Jeg har det gjerne sånn at i løpet av et år kommer det perioder med lesetørke. Det vil si at ingen bøker fenger. Jeg skrev i mitt forrige innlegg om de bøkene jeg holder på med nå der jeg ikke kommer videre på det nåværende tidspunkt, bortsett fra den første Harry Potter på lydbok som er helt fantastisk. Det er også noe behagelig med å lytte til noe du har lest før siden jeg har en tendens, spesielt nå for tiden, med å falle ut og dermed ikke få med meg absolutt alt. Jeg skulle så gjerne hatt noe å lese på også utenom lydbok på bussen, så jeg trenger deres hjelp.
Er det noen som har gode tips til lettleste bøker, helst med en dose humor, ev. spenning? De bør ikke være for tykke for jeg trenger å komme litt videre med lesingen. Eventuelt vil jeg gjerne høre hvilke type bøker dere velger dere i slike perioder (jeg regner med det er mange flere enn meg som har det sånn) og gjerne konkrete eksempler på bøker som har fungert for dere.
Bilde: Naptime av Andrew Blight, hentet fra Flickr
tirsdag 28. august 2012
fredag 24. august 2012
Boktema: hva leser jeg nå?
Hver uke velger Anette ut et tema som hun oppfordrer oss andre bloggere til å blogge om sammen med henne. Denne uken har hun gjort det veldig enkelt for oss i motsetning til forrige uke. Vi skal fortelle hvilken/hvilke bøker vi leser akkurat nå. Jeg er litt travel nå i skolestarten så rakk ikke/orket ikke å blogge i går, så det kommer en dag for sent. Jeg har lyst til å være med på dette boktemaet fordi jeg er litt frustrert over meg selv og lesingen for tiden og vil herved få det ut. Jeg holder nå på med fire bøker selv om jeg ikke kan påstå at jeg leser i alle samtidig. Jeg har to mursteiner som jeg har holdt på med i all evighet, pauser innimellom, men klarer ikke helt å gi dem opp. I tillegg har jeg i det siste gitt opp noen bøker nesten før jeg har begynt fordi leselysten er ganske laber. Jaja, til poenget, her kommer de fire heldige (les mer om bøkene ved å trykke på lenken):
The Scorpio Races av Maggie Stiefvater: jeg har kjøpt inn Kindle til biblioteket og dette er første bok ut jeg leser på den. Jeg er ikke mer enn 15% ut i boken og synes den foreløpig er litt treig. Jeg har gledet meg til denne i hele sommer (bestilte den til biblioteket før ferien). Jeg har ikke lest noe av Stiefvater før, men synes hun har et fyldig og godt språk.
David Copperfield av Charles Dickens: denne lydboken på 38 timer har jeg holdt på med lenge. Jeg har tidligere pauset og hørt en annen bok og bestemte meg her om dagen for å gjøre det igjen. Jeg vet ikke om det er oppleseren som gjør at jeg ikke kommer inn i boken eller om jeg rett og slett bare synes den er kjedelig. Jeg er halvveis og må snart bestemme meg for om jeg skal fullføre eller ikke. Det er Dickens-år i år og jeg har som et mål å lese minst en bok av forfatteren så det sitter nok langt inne å gi opp denne. Jeg håper på noen oppmuntrende ord ang. denne altså:-)
Clash of Kings av George R.R.Martin: jeg elsker Game of Thrones TV-serien, men av en eller annen grunn går det litt mer trått med bøkene (det smerter meg nesten å si det;-)), og spesielt bok to. Jeg er over halvveis og bestemte meg for å vente til del to av bok to kommer på norsk som jo er i disse dager, før jeg leser videre. Det er voldsomt mange personer og konflikter å holde styr på her og jeg synes det går lettere på norsk. Jeg leste denne på Ipad og den egner seg dårlig for lesing i solen, så det ble naturlig nok en pause i sommer og da var det gjort.
