Rå og brutal zombieroman

                                             
                                   

I morgen er alt mørkt starter med et frampek som viser oss hvilken vei det skal gå i denne boken. Hovedpersonen Brage sier: "Det er rart med disse små tingene. Du aner ikke hvor stor pris du setter på dem, før det er for sent. Jeg vet hva jeg snakker om." Det Brage snakker om er at en mutert utgave av parasitten Toxoplasma Gondii sprer seg i ekstremfart og med like ekstreme symptomer på verdens befolkning. Det hele starter i Japan der horder av mennesker plutselig blir voldelige og aggressive og går løs på hverandre. Brage og vennene han i trygge Norge velger stort sett å tro at dette ikke kommer til å nå dem, helt til det siste. Det er klart for en spennende, brutal, mørk og intens leseopplevelse.

Av de dystopiene jeg har lest minner denne meg mest om en serie med et liktklingende navn, nemlig I morgen-serien av John Marsden. Dette er fordi disse seriene tar opp hendelser som kan skje i dag, her og nå med oss. Det er ikke et fiktivt fremtidig samfunn eller et etter katastrofen-samfunn. Fordi det er realistisk skrevet er det veldig ubehagelig og denne bokens hendelser kan gi leseren både assosiasjoner til Ebola-virusets herjinger og det kan være en parallell til krigene som herjer rundt om i verden. En av grunnene til at I morgen-serien er sterk, er at den gir oss i den vestlige verden en følelse av hvordan det ville være om krigen rammet oss. I I morgen er alt mørkt kommer det enda nærmere, for da rammes også Norge. Boken bruker tid på å fortelle oss om livet i hans omgangskrets, mens epidemien herjer og kommer stadig nærmere Norge. Den forteller om hvordan media fremstiller det hele og forsøker å gi et inntrykk av at dette ikke vil skje oss.

Det er også nærliggende å sammenligne boken med zombie-serien The Walking Dead (tegneserie som har blitt TV-serie). I begge to er det de overlevendes reaksjoner på det som skjer som er i fokus, og selvfølgelig at mennesker blir forvandlet til det ugjenkjennelige og umenneskelige. Hvordan ville du reagert hvis de rundt deg ble til ville dyr, til og med de du er aller mest glad i? Og hva skjer med deg når du må ta valg og utføre handlinger du aldri hadde trodd du eller noen du kjente måtte gjøre? Det er noe av det denne boken utforsker i tillegg til å være uhyre spennende og underholdende. Boken er nok for heseblesende til at den maner veldig til ettertanke, men den engasjerte meg likevel i det menneskelige aspektet og det var en bok jeg ønsket å diskutere. Det er først og fremst en handlingsdrevet bok og innenfor de premissene er den veldig veldig god. Det er en av de mer spennende bøkene jeg har lest på lenge og kanskje en av de bedre dystopiene jeg har lest.

Så er jo dette en dystopisk ungdomsbok og en forelskelse og et trekant-drama hører visst nesten alltid hjemme i denne typen bøker. Brage er nemlig veldig forelsket i Frida, den fineste og mest uoopnåelige jenten på skolen. Han blir både klossete og flau når hun er i nærheten.  Dette er med på å etablere Brage som en troverdig og identifiserbar karakter helt fra starten av. Det nevnte trekantdramaet foregår ganske annerledes her enn det jeg er vant med og er langt mindre uskyldig enn i de amerikanske variantene av sjangeren. Noen av karakterene er noe stereotype i det som utvikler seg til å bli litt de gode mot de onde mellom de overlevende. Dramaturgisk fungerer denne motsetningen og konflikten mellom menneskene godt, men personlig synes jeg det kunne vært noe mer balansert. Det er realistisk at ekstreme situasjoner kan få frem både det beste og det verste i mennesker, men de "slemme" karakterene blir litt for åpenbare.

Det jeg har mest å utsette på denne boken er egentlig omslaget. Det liker jeg ikke i det hele tatt og synes det gjør at boken fremstår som den er av lavere kvalitet enn den er. For selv om omslaget kan tyde på en bok full av blod og gørr, er den overhodet ikke det. Det er riktignok en brutal bok som jeg ikke ville anbefalt til de yngste ungdommene, men det handler mest om menneskets psyke i ekstreme situasjoner der et sivilt samfunn ikke lenger eksisterer. Hadde det ikke vært for andres anbefalinger av denne, er det godt mulig dette omslaget hadde bidratt til at jeg ikke leste den.

