Til min hemmelige nisse

Hemmelig nisse er en kjekk ting satt i gang av Lattermilds bokblogg der de av oss bokbloggere som har meldt oss på skal gi og motta bøker og annet i gave fra hverandre og deretter gjette hvem vår hemmelig nisse er. Dette innlegget med spørsmål gitt til oss fra Ragnhild hos Lattermild er derfor først og fremst rettet mot min hemmelige nisse. Det er jo mulig noen av dere der ute synes det er litt interessant å lese om noen av mine boklige preferanser, i så fall hadde det vært hyggelig. Så her kommer mine svar:

* Hvilke(n) sjanger(e) leser du helst? Jeg er glad i dystopier, psykologisk krim/thriller, ungdomsbøker for mer voksen ungdom og liker også fantasy selv om jeg må være litt opplagt for å sette meg inn i nye univers for ofte. 

* Har du en favorittforfatter? Og har du/har du lest alt av ham/henne (altså: Er det noe poeng i å sende deg en bok av den forfatteren eller ikke)? I grunn ikke selv om Neil Gaiman (Amerikanske guder, The Graveyard Book, The Ocean at the End og the Lane, Neverwhere), Stephen King (Carrie, The Shining, The Long Walk, Joyland og The Running Man) og John Green (har det meste) er forfattere jeg har begynt å kjøpe inn bøker av. Jeg hadde flere favorittforfattere før da jeg for det meste leste krim, da var det Minette Walters og Karin Fossum. Sistnevnte har jeg de fleste romanene, men hos Walters mangler jeg ihvertfall de to siste som har kommet på norsk. Om det var uklart så er bøkene som står i parentes bak forfatterne bøkene jeg allerede har. 

* Leser du på andre språk enn norsk? Hvilke? Jeg leser bøker på engelsk selv om jeg foretrekker norsk om det finnes spesielt for litt tyngre bøker. Når det kommer til for eksempel YA-bøker leser jeg gjerne på engelsk.

* Hører du på lydbøker? I hvilket format, i så fall? Jeg hører gjerne på lydbøker, men da må det være bøker som er fengende og ikke krever for mye siden man ikke kan bla tilbake så lett og det er lett å falle ut innimellom. Jeg foretrekker elektroniske lydfiler.

* Samler du på bøker av noen spesifikk forfatter eller av en spesiell type eller med et spesielt tema? Egentlig ikke, men liker godt praktinnbundne bøker og klassikere i spesielt fine utgaver. Om jeg ikke får lest dem nå mister de ikke sin aktualitet som helt nye bøker kan gjøre.

* Har du noen lister over hva du har lest og/eller hva du eier, i så fall hvor? Det ligger lister øverst på bloggen min over de siste års leste bøker og jeg er å finne på både Bokelskere og Goodreads (trykk på ikonene øverst til venstre på bloggen)

* Hva er du ute etter når du leser? (Ut)dannelse, eventyr, romantikk, hjernetrim, nye erfaringer eller noe helt annet? Det er jo så forskjellig, men der jeg er nå i livet liker jeg godt bøker som underholder samtidig som det gjerne gir litt innsikt i mennesker, kulturer, samfunn osv. Det må liksom fenge litt for at jeg skal plukke opp boken og ikke skru på TVen når barn er i seng på kvelden, samtidig som det må være givende på et vis. 

* Finnes det noen sjanger eller forfattere du IKKE vil lese? Jeg er ganske mettet på Paranormal Romance-sjangeren og bøker om veldig sytete tafatte menn;-), og er litt skeptisk til sånne "filosofiske" bøker som forandrer livet ditt. Er nok lettere skeptisk til noen typer bøker, men når det kommer til akkurat dette opplegget der en annen bokblogger skal gi meg en av sine favoritter og noe de tror jeg vil like er jeg veldig åpen for forslag og synes aldri man kan avfeie en sjanger helt.

