Fra det ytterst dramatiske til det hjertevarme og morsomme: to musikaler

For noen uker siden så jeg endelig musikalversjonen av Les Misérables på kino. Filmen er basert på Victor Hugos roman ved samme navn (De elendige på norsk) og med musikk av Claude-Michel Schönberg. Det handler i veldig korte trekk om den løslatte fangen Jean Valjean som blir omvendt etter et møte med en biskop. Han forsøker resten av livet å være et godt menneske og det er på denne måten han møter den unge moren som er tvunget til å prostituere seg og hennes datter Cosette. I 1800-tallets Paris møter man både prostituerte, utspekulerte kroeiere, og unge mennesker på barrikadene for å kjempe for et mer rettferdig samfunn. Jeg har selvfølgelig hørt en del av sangene før, men aldri sett musikalen og heller ikke lest romanen den bygger på. Jeg må innrømme at selv om jeg er stooor tilhenger av synge- og dansefilmer, er ikke denne typen musikal helt min greie. Jeg synes det blir litt rart når de synger alt hele tiden og nesten ikke en setning ytres på vanlig måte. Ja, man blir jo mer vant til det etterhvert i filmen, men likevel er jeg ikke helt komfortabel med dette. Det hele er også utrolig dramatisk og storslått, men de intense nærbildene og den pompøse musikken ble litt i overkant når det varer i nesten tre timer både for meg og min venninne i nabosetet i kinosalen. Kommentaren hennes etter filmen var vel at hun var glad hun så denne på kino ellers hadde hun nok begynt å gjøre andre ting underveis.

Når det er sagt ble jeg også veldig rørt av enkelte scener og sanger. Anne Hathaway sin I Dreamed a Dream var hjerteskjærende og helt fantastisk synes jeg (hun fortjente jammen en Oscar for den alene), og også Éponine (spilt av Samantha Barks) sin On My Own var et sterkt øyeblikk. Ellers stusset jeg litt over Cosette som var en veldig uinteressant karakter som du ikke får vite så mye om i forhold til de to kvinnene allerede nevnt. Hun går rundt og ser vakker ut og blir overbeskyttet av sin far og etterhvert også av kjæresten. Dette irriterte meg i filmen fordi jeg ikke heier på henne og Marius som den store kjærlighetshistorien. Dette er som sagt mitt første møte med historien så jeg vet ikke om hun er annerledes fremstilt i romanen eller i andre versjoner av musikalen. Det er også mulig jeg har blitt for godt vant til sterke og gode kvinnelige karakterer etterhvert;-) Ellers synes jeg Eddie Redmayne som Marius er helt nydelig og Hugh Jackman gjør en god rolle som Jean Valjean. Så altså en litt blandet opplevelse av sterke øyeblikk og det i overkant dramatiske og pompøse.

Harry Potter-musikal for fansen:
Så til en helt annen type musikal jeg har sett i mars, nemlig den siste Harry Potter-musikalen/parodien A Very Potter Senior Year med teatergruppen Team Starkid, som ble lansert på Youtube 15. mars. Det er den tredje musikalen om Harry Potter og de andre fra denne gruppen som er versjoner av bøkene for mer voksne lesere. Musikalene tar ikke for seg en og en bok, men blander handling fra ulike bøker sammen på en finurlig måte. De startet opp som en gjeng skuespillere, komponister, regissører, designere og forfattere ved University of Michigan med en oppsetning som het A Very Potter Musical  i 2009. Brødrene Nick og Matt Lang har skrevet og regissert sammen med Brian Holden. Da de la det ut på Youtube for å dele det med venner og familie som ikke kunne være der under oppsetningene, skjøt det fart og etter to år hadde de over 90 millioner treff. Året etter laget de en oppfølger (A Very Potter Sequel) som også ble lagt ut på Youtube og i 2012 satt de opp den siste i rekken på LeakyCon (stevne for HP-fans) og la den altså ut på nettet denne måneden. Gruppen har også laget flere andre humoristiske musikaler og show som ligger ute på deres kanal på Youtube. Klippet under er fra den siste musikalen:

Jeg har kun sett mesteparten av den første musikalen og nå den siste så jeg gleder meg til å se videre på disse i påsken. Jeg anbefaler alle dere Harry Potter-fans som ikke har fått med dere dette å se disse musikalene og det er nok som vanlig best å starte på begynnelsen:-) Kvaliteten på filmene er ikke den beste og det er laget av collegestudenter, men med et stort hjerte for Harry Potter-universet som nok har gjort dette "fenomenet" så stort. Sangene er gode synes jeg og det er også veldig morsomt når du kommer inn i det. For Glee-fans kan jeg nevne at Darren Criss spiller selveste Harry Potter og har laget mye av musikken (sammen med A.J.Holmes) og Evanna Lynch som spiller Luna i HP-filmene er med i den siste musikalen som Luna. Det var min kjære lillesøster som tipset meg og det var også hun som fikk meg til å lese bøkene en gang i tiden, så hun fortjener jammen en stor takk for det. Under kan du se første scene i den første musikalen:

Er du fan av musikaler?