Harry Potter and the Philosopher's Stone av J.K.Rowling: sist men ikke minst. Jeg kjøpte denne på lydbok for en tid tilbake og fant ut at dette definitivt var tiden for et etterlengtet gjensyn med Harry og de andre. Jeg har faktisk kun lest denne første boken på norsk tidligere. Stephen Fry er oppleser, og det er en fryd å høre på. I dag humret jeg av Hagrid mens jeg satt på bussen til jobb (jeg hadde glemt hvor godt jeg likte han), og frydet meg over familien Dursley sin desperate og nytteløse kamp for å komme unna de brevene fra Hogwarths. Det er forresten ganske morsomt hvordan jeg kan skrive om Harry Potter å forvente at sikkert ihvertfall halvparten av dere vet hva jeg snakker om. Jeg er forøvrig veldig takknemlig for at jeg er så barnslig at jeg kan glede meg stort over disse bøkene:-)
The Scorpio Races av Maggie Stiefvater: jeg har kjøpt inn Kindle til biblioteket og dette er første bok ut jeg leser på den. Jeg er ikke mer enn 15% ut i boken og synes den foreløpig er litt treig. Jeg har gledet meg til denne i hele sommer (bestilte den til biblioteket før ferien). Jeg har ikke lest noe av Stiefvater før, men synes hun har et fyldig og godt språk.
David Copperfield av Charles Dickens: denne lydboken på 38 timer har jeg holdt på med lenge. Jeg har tidligere pauset og hørt en annen bok og bestemte meg her om dagen for å gjøre det igjen. Jeg vet ikke om det er oppleseren som gjør at jeg ikke kommer inn i boken eller om jeg rett og slett bare synes den er kjedelig. Jeg er halvveis og må snart bestemme meg for om jeg skal fullføre eller ikke. Det er Dickens-år i år og jeg har som et mål å lese minst en bok av forfatteren så det sitter nok langt inne å gi opp denne. Jeg håper på noen oppmuntrende ord ang. denne altså:-)
Clash of Kings av George R.R.Martin: jeg elsker Game of Thrones TV-serien, men av en eller annen grunn går det litt mer trått med bøkene (det smerter meg nesten å si det;-)), og spesielt bok to. Jeg er over halvveis og bestemte meg for å vente til del to av bok to kommer på norsk som jo er i disse dager, før jeg leser videre. Det er voldsomt mange personer og konflikter å holde styr på her og jeg synes det går lettere på norsk. Jeg leste denne på Ipad og den egner seg dårlig for lesing i solen, så det ble naturlig nok en pause i sommer og da var det gjort.
Harry Potter and the Philosopher's Stone av J.K.Rowling: sist men ikke minst. Jeg kjøpte denne på lydbok for en tid tilbake og fant ut at dette definitivt var tiden for et etterlengtet gjensyn med Harry og de andre. Jeg har faktisk kun lest denne første boken på norsk tidligere. Stephen Fry er oppleser, og det er en fryd å høre på. I dag humret jeg av Hagrid mens jeg satt på bussen til jobb (jeg hadde glemt hvor godt jeg likte han), og frydet meg over familien Dursley sin desperate og nytteløse kamp for å komme unna de brevene fra Hogwarths. Det er forresten ganske morsomt hvordan jeg kan skrive om Harry Potter å forvente at sikkert ihvertfall halvparten av dere vet hva jeg snakker om. Jeg er forøvrig veldig takknemlig for at jeg er så barnslig at jeg kan glede meg stort over disse bøkene:-)
tirsdag 21. august 2012
Litt om film
Jeg hermer etter Knirk og skriver litt om noen filmer jeg har sett i det siste som alle kan anbefales. Jeg er i tillegg til å lese bøker veldig glad i både film og TV-serier og skrev en del mer om det i starten av denne bloggen. Det er godt mulig det kommer mer av det.
The Hunger Games: denne så jeg for annen gang nå i helgen og jeg må si at jeg likte den bedre enn da jeg så den på kino. Når en bok har gjort stort inntrykk på meg slik denne gjorde, er det ofte sånn at filmen må ses minst to ganger før jeg kan få inntrykk av filmen i seg selv. Sånn har ihvertfall jeg det. Jeg synes skuespillerne er veldig gode og at historien fra boken kommer godt frem. Samboeren min som ikke har lest bøkene likte den veldig godt og bekreftet altså at poenget med historien kommer frem. Det er mange interessante diskusjoner om samfunnet vårt og hvilken rolle vi har i verden som kan spinne utfra denne. Filmen er ikke like sterk som boken i mine øyne, men på en måte kan det være at filmen er mer objektiv siden den ikke fortelles innenfra et menneske, men ses mer utenfra. Knirk skrev om en oss-dem-tenkning i ungdomslitteraturen som du kan lese mer om her.