* Hva har du lest (eller påbegynt) og tenkt «Aldri mer!» om? Jeg leste for eksempel den første Min Kamp og er lite fristet til å lese videre. Ikke at jeg aldri vil lese noe av Knausgård igjen for det er også mye bra i den, men lange passasjer om å kjøpe og drikke en kopp kaffe på en flyplass, og lange historier som ikke ender i noe spesielt i tillegg til å være litt sytete mann er ikke helt for meg:-) Og selv om jeg fullførte Twilight har jeg begynt på en del andre serier i samme gate som jeg ikke har orket å lese videre på (se ang Paranormal Romance på spørsmålet over).

* Finnes det noen forfatter eller sjanger du har tenkt å lese, men som du ikke har kommet deg til ennå? Jeg leser lite sakprosa og det kunne jeg i grunn tenke meg å lese mer av. Så noen gode tips der er jeg glad for. Det bør ikke være så tørt eller tungt, og endel av dem er jo nesten i romans form.

* Er det noen bøker du leter etter og som du skulle bli særlig glad for å få? Jeg har til en viss grad forsøkt å få tak i Uår-bøkene av Knut Faldbakken og Gutten i graven ved siden av av Katarina Mazetti på norsk, men det virker ikke som de er i salg.

* Har du noen hobbyer utenom lesing? Jeg er både glad i å se på film og ikke minst TV-serier. Jeg liker også å spille brettspill.

* Samler du på noe? Jeg var en ivrig samler av servietter blant annet i min barndom, men er ikke en kategorisk samler i dag. Jeg liker å ha mange fine bokmerker og ulike typer fine/artige krus eller kopper i skapet istedenfor mange av samme.

* Hva er favorittfargen din? Jeg har alltid vært veldig glad i de fleste typer grønn og er også blitt glad i oransje de senere årene. Er i grunn glad i sterke friske farger spesielt på denne tiden av året:-)

* Har du noen favoritt-tv-serier eller favorittfilm? Å det er mange, men her er ihvertfall noen av dem. Filmer: Little Miss Sunshine, La Vita E Bella, Lord of the Rings, Festen.
TV-serier: Sopranos, Veronica Mars, My So Called Life, Freaks and Geeks, Good Wife, Homeland, Game of Thrones og Forbrytelsen.

* Foretrekker du te eller kaffe? Eventuelt hva slags? Jeg drikker mest kaffe selv om det oftest er på jobben. Hjemme blir det hele bønner siden vi har kaffekvern. Drikker ellers en del te på høsten/vinteren og liker godt ulike typer krydderte.

* Hva slags snop liker du best? Sjokolade (gjerne med marsipan) og salt lakris i ulike varianter.

* Hva er din marerittjulegave? Mareritt er å ta litt hardt i, men alltid ubehagelig å få noe man ikke liker og ikke alltid like lett å si det. Jeg har aversjoner mot ringer og øredobber, så noe voldsomme smykkerier ville jeg ikke likt å få. 

* Hva er din drømmejulegave? Det måtte være billetter til noe kjekt som teater eller kino med barnevakt, eller aller helst en tur et sted (ikke at jeg tror jeg skal få det av den hemmelige nissen altså);-) Bøker er jeg selvfølgelig glad i å få, men ikke så mange som gir det, så det er jo det jeg gleder meg mest til fra den hemmelige nissen:-) Det aller beste er når du får noe fint eller kult i overraskelse som noen har laget eller funnet til deg som du aldri har ønsket deg, men som passer så bra. En gang fikk jeg for eksempel en morsom T-skjorte som en venninne hadde kjøpt fra et amerikansk biblioteknerdenettsted der det stod Info Bitch på og en annen gang et hjemmelaget Gruble-spill av en annen kreativ venninne. Jeg liker forøvrig sånne litt nerdete og morsomme effekter/gadgets fra for eks TV-serier og bøker jeg liker.

