Banned Books Week - om voksne som (over)beskytter barn

Denne uken arrangeres Banned Books Week som er et samarbeid mellom flere aktører med ALA (American Library Association) i førersetet og også flere organisasjoner av bokhandlere, journalister, forfattere og skoler i USA. Det startet i 1982 som en reaksjon på at stadig flere bøker ble forsøkt fjernet fra skolepensum, bibliotek, bokhandlere osv. I år arrangeres det fra 30. september til 6. oktober der lesere over hele verden oppfordres til å gjøre opp sin egen mening om bøker istedenfor at andre skal bestemme hva som er passende å lese. Det er en spesiell oppmerksomhet rundt bøker som har blitt forsøkt fjernet eller fjernet i USA. ALA lager lister over bøkene som har blitt rapportert inn hvert år og hvilke bøker som oftest blir rapportert inn.



Fra Norge
I 2008 skrev anmelder Ola A. Hegdal en artikkel i Dagens Næringsliv (1.12.08) der han tok opp at ungdomslitteraturen hadde gjennomgått en revolusjonær endring de siste 30 årene. Han leste da årets norske ungdomsbøker og ble lettere sjokkert over bruken av vold og sex spekulativt og mente at ungdomslitteraturen først og fremst er skrevet for voksne av voksne. Spesielt Ingen ild tenner stjernene av Tor Fretheim ble kritisert for å ta opp et så vanskelig tema som incest og ikke minst for å beskrive et overgrep så rått. Nevnte Ola A. Hegdal går så langt som å si at det å utgi denne boken som en ungdomsroman er utilgivelig og selv ville han aldri utgitt den i det hele tatt. Akkurat denne boken ble også kritisert fra flere hold da den kom i flere aviser. Hegdal trakk også frem blant annet Johan Harstad sin Darlah for å være for dyster og håpløs for målgruppen. Rune Belsvik sin bok Tjuven ble samme år kritisert for å ta opp barns seksualitet på den måten den gjør og Cathrine Krøger i Dagbladet mente den burde vært utstyrt med varseltrekant. Erlend Loe sin Kurtby ble også i denne perioden kritisert for å harselere med Knutby-saken i en barnebok. Jeg var selv på et eget arrangement med paneldebatt om vanskelige temaer i barne- og ungdomslitteraturen på Kapittel-festivalen i Stavanger for tre år siden der flere av disse bøkene ble trukket frem. (Beklager manglende lenker her, men artiklene er funnet i papiravis eller A-tekst som er passordbeskyttet)

Det som går igjen på de amerikanske listene og det som også virker å være det mest omdiskuterte her hjemme er bøker for eldre barn og unge. Det er først og fremst foreldre som forsøker å hindre barn og unge i å lese bøker med innhold de mener ikke passer seg. Foreldre er forsåvidt også de eneste som bør kunne si noe om hva deres egne barn kan tåle. Jeg som skolebibliotekar ville nok ikke nektet noen å låne en bok, spesielt ikke i den aldersgruppen jeg jobber med (15-18), men som forelder kan det stille seg annerledes. Det er først og fremst realistiske bøker som blir kritisert, selv om fantasy som Harry Potter og Twilight spesielt i religiøse miljøer i USA blir kritisert for å fremme det okkulte. Bortsett fra disse bøkene er det altså mye av det samme som går igjen i rapportene fra amerikanske forhold og det som de siste årene har blitt trukket frem her hjemme. Det er først og fremst eksplisitt seksuelt innhold og kraftig språkbruk som kritiseres og innehar de øverste plassene på listen over vanlige argument. Noen mener at barn  og unge burde slippe å bli utsatt for såpass "voksent" og upassende innhold. Det er sikkert mange aspekter som kan diskuteres her, men min første tanke er at med alt barn og unge utsettes for hver eneste dag på TV og internett av både visuelt og tekstlig innhold så blir bøker bare barnematen. En bok lar mer være opp til egen fantasi og tolkning og det kan man kun gjøre utfra egen erfaring. Jeg tenker også at spesielt et tema som incest er vel egentlig ikke et voksent tema, for er ikke det nettopp barn som først og fremst blir utsatt for det? Det er også noe merkelig at det virker å være felles at voksne forsøker å skjerme barn og unge fra det som har med seksualitet å gjøre som om dette var noe vondt og skadelig og ikke en del av unges realitet. Jeg husker fra egen barndom da Trond Viggo Torgersen hadde programmet Kroppen som fikk flere foreldre til å slå av TVen i harnisk.

