De som ikke finnes av Simon Stranger

De som ikke finnes er den siste og tredje boken fra Simon Stranger om Emilie og Samuel. Det vil si at bok nummer to, Verdensredderne, handlet ikke om Samuel, men til gjengjeld handler denne siste boken først og fremst om ham. Båtflyktningen Samuel, som Emilie møtte på Gran Canaria i boken Barsakh, har nemlig kommet til Oslo og banker en natt på Emilies vindu. Emilie har for lengst gått videre i sitt liv og glemt hele møtet, mens Samuel er desperat og utkjørt etter en lang reise i dobbel betydning. 

                                             



Det som Samuel har opplevd siden han møtte Emilie er nemlig ikke småtteri. Til og med den traumatiske overfarten fra Afrika til Gran Canaria der døde flyktninger måtte kastes over bord blekner nesten litt sammenlignet med alt han har gått gjennom i ettertid. De som ikke finnes består i stor grad av tilbakeblikk på Samuels reise som er med på å forklare hvorfor han er så medtatt og desperat når han banker på vinduet til Emilie. Jeg skal ikke røpe så mye fra denne reisen, men det er tydelig at Samuel har en lang vei å gå for å kunne bli et velfungerende menneske igjen. Når han så også i Norge møter en kald skulder eller kanskje det er riktigere å si at han møter en vegg av motvilje, forstår der sikkert at dette er en svært brutal bok og historie. Men før du avskriver boken fordi du ikke vil lese en bok med bare elendighet, vil jeg si at boken også inneholder noen lyspunkt. For eksempel de fine vennskapene og båndene som oppstår når man er sammen i vanskeligheter.

Lyspunktene er likevel få og da jeg hadde lest siste side i boken fikk jeg nesten ikke puste. Verden virket så urettferdig og grusom at det ikke var til å holde ut. Boken traff meg så hardt at alt annet syntes uviktig og tomt i umiddelbar etterkant. Så hvorfor skal du utsette deg for å lese om så vonde og brutale ting? Fordi selv om dette er en oppdiktet historie finnes det så altfor mange som Samuel der ute, men vi i Norge synes ikke å ha råd, tid eller lyst til å hjelpe dem. Jeg både håper og tror at de færreste har gått gjennom fullt så mange grusomheter som Samuel, men både forstår og bifaller forfatterens bruk av sterke virkemidler for å få leserens fulle medfølelse og oppmerksomhet. Det er så effektfullt å skrive skjønnlitteratur om politiske tema som Stranger gjør. Jeg som leser blir kjent med Samuel, forstår ham, lider med ham på en annen måte enn når man hører om alle de papirløse flyktningene på nyhetene eller avisen eller til og med leser historiene deres i avismagasin. Det blir så nært og så vondt. Det blir nesten som om du kjenner noen som har gjennomgått det og alle vet hvor mye mer engasjert man blir når man er personlig involvert. Selv om verden fortsatt er grusom og urettferdig har min verden selvfølgelig fått mening igjen. Jeg håper likevel at inntrykket som denne utrolig viktige boken har gitt meg sitter i lenge.

Og hvis du lurer så er det ikke nødvendig å ha lest de to første bøkene før du leser denne, men jeg vil anbefale deg å lese også dem.

Takk til Cappelen Damm for et eksemplar av boken.

Verdensredderne av Simon Stranger

I Verdensredderne av Simon Stranger møter vi igjen Emilie fra boken Barsakh som jeg har lest og skrevet om tidligere. En dag hun er på shopping møter hun på en gutt som setter klistremerker på T-skjorter. På klistremerkene står det "Kos deg med T-skjorten - Slavene som sydde den gjorde det ikke (http://www.verdensredderne.blogspot.com/). Det handler om barn som blir utnyttet i slavearbeid for å lage klærne, og de som står bak merkene er noen som kaller seg Verdensredderne. Hun snakker med gutten etterpå og han er ganske arrogant ovenfor Emilie da hun konfronterer han med det som står på klistremerkene. Selv om hun først avfeier det er det likevel en tanke som er sådd hos Emilie og hun begyner å undersøke litt om dette kan stemme. Etterhvert tar hun kontakt med Verdensredderne og får bli med på møter i deres hemmelige lokaler og aksjoner. Det er ikke bare klær det handler om, men også produksjon av blant annet kakao, kylling og ikke minst Apple-produkter. Det er mange som får gjennomgå gjennom Verdensreddernes aksjoner. På den andre siden av jorden, i Bangladesh, får vi  møte Reena, en av jentene som har sydd de aktuelle T-skjortene.

Verdensredderne er denne ukens bok i bloggturneen til Cappelen Damm. I går skrev Mirthfuls bookblog om boken og i morgen er det Synne Larsen sin tur. Jeg har desverre ikke fått lest ferdig boken, og det er ikke fordi den var tung eller kjedelig, men fordi jeg har forlagt den på jobben og har ikke hatt muligheten til å hente den. Jeg har lest nesten hele så velger å skrive min mening om det jeg har lest siden det var min tur i dag på turneen.

Verdensredderne tar opp viktige politiske spørsmål som nok ikke er så vanlig i norske ungdomsbøker, vel egentlig er det ikke så mye av det i den norske voksenlitteraturen heller. Dette liker jeg veldig godt og håper flere følger etter. Det blir også sådd noen tanker i meg som leser som kanskje gjør at jeg tenker meg litt mer om i forhold til hvilke produkter jeg velger å kjøpe. Boken har ellers et godt driv som gjør den lettlest og fengende. Likevel synes jeg ikke den er like god som Strangers forrige bok om Emilie, Barsakh. Det kan være den med fordel kunne gitt mer plass til Reenas historie for å gi ekstra tyngde til historien som er relativt enkel. Det hadde den hatt plass til for dette er en liten bok.

Når det er sagt minner ungdommenes engasjement meg veldig om meg selv da jeg var fjorten og fikk pappa til å skifte barberskummerke og ellers tømte skapene hjemme for alt som var testet på dyr. Det var mye som skapte engasjement den gang, som jeg i dag bare trekker på skuldrene av eller tenker: huff. Jeg skulle gjerne hatt tilbake litt av ungdommens engasjement, og det er også noe av det jeg liker best med ungdomsbøker, at de kan gi meg litt av disse følelsene tilbake.

Les boken, det tar ikke lang tid og gir deg noe å tenke på. Simon Stranger er en interessant forfatter og det minner meg om at jeg snart må lese hans bok Mnem som har stått på leselisten min i minst to år.