Jeg begynte på bloggen Skolebibliotekaren som var en jobb-blogg der elevene på skolen var målgruppen. Jeg ønsket å formidle bøker og leseglede til dem og ikke minst å bli flinkere til å skrive og fortelle om bøker. Bloggen viste seg å bli mer en blogg for andre bokbloggere og bokinteresserte på nettet og etterhvert startet jeg altså en privat blogg for å kunne skrive mer personlig og ikke kun om bøker vi hadde på biblioteket. Etterhvert kom også dette med leseeksemplarer fra ulike forlag inn i bildet som både bidrar til at, og er et bevis på at bloggerne har fått større makt enn tidligere. Formålet mitt med bloggen er nok likevel fortsatt det samme. Jeg skriver på den ene siden for min egen del, fordi jeg vil bli flinkere til å formidle bøker også i jobben og liker å skrive, og på den andre siden ønsker jeg jo også å formidle bøker og leseopplevelser til de som leser bloggen. Jeg tror at de fleste som skriver om bøker de liker godt ønsker at også andre skal plukke opp akkurat denne boken. Mange av oss er også opptatt av å få frem at selv om vi selv ikke likte en bok, betyr ikke det nødvendigvis at det er en dårlig bok, eller at ingen andre kommer til å like den. Formidling er altså stikkordet her.
Foto: Flickr
Hvordan tenke på og samtale om bøker?:
I helgen var jeg som nevnt tidligere på bokbloggtreff, men jeg var også på et annet arrangement i Asker dagen før, nemlig SNAKK!, en konferanse om formidling for bibliotekarer. Her fikk vi høre om ulike måter å formidle på og mange tips til å forbedre disse måtene. En bok som ble trukket frem blant flere av foredragsholderne og som er på pensum i Litteraturformidling (masternivå) på Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er Readers´ advisory service in the public library (2005) av Joyce G. Saricks. En av foredragsholderne, Rita Mundal, har skrevet en artikkel der hun bruker denne forfatterens bok som utgangspunkt og reiser rundt på ulike bibliotek for å teste ut tilstanden der. Selv om denne artikkelen først og fremst tar utgangspunkt i selve formidlingssamtalen mellom bibliotekar og låner, lar noe av dette seg overføre til bloggformatet og den skriftlige formidlingen som i første omgang er enveiskommunikasjon. Det handler om å ikke bare dele sin egen erfaring, men å også ha en viss forståelse for andre mulige erfaringer som kan ligge i teksten. Mundal sier blant annet at man bør unngå uttrykk som velskrevet og god for å beskrive en boks kvalitet: "Det er meir informativt å prate om korleis forfattaren brukar språket eller om det som er spesifikt ved boka. Er det bøker som har vunne prisar eller er kritikarfavorittar, er det betre å gje slike opplysningar enn å kalle dei gode."
Saricks trekker frem fire elementer som appellerer til leseren og som en kan tenke gjennom mens man leser en tekst. De fire elementene er tempo, personskildring, type handling og miljø/stemning. Jeg har selv planer om å benytte punktene som en veiledning både mens jeg leser og både i muntlig og skriftlig formidling og ville dele dem med de som er interesserte. På denne måten kan det også være lettere å finne ut og få frem hva man selv egentlig liker og ikke liker i en bok, altså selve opplevelsen, som også er vesentlig i det personlige preget en blogg gjerne (helst) skal ha.
Tempo: Bøker kan ha ulike typar tempo eller driv. Personar og handling kan avdekkjast fort eller sakte. Det kan vera ei eller fleire handlingsrekkjer. Det kan vera mykje action eller meir skildringar av personar og miljø. Dialogar, korte setningar, korte avsnitt og korte kapittel, aukar tempoet i ei bok. Bøker der historia utfaldar seg langsamt og har fleire lag, kan ha eit lågare tempo, men like fullt ha driv. For formidlaren er det viktig å avgjera kva som skapar drivet eller spenninga i boka og formidle dette til lesaren.
Personskildring: Korleis er personskildringa i boka? Blir personane presentert med det same som stereotypar eller utviklar dei seg gradvis gjennom boka? Er dei lette å identifisere og kjenne seg att i? Er det fokus på ein hovudperson eller er det samspelet mellom fleire som er i fokus? Kven har synsvinkelen? Er personskildringa det viktigaste i boka?
Type handling: Kva type handling er det i boka? Er det personar eller hendingar som blir vektlagt? Er forteljinga prega av ytre handling og action eller er handlinga meir på det indre planet med eit psykologisk perspektiv? Går handlinga føre seg på fleire plan? Ut i frå desse spørsmåla kan ein seie noko om kva type handling det er i boka. Ytre handling og action vil appellere til ein del lesarar, medan andre likar betre ei psykologisk tilnærming.
Miljø/stemning: Kva atmosfære er det som rår i boka? Korleis er tonen? Kva inntrykk eller kjensle gjev boka? Er ho romantisk, spenningsfylt, ekkel, feel-good, magisk eller humoristisk? Er miljøskildringar detaljerte eller minimale. Påverkar dette tonen? Utspelar historia seg på eit spesielt bakteppe? Skapar forfattaren eit eige univers eller kunne historia gått føre seg kvar som helst? Ut i frå desse spørsmåla vil ein kunne finne element i bøkene som appellerer til lånarane sin litterære smak. Saricks har utarbeidd ordliste over appell-elementa. Eg har omsett ein del av dei til norsk og lagt dei ved.
Her er også en ordliste som følger med elementene:
Tempo/driv: Halsbrekkande, fengslande, roleg, fortetta, lett, oppslukande, i ro og mak, fartsfylt, kontrollert, oppjaga, bedageleg, avslappa, raskt, storslagen.(Les hele artikkelen Den utfordrande formidlingssamtala av Rita Mundal i Bok og bibliotek her.)
Personskildring: Detaljert, distansert, dramatisk, eksentrisk, stemningsfull, trofast, fortruleg, intim, fengslande, underfundig, spennande, innadvent, naturtru, fleire synsvinklar, sær, original, realistisk, gjenkjenneleg, seriekarater, levande, stereotyp, einsformig, godt teikna.
Type handling/oppbygning: Actionprega, personsentrert, kompleks, heimleg, episodisk, tydeleg valdeleg, familiesentrert, kvardagsleg, godlynt, lun, saksorientert, fleire nivå, litterære referanser, mange handlingstrådar, mystisk, mytisk, open slutt, avklarande slutt, handlingssentrert, mange vendingar, overraskande, pikant, vilter, erotisk, provoserande, tragisk.
Miljø/stemning/stil: Bittersøt, guffen, mørk, detaljerte miljøskildringar, stemningsfull, eksotisk, på kanten, varm, kald, mange historiske detaljar, humorisktisk, frodig, magisk, melodramatisk, truande, mystisk, marerittaktig, manande, suggererande, nostalgisk, filosofisk, politisk, psykologisk, romantisk, urban, bygdepreg, sensuell, krass, tidlaus, optimistisk, spennande.
Stil: Streng, nøktern, uformell, klassisk, fargerik, kompleks, konverserande, direkte, dramatisk, elegant, forseggjort, ekstravagant, liketil, usjenert, grasiøs.