Maktens menn: en veldig spennende og smart film om maktens bakside på veien til Washington med gode skuespillere som blant annet George Clooney og Ryan Gosling. Gosling har blitt en ny favoritt etter å ha sett ham i flere filmer det siste året først og fremst på grunn av talent, men han er ikke så verst å se på heller må jeg innrømme:-) Her spiller han en ung pressetalsmann for en sannsynlig fremtidig presidentkandidat og får merke hvordan falskhet og manipulasjon er en del av maktspillet.
The Descendants: en nydelig og litt rar film om sorg og andre vanskelige følelser. En tobarnsfar blir satt på prøve når hans kone havner i koma og han står igjen alene med sine tenåringsdøtre. Det høres kanskje ikke sånn ut, men den er også ganske morsom. Også denne med George Clooney (jeg lover at det er samboeren og ikke jeg som alltid foretrekker filmene hans når vi skal velge:-)).
Moneyball: film om baseball, men med lite baseball in action for å si det på godt norsk. Her er det taktikk og en ny type sammensetning av lag basert på statistisk analyse det handler om. Brad Pitt spiller manageren Billy Beane som tester det ut og filmen er basert på en sann historie. Underholdende og god film.
The Hunger Games: denne så jeg for annen gang nå i helgen og jeg må si at jeg likte den bedre enn da jeg så den på kino. Når en bok har gjort stort inntrykk på meg slik denne gjorde, er det ofte sånn at filmen må ses minst to ganger før jeg kan få inntrykk av filmen i seg selv. Sånn har ihvertfall jeg det. Jeg synes skuespillerne er veldig gode og at historien fra boken kommer godt frem. Samboeren min som ikke har lest bøkene likte den veldig godt og bekreftet altså at poenget med historien kommer frem. Det er mange interessante diskusjoner om samfunnet vårt og hvilken rolle vi har i verden som kan spinne utfra denne. Filmen er ikke like sterk som boken i mine øyne, men på en måte kan det være at filmen er mer objektiv siden den ikke fortelles innenfra et menneske, men ses mer utenfra. Knirk skrev om en oss-dem-tenkning i ungdomslitteraturen som du kan lese mer om her.
Maktens menn: en veldig spennende og smart film om maktens bakside på veien til Washington med gode skuespillere som blant annet George Clooney og Ryan Gosling. Gosling har blitt en ny favoritt etter å ha sett ham i flere filmer det siste året først og fremst på grunn av talent, men han er ikke så verst å se på heller må jeg innrømme:-) Her spiller han en ung pressetalsmann for en sannsynlig fremtidig presidentkandidat og får merke hvordan falskhet og manipulasjon er en del av maktspillet.
The Descendants: en nydelig og litt rar film om sorg og andre vanskelige følelser. En tobarnsfar blir satt på prøve når hans kone havner i koma og han står igjen alene med sine tenåringsdøtre. Det høres kanskje ikke sånn ut, men den er også ganske morsom. Også denne med George Clooney (jeg lover at det er samboeren og ikke jeg som alltid foretrekker filmene hans når vi skal velge:-)).
Moneyball: film om baseball, men med lite baseball in action for å si det på godt norsk. Her er det taktikk og en ny type sammensetning av lag basert på statistisk analyse det handler om. Brad Pitt spiller manageren Billy Beane som tester det ut og filmen er basert på en sann historie. Underholdende og god film.
torsdag 16. august 2012
Boktema hos Anette: 3 bøker jeg aldri vil lese
Hver uke velger Anette ut et tema som hun oppfordrer oss andre bloggere til å blogge om sammen med henne. Denne uken var det et vanskelig, men veldig spennende tema. Hvilke 3 bøker kommer jeg aldri til å lese? Jeg liker ikke å si at jeg aldri kommer til å lese noe, men har likevel funnet 3 stykker som det er lite sannsynlig at blir lest av meg.
Den hemmelige historien av Donna Tartt: det er lite sannsynlig at jeg gir denne boken en ny sjanse etter å ha kjedet meg gjennom 150 sider. Dette til tross for at jeg har snakket med flere som synes denne boken er fantastisk og det er en mulighet for at oversettelsen har ødelagt mye (siden de fleste som liker den har lest den på engelsk). Det er kanskje juks å ta med en bok jeg på en måte har lest, men stort sett hvis jeg legger fra meg bøker tenker jeg at jeg bare tar en pause som kan vare lenge, men likevel. Med denne tenkte jeg ikke det.