Krimtips til påske

Bokelskerinnen invitererer bokbloggere til å komme med sine krimtips nå før påske og legge fra seg en lenke hos henne slik at man kan klikke seg inn på alle krimtipsene. Jeg har lest lite krim de siste par årene i forhold til tidligere, så dette blir en blanding av gamle og nye favoritter. Her er mine tips:

Kretsen av Alexandra Beverfjord: denne leste jeg nettopp ferdig og om du liker Liza Marklund er dette definitivt noe for deg. Jeg liker godt krim der journalister har hovedrollen sånn som i nevnte Marklund sine bøker om Annika Bengtzon og Stieg Larsson sin Millenium-serie. Jeg tror jeg skal låne med meg hennes neste bok i påskeferien.

Kvinnen i buret av Jussi Adler-Olsen: uhyre spennende og velskrevet krim om Avdeling Q, en avdeling for uoppklarte saker der Carl Mørck og hans både mystiske og spesielle medarbeidere styrer. Jeg kan forsåvidt anbefale alle de tre bøkene i denne serien jeg har lest, men det er som oftest best å starte på begynnelsen.

Acid Row av Minette Walters: britisk krim i ypperste klasse. Walters er en av mine favoritter og det begynner å bli lenge seiden jeg har lest noe av henne. Hun er god på å beskrive både de mest ondskapsfulle mennesker og handlinger sammen med ulike miljøer i det britiske samfunnet. Her er det et belastet miljø i de lavere klasser det handler om.

Fuglemannen av Mo Hayder: selv om jeg synes Mo Hayder beveger seg farlig nær grensen for hva som blir for makabert er det noe i bøkene hennes som gjør at jeg er fristet til å lese mer. Hun skriver realistisk og vondt. Fuglemannen er den første boken om Jack Caffrey og den jeg likte best av de to jeg har lest til nå, mens Kuren bikket litt over for min del (ihvertfall for meg som ganske nybakt mor som jeg var da jeg leste den).

Mus av Gordon Reece: en psykologisk thriller om en mor og datter som etter å ha blitt herset med på skole, jobb og av far/ektemann når en grense for hva de kan tåle da en innbruddstyv finner frem til huset deres på landet. Jeg tror de som likte Middagen av Herman Koch kan like denne. Selv likte jeg ikke Middagen, men synes denne var ganske så god og særdeles uhyggelig.

En smakebit på søndag: Kretsen av Alexandra Beverfjord

En smakebit på søndag er en ukentlig post hos Mari - Flukten fra virkeligheten der du skal dele noen linjer fra en av bøkene/boken du leser akkurat nå. Deretter lenker du til bloggen hennes og legger igjen lenke til din bloggpost på hennes innlegg så vi alle enkelt kan klikke oss inn på alle smakebitene. 

Denne søndagen holder jeg på med en spennende krim av Alexandra Beverfjord som heter Kretsen. Jeg har lest lite krim de siste par årene i forhold til tidligere og nå kjente jeg at jeg var veldig klar. Boken har ikke skuffet så langt og jeg er vel to tredjedeler på vei, så det lover godt. Mari spør i dag hva vi har på nattbordet og jeg hadde en overraskende høy stabel synes jeg da jeg la dem oppå hverandre (de ligger vanligvis ikke så fint og stablet). En god blanding av bøker jeg har lest nylig, holder på med og skal lese. Så her er bildet og ukens smakebit:

Hentet fra side 39:

I en leilighet i fjerde etasje i en fasjonabel bygård i Skovveien på Frogner våknet en kvinne opp i demringen av en lyd på mobilen. Gården var ellers bebodd av eldre og anstendige mennesker, og de færreste visste hvem kvinnen i fjerde var. Av og til så de skyggen hennes mens hun hastet opp trappene, hørte klapringen fra støvlettene hennes eller kjente duften av den eksklusive parfymen som hang igjen i trappeoppgangen. Men det var sjelden. Veronica Eple kom som oftest hjem etter at de andre naboene hadde lagt seg, og hun snek seg ut mens de sov ettermiddagslur.