Nå skal ikke dette innlegget først og fremst handle om den litterære og kunstneriske diskusjonen rundt barne- og ungdomslitteratur, men først og fremst om å forsøke å hindre andre i å lese bøker man selv mener ikke passer seg. Jeg vet at i de tider diskusjonen rundt bla Fretheim og Erlend Loe sine bøker gikk var det foreldre som forsøkte og kanskje også lyktes i å hindre sine barn fra å lese disse bøkene på skolen. Foreldres rolle er spesiell, kanskje overbeskyttende og irrasjonell til tider, men jeg synes det minste man bør gjøre er å sette seg inn i en boks innhold og aller helst lese den selv før man nekter sine barn å lese noe. Jeg har hørt flere foreldre nekte sine barn å lese Dødslekene av Suzanne Collins uten at de egentlig vet hva bøkene dreier seg om. Og undervurderer vi ikke spesielt barna og også unge når vi tror at de overhodet ikke er i stand til å stille kritiske spørsmål til de de leser og også i forhold til hva de faktisk tåler, og spesielt sammen med en voksen som en forelder eller lærer? Ingjerd Traavik kom i fjor ut med en bok som heter "På liv og død. Tabu i billedboken. Analyser og refleksjoner". Hun forteller at mange lærerstudenter og lærere sier at de bevisst unngår å ta opp bøker med vanskelige tabubelagte temaer som incest, selvmord, omsorgsvikt og homofili fordi det er vanskelig å snakke om.


En aktuell sak fra Sverige
Jeg leste for få dager siden en notis i Bergens Tidende som ga meg litt bakoversveis og som passet veldig godt for denne ukens markering. Biblioteket i kulturhuset i Stockholm ville fjerne Tintin fra barneavdelingen grunnet rasistisk innhold. De skulle etterhvert gå gjennom hele samlingen for deretter å fjerne alt med rasistisk eller homofobisk innhold, eller uønsket innhold som de sier (grøss). Da jeg søkte opp saken nå på nettet ser jeg at de heldigvis har snudd etter massiv kritikk. For hva blir så det neste, skal vi fjerne all litteratur som ikke er politisk korrekt og som kan virke støtende på enkelte grupper selv om litteraturen ble skrevet i en tid der det var et akseptabelt standpunkt? Skal vi etterhvert også fjerne bøker av forfattere som hadde uønskede meninger. At foreldre er overbeskyttende ovenfor egne barn er en ting, men at profesjonelle som lærere, bibliotekarer, bokhandlere osv vil nekte alle barn eller generelt alle å lese noen bøker synes jeg er en helt annen og mer alvorlig sak.

Egen erfaring
Ut fra egen erfaring kan jeg kun huske at en norsklærer så på boken jeg leste i lesestunden på skolen (en av bøkene i Sweet Valley High-serien) og sa at det der var skadelig for meg. Jeg husker også at vi blant annet syntes det var veldig spennende å lese tegneseriebladene Girls (som inneholdt nakne tenåringskropper!) noe som flere foreldre ikke syntes passet seg. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke har tatt skade av noen av dem, men heller hadde hatt godt av å også få for eksempel en bok som fortalte meg litt mer om virkelige forhold blant de på egen alder. Jeg kan også huske at en av de tingene jeg faktisk mistet nattesøvnen av var en scene i en bok der det dukket opp en huggorm og ellers var jeg dypt fortvilet som barn over Gullars som spiste av kaken han fikk streng beskjed om å ligge unna. Skrekkfilmer med høy aldersgrense derimot var ofte så overdrevne at de ikke gjorde voldsomme inntrykk på den måten. Poenget er at det vi voksne tror at alle barn blir redd for og mister nattesøvnen av ikke nødvendigvis er det samme som det de fleste barn faktisk synes er fælt. Som relativt ny mor kan jeg si at mine nerver og tålegrense er mye lavere nå enn da jeg selv var barn og deretter ungdom og jeg kan ikke la det avgjøre hva alle barn tåler å lese.