Ulysses av James Joyce: denne fikk jeg i presang for et par år siden av en som synes den er helt fantastisk. Jeg har aldri lest så mye som et ord av den, men jeg har hørt gang på gang om de som har gitt denne opp gjerne opptil flere ganger.
Sagaen om isfolket av Margit Sandemo: jeg var vel litt for ung til å lese dem da de kom, og ser sjansene som svært små for at jeg skal gjøre det nå eller i fremtiden selv om de vel er som kultklassikere å regne. Hovedgrunnen er: 47 bøker!
Den hemmelige historien av Donna Tartt: det er lite sannsynlig at jeg gir denne boken en ny sjanse etter å ha kjedet meg gjennom 150 sider. Dette til tross for at jeg har snakket med flere som synes denne boken er fantastisk og det er en mulighet for at oversettelsen har ødelagt mye (siden de fleste som liker den har lest den på engelsk). Det er kanskje juks å ta med en bok jeg på en måte har lest, men stort sett hvis jeg legger fra meg bøker tenker jeg at jeg bare tar en pause som kan vare lenge, men likevel. Med denne tenkte jeg ikke det.
Ulysses av James Joyce: denne fikk jeg i presang for et par år siden av en som synes den er helt fantastisk. Jeg har aldri lest så mye som et ord av den, men jeg har hørt gang på gang om de som har gitt denne opp gjerne opptil flere ganger.
Sagaen om isfolket av Margit Sandemo: jeg var vel litt for ung til å lese dem da de kom, og ser sjansene som svært små for at jeg skal gjøre det nå eller i fremtiden selv om de vel er som kultklassikere å regne. Hovedgrunnen er: 47 bøker!
tirsdag 14. august 2012
Bokanmeldelse: The Fault in Our Stars
The Fault in Our Stars er skrevet av John Green som er forfatteren bak blant annet Looking for Alaska (vinner av Michael L. Printz award i 2006). I boken møter vi 16 år gamle Hazel som har levd med kreft siden hun var 13 år gammel. Hun går på noen medisiner som hjelper lungene hennes å fungere, men både hun og foreldrene vet at hun aldri kan bli frisk. Selv om du sikkert har lest og grått deg gjennom bøker om kreft og andre sykdommer tidligere, så oppfordrer jeg deg likevel til å lese denne. For det første hadde jeg ledd høyt flere ganger allerede på side 20, og for det andre så er det en bok det gjør godt å lese og ikke en bok du blir langt nede av (det er ihvertfall min opplevelse). På et møte i støttegruppen for unge med kreft møter Hazel nemlig Augustus, og et vakkert vennskap oppstår.
Jeg har sett noen som mener måten disse ungdommene snakker til hverandre på er litt tilgjort og veslevoksen, men jeg synes det passer helt perfekt i denne boken. Jeg har i det siste flere ganger forsøkt å finne ord som beskriver en måte å fortelle en historie på som er realistisk, men med et snev av underlighet, humor og i mange tilfeller ganske mye av det. Jeg tenker på bøker som Himmelen begynner her, filmer som The Descendants og filmene til Wes Anderson (som har mye av det) hvis det gjør det enklere å forstå hva jeg prøver å komme frem til. The Fault in Our Stars forteller denne historien med en humor og ærlighet som jeg synes gir budskapet ekstra styrke og at den kanskje spiller på andre følelser hos leseren enn vanligvis i bøker med lignende tema. Humoren og underligheten gjør det hele overkommelig både for meg som leser og for menneskene som lever med sykdommen i boken.
Selv om jeg fremstiller dette som en bok med mye humor så er det først og fremst en veldig trist bok. Jeg leste litt hjemme og litt på jobb og måtte ta noen pauser i boken, spesielt på jobb, for å hindre klumpen i halsen fra å bli for stor. En annen grunn eller god effekt av pausene var at jeg kunne reflektere og ta inn boken som ellers er veldig lettlest i små doser. Jeg fikk også tid til å sende en melding til noen jeg ikke har snakket med på lenge og å ta en ekstra kikk på min sovende datter i disse pausene. Det høres kanskje litt vel sentimentalt ut for noen av dere, men jeg er ikke flau over å si at både alder og morskap har gjort meg mer sentimental enn noen gang. Noen snakker om bøker som har forandret livene deres, og selv om jeg ikke kan si det om denne, så kan jeg si at den gjorde mye med meg i noen dager, og så kan man håpe at summen av gode bøker med viktige budskap litt etter litt gjør noe med hvordan vi ser på oss selv og livet rundt oss.
