Din vakre jævel av Arne Svingen og Helene Uri

Robin og kameratene hans raner en ung kvinne for lommebok og forlovelsesring. Robin kommer i skade for å si navnet til kameraten foran kvinnen og må ordne opp i etterkant ved å oppsøke henne. Hedvig, kvinnen de raner, blir først livredd og deretter forbanna. Det er tross alt 15 år gamle gutter det er snakk om, så hvorfor skal hun la seg skremme? De to forteller hver sin historie om et møte som starter ubehagelig, men utvikler seg til å bli noe helt spesielt og uventet.

Boken er delt opp i kapitler der hver av de to hovedpersonene forteller med sin stemme. Dette fungerer veldig godt og stykker ikke opp historien på noen måte, slik det av og til kan gjøre når en historie fortelles på den måten. Boken er velskrevet, flyter fint, virker naturlig og er dermed veldig lettlest og fengende. Med naturlig mener jeg at språket i Robin sine kapitler spesielt, ikke virker overdrevent ungdommelig, men akkurat passe for en 15 år gammel gutt. Jeg har lest en bok av Arne Svingen tidligere der språket i dialogene delvis ødela for meg. Begge karakterene blir fremstilt som komplekse med flere sider. Robin har en side med kameratene der han er ganske tøff, og en mildere og mer sårbar side hjemme med sin mor og to småsøstre og ikke minst når han er sammen med Hedvig. Han har vokst opp i et hjem der materielle goder ikke er en selvfølge, og der han stadig må stille opp som barnevakt og ta ansvar som eldstemann i huset. Hedvig er kanskje noe bortskjemt, og ihvertfall godt vant med ressurssterke foreldre både når det kommer til økonomi og utdanning. Nå har hun også funnet drømmemannen Gustav som hun snart skal gifte seg med. Han driver et eget vinimporteringsfirma og selv jobber hun i kunstgalleri. Jeg synes definitivt at Robin sin karakter er den mest interessante for Hedvig sin historie og karakter kan kanskje bli litt vel naiv.

Hedvig er 25 år og i tillegg forlovet, og Robin er 15 år! Under lesingen kunne jeg jo forestille meg at han er eldre, og det er godt mulig at Hedvig forestiller seg det også for å ikke tenke på hva hun egentlig holder på med. Det ene er, og det verste såklart, at hun utnytter en ung gutt og det i tillegg er ulovlig, og det andre er at hun går bak forloveden sin rygg. Boken problematiserer ikke dette så godt som den kanskje burde. For spørsmålet her er ikke hvorfor Robin innleder et forhold til Hedvig, men hvorfor i all verden hun gjør det? Hedvig har nok stort sett gjort som forventet av henne i livet, hun har en venninne som er motsatt og som pusher henne på at hun må leve livet litt mer. Forholdet mellom henne og forloveden virker å fungere veldig godt og da er det vanskeligere å forstå. Ranet gjør henne mer sårbar og åpner opp for mange nye følelser, men jeg synes ikke disse følelsene og årsakene til handlingene hennes kommer godt nok frem  og karakteren blir derfor ikke like troverdig som Robin sin.

 Jeg vil påstå at dette er en form for erotisk bok for ungdom og det føles litt rart i denne sammenheng. Ja, for det er altså en god del sex i boken, og dette er noe ungdommene som har nominert boken til Uprisen også påpeker, at det rett og slett blir litt for mye. Fordi Robin virker moden og reflektert mens Hedvig er usikker og naiv godtar man premissene for forholdet til en viss grad og på en annen måte en om alderen hadde vært motsatt. I kameratgjengen hans er det også sett på som et statussymbol at han har fått en eldre og så pen kjæreste. Begge disse tingene gjør at leseren håper at de to skal få hverandre til tross for at det er helt feil på alle måter. Jeg ser at denne boken kan provosere og utfordre forestillinger om hva som er rett og galt, men synes likevel det er problematisk at deler av boken blir litt som en Cupido-novelle (som en på bokelskere.no kalte det) som får det hele til å virke som noens seksuelle fantasi istedenfor en romantisk historie. Jeg tror ikke helt på kjærlighet mellom de to, men på det spennende og ulovlige i å være sammen. På den annen side så trigger det at du faktisk heier på noe som er både ulovlig og umoralsk en del tanker og spørsmål hos leseren. Jeg ser hvordan forfatterne har brukt visse grep for å få dette til, men jeg synes likevel ikke at historien er helt urealistisk, og spesielt ikke sett fra Robins ståsted. Når det gjelder Hedvig så er det mest realistisk at hun tenker tanken, men at hun faktisk lever den så til de grader ut er muligens vanskeligere for en voksen leser å tro på enn en leser i målgruppen.

Historien er som sagt velskrevet og godt fortalt og karakterene er stort sett troverdige. Jeg lar meg rive med av historien og forstår til og med til en viss grad hvorfor de to gjør som de gjør. Så jeg endte vel opp med å like boken relativt godt selv om jeg sitter igjen med litt blandede følelser etterpå. Boken er nominert til Uprisen som er en pris som handler om bøker for ungdom bestemt av ungdom, og jeg forstår godt hvorfor de liker denne. Kanskje spesielt fordi Robin sin historie er så troverdig og også fordi historien har et veldig godt driv. Jeg tror de to forfatterne har skrevet en bok som virkelig fenger målgruppen med et ungdommelig språk og spennende oppbygging. Det blir veldig spennende å se hva ungdommen bestemmer seg for når prisen deles ut 30. mai. Mari hos Flukten fra virkeligheten leser og skriver om de nominerte bøkene. Det var egentlig ikke meningen å gjøre det samme, men nå har jeg ihvertfall lest to av bøkene og har planer om å sette i gang med en tredje snarest. Fokus på norsk ungdomslitteratur er det uansett ikke for mye av.