Jeg synes også boken kunne vart litt lengre, men det må jo være positivt å sitte igjen med en følelsen av at man vil ha mer fremfor at man fikk altfor mye. Heldigvis kommer det mer. Sigbjørn Mostue skal komme med en bok til, denne gangen sett fra en annen karakter sin synsvinkel.

Takk til Cappelen Damm for et eksemplar av boken.

Bokanmeldelse: Ready Player One av Ernest Cline

Året er 2044 og verden ser endel annerledes ut enn i dag. Som mange har forutsett er det ikke plass til alle på denne kloden, energikrisen har slått til og nå lever veldig mange i stor fattigdom i  bunkerser stablet oppå hverandre. I en av disse bor foreldreløse Wade Watts sammen med sin heller lite elskverdige tante som kun vil ha han der for å tjene litt ektra penger. Wade og mange andre med ham rømmer fra denne virkeligheten og tilbringer store deler av livene sine inne i den virtuelle virkeligheten OASIS. I OASIS kan du lage din egen avatar, gå på skole, henge i chatterom, spille, få venner og noen gifter seg til og med uten å noensine ha møttes i virkeligheten. Det aller viktigste som skjer i OASIS er nok likevel jakten på egget som skaperen av systemet har gjemt. Skaperen av OASIS, James Halliday, laget før han døde et spill der man må finne tre nøkler, komme seg gjennom tre porter og til slutt finne egget og med det tilgangen til hele hans formue og makten over OASIS. Det er dette som driver Wade, men det er selvfølgelig også andre, både likesinnede og noen med mer onde hensikter og flere ressurser enn han som vil ha tak i premien. Etter fem år uten et eneste spor vet de kun at gåtene og oppgavene er basert på Hallidays store lidenskap, nemlig 80-tallets populærkultur. Historien begynner når vår helt Wade blir den første til å finne nøkkelen.

                                  

Ready Player One har ligget og ventet på meg lenge, men av en eller annen grunn har jeg ventet med å plukke den opp. Kanskje var jeg redd for å bli skuffet, kanskje fristet bare andre bøker mer på det tidspunktet. Jeg kan bare si at flere andre bøker godt kunne ha veket for denne. For en utrolig morsom, smart og ikke minst gjennomført roman. Jeg er imponert over alle detaljene og referansene som er tatt med uten at det blir masete eller kjedelig. Selv er jeg født i 1980 og har dermed opplevd hele tiåret som først og fremst hylles, men jeg må innrømme at det er mange av referansene jeg ikke tar. Jeg er ganske sikker på at det er mulig å la seg underholde av boken uten å ha et forhold til 80-tallet da jeg tror den appellerer til nerden i oss alle. Jeg kan bare forestille meg hvor moro dette er for de som har et nærere forhold til flere av 80-tallets filmer, TV-serier og aller helst dataspill der jeg har minst å fare med. Dette er absolutt underholdning på høyt nivå, ideen er spennende og jeg lar meg rive med. Det er i grunn en stund siden jeg hadde det så fint mens jeg leste en bok og jeg merket at jeg gruet meg til at den skulle ta slutt selv om den etterhvert var så spennende at jeg måtte komme meg videre. Jeg ble vel ikke revet med i boken fra første side, men etterhvert i aller høyeste grad.

I motsetning til en del andre dystopier synes jeg ikke boken er like mørk og heller ikke at samfunnskritikk er det essensielle. I det at mange lever livet sitt mer og mer online ligger det en viss parallell til vårt samfunn og også energikrisen som har slått til, men jeg synes det er mer som en bakgrunnshistorie som rettferdiggjør at historien skjer inne i OASIS i denne sammenhengen. Selv om OASIS virker forlokkende også for leseren, ser vi at dette ikke er virkelig og aldri kan erstatte ekte menneskelig kontakt. Denne boken har derimot det meste en bok som i hovedsak skal underholde bør ha. Den har spenning, vennskap, kjærlighet, et godt plot, karakterer å bli glad i og en dose humor. Det aller beste med denne boken er likevel at forfatterens lidenskap for det han skriver om skinner gjennom på hver eneste side. Det er tydelig at han både kan det han skriver om og ikke minst brenner for det. Det er også en hyllest til alle nerder og jeg føler jeg er med på laget;-)