Jeg tenkte ellers på å ha med noen sitater fra boken i denne omtalen, for det er mange passasjer og setninger underveis som jeg ønsket å dele med de som var i nærheten eller med dere som leser dette. Da jeg så på det jeg hadde merket av nå i ettertid synes jeg det blir for tatt ut av sammenheng og jeg synes dere bare må lese boken selv istedenfor. Hvis dere vil lese noen sitater likevel kan dere finne noen på bokelskere. Jeg må definitivt lese mer av John Green. Ingen av hans bøker er oversatt til norsk, og såvidt jeg vet er det dessverre ingen på vei heller.
Edit: Gyldendal har bekreftet at boken kommer i norsk oversettelse på nyåret.
Tittel: The Fault in Our Stars
Forfatter: John Green
Årstall: 2012
Forlag: Dutton
Kilde: lånt på biblioteket
Selv om jeg fremstiller dette som en bok med mye humor så er det først og fremst en veldig trist bok. Jeg leste litt hjemme og litt på jobb og måtte ta noen pauser i boken, spesielt på jobb, for å hindre klumpen i halsen fra å bli for stor. En annen grunn eller god effekt av pausene var at jeg kunne reflektere og ta inn boken som ellers er veldig lettlest i små doser. Jeg fikk også tid til å sende en melding til noen jeg ikke har snakket med på lenge og å ta en ekstra kikk på min sovende datter i disse pausene. Det høres kanskje litt vel sentimentalt ut for noen av dere, men jeg er ikke flau over å si at både alder og morskap har gjort meg mer sentimental enn noen gang. Noen snakker om bøker som har forandret livene deres, og selv om jeg ikke kan si det om denne, så kan jeg si at den gjorde mye med meg i noen dager, og så kan man håpe at summen av gode bøker med viktige budskap litt etter litt gjør noe med hvordan vi ser på oss selv og livet rundt oss.
Jeg tenkte ellers på å ha med noen sitater fra boken i denne omtalen, for det er mange passasjer og setninger underveis som jeg ønsket å dele med de som var i nærheten eller med dere som leser dette. Da jeg så på det jeg hadde merket av nå i ettertid synes jeg det blir for tatt ut av sammenheng og jeg synes dere bare må lese boken selv istedenfor. Hvis dere vil lese noen sitater likevel kan dere finne noen på bokelskere. Jeg må definitivt lese mer av John Green. Ingen av hans bøker er oversatt til norsk, og såvidt jeg vet er det dessverre ingen på vei heller.
Edit: Gyldendal har bekreftet at boken kommer i norsk oversettelse på nyåret.
Tittel: The Fault in Our Stars
Forfatter: John Green
Årstall: 2012
Forlag: Dutton
Kilde: lånt på biblioteket
Etiketter:
bokanmeldelse,
John Green,
kreft,
ungdomsbøker
fredag 10. august 2012
En kort bokanmeldelse og litt om plagiering og Fan Fiction
Den tause byen er bok nummer to i serien Skyggejegerne eller The Mortal Instruments av Cassandra Clare. Omtalen av den første boken kan du lese her.
Jeg kom over en anmeldelse hos The Witch of the North av bok en i denne serien og det slo meg at jeg tenkte litt som henne da jeg leste den første boken i serien, at det er ikke boken sin skyld, det er meg. Jeg lurte på om det var omstendighetene eller boken som gjorde at det ikke klaffet helt. Jeg hadde en uheldig lydbokopplevelse og valgte å la tvilen komme boken til gode:-) Jeg merket meg nemlig også da jeg leste denne noe negative omtalen at jeg var enig med noen flere ting hun skriver. Det viktigste som jeg også skrev i min omtale den gangen var at jeg ikke klarte å bli skikkelig glad i karakterene fordi jeg ikke fikk et ordentlig bilde av dem. For å komme over på boken denne omtalen skal handle om, altså bok 2, lest på norsk denne gangen, så er jeg likevel glad for at jeg leste videre i serien. Jeg synes jeg kommer mer innpå karakterene i Den tause byen og bortsett fra et midtparti som nok kunne vært kuttet der jeg kjedet meg litt, så var dette en spennende og fengende bok. Serien mangler nok en "edge" og en originalitet for å nå helt til topps hos meg, men jeg liker det absolutt og gleder meg til neste bok.