Hvilke erfaringer har dere? Har noen forsøkt å nekte dere å lese bøker noen gang og synes dere vi er for overbeskyttende ovenfor barn og unge?

Bokanmeldelse: Kjære Nina Simone av Tor Fretheim

Simon er oppkalt etter sangeren Nina Simone og har levd med henne gjennom hele oppveksten. Det vil si at foreldrene har spilt henne på høyt volum fra et lukket soverom så lenge han kan huske. Simon kjenner mamma som innemamma og utemamma, som er den usminkede og sminkede utgaven, men han vil oppdage  at moren har flere sider. Etter en korleir kommer ikke moren hjem når hun skal. Faren mener det ikke er noe å bekymre seg for, men Simon synes det er noe som ikke stemmer. Historien han forteller er gjennom et brev han prøver å skrive til nevnte Nina Simone mens han sitter på toget til et uvisst sted for leseren. Personlig liker han ikke sangeren spesielt, men hun spiller likevel en veldig sentral rolle i livet hans. Foreldrene hans møttes på en Nina Simone-konsert, så han sier selv at det er hennes skyld at han ble til.

Jeg har tidligere lest Tor Fretheim sin Ingen ild tenner stjernene som jeg likte veldig godt.  Hans forrige bok fikk av enkelte kritikk for en detaljert scene av et overgrep. Denne boken inneholder ingen eksplisitte scener, men er mer antydende i stilen. Historien bygges opp ved at vi vet at det har skjedd noe fælt som vi litt etter litt for vite mer om. Selv om Fretheim i blogginnlegget jeg har lenket til under sier mer om hva som har skjedd, og det står bak på boken, velger jeg å ikke fortelle så mye. Jeg skummet bare baksideteksten og synes det å ikke vite ga noe ekstra til historien. Forfatteren har en stil med korte kapitler og setninger som gjør at tempoet i handlingen øker og jeg får ofte følelsen av at det bare suser forbi i en tåke også for hovedpersonen Simon. Det er som om barndommen og de nå enda mer traumatiske handlingene ikke går innpå ham, tidligere fordi han ikke helt skjønte eller ville skjønne hva som skjedde, og nå i en slags nummen sjokktilstand. Vi får en mer distansert og nøktern tilnærming til historien gjennom Simon og brevet hans, noe som gjør at jeg på mange måter får enda mer vondt av den nå unge mannen.

Fretheim har en evne til å gjøre sterke og viktige historier tilgjengelig for alle, uten å på noen måte forenkle selve innholdet. Han har en et enkelt og godt språk som inneholder mye mening i hvert ord og bøkene hans kan  leses av både voksne og unge. Alle kan få noe ut av historien, enten du leser den som den er eller graver litt dypere. Fretheim sier selv sier i et gjesteinnlegg hos Forlagsliv, at han skriver om ting han ikke kan forstå, som hvordan to mennesker som elsket hverandre kan ende opp med å hate hverandre så sterkt. Han gir oss ikke noe svar på dette, men lar oss sitte igjen å undre.

Denne omtalen er en del av Cappelen Damm sin bloggturne. Stines notater startet turneen, Carolines verden skulle blogge om den i går og i morgen er det Enda ein bokblogg sin tur.

Blogging i formidlingens ånd

 I etterkant av bokbloggtreffet på lørdag har det dukket opp en hel masse gode diskusjoner rundt om. Slik jeg ser det er kjernen i disse diskusjonene at vi alle er forskjellige og det må vi ha lov til, men at vi likevel bør være bevisst hvilken rolle vi har fått i den litterære sfære og kanskje også hva hver av oss ønsker å bidra med. Jeg har tenkt en del over hva som er formålet mitt med blogging, hvem jeg blogger for og hva jeg skal blogge om. Bøkene jeg leser og blogger om har nok en viss sammenheng med min jobb som skolebibliotekar i videregående skole. Jeg har også selv blitt glad i og brenner littI ekstra for den noe stigmatiserte ungdomsboksjangeren. Jeg leser jo også andre typer bøker og har en variert smak og klarer derfor ikke å "låse" bloggen til en type bøker eller målgruppe.