Dette er ikke gitt ut som en ungdomsbok, men den fikk i 2012 YALSAs Alex Award for bøker med spesiell appell til unge lesere. Den kunne nok like gjerne vært en ungdomsbok, men da hadde nok mange voksne leserne gått glipp av den. Forhåpentligvis går ikke potensielle unge lesere glipp av den nå.

Tittel: Ready Player One
Forfatter: Ernest Cline
År: 2011
Forlag: Vendetta
Sidetall: 462
Kilde: mottatt fra forlaget mot ærlig omtale

Variantene av Robison Wells

Benson Fisher tror at å komme til privatskolen Maxfield Academy skal bli det beste som har hendt ham. Etter å ha bodd i fosterhjem etter fosterhjem er han overlykkelig for å komme seg vekk. Da han kommer til Maxfield merker han fort at dette ikke er noen vanlig skole, men en skole der, når du ført har kommet innenfor dørene ikke kommer ut igjen. Ingen voksne finnes på skolen og alt styres utenfra gjennom skjermer og en stemme som forteller dem hvordan ting skal foregå. For å hindre opprør, krig og slåssing har elevene på skolen delt seg inn i tre fraksjoner, Samfunnet, Kaos og Variantene som fordeler ulike oppgaver og ansvarsområder mellom seg. Det de har til felles er at alle har bakgrunn fra fosterhjem og lignende og ingen av dem vet hvorfor de er på skolen. Blant disse er det likevel noen som synes de har det trygt og godt på skolen, mens andre ikke vil finne seg i å holdes i fengsel på denne måten. Det er alles kamp mot alle og stemmen bak skjermen straffer alle former for flukt og opprør på strengest mulig vis.

Variantene (originaltittelen er Variant) var en veldig positiv overraskelse etter en rekke skuffende leseopplevelser den siste tiden.  Noe av det jeg tror gjør at denne boken fungerer så godt er at den foregår innenfor et begrenset område. Med det mener jeg at siden det hele foregår på en skole med et avgrenset område og antall personer som ikke vet noe om hvem som styrer over dem, gir det forfatteren god tid til å skape stemning, gjøre oss kjent med karakterene og først og fremst hovedpersonen Benson. Jeg kan godt innrømme at jeg synes dette er en lettelse fordi det er krevende å sette seg inn i et helt ny samfunnsform eller univers hele tiden, men det gir også en forfatter mer rom til å nettopp utvikle karakterer og plot.

Variantene er akkurat passe uhyggelig og nervepirrende. Jeg kjente virkelig på den både pirrende og ubehagelige følelsen av å ikke vite hvor ille dette kunne gå samtidig som det var langt unna å bikke over det jeg kan tåle av ubehageligheter. Boken har nemlig flere overraskende vendinger som gjør den både spennende og uforutsigbar. Benson er en karakter de fleste kan identifisere seg med fordi han stiller spørsmål ved hvorfor de er på skolen og hvordan de kan komme seg bort derfra selv om flere av hans skolekamerater synes å ha slått seg til ro med livet på skolen og noen til og med bidrar til å opprettholde situasjonen. De har det tross alt bedre enn som kasteball mellom fosterhjem. Jeg tror vi alle ønsker å være den personen som ikke aksepterer urett som blir gjort både mot oss selv og andre og faktisk gjør sitt beste for å finne en utvei. Når Benson i tillegg er en høyst menneskelig karakter som også tar noen dumme avgjørelser fungerer han veldig godt som hovedperson.