Fan fiction og plagiering
Noe annet Anja fra TWOTN tar opp er at Cassandra Clare har blitt beskyldt for å stjele mye fra andre bøker, filmer og TV-serier og hun synes selv at hun finner mange likheter til annet hun har lest og sett. Det er nok en tynn linje mellom å hente inspirasjon og det å stjele direkte fra andres verk. Jeg tror også at mange forfattere henter mye inspirasjon fra det ene og det andre som de ser eller leser til sine bøker uten at noen vil kalle det plagiat. Når noe først blir veldig populært og mange nok begynner å lete finner man sammenhenger og likheter som også kan være tilfeldige tror jeg. Jeg kjenner ikke til alt hun har blitt sammenlignet med, men kan nevne Buffy, Anita Blake, Fables og Charles de Lint ( Her kan du forresten lese mer om disse beskyldningene). Jeg synes det virker noe søkt å trekke frem detaljer fra en bok, enda en fra en annen, og noen flere fra en TV-serie som at karakterene har samme navn, egenskaper, likt utseende osv og det hele får meg til å tenke på konspirasjonsteorier der man finner symboler og tegn i alt som peker mot for eksempel verdens undergang;-) Poenget til Anja var vel at dette ikke er så fryktelig originalt og det skal jeg kanskje være enig i.
Når det kommer til Fan Fiction så finner jeg ikke så mange likheter til Harry Potter, men poenget er vel at forfatteren har brukt sin HP-Fan Fiction ordrett i denne bokserien. Hennes Fan Fiction dreide seg mye om karakteren Draco og ikke så mye rundt de tre hovedkarakterene så vidt jeg har skjønt. Det har også vært en del snakk rundt dette nå for tiden med en annen forfatter, nemlig E.L. James, og bøkene 50 shades of... som er basert på hennes egen Twilight Fan Fiction. Nå er det nettopp det at det er forfatternes egne tekster inspirert av andres bøker som er brukt og ikke noen andres tekster som er kopiert. Inspirasjonen blir jo veldig tydelig når du har lagt tekstene dine ut på et forum eller blogg på nettet i forhold til om du sitter hjemme og skriver på egen PC eller bare trekker linjene videre i eget hode. Da er det kanskje ikke så mange som ser sammenhengen med en gang eller vil stille spørsmål ved bøkene. Mitt poeng er altså at Cassandra Clare sikkert kunne kommet unna med sin fascinasjon og videreutvikling av Draco hvis ikke det hadde vært for den direkte koblingen. Uten at jeg har lest James sine bøker synes jeg likhetene til karakterne i Twilight virker mer slående. Så hva synes dere? Er bruk og videreutvikling av Fan Fiction til egne utgivelser luguber business og plagiering eller helt akseptabelt?
I Den tause byen blir leserne ledet tilbake til New Yorks mystiske underverden, hvor kjærligheten er farlig og streben etter makt er dødelig. 16-årige Clary Fray ønsker bare at livet skal bli normalt igjen. Men fortiden hjemsøker henne. For å hjelpe moren må hun komme i kontakt med Valentin, den ondskapsfulle og uberegnelige skyggejegeren som er faren hennes. Jace vil gjerne hjelpe, men sliter med å akseptere Clary og den nye familien. Klarer Jace å ta det riktige valget? Og kan Clary kontrollere følelsene sine for den uoppnåelige Jace? (Bilde og tekst hentet fra Bokelskere)
Jeg kom over en anmeldelse hos The Witch of the North av bok en i denne serien og det slo meg at jeg tenkte litt som henne da jeg leste den første boken i serien, at det er ikke boken sin skyld, det er meg. Jeg lurte på om det var omstendighetene eller boken som gjorde at det ikke klaffet helt. Jeg hadde en uheldig lydbokopplevelse og valgte å la tvilen komme boken til gode:-) Jeg merket meg nemlig også da jeg leste denne noe negative omtalen at jeg var enig med noen flere ting hun skriver. Det viktigste som jeg også skrev i min omtale den gangen var at jeg ikke klarte å bli skikkelig glad i karakterene fordi jeg ikke fikk et ordentlig bilde av dem. For å komme over på boken denne omtalen skal handle om, altså bok 2, lest på norsk denne gangen, så er jeg likevel glad for at jeg leste videre i serien. Jeg synes jeg kommer mer innpå karakterene i Den tause byen og bortsett fra et midtparti som nok kunne vært kuttet der jeg kjedet meg litt, så var dette en spennende og fengende bok. Serien mangler nok en "edge" og en originalitet for å nå helt til topps hos meg, men jeg liker det absolutt og gleder meg til neste bok.