 Jeg begynte på bloggen Skolebibliotekaren som var en jobb-blogg der elevene på skolen var målgruppen. Jeg ønsket å formidle bøker og leseglede til dem og ikke minst å bli flinkere til å skrive og fortelle om bøker. Bloggen viste seg å bli mer en blogg for andre bokbloggere og bokinteresserte på nettet og etterhvert startet jeg altså en privat blogg for å kunne skrive mer personlig og ikke kun om bøker vi hadde på biblioteket. Etterhvert kom også dette med leseeksemplarer fra ulike forlag inn i bildet som både bidrar til at, og er et bevis på at bloggerne har fått større makt enn tidligere. Formålet mitt med bloggen er nok likevel fortsatt det samme. Jeg skriver på den ene siden for min egen del, fordi jeg vil bli flinkere til å formidle bøker også i jobben og liker å skrive, og på den andre siden ønsker jeg jo også å formidle bøker og leseopplevelser til de som leser bloggen. Jeg tror at de fleste som skriver om bøker de liker godt ønsker at også andre skal plukke opp akkurat denne boken. Mange av oss er også opptatt av å få frem at selv om vi selv ikke likte en bok, betyr ikke det nødvendigvis at det er en dårlig bok, eller at ingen andre kommer til å like den. Formidling er altså stikkordet her.

Foto: Flickr

Hvordan tenke på og samtale om bøker?:
I helgen var jeg som nevnt tidligere på bokbloggtreff, men jeg var også på et annet arrangement i Asker dagen før, nemlig SNAKK!, en konferanse om formidling for bibliotekarer. Her fikk vi høre om ulike måter å formidle på og mange tips til å forbedre disse måtene. En bok som ble trukket frem blant flere av foredragsholderne og som er på pensum i Litteraturformidling (masternivå) på Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er Readers´ advisory service in the public library (2005) av Joyce G. Saricks. En av foredragsholderne, Rita Mundal, har skrevet en artikkel der hun bruker denne forfatterens bok som utgangspunkt og reiser rundt på ulike bibliotek for å teste ut tilstanden der. Selv om denne artikkelen først og fremst tar utgangspunkt i selve formidlingssamtalen mellom bibliotekar og låner, lar noe av dette seg overføre til bloggformatet og den skriftlige formidlingen som i første omgang er enveiskommunikasjon. Det handler om å ikke bare dele sin egen erfaring, men å også ha en viss forståelse for andre mulige erfaringer som kan ligge i teksten. Mundal sier blant annet at man bør unngå uttrykk som velskrevet og god for å beskrive en boks kvalitet: "Det er meir informativt å prate om korleis forfattaren brukar språket eller om det som er spesifikt ved boka. Er det bøker som har vunne prisar eller er kritikarfavorittar, er det betre å gje slike opplysningar enn å kalle dei gode."

Saricks trekker frem fire elementer som appellerer til leseren og som en kan tenke gjennom mens man leser en tekst. De fire elementene er tempo, personskildring, type handling og miljø/stemning. Jeg har selv planer om å benytte punktene som en veiledning både mens jeg leser og både i muntlig og skriftlig formidling og ville dele dem med de som er interesserte. På denne måten kan det også være lettere å finne ut og få frem hva man selv egentlig liker og ikke liker i en bok, altså selve opplevelsen, som også er vesentlig i det personlige preget en blogg gjerne (helst) skal ha.

Tempo: Bøker kan ha ulike typar tempo eller driv. Personar og handling kan avdekkjast fort eller sakte. Det kan vera ei eller fleire handlingsrekkjer. Det kan vera mykje action eller meir skildringar av personar og miljø. Dialogar, korte setningar, korte avsnitt og korte kapittel, aukar tempoet i ei bok. Bøker der historia utfaldar seg langsamt og har fleire lag, kan ha eit lågare tempo, men like fullt ha driv. For formidlaren er det viktig å avgjera kva som skapar drivet eller spenninga i boka og formidle dette til lesaren. 