Handlingen er ganske actionfylt, og det sammen med den uhyggelige stemningen, troverdige karakterer, overraskelsesmomentene og forventningene som bygges opp underveis gjør at denne boken er en av de bedre dystopiene for ungdom jeg har lest. Jeg har irritert meg flere ganger kanskje spesielt innenfor YA/ungdomsbøker der du etter å ha lest et par bøker i en sjanger kjenner igjen oppskriften og det blir så forutsigbart. Det gjelder ikke i denne boken der jeg ble både sjokkert og overrasket. Variantene er ikke nødvendigvis noen stor språklig opplevelse selv om språket flyter fint og lett, men boken har en veldig god historie synes jeg. Jeg håper virkelig at Wells følger opp i de to neste bøkene,for dette er så klart en trilogi. Fallhøyden er stor og spesielt etter den slutten Variantene hadde (vær advart mot cliffhanger!). Dette er definitivt en av de seriene jeg skal lese videre i. Bok nummer to har kommet på engelsk allerede med tittelen Feedback og det spørs om jeg klarer å vente på den norske oversettelsen.

Denne omtalen er en del av Cappelen Damms bokbloggturne. I går blogget My Secret BookNook om boken og i morgen er det Askeladden sin tur.

Tittel: Variantene
Forfatter: Robison Wells
År: 2012
Sidetall: 331
Forlag: Cappelen Damm
Kilde: fra forlaget i forbindelse med bloggturneen

Bokanmeldelse: Flukten av Ally Condie

I Flukten følger vi Cassia, Ky og Xander fra første bok i serien, Cassias valg. Hvis du ikke har lest Cassias valg kan denne omtalen inneholde spoilere fra den, så jeg anbefaler deg da å heller lese min omtale her. Både Cassia og Ky har forlatt hjembyen sin hver for seg, Ky er sendt vekk under skalkeskjulet at han skal forsvare Samfunnet, mens Cassia har dratt for å finne ham.  I denne boken følger vi både Ky og Cassia i hver sine kapitler i motsetning til den forrige der vi fulgte bare Cassia.

Jeg har gledet meg veldig til denne boken, og selv om forventningene var skrudd noe ned etter en del lunkne tilbakemeldinger jeg har lest og hørt, ble jeg litt skuffet. Jeg må innrømme at jeg kjedet meg flere ganger i løpet av lesingen. Det skjer gjerne med trilogier at bok nummer to blir en slags transportetappe mellom start og slutt og det er kanskje det denne føles som. Det er mye "snakk" og ikke så mye handling. Det vil si at vi blir bedre kjent med karakterene og spesielt Ky, og ellers med Samfunnet og hva som befinner seg utenfor Samfunnets "trygge" rammer der opprørerne og de utenforstående befinner seg. Det er egentlig ikke noe galt i det, men jeg kunne ihvertfall ønsket meg en mindre stillestående og innadvendt bok der det skjedde noe mer enn bare vandring i fjellet, filosofering og bakgrunnshistorier. Den første boken legger også på mange måter opp til at det skal brake løs etter at Ky blir sendt bort og Cassia tar opp jakten på ham, og så gjør det ikke det. Jeg kan ikke forstå noe annet enn at siste og avsluttende bok må inneholde mer action:-)

Det poetiske språket til Condie som jeg likte så godt i den forrige boken tok også litt overhånd i denne oppfølgeren. Det ble rett og lett en smule for mange dikt og kjærlighetserklæringer for min smak. På den annen side er språket fortsatt bokens store styrke og kjedelig eller ikke, boken er lett å komme seg gjennom. Den spesielle stemningen hun skapte i første boken er heldigvis også bevart og er nok enda viktigere i denne boken der det skjer mindre og handlingen for det meste foregår i et øde fjellandskap.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg gleder meg veldig til siste bok i serien som kommer på engelsk i november i år og på norsk i mai 2013. Under omtalen min av Cassias valg fikk jeg forresten en kommentar fra forlaget om at siste boken skal utforske forholdet mellom barndomsvennene Xander og Cassia mer, noe som jeg savnet i den første boken.

Tittel: Flukten
Forfatter: Ally Condie
Årstall: 2012
Forlag: Mangschou
Kilde: mottatt fra forlaget

Matched - Cassias valg - en anmeldelse

Matched - Cassias valg  av Ally Condie ble fjorårets siste leste bok og det var en verdig avslutning på leseåret. I boken møter vi et samfunn som bestemmer det meste i livet ditt, hvem du skal elske, hvor du skal bo, jobbe, hva du skal lese og når du skal dø. For alle ungdommene holdes det en matchingsbankett der du blir matchet med den du etterhvert skal leve resten av livet ditt med. Cassia har alltid stolt på at Samfunnet tar de rette valgene for henne og alle andre og er lettet etter sin bankett der hun er så heldig å bli matchet med sin egen bestevenn Xander. Da hun etterpå skal se på minnebrikken om Xander dukker det opp et annet ansikt i tillegg, og det er da tvilen kommer og problemene starter for Cassia og familien hennes.