Fan fiction og plagiering
Noe annet Anja fra TWOTN tar opp er at Cassandra Clare har blitt beskyldt for å stjele mye fra andre bøker, filmer og TV-serier og hun synes selv at hun finner mange likheter til annet hun har lest og sett. Det er nok en tynn linje mellom å hente inspirasjon og det å stjele direkte fra andres verk. Jeg tror også at mange forfattere henter mye inspirasjon fra det ene og det andre som de ser eller leser til sine bøker uten at noen vil kalle det plagiat. Når noe først blir veldig populært og mange nok begynner å lete finner man sammenhenger og likheter som også kan være tilfeldige tror jeg. Jeg kjenner ikke til alt hun har blitt sammenlignet med, men kan nevne Buffy, Anita Blake, Fables og Charles de Lint ( Her kan du forresten lese mer om disse beskyldningene). Jeg synes det virker noe søkt å trekke frem detaljer fra en bok, enda en fra en annen, og noen flere fra en TV-serie som at karakterene har samme navn, egenskaper, likt utseende osv og det hele får meg til å tenke på konspirasjonsteorier der man finner symboler og tegn i alt som peker mot for eksempel verdens undergang;-) Poenget til Anja var vel at dette ikke er så fryktelig originalt og det skal jeg kanskje være enig i.
Når det kommer til Fan Fiction så finner jeg ikke så mange likheter til Harry Potter, men poenget er vel at forfatteren har brukt sin HP-Fan Fiction ordrett i denne bokserien. Hennes Fan Fiction dreide seg mye om karakteren Draco og ikke så mye rundt de tre hovedkarakterene så vidt jeg har skjønt. Det har også vært en del snakk rundt dette nå for tiden med en annen forfatter, nemlig E.L. James, og bøkene 50 shades of... som er basert på hennes egen Twilight Fan Fiction. Nå er det nettopp det at det er forfatternes egne tekster inspirert av andres bøker som er brukt og ikke noen andres tekster som er kopiert. Inspirasjonen blir jo veldig tydelig når du har lagt tekstene dine ut på et forum eller blogg på nettet i forhold til om du sitter hjemme og skriver på egen PC eller bare trekker linjene videre i eget hode. Da er det kanskje ikke så mange som ser sammenhengen med en gang eller vil stille spørsmål ved bøkene. Mitt poeng er altså at Cassandra Clare sikkert kunne kommet unna med sin fascinasjon og videreutvikling av Draco hvis ikke det hadde vært for den direkte koblingen. Uten at jeg har lest James sine bøker synes jeg likhetene til karakterne i Twilight virker mer slående. Så hva synes dere? Er bruk og videreutvikling av Fan Fiction til egne utgivelser luguber business og plagiering eller helt akseptabelt?
tirsdag 7. august 2012
Boken på vent hos Beathe
Hver Tirsdag poster Beathe et innlegg på bloggen sin hvor hun skriver om en bok hun har veldig lyst til å lese og som har vært meningen å lese en stund. Hun oppfordrer oss andre til å bli med.