Personskildring: Korleis er personskildringa i boka? Blir personane presentert med det same som stereotypar eller utviklar dei seg gradvis gjennom boka? Er dei lette å identifisere og kjenne seg att i? Er det fokus på ein hovudperson eller er det samspelet mellom fleire som er i fokus? Kven har synsvinkelen? Er personskildringa det viktigaste i boka? 

Type handling: Kva type handling er det i boka? Er det personar eller hendingar som blir vektlagt? Er forteljinga prega av ytre handling og action eller er handlinga meir på det indre planet med eit psykologisk perspektiv? Går handlinga føre seg på fleire plan? Ut i frå desse spørsmåla kan ein seie noko om kva type handling det er i boka. Ytre handling og action vil appellere til ein del lesarar, medan andre likar betre ei psykologisk tilnærming. 

Miljø/stemning: Kva atmosfære er det som rår i boka? Korleis er tonen? Kva inntrykk eller kjensle gjev boka? Er ho romantisk, spenningsfylt, ekkel, feel-good, magisk eller humoristisk? Er miljøskildringar detaljerte eller minimale. Påverkar dette tonen? Utspelar historia seg på eit spesielt bakteppe? Skapar forfattaren eit eige univers eller kunne historia gått føre seg kvar som helst? Ut i frå desse spørsmåla vil ein kunne finne element i bøkene som appellerer til lånarane sin litterære smak. Saricks har utarbeidd ordliste over appell-elementa. Eg har omsett ein del av dei til norsk og lagt dei ved.

Her er også en ordliste som følger med elementene:

Tempo/driv: Halsbrekkande, fengslande, roleg, fortetta, lett, oppslukande, i ro og mak, fartsfylt, kontrollert, oppjaga, bedageleg, avslappa, raskt, storslagen.
Personskildring: Detaljert, distansert, dramatisk, eksentrisk, stemningsfull, trofast, fortruleg, intim, fengslande, underfundig, spennande, innadvent, naturtru, fleire synsvinklar, sær, original, realistisk, gjenkjenneleg, seriekarater, levande, stereotyp, einsformig, godt teikna.
Type handling/oppbygning: Actionprega, personsentrert, kompleks, heimleg, episodisk, tydeleg valdeleg, familiesentrert, kvardagsleg, godlynt, lun, saksorientert, fleire nivå, litterære referanser, mange handlingstrådar, mystisk, mytisk, open slutt, avklarande slutt, handlingssentrert, mange vendingar, overraskande, pikant, vilter, erotisk, provoserande, tragisk.
Miljø/stemning/stil: Bittersøt, guffen, mørk, detaljerte miljøskildringar, stemningsfull, eksotisk, på kanten, varm, kald, mange historiske detaljar, humorisktisk, frodig, magisk, melodramatisk, truande, mystisk, marerittaktig, manande, suggererande, nostalgisk, filosofisk, politisk, psykologisk, romantisk, urban, bygdepreg, sensuell, krass, tidlaus, optimistisk, spennande.
Stil: Streng, nøktern, uformell, klassisk, fargerik, kompleks, konverserande, direkte, dramatisk, elegant, forseggjort, ekstravagant, liketil, usjenert, grasiøs.

(Les hele artikkelen Den utfordrande formidlingssamtala av Rita Mundal i Bok og bibliotek her.)

Bokbloggtreffet på lørdag

Da er mandagen kommet, helgens hendelser tilbakelagt og tankene begynt å samle seg. Det vil si at tankene spinner fortsatt etter alle de interessante innleggene og diskusjonene som har kommet i etterkant først og fremst på bloggene, men også på facebook og Twitter. Jeg har ikke fått lest alt enda, men håper å få gjort det etterhvert. Først og fremst vil jeg si takk til arrangørene Line, Knirk/Lise, Bokelskerinnen/Elin, Silje, Gro og Rose-Marie og også til alle de fine deltakerne jeg traff på lørdag. Jeg hadde ikke tenkt å oppsummere eller skrive så veldig mye om treffet for det har så mange andre gjort veldig bra allerede og jeg har selv kommentert flere steder, men dette blir nok visst en oppsummering rundt min opplevelse og tanker rundt treffet likevel. Lise/Knirk har forresten laget en oversikt over alle bloggene som har skrevet innlegg om hendelsen her.

