Februar er allerede over halvveis, men oppsummeringen har latt vente på seg. Influensaen har herjet hjemme hos oss, så det er ihvertfall en slags unnskyldning.
2018 startet egentlig litt trått, og etter årets første måned hang jeg allerede etter på antall leste bøker. Jeg bestemte meg derfor for å nedjustere målet mitt på Goodreads til 52, fordi jeg bare blir stresset av å se at jeg henger etter hver gang jeg går inn dit. Målet om 60 leste bøker blir stående på bloggen enn så lenge. Jeg snek ellers inn de to beste norske 2017-romanene jeg har lest akkurat før fristen til å nominere til Bokbloggerprisen, så januar startet faktisk ganske forrykende. Jeg endte opp med 4 leste bøker i januar, og likte alle bøkene ganske godt, så fornøyd er jeg uansett, og et overkommelig antall å skrive om i ett innlegg. Disse bøkene leste jeg:
Tung tids tale av Olaug Nilssen
Dette livet eller det neste av Demian Vitanza
Komme hjem av Yaa Gyasi
Little Women av Louisa May Alcott
Tung tids tale var en kjapp affære å lese, men jeg kommer nok ikke til å glemme denne boken så lett. Olaug Nilssen har en sønn som er rammet av autisme, noe hun har fortalt om i media tidligere. Tung tids tale handler også om det, gitt ut som roman, men oppleves kanskje mest som en litterær sakprosa. Disse sjangrene er ikke så viktig for meg, bare så det er sagt. Sønnen til forfatteren virket ikke syk i sine første leveår, han hadde til og med et godt språk for sin alder. Dette gjør det nok ekstra vanskelig for foreldrene å akseptere det som er i ferd med å skje med ham. Han mister språket, og blir stadig mer utagerende. Foreldrene trenger hjelp. Det offentlige ønsker å sette han i en bås som foreldrene kjemper hardt i mot. Det er en mors kamp i systemet, og for at sønnen skal få så riktig hjelp som mulig, og å ha det så godt som mulig. Nok en gang kan jeg bruke ordet hjerteskjærende om en bok jeg har lest. Romanen er skrevet i du-form til sønnen Daniel, og føles veldig nær og personlig. Ja, det er utmattende å lese om både hverdagen med Daniel og byråkratiet moren må gjennom, men først og fremst er det en kjærlighetshistorie om et barn, skrevet av en mor. Boken fikk jeg gratis fra Samlaget.
Dette livet eller det neste er også en slags crossover mellom roman og sakprosa vil jeg si, selv om også denne er gitt ut som roman. Forfatter Vitanza intervjuer en tidligere norskpakistaner som dro ti Syria for å kjempe mot Assad. Under intervjuene sitter han fengslet i Norge. Språket er ganske muntlig og er Tariq som forteller om sine opplevelser. Stort sett lever man seg inn i hendelsene, som er fra både Norge, Pakistan og Syria, mens innimellom blir man revet ut og minnet på at dette er et intervju ved at Tariq stiller forfatteren spørsmål eller kommenterer noe. Dette er ikke forstyrrende på noen måte, det bidrar heller til at boken oppleves som original i formen. Historien er ellers en ypperlig fortsettelse etter den innføringen To søstre av Åsne Seierstad ga meg i fjor. Boken fikk jeg gratis fra Aschehoug.
Da Komme hjem (Homegoing) av Yaa Gyasi dukket opp i postkassen, en bok jeg har hatt lyst å lese lenge, måtte jeg legge alle andre planer bort og bare starte på den. Komme hjem er en sterk fortelling som starter i det som nå er kjent som Ghana i 1700-tallet. Vi blir fortalt historien til to halvsøstre som ender opp med å følge hvert sitt spor. Deretter følger vi de to søstrene sine slektsledd fremover i tid, i annethvert kapittel. Jeg synes nok boken er best i første halvdel og da er den en ekte page turner. Etter hvert gikk det litt i surr for meg med navnene, men heldigvis er det et slektskart fremst i boken. Gyasi klarer stort sett å skape engasjement for hver av karakterene og historiene til tross for det relativt korte sideantallet vi får om hver. Jeg synes det er imponerende hvordan hun klarer å skrive en så fengende bok og samtidig gi oss en historietime over 400 år. For historiene går helt frem til i dag. Og jeg skal innrømme at jeg jukset bittelitt da jeg meldte meg på med denne hos bokhylleutfordringen til Hedda hos Boktanker i januar, bok med gult omslag, men boken kom da fra egen bokhylle, om enn noen dager etter årets start. Boken fikk jeg gratis fra Vigmostad Bjørke.
Little Women ble månedens bok i Labbens lesesirkel. Jeg har tidligere sett filmen som kom en gang på 90-tallet med to av mine absolutte favoritter den gang, Winona Ryder og Claire Danes. Little Women er en fin historie om fire søstre som vokser opp under den amerikanske borgerkrigen i New England. Det er vakre Meg, noe rampete Jo, sjenerte Beth og den mer selvsentrerte Amy. Little Women er første bok i en serie på 4 (?) bøker om søstrene og i mange utgaver er de to første delene med. I min var kun første med og jeg vet fra filmen om en del ting som ikke skjedde i boken, så filmen tar nok for seg mer enn kun den første, men usikker på om den tar for seg alle bøkene. Det tok en god del tid før jeg fant denne boken interessant, og jeg måtte stadig vekk minne meg på at den ble skrevet på 1860-tallet. Det er også en barne-/ungdomsbok, og som mange barnebøker før i tiden, en del også nå, er den veldig oppdragende og moraliserende. Det er visse egenskaper en ung kvinne skal ha, som moren og jentene selv også etter hvert skjønner at de må jobbe for og det er mulig å oppnå. Jo har for eksempel mye sinne i seg, og moren forteller henne at det har hun også, men at hun jobber hver dag med å holde det i sjakk. Vi følger også søstrene gjennom hendelser som gir dem lærdom om hva som er viktig i livet og moralen er absolutt god. Jeg tror likevel jeg foretrekker å se BBC-serien som NRK sendte i julen fremfor å lese videre om søstrene March.
Bokhyllekryssene ble det ikke uventet flere av i januar, som jo bare skulle mangle. Norge, Ghana og USA er nasjonalitetene som ble lest, så bra med kryss også der. En 1001-bok ble det også, så 7 kryss på 4 bøker, er ikke så verst, selv om det ikke er annet å vente i januar. Jeg håper å starte på fantasy/sci-fi-utfordringen min i februar og muligens komme i gang med en av årets mursteiner. 1001-kryss bør jeg også skaffe meg for å ikke henge etter der.
Hva fikk du lest i januar?