Andre som har skrevet om boken:
Flukten fra virkeligheten
Solgunn
Dagbladet


Tittel: Din vakre jævel
Forfatter: Helene Uri og Arne Svingen
År: 2012
Forlag: Gyldendal
Sidetall: 218
Kilde: tok med meg fra bokbloggertreffet i september

Bare for deg av Sylvia Day

24 år gamle Eva Tramell har nettopp flyttet til New York sammen med sin beste venn Cary. Hun har fått seg jobb som sekretær i et reklamebyrå og i hennes første dag på jobb møter hun Gideon Cross med et smell bokstavelig talt. Han er ingen ringere enn eieren av hele bygningen Eva jobber i, også kalt Crossfire-bygningen. Han er uimotståelig vakker i Evas og de fleste andre kvinners øyne, og han har også øyne for Eva. Hun forsøker å spille kald og uinteressert når Gideon skrur på sjarmen, men hun gir etter litt og litt og et intenst, besettende og lidenskapelig forhold settes i gang.

Det skjer noe hele tiden i Bare for deg og boken har dermed få dødpunkter. Det er en følelsesmessig berg- og dalbane for hovedpersonene og jeg blir ihvertfall med på turen mesteparten av tiden. Selv om både Gideon og Eva har sine arr fra opplevelser i barndommen så er dette relativt overfladisk og ikke spesielt troverdig behandlet. Boken går ikke særlig dypt inn i de mørke rommene og sårene, men nevner dem og lager litt drama rundt dem. Jeg liker likevel historien om de to og i store deler av boken var jeg totalt oppslukt av lidenskapen og intensiteten i deres forhold. Jeg må innrømme at jeg ble litt lei på slutten og om jeg lo eller sukket av oppgitthet husker jeg ikke, men det finnes da grenser for hvor mange problemer og situasjoner som kan løses med sex eller i hvilke situasjoner dette virker passende. Og spesielt med tanke på hva disse to hovedpersonene har opplevd i barndommen synes jeg det er noe merkelig. Nå gikk jeg jo inn i dette vel vitende om at det er en erotisk roman så jeg skal vel ikke klage over det, men personlig tror jeg det hele ville vært mer erotisk hvis det ble tonet ned et lite hakk og at ikke alt ble overforklart i detalj. Så selv om jeg lot meg rive med er jeg usikker på om erotisk litteratur er noe for meg. Når det er sagt er sexscenene nærmere det "normale" enn det jeg har fått inntrykk av i for eksempel 50 shades (uten at jeg har lest den). Det er selvfølgelig likevel langt mer intenst, perfekt og altoppslukende enn de fleste av oss noensinne har eller vil oppleve, men det er vel også noe av poenget med underholdningslitteraturen og det er det denne boken må leses som til tross for at også vanskelige tema tas opp.

Nå skal vi kanskje være veldig glad for at dette ikke er slik vanlige folks forhold er siden forholdet mellom Eva og Gideon ikke akkurat er hva jeg jeg ville kalle sunt, men heller destruktivt. Det de har opplevd i barndommen gjør at ingen av dem er i stand til å ha et ordentlig og nært forhold til et annet menneske, ihvertfall har ingen av dem klart det så langt og her ligger vel spenningen i serien. Eva er ikke en som gir etter like lett som det Gideon er vant med og stiller visse krav til ham for å innlede et forhold. Gideon er en dominerende mann som er vant til å det akkurat som han vil hele tiden både med kvinner og i arbeidslivet, så at han endelig får motstand gjør at han åpner deg litt opp. Vi får vite en del om Eva sin bakgrunn i denne første boken, men vet ennå lite om Gideon så her vil nok de neste to bøkene avsløre mer. Det er likevel antydet i et tilfelle og forklart i det andre at de begge to har vært utsatt for en form for overgrep.

Språklig sett er ikke boken så aller verst og jeg synes det flyter fint. Men den har en del klisjeer som da Eva beskriver romkameraten sitt ansikt som et som får engler til å grine, da grøsser jeg litt. En annen ting jeg tenkte litt over da jeg leste er hvorfor alle menneskene i denne boken så usannsynlig vakre? Det er også en del snakk om klær og fasjonable selskaper. Nå er miljøet som skildres upper class i New York så jeg skal la den passere så vidt og akseptere at alle er så vellykkede, velkledde og vakre.

For at den historien om Gideon og Eva virkelig skulle gjort inntrykk på meg måtte den hatt noe mer dybde. Jeg heller nok mot å lese videre i serien likevel, men det er sikkert lurt å ta en liten pause. Jeg vil vite hva som skjer videre med Eva og Gideon og ikke minst bestevennen hennes Cary. Underholdningsverdien på denne boken er høy og det er på denne skalaen boken scorer høyt. Det er mye drama, romantikk, erotikk og som sagt er det høyt tempo hele veien. Jeg har ikke lest 50 shades-bøkene, men mange mener disse er bedre. Jeg kommer nok ikke til å lese førstnevnte, for denne ene serien holder i lange baner for meg i denne sjangeren og slike jeg forstår det er plottet ganske likt også. Bare for deg er første bok i Crossfire-trilogien og bok nummer to heter Gjenspeilt i deg og har kommet på norsk.

Tittel: Bare for deg
Forfatter: Sylvia Day
År: 2012
Forlag: Bastion
Sidetall: 331
Kilde: fått fra forlaget mot ærlig omtale

Andre bloggeres omtaler:
Beathes bokhylle
The Witch of the North