Om ungdom og medieliv og ikke minst fantasy

Denne uken har jeg vært i Drammen på en spennende konferanse som heter Ung 3.0 om ungdom og medieliv arrangert av fylkesbibliotekene og utdanningsavdelingene i Buskerud og Vestfold. Det er en konferanse rettet inn mot skoler og bibliotek som jobber med ungdom. Vi fikk blant annet forelesninger om forskning på ungdom og sosiale medier der jenter er i stor overvekt når det kommer til å bidra med innhold, at det er vanlig at barn begynner å forholde seg til internett allerede ved 18 måneders alder, hvordan bruke dataspill i historieundervisning og spennende prosjekt på ulike bibliotek. Jeg var også på besøk hos Drammen videregående skole med omvisning på biblioteket der. Der hadde de 3 bibliotekarer i full stilling og masse spennende opplegg og større prosjekter. Jeg må si jeg ble ganske misunnelig der de er tre kollegaer er jeg delt mellom to skoler uten kollegaer på biblioteket. Riktignok er Drammen en større skole, og de hadde et stort og flott bibliotek der de blant annet har noe de kaller "Bok-sjokk" i starten av skoleåret med opplesing og bokpresentasjoner. Jeg ble vel både inspirert til å sette i gang ting og frustrert da man skjønner alt man ikke har muligheten til å gjennomføre uten større ressurser.

Siden dette er en bokblogg tenkte jeg å skrive litt mer om det som er mest relevant i forhold til bøker og litteratur. I går var jeg nemlig på en spennende presentasjon med Pål Stokka fra Vendetta forlag. Jeg visste jo litt om dem fra før, men spennende å høre enda mer. Opprinnelig var det et krimforlag fordi de tenkte at det var her de kunne selge bøker siden nordmenn leser så mye krim. Det visste seg å være veldig hard konkurranse og at de var relativt sjanseløse mot de store forlagene i budkrig om ulike titler. Da de kom over Ready Player One av Ernest Cline (som jeg holder på med nå) bestemte de seg for at dette var så bra at det bare måtte gis ut uavhengig av sjanger. Og så vidt jeg forstod var det her Fantasy og Science Fiction-eventyret startet for Vendetta. De store forlagene har sagt lenge og mener vel fortsatt at fantasy på norsk for voksne ikke selger og dette skremte også Vendetta, men siden de to forleggerne selv er spesielt glad i sjangeren bestemte de seg for å ta en sjanse. De ble nok lettere sjokkert og ikke minst glad da de fikk rettighetene til George R.R.Martin sin Song of Ice and Fire-serie (Game of Thrones) for et slikk og ingenting, som han sa, med beskjed om at rettighetene var forsøkt solgt til norske forlag i 15 år uten hell. Nå har bøkene solgt i 100.000 eksemplarer på norsk og dette viser vel at fantasy på norsk har et potensiale. Jeg skrev forøvrig om akkurat dette for et år siden da Kristine Tofte var ute i avisen og snakket om den manglende satsingen på fantasy hos norske forlag (etter dette fikk en aksjon fra bloggere boken hennes inn på bestselgerlisten hos Haugen bok før den engang var i salg). Pål Stokka poengterte at de ikke driver et idealistisk forlag og derfor gir de ut den mest tilgjengelige litteraturen innenfor Fantasy og Sci-fi. De mener jo at det er mange potensielle lesere der ute som bare ikke vet det selv enda. Flere av tilhørerne var tydeligvis godt beleste og etterlyste flere serier der Stokka måtte fortelle at det var for smalt og utilgjengelig til at de kunne gi dem ut foreløpig. Fantasy-entusiastene i publikum var over seg av begeistring etterpå for at noen faktisk tør og ikke minst det ekte engasjementet som ligger bak varmer mange bokelskeres hjerter. Tenk så fint når man kan formidle og anbefale bøker i jobben man er så glad i også til de som ikke leser engelsk. Personlig har jeg lest mer fantasy etter at det har kommet oversettelser og det til tross for at jeg leser engelsk ganske godt. Forlaget kommer til å gi ut ulike Sci-fi-klassikere i pocket i løpet av året og virker å ha vært sikkert både smarte og heldige i forhold til timing av bokutgivelser og filmatiseringer av ulike bøker i sjangeren.

Det er en liten mulighet for at jeg kommer med et innlegg til fra konferansen, men hvis noen er interessert kan dere gå inn på konferansens nettsted (kobling over) der elever ved medielinjen på Åssiden vgs har skrevet innlegg og laget videoer fra hele konferansen. Den ble visst også streamet så det skal være mulig å se foredragene.

En smakebit på søndag: Ready Player One

En smakebit på søndag er en ukentlig post hos Mari - Flukten fra virkeligheten der du skal dele noen linjer fra en av bøkene/boken du leser akkurat nå. Deretter lenker du til bloggen hennes og legger igjen lenke til din bloggpost på hennes innlegg så vi alle enkelt kan klikke oss inn på alle smakebitene.