Jeg har mange bøker i denne kategorien både i bokhyllen og på biblioteket, men denne uken velger jeg en bok som jeg ser på veldig ofte, men som enda ikke har blitt åpnet for lesing, nemlig Heaven av Christoph Marzi. Jeg fikk denne fra forlaget for ganske lenge siden, men av ulike grunne så har den ikke blitt prioritert selv om den var høyt oppe på leselisten. Det fine coveret kan være en av grunnen til at jeg så ofte ser på den:-)
Det er natt i London. David tar snarveien over takene og snubler over ei jente. Hun heter Heaven. Hun er vidunderlig. Og hun hevder at to menn har stjålet hjertet hennes. Skåret det ut av kroppen med kniv. Bli med på en nervepirrende reise gjennom London!Urban fantasy på sitt beste. (Bilde og tekst fra forlaget)Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.
torsdag 2. august 2012
Boktema hos Anette/oppsummering juli
Hver uke velger Anette ut et tema som hun oppfordrer oss andre bloggere til å blogge om sammen med henne. Før sommeren var et boktema hvilke bøker vi vill lese i løpet av sommeren og nå er det hvilke bøker vi faktisk fikk lest. Siden et eget oppsummeringsinnlegg av lesemåneden juli blir mye det samme opp igjen tar jeg og slår de sammen. Bøkene jeg ønsket å lese kan du se her og bøkene jeg faktisk leste i løpet av juli kommer her:
- Rules of Attraction av Simone Elkeles. Dette er en nesten frittstående oppfølger til Perfect Chemistry av samme forfatter. Omtalen min på Escape in a book kan du lese her.
- Flukten av Ally Condie: Oppfølgeren til Matched. Jeg likte den første boken i denne dystopiske serien veldig godt, men ble litt skuffet over denne. Omtalen min finner du her.
- Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad.
I tillegg til disse har jeg strevet en del med Donna Tartts Den hemmelige historien som var lesesirkelbok i juli hos Lines bibliotek. Jeg ga opp etter nesten 150 sider. På slutten av måneden begynte jeg også på Den tause byen av Cassandra Clare som er oppfølgeren til Demonenes by eller City of Bones. Nesten alle disse bøkene har stått i innlegg om sommerlesning på Anettes boktema og Bokelskerinnens Fremtidige favoritter, så jeg kan si at jeg har fått lest en del av det jeg håpet på og som alltid er det veldig mye som gjenstår. Fra Anettes boktema er det vel kun Flukten og den jeg holder på med nå, Den tause byen som ble lest. Siden jeg er mye mer glad i å lage lister enn å følge dem, så er ikke det så overraskende:-)
En liten oppsummering ift lesemål:
Halvparten av bøkene er av norske forfattere så da er jeg nærmere mitt mål om en tredjedel. Jeg er omtrent i rute på antall leste bøker på 50 og jeg har fortsatt på to serier, tre hvis jeg tar med den som ikke er fullført enda, og ikke begynt på en eneste ny serie! Alt i alt en ganske god lesemåned på tross av mindre lesetid enn foventet (når har man ikke det?) og den kjedelige Donna Tartt-boken.
- Rules of Attraction av Simone Elkeles. Dette er en nesten frittstående oppfølger til Perfect Chemistry av samme forfatter. Omtalen min på Escape in a book kan du lese her.
- Lever av Emma Martinovic. 22.juli-blogg utgitt som bok. Omtale kan du lese her.
- Flukten av Ally Condie: Oppfølgeren til Matched. Jeg likte den første boken i denne dystopiske serien veldig godt, men ble litt skuffet over denne. Omtalen min finner du her.
- Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad.
I tillegg til disse har jeg strevet en del med Donna Tartts Den hemmelige historien som var lesesirkelbok i juli hos Lines bibliotek. Jeg ga opp etter nesten 150 sider. På slutten av måneden begynte jeg også på Den tause byen av Cassandra Clare som er oppfølgeren til Demonenes by eller City of Bones. Nesten alle disse bøkene har stått i innlegg om sommerlesning på Anettes boktema og Bokelskerinnens Fremtidige favoritter, så jeg kan si at jeg har fått lest en del av det jeg håpet på og som alltid er det veldig mye som gjenstår. Fra Anettes boktema er det vel kun Flukten og den jeg holder på med nå, Den tause byen som ble lest. Siden jeg er mye mer glad i å lage lister enn å følge dem, så er ikke det så overraskende:-)
En liten oppsummering ift lesemål:
Halvparten av bøkene er av norske forfattere så da er jeg nærmere mitt mål om en tredjedel. Jeg er omtrent i rute på antall leste bøker på 50 og jeg har fortsatt på to serier, tre hvis jeg tar med den som ikke er fullført enda, og ikke begynt på en eneste ny serie! Alt i alt en ganske god lesemåned på tross av mindre lesetid enn foventet (når har man ikke det?) og den kjedelige Donna Tartt-boken.
Abonner på:
Innlegg (Atom)