser av og til avisen til frokost i helgene. Jeg har en Kindle som jeg ikke har brukt så mye enda, og da er det lettere å spise mens jeg leser. Som småbarnsmor er det i grunn sjelden det er tid og ro til å lese mens man spiser uansett.

10. Hvilken bok har skuffet deg aller mest og hvorfor? 

Akkurat nå for tiden er jeg litt skuffet over Jandy Nelson sin Jeg gir deg sola, men det har heldigvis tatt seg opp rundt side 100-150. Hennes forrige bok er en av mine favoritter, og da er det lett å bli skuffet. Jeg ble også skuffet over John Green sin Paper Towns etter å likt The Fault in Our Stars så utrolig godt. Men jeg har på ingen måte tenkt  gi opp noen av de to forfatterne av den grunn.

11. Hva ser du på TV nå for tiden?

Game of Thrones og The Good Wife følger jeg uke for uke, mens jeg har akkurat begynt fra begynnelsen på The Americans. Ellers ligger det en helt ny sesong med Orange is the New Black og venter på meg:-)

Det var mine svar. Vi skal egentlig utfordre 11 stykker til, men jeg har ikke oversikt over hvem som allerede har blitt utfordret og velger heller å sende utfordringen herfra til alle som har lyst til å svare.