* Er du allergisk mot noe, eller er du for eksempel veganer (viktig punkt!)? Nei

Bokanmeldelse: Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn

Henrik er ung, det er sommer og han venter på at Kjersti skal komme tilbake fra ferie. Han er forelsket og redd for at hun ikke har tenkt like mye på ham der hun har kost seg på sitt livs ferie i Italia i følge facebook. Onkel Simon er samtidig veldig syk og flytter denne sommeren inn hos Henrik og moren. Ingen forteller ham det, men Henrik forstår at dette er alvorlig og at det kun går en vei for onkelen. Så vakker du er er historien om Henrik som er i ferd med å bli voksen samtidig som han ser sin store helt, storebrors- og farsfigur onkel Simon bare bli sykere og være den som trenger hjelp og pleie. Dette er min første bok av Tjønn som forøvrig er en forfatter jeg har hørt veldig mye bra om før. I går fikk han Brageprisen for nettopp Så vakker du er i kategorien Barne- og ungdomsbøker. Uten at jeg har lest de andre nominerte kan jeg si at boken er prisverdig og jeg synes det passet fint å skrive en anmeldelse av boken dagen derpå utmerkelsen.

                                                       


At Simon har vært en viktig person for Henrik får vi vite gjennom forskjellige tilbakeblikk i historier der Simon og Henrik har vært sammen, frem mot da de fant ut at han var syk og til han nå ligger på dødsleiet. I løpet av disse korte historiene skjønner vi hvor nære de to var og hvor tungt dette må være for Henrik. I tillegg mestrer Tjønn det å blande et tungt tema med et mer typisk ungdomsboktema, nemlig forelskelse på en god måte. Livet består av både sorg og glede og Henrik forsøker å takle det så godt han kan. Han forteller blant annet Kjersti hvor rart det er at man kan være både så glad og så ulykkelig på samme tid.

Brynjulf Jung Tjønn skriver i en kort og antydende form der en del også er underforstått. Det at boken ikke har skilt ut dialogene i teksten forsterker det poetiske inntrykket. Boken er sår og følelsesladet samtidig som den faktisk er lett tilgjengelig. Så vakker du er tar opp noe tungt og vanskelig, det å miste noen som står deg nær, på en overkommelig måte, samtidig som den har et godt og rikt språk. Det er rett og slett utrolig hvor mye og hvor godt Tjønn klarer å formidle på de 114 sidene som i tillegg har korte kapitler. Det gjør ikke bare boken til en god ungdomsbok også for de som vegrer seg for å lese, men en sterk leseopplevelse for de aller fleste vil jeg påstå. Jeg har merket meg at også flere andre norske forfattere skriver ungdomsbøker i en lignende form, som Aina Basso og Tor Fretheim, og som i de nevnte tilfellene er det ofte vellykket også.

Jeg burde definitivt hatt med noen sitater fra boken, men siden jeg som vanlig ikke har den tilgjengelig og heller ikke er flink til å markere eller notere partier jeg liker ekstra godt (må noteres som et lesemål for neste år!) så blir det ingen i denne omgang ihvertfall.

Takk til Cappelen for et leseeksemplar.

Anmeldelse: Å holde pusten av Agate Øksendal Kaupang

En ung jente på seksten år hvis navn vi ikke får vite er forteller i denne sterke historien om å vokse opp og ha en mor som er psykisk syk. Fortelleren bor sammen med sin mor og lillesøster Emilie, har en kjæreste hun egentlig ikke er glad i og kaller Firfisla og en far som har flyttet til Kristiansand med ny samboer og bonusbarn på slep. Hovedpersonen er i bunn og grunn omsorgsperson for sin lillesøster uavhengig om moren er manisk eller depressiv, for en ansvarlig mor har hun vanskeligheter med å være uansett. Når barnevernet kommer på døren gjør de alle tre alt for å fremstå som en velfungerende familie, for når alt kommer til alt vil jo ingen av dem skilles tross alt.