Denne boken er nesten skremmende lik Lauren Oliver sin Delirium som jeg leste i sommer og derfor blir en sammenligning uunngåelig. Det ville kanskje være naturlig at jeg da likte den jeg leste først best, men det er faktisk motsatt. Nå var jeg ikke overbegeistret for Delirium, men likte godt konseptet, så kanskje ikke så rart likevel. Jeg synes Cassias valg er en bedre og mer fengende historie. I begge bøkene går hovedpersonen gjennom en prosess fra å stole fullt og helt på myndighetene sine strenge rammer og avgjørelser, til å bli mer og mer kritisk. Også i begge bøkene forelsker hun seg i feil og "ulovlig" person som mange ganger før har vært grunnlag for både god og mindre god litteratur. Hovedforskjellen mellom de to er at jeg synes Cassias valg har bedre flyt i historien og det er ingen partier der det stopper opp for den er aldri kjedelig. I tillegg synes jeg den har et bedre og mer spennende persongalleri med Cassias familie (mor, far, bestefar og bror) og de to guttene. Jeg synes forfatteren med sitt gode språk kunne tatt seg råd til å gå enda dypere inn i spesielt forholdet mellom barndomsvennene Xander og Cassia for å få bedre frem det sterke båndet som virket å skulle være mellom dem. Det er jo bare første bok i en trilogi, så kanskje det kommer. Ally Condie har et språk som balanserer fint innenfor å bli klisjefullt og klissete, har fine metaforer, og beskriver godt følelser og mellommenneskelige forhold.

Boken er ubehagelig lesning om et samfunn der ingen har fri vilje. Mens jeg leste boken bygget det seg opp en følelse av sinne og motstand inni meg akkurat som hos Cassia. Samfunnet har mange måter å hjernevaske sine innbyggere og ikke minst kvitte seg med eller straffe de som ikke gjør som de blir bedt om, uten at folk flest får det med seg. Jeg kan ikke unngå å tenke spesielt på Nord-Korea, men også andre steder der lignende samfunn eksisterer uten at vi vet særlig mye om hva som foregår.  I denne boken finnes det ingen forklaring eller bakgrunnshistorie på hvordan dette samfunnet oppstod, så her er det forhåpentligvis mye å se frem til i de to neste bøkene. I motsetning til en del andre ungdomsserier der trekantdrama og kjærlighetshistorien for meg har vært et lite irritasjonsmoment og virket unødvendig, er den her helt essensiell for historien samtidig som det overordnede fortsatt er kampen mot Samfunnet. Bok nummer to, Crossed, har kommet på engelsk og kommer på norsk i mai.

Tittel: Matched - Cassias valg
Forfatter: Ally Condie
Forlag: Mangschou
År: 2011 (på norsk, originalutg. 2010) 
Sidetall: 392
Kilde: mottatt fra forlaget

Undervannsdystopi

Et jordskjelv har ført til at mesteparten av jordoverflaten har sunket under jorden. Nå bor deler av verdens befolkning under vann, mens de andre bor i stabelhus på det lille som er igjen av overflaten (Oversiden). Handlingen i Mørkt liv foregår for det meste under vann og her er det et fascinerende dyreliv og samfunn som beskrives. Bokens hovedperson er Ty, som er en av få som er født på havbunnen, de fleste som bor der har flyttet dit senere (nybyggerne). Beboerne på havbunnen trues imidlertid av en gjeng med fredløse som reiser rundt og plyndrer. Veldet (myndighetene) bestemmer at innbyggerne selv må fange de fredløse og Ty er fast bestemt på å klare dette for å slippe at familien må flytte til Oversiden. En dag han kommer ut for de fredløse møter han også Gemma, en fra Oversiden som er på leting etter storebroren sin.