Vårt første møte med hverandre og forlagene
Da jeg endelig fant frem til Gyldendalhuset litt over kl 13 etter å ha vimset rundt med en treig GPS, ble jeg møtt av Line som da jeg presenterte meg med navn spurte om det var Silje fra Så rart. Det var veldig beroligende og hyggelig at dette var mitt første møte for jeg må innrømme jeg var både spent og litt nervøs. Da jeg kom inn møtte jeg flere fra arrangementskomiteen og deretter satt det mange mange bokbloggere rundt omkring i lokalet. Jeg satt meg ned ved det første ledige bordet og ble vel egentlig sittende her det meste av tiden. Altså, et lite tips til arrangørene, mingling fungerer nok best i stående form, det er lettere å gå bort til noen og så bevege seg videre rundt da. Etter en stund med hyggelig prat og en morsom quiz (som vårt lag vant;-)) fikk vi velge oss ut bøker fra et velfylt bord med bokgaver fra ulike forlag. Etter dette var det duket for forlagsbesøk. Jeg må innrømme at jeg var overrasket over hvor mange forlag som dukket opp og flere av dem med mer enn en representant. Fire av dem snakket litt om deres samarbeid og forhold til bloggere. De hadde litt ulik strategi for hvordan de sendte ut bøker. Aschehoug sender ut forespørsel til bloggere de tror er interessert med et begrenset antall bøker, Gyldendal sin representant for oversatt barne- og ungdomslitteratur hadde ingen strategi enda, og lurte på om vi synes det var greit at de sendte ut bøker uten å spørre først. Det ble også lagt frem en liste hvor man kunne skrive seg på hvis man ønsket kontakt med dem. Ellers var det snakk om forhåndseksemplarer man fikk tilsendt som bloggere, er det lov å blogge om dem før utgivelsesdatoen og er det lov å sitere fra dem? Det var vel ja til begge deler, men de foretrekker at man ikke blogger om dem så lenge før de gis ut da det bør være mulig å få tak i bøkene.

Debatten og bokbloggturneen
Etter dette var det duket for paneldebatt, en debatt som var åpen for andre enn oss på bloggtreffet. Jeg klarer ikke å oppsummere debatten her og nå, men du kan lese mer om den her hos Bokmerker.org. Debatten ble ledet av Bokelskerinnen/Elin og panelet  bestod av tre bloggere, Rose-Marie, Line og Janicke, to kritikere, Bernard Ellefsen fra Vagant og Merete Granlund fra Dag og Tid, en forlagsrepresentant; Anne Iversen fra Schibsted og en forfatter, Kristine Tofte (fantastisk kul dame!).

Jeg har vel mange tanker rundt debatten, men det eneste som egentlig provoserte meg litt underveis var snakket om Cappelen Damms bokbloggturne. Kritikken av turneen kom først og fremst fra Jannicke, men de andre bloggerne virket ganske enig. Noen av oss snakket etterpå, og flere har nevnt det i etterkant på bloggene sine, at bloggerne i panelet var litt for like til at det ble opphetet og en mer nyansert debatt. Dette kom blant annet frem ved at de omtalte bøkene til bloggturneen som ukjente, lette og bøker som ikke forlagene selger særlig mye av. Bøkene i denne turneen er barne- og ungdomsbøker. De tre bloggerne er gjerne ikke så interessert i denne typen bøker, men det er det mange av oss andre som er. Ja, bøkene eller kanskje først og fremst målgruppen (ungdom) har nok fått lite oppmerksomhet i avisene, men blant bloggere verden over får mange av disse bøkene mye oppmerksomhet. Det er bøker mange av oss har hatt på ønskelisten eller bøker vi er nysgjerrige på. Vi velger selv om vi vil melde oss på og blir også forespurt om den oppsatte datoen passer. At vi skal lenke til den som har blogget før og etter er jo en del av poenget, at man kan følge boken på turne. Jeg kan ikke helt se hva som er problemet med dette. Vi er nok alle inneforstått med at forlaget kan tjene på det, men det gjelder jo med alle leseeksemplarer. I tillegg har flere sagt at det er fullt mulig å få andre leseeksemplar og jeg har også fått en av bøkene på turneen uten å være med på selve turneen. Og at vi ikke skulle kunne blogge kritisk om bøker i dette konseptet synes jeg er noe fornærmende. Vi er mange som er fullstendig kapable til det og i tillegg er disse bøkene bøker vi altså selv har meldt oss på, helt frivillig. Jeg ser ikke det å blogge på en spesiell dato som et problem, det er det jo mange som gjør i diverse lesesirkler. Dette er jo også en måte for flere bokbloggere til å lese samme bok til samme tid.