Å holde pusten forteller mange små historier fra livet til hovedpersonen og familien, både fra barndom og nåtid. Det er historier fra når mor og far fortsatt bodde sammen, da lillesøster Emilie ble født, første gang de hilste på pappa sin nye kjæreste og familie, og historier fra en mer nær fortid. Språket er veldig konkret og mye blir fortalt på få sider. Det er lite utenomsnakk og føleri, men fortsatt veldig mye følelser, ofte uttrykt gjennom handlinger som både får ut og distraherer bort følelsene. Som å ha sex med fremmede menn hun møter på nettet, slå til bestevenninnen sin og å si noe stygt til lillesøsteren. Eller på motsatt side av skalaen ved å kjøpe favorittfrokostblandingen til lillesøster selv om den er mye dyrere enn andre alternativ. Fortelleren klager eller syter ikke selv om hun godt kunne det, men tar følelsene ut på andre måter.

Moren kommer litt i bakgrunnen og fremstår først og fremst som en ikke tilstedeværende syk person som ikke kan ta vare på seg selv eller andre uten at vi får vite noe særlig om henne. Så vidt vi forstår oppholder hun seg mest i sengen der hun noen ganger griner høyt, men stort sett gjør lite ut av seg. Når hun har sine maniske perioder kan hun glimte til til stor glede for sine barn som da oser av stolthet og kjærlighet, noe som også er veldig sterkt å lese. Gleden varer stort sett ikke lenge for hun ender ofte opp med å gå for langt. Faren stiller kun opp i sine tildelte helger og så vidt vi vet gjør han ingen innsats for å gi barna et annet og tryggere hjem enn hos sin syke mor.

Jeg liker veldig godt fortellerstilen til Agate Øksendal Kaupang og ikke minst  har boken en veldig viktig historie å fortelle om å vokse opp på skyggesiden i trygge og gode Norge med en del flere utfordringer enn ungdom flest. Det er en stor styrke for boken at forfatteren ikke overdriver elendigheten, men beskriver den på en nøktern måte. Boken er sår, vond og til tider brutal fordi den virker så realistisk og direkte. At dette er skrevet av en debutant som i tillegg bare er 20 år er egentlig utrolig, men samtidig kan det være ungdommen i henne som gjør det så rått, ærlig og ekte. Det er likevel ikke en forfatter som kommer fra intet, hun har både forfatterstudier fra Bø og Biskops Arnö og bidrag i ulike antologier i bagasjen.

En liten digresjon...
Dette kunne godt ha vært gitt ut som en ungdoms- eller en såkalt crossoverbok. Den handler om en ungdom, den er lett tilgjengelig og den tar absolutt ungdom på alvor. Nå sier jeg ikke det fordi den ikke passer for voksne, men for å si at den også passer veldig godt for voksen ungdom. Kategorien crossover, og den man vel stort sett kaller Young Adult, ev New Adult i engelsktalende land, er ikke særlig utbredt i Norge. Mitt inntrykk er at spesielt de norske bøkene som gis ut i ungdomskategorien ofte passer best for den nedre delen av ungdomsskalaen og i min jobb som skolebibliotekar i videregående skole er jeg først og fremst ute etter de bøkene som sikter på den øvre delen av skalaen. Det er også godt mulig at jeg ikke finner så lett frem til de bøkene som er i crossover-kategorien. Når det kommer til oversatt ungdomslitteratur synes jeg variasjonen er større og mange bøker sikter altså mot de litt eldre ungdommene og ikke minst blir de lest av både disse og av voksne. Det er et veldig vanskelig skille som jeg forøvrig har skrevet om på bloggen tidligere, og jeg skal derfor stoppe her. Men altså; les Å holde pusten om du er voksen ungdom, ung voksen eller godt voksen, for en god bok er det:-)

Silje fra Siljes skriblerier, Nora fra Kasiopeiias bøker , Kathleen fra Sukkerrør og Merete fra Meldinger til massene har også skrevet om boken.

Jeg plukket med meg boken fra bokbordet på bokloggtreffet tidligere i høst.