Livet på havbunnen er beskrevet på en måte som gjør at jeg kan se for meg et yrende liv og masse flotte farger. Dette universet er ihvertfall for meg veldig originalt. Jeg har tidligere lest Kristine Rande sin Havprinsen som også er under vann, men den er likevel veldig annerledes. Denne boken har også et godt plot og teknologien og løsningene for å kunne leve under vann virker for meg ihvertfall gode og troverdige. Boken er også lettlest og actionfylt fra første side. Hvorfor jeg likevel ikke blir helt henrykt av denne boken tror jeg har noe med at den er litt barnslig i språket. Jeg leste litt i den engelske utgaven og det var litt bedre, men tror ikke forskjellen er så stor. Jeg ser at Cappelen Damm har satt 10-12 år på boken, så det er nok heller det at jeg ikke helt er i målgruppen.  Jeg synes også at den er for lite utfyllende. Det ene etter det andre skjer så fort at du ikke helt får tid til å tenke eller ta det inn underveis. Jeg foretrekker ihvertfall å få litt hint underveis og tid til å bygge opp spenning før avsløringene og overraskelsene kommer. Når det er sagt så likte jeg boken godt og den kan anbefales også til voksne på grunn av andre gode kvaliteter, men den er nok midt i blinken for de litt yngre leserne.

Delirium av Lauren Oliver

Delirium er første bok i en dystopisk trilogi av Lauren Oliver. I denne boken er det kjærligheten som er fienden. Kjærlighet regnes som en sykdom som driver deg til vanvidd og som alle må kureres for hvis de skal fungere sammen. Kuren består av en operasjon som utføres på alle personer når de fyller 18 år. I enkelte krisetilfeller må kuren fremskyndes og for noen få er det allerede for sent. Hovedpersonen er 17 år gamle Lena som bor sammen med sin tante og onkel etter at faren døde og moren deretter tok livet av seg, i følge ryktene, fordi hun var infisert med sykdommen, amor deliria nervosa. Lena er livredd for å bli som moren og kan ikke vente på å få utført operasjonen. Venninnen Hana er ikke like overbevist og sår noen spirer i hodet til Lena. Kanskje er ikke alt sånn som de har blitt fortalt. Og selvfølgelig skjer det som ikke skulle skje, Lena møter en gutt...

Jeg har siden jeg leste The Hunger Games av Suzanne Collins vært ekstra fascinert av "sjangeren", men har ennå ikke funnet noe jeg liker fullt så godt. Samfunnet som er beskrevet her er også av den totalitære sorten. Her skal myndighetene ha full kontroll over all informasjon og opplæring som gis til befolkningene, ingen "ukurerte" får være ute etter et visst klokkeslett, fester, musikk og dans er stort sett helt ulovlig. Før de blir operert skal de undersøkes så ingen ukorrekte tanker er plantet i hodene deres. Etter operasjonen er alle følelsesløse roboter som mye lettere kan styres. Jeg kjente jeg følte meg helt kvalt etterhvert som jeg leste om dette samfunnet. Å ikke kunne si det man mener, alle går rundt med de samme oppfatningene, ikke vise følelser, leve under konstant overvåkning osv. Desverre er det jo sånn at mange i verden lever under lignende forhold. Det er gjerne lettere for oss å forestille oss det når det er lagt til vår del, altså den vestlige delen av verden. I motsetning til The Hunger Games fikk jeg ikke like stor klump i magen og jeg synes heller ikke dette samfunnet virker som en realistisk trussel noengang i fremtiden. Likevel stusset jeg da jeg leste symptomene på amor deliria nervosa, altså kjærlighet, for det lignet mistenkelig på symptomene på en sykdom ja:-) Jeg synes uansett at konseptet er veldig bra, men at handlingen underveis var litt kjedelig. Det var en del små partier jeg nesten vurderte å hoppe over og ihvertfall skumme meg fort gjennom. Kjærlighetshistorien og slutten på boken trekker opp og gjør at jeg nok vil lese videre i denne serien når neste bok kommer, selv om denne faktisk kan stå alene. Jeg er heller ikke skremt fra å lese forfatterens bok, Before I Fall som står i bokhyllen:-) 

3,5 av 5 mulige poeng