Jeg er litt fjern fra bloggosfæren for tiden fordi jeg holder på med en avsluttende oppgave og så eksamen i et studie jeg har holdt på med det siste året. Jeg får heldigvis lest litt, men mer skriving enn oppgave akkurat nå er ikke så fristende. Jeg satser på å komme sterkere tilbake om en drøy uke når jeg er ferdig. Denne søndagen har jeg såvidt kommet i gang med en bok jeg har hatt liggende lenge, nemlig Ernest Cline sin Ready Player One. Her er ukens smakebit hentet fra side 25:

Jeg vet ikke, kanskje din erfaring er forskjellig fra min. For min del var det å vokse opp som et menneske på planeten jorda i det tjueførste århundret et skikkelig spark i magen. Eksistensielt sett. Det verste med å være barn var at ingen fortalte meg sannheten om min situasjon. Faktisk gjorde de det stikk motsatte. Og selvsagt trodde jeg på dem, for jeg var bare et barn og visste ikke bedre.. Jeg mener, herregud, hjernen min hadde ikke engang vokst til sin fulle størrelse ennå, så hvordan kunne det forventes at jeg skulle vite når de voksne pratet piss til meg?

En smakebit på søndag: Nærmere høst

En smakebit på søndag er en ukentlig post hos Mari - Flukten fra virkeligheten der du skal dele noen linjer fra en av bøkene/boken du leser akkurat nå. Deretter lenker du til bloggen hennes og legger igjen lenke til din bloggpost på hennes innlegg så vi alle enkelt kan klikke oss inn på alle smakebitene.

Denne søndagen holder jeg på med Marianne Kaurin sin Nærmere høst som er en av de fem nominerte til Uprisen som er ungdommens egen pris. Jeg har til nå lest to av bøkene og dette blir da min tredje. Ut fra de to jeg har lest og det jeg har lest om de andre nominerte virker denne foreløpig å skille seg litt ut. Dette er en historisk roman fra andre verdenskrig og med et noe roligere tempo og et større handlingsspekter enn de to andre jeg har lest, uten at den er tunglest eller kjedelig av den grunn. Her er søndagens smakebit:

I flere år har Sonja gått til Nationaltheatret, sneket seg inn rett etter at forestillingen har startet, nøyd seg med ståplass, stått der til føttene verket, i den mørke salen, sett på kostymene på scenen. Kjoler som funklet i lyset fra lyskasterne, hatter, parykker, sko med høye hæler som klikket over scenegulvet, en verden av parfyme og tunge tepper, av applaus og lysekroner, skuespillerinner med nerveproblemer og fine mennesker som nippet til små glass i pausene. I det siste har hun hatt med seg en notatblokk, tegnet skisser, hodet fullt av drømmer, plagsomme, deilige. De skrapte mot alt hun var, mot alt som var ment for henne, mot alt som var bestemt fra før. (Hentet fra s. 47)

Noe å glede seg til i mars

Mars byr på både flere spennende filmpremierer og bokutgivelser. Her er noe av det jeg ser mest frem mot å få med meg.

5. Stål og snø av George R.R.Martin, del 1 av bok 3. Sesong 3 har premiere i begynnelsen av april, så det er gjerne akkurat tid til å få med seg denne før den tid.













6.Marco-effekten av Jussi Adler-Olsen, den femte boken om Avdeling Q. Jeg henger etter med en bok, men gleder meg gleder meg likevel til denne. Jeg har lest lite krim de siste årene, men bøkene om Avdeling Q er noen av de få jeg har fått med meg.


Engelskspråklige utgivelser:
19. Marco Impossible av Hanna Moskowitz. Jeg har ikke lest noe av denne ungdomsbokforfatteren før, men har hørt mye bra om henne. Denne boken virker utrolig søt og morsom. 

21. OCD, the Dude and Me av Lauren Roedy Vaughm. Dette virker som en annerledes og interessant YA-bok om psykiske lidelser og det å skille seg ut. Forfatteren debuterer med boken. 

Filmer (norske kinopremierer):
1. Victoria, filmatiseringen av Knut Hamsuns store lille kjærlighetsroman

22.Pitch Perfect, for alle som er glad i musikk- og dansefilmer (og da mener jeg ikke musikaler) er nok dette noe å glede seg til. 

29. The Host, filmatiseringen av Stephenie Meyers bok som sies å være bedre enn Twilight om enn noe mindre kjent. I flere år har boken stått i bokhyllen og ropt etter meg...

Hva gleder du deg mest til i mars?