Bokanmeldelse: Hate List av Jennifer Brown

For fem måneder siden skjøt Nick, Valerie Leftman sin kjæreste, rundt seg i skolens kantine og både drepte og skadet flere elever og lærere. Også Valerie selv ble hardt skadet etter å ha forsøkt å stoppe ham. Mens Valerie ligger på sykehuset finner politiet en såkalt Hate List laget av Valerie og Nick hjemme hos førstnevnte, en liste der navn på personer og ting de hater og misliker sterkt blir notert ned. De følte seg begge utenfor og dårlig behandlet av flere på skolen og fant trøst og en likesinnet hos hverandre. Det er tydelig at Nick har brukt navnene på denne listen når han skulle velge seg ut sine ofre under skytingen. Listens eksistens blir offentliggjort og Valerie blir etterforsket og mistenkt for å ha hatt noe med skytingen å gjøre. Når hun slipper ut fra sykehuset og sommeren er over skal hun tilbake på skolen for å fullføre siste året av high school, noe som blir en påkjenning både for henne selv, familien og andre på skolen. Valerie opplever at de hun så på som venner og til og med nær familie snur henne ryggen, mens hun får støtte fra uventet hold.

Hate List av Jennifer Brown er en lettlest bok i form av språk og stil, men innholdet kan ikke tas særlig lett på. Boken er bygget opp slik at vi får små tilbakeblikk fra skytingen og hendelser fra tidligere samtidig som vi følger Valerie sin vei tilbake til et tilnærmet normalt liv. Dette er effektfullt. Det blir nesten som vi bearbeider det som har skjedd sammen med Valerie samtidig som det gir driv til handlingen og dermed blir mer spennende å lese. Bitene kommer sakte men sikkert på plass i puslespillet der ingenting er svart/hvitt, men som i virkeligheten svært komplekst. Det er bare en drapsmann, men det er veldig mange ofre, inkludert gjerningsmannen selv. Selv om mobbing ikke er hovedtematikken i boken, er det en viktig bakgrunn for det som skjedde og ikke minst hvor dårlig skolen takler det i etterkant.  Istedenfor å ta opp det som ledet til de grusomme handlingene blir de ansvarlige voksne mest opptatt av å plassere ansvar kun hos den som trykket på avtrekkeren og hun som var hans nærmeste og vil aller helst legge dette bak seg så fort som mulig.

Måten Valerie blir behandlet på når hun kommer tilbake på skolen gjorde meg opprørt på hennes vegne. På den andre siden blir jeg også oppgitt over at hun tar lite ansvar for det som ledet frem til skytingen. Hun skjøt ingen, men tok initiativet til den såkalte hatlisten. Å se det hele fra Valerie sitt ståsted gjør boken ekstra interessant. Vi får se en som var veldig glad i  Nick og som gir ham et ansikt samtidig som hun viser oss hvordan de opplevde mobbingen i tiden før. Det Nick har blitt utsatt for er vondt å lese om, selv om det selvfølgelig ikke rettferdiggjør hans handlinger i noen grad. Man sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål etter at boken er ferdiglest for Valerie gir jo et veldig subjektivt bilde på det som skjedde og er derfor ikke en pålitelig forteller. Denne boken handler nemlig først og fremst om Valerie som er en kompleks og interessant karakter i en helt spesiell situasjon. Hun er knust over tapet av Nick som hun elsket og er forvirret over hvordan han kunne gå så langt. Hun føler skyld fordi hun var den som trodde hun kjente ham best av alle og likevel skjønte hun ikke at dette kunne skje. Han snakket om det, men hun avfeide det som tomt prat, eller er det bare noe hun sier til seg selv for å forsvare hvorfor hun ikke motsa ham? I det siste hadde Nick trukket seg litt unna og hatt mye kontakt med en eldre fyr som fikk Nick og Valerie til å skli fra hverandre. Likevel mistenkte hun ingenting.

Om det er noe jeg savner er det en oppfølging av den mystiske eldre kameraten til Nick. Det ville være naturlig at politiet undersøkte ham nærmere og at Valerie fikk vite litt om det. Samtidig er det et stort poeng i denne boken at man sjelden har alle svarene på hvorfor forferdelige ting skjer selv om man så gjerne vil ha dem og at skyldsspørsmålet heller ikke er helt så entydig som man ønsker. At man står igjen med så mange ubesvarte spørsmål gjør denne boken til en sterk og god opplevelse som man ikke glemmer med det første.