Bøker for de store barna

I forbindelse med jobb leste jeg i vår en god del bøker for mellomtrinn, som vil si alderen ca 9-13 år. Jeg har selv en jente i den aldersgruppen nå, og vi leser litt sammen, men ellers er det en gruppe bøker  jeg ikke har lest så mye fra før. Her er kort om noen av de jeg leste i vår som jeg ikke har skrevet om tidligere.

Harpa av A. Audhild Solberg er en grøsser som ikke er for de sarte sjeler (konseptet grøss er vel ikke det i utgangspunktet). Jeg har uansett forstått på de andre barnebibliotekarene som har lest litt mer i sjangeren enn jeg har, at denne er ekstra brutal. Agnes skal til moren sin hjembygd i høstferien og gleder seg ikke, for der skjer det vel ingenting. Men så feil kan man ta. Det starter med et dyreangrep på en jeger, men Agnes, fetteren og vennene hans oppdager snart at det er noe som absolutt ikke stemmer i skogen. Jeg synes Harpa har et veldig interessant konsept og en spennende oppbygging, men dessverre faller historien litt sammen på slutten. Jeg tror den likevel kan anbefales til de som liker grøss, både de eldste barna og ungdom. Denne boken var et leseeksemplar jeg etterspurte og fikk gratis fra Aschehoug forlag.

Fake av Mina Lystad er en frittstående oppfølger til Nørd av Mina Lystad.  Marie er både litt redd og fascinert av skolens kjekkeste gutt, Tarjei. Da hun intervjuer ham for skoleavisen sper hun på litt på svarene hans, for hun lærer fort at sladder selger, men så også at det kan såre andre. Fake er utrolig fengende om både forelskelse og fake news, om å stå for de valgene du har tatt og å tro på deg selv. Kombinasjonen aktuelt tema, fake news, og den medrivende personlige historien, tror jeg gjør at boken fenger målgruppen, og er en ypperlig bok å bruke til barnebokbad eller i skolen på andre måter.

Denne boken var et leseeksemplar jeg etterspurte og fikk gratis fra Aschehoug forlag.

I Skittent spill av Simen Kjellin blir en rekke spillbutikker i Oslo kjøpt opp av en merkelig leketøyskjede. Foreldre blir innkalt til møter med rektor og oppfordret til å selge barnas spillkonsoller og gis brosyrer for denne leketøyskjeden. Etter at Jørgen og moren har vært hos rektor, begynner det å skje ekstra merkelige ting. Sekken hans blir stjålet og moren hans er plutselig en dag borte da han kommer hjem fra skolen. Han begynner å undersøke og får fort hjelp fra uventet hold. Skittent spill var en helt grei spenningsbok for barn som jeg håper treffer målgruppen litt bedre enn den traff meg. Historien fenget bare ikke, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Til tross for mye action, ble det aldri skikkelig spennende, og plottet kjennes ikke velutviklet nok. Jeg har til gode å teste denne ut på målgruppen, så kanskje det bare er jeg som er for gammel.

Rikka på ordentlig og forever av Maiken Nylynd traff meg derimot i hjertet. Og enda viktigere, hun som faktisk er i målgruppen likte den også godt. Den kan minne en del om Olivias liv av Heidi Linde, som jeg skrev kort om forrige måned, men er ikke like humoristisk. Rikka har også to hjem og bytter på å bo hos mor og far. Dette er slitsomt for henne, da faren bor et godt stykke unna og hun går glipp av bursdager og å være med bestevenninnen. Hun klarer ikke helt å sette ord på det, så hun ender opp med å oppføre seg både uforståelig og ikke alltid så hyggelig mot sine nærmeste. Heldigvis har hun en farmor, en farmor som kan trøste (og få mødre som leser for barna sine til å bli rørt til tårer). Ekstra sårt er det at Rikka ikke klarer å fortelle foreldrene, eller noen andre, om hva som er vanskelig for henne. Heldigvis viser det seg at det ofte hjelper å si fra, for det er ikke alltid de voksne skjønner noe, selv om de er voksne. Og kanskje også betydningen av å ha voksenpersoner i livet sitt som ikke er mamma og pappa. En sår og veldig fin bok som nok også kan passe for barn som er enda litt yngre.