En annen ting som har blitt tatt opp i etterkant er at debatten (ikke bare den på lørdag) har manglet aspektet med hvilket ambisjonsnivå de ulike bloggerne har. Ja, vi har snakket om at noen har master i litteraturvitenskap, mens andre har et mer hobbybasert forhold til bøker. Noen vil spre leseglede, andre skriver mest for seg selv osv. Vi er altså veldig forskjellige. En annen ting som mange nok sliter med er tidsaspektet. Vi har rett og slett ikke nok tid eller overskudd til å bedrive blogging på det nivået vi ønsker til enhver tid, men vi har likevel lyst til å blogge og ikke minst blogge jevnlig (ja, jeg tenker på for eksempel boktemaer). Selv om jeg har følt meg truffet av noe av kritikken som har kommet har jeg aldri tenkt at jeg ikke skulle ha rett til å blogge, og jeg tror heller ikke at noen har ment dette, bare så det er sagt. Jeg undrer meg likevel litt over hva som er formålet med debatten om kvaliteten på bokblogger, for det er litt uklart for meg. Hvordan og hvorfor skal vi gjøre noe med kvalitetsforskjellen på blogger? Alle er i sin fulle rett til å opprette en blogg og å skrive om bøker på den hvis de vil. Vi har ingen oppdragsgiver som kan bestemme og er ingen homogen gruppe. Jeg har i dette tilfellet mer tro på konstruktive tilbakemeldinger og som Mari i dag har foreslått på facebook, tips til å bli skrive bedre om bøker eller lignende. Dette betyr ikke at man ikke kan ha en debatt, men jeg tenker at det er forskjell på å skrive kritisk og skarpt om bøker og andre litterære temaer enn direkte om oss og bokblogging. De fleste av oss skriver om egne opplevelser og følelser og da blir vi litt sårbare. Jeg tror altså at å starte en debatt med at veldig mange sitter og lurer på om noen mener at bloggen deres er skikkelig dårlig kanskje ikke er helt rett vei å gå.

Jeg håper at jeg har fått frem noen av mine synspunkt på en forståelig måte. Debattene pågår fortsatt rundt omkring og jeg håper at etter dette vil stemningen stige et par hakk i bokbloggland i lang tid fremover.

Sist men ikke minst inneholdt denne dagen også en middag som var utrolig hyggelig og varte i mange timer der jeg fikk snakket med andre bloggere enn tidligere på dagen. Vi var alle varmere i trøyen, praten gikk lett og stemningen var veldig god. Jeg gleder meg allerede til neste gang og er så glad for at de seks flotte jentene i arrangementskomiteen tok initiativ og gjennomførte dette.

Oppsummering august: å lese eller ikke lese...

Jeg har ikke hatt den store lesegnisten i det siste og var nesten litt redd for å oppsummere hva jeg har lest. Men så var det jo ikke fullt så ille. Her er bøkene lest i august:

And Then There Were None av Agatha Christie (tegneserieroman)
Den tause byen av Cassandra Clare
The Fault in Our Stars av John Green
The Walking Dead av Robert Kirkman
Harry Potter and the Philosopher's Stone av J.K.Rowling (lydbok)


5 bøker der to er tegneserier og en er en bok lest før er kanskje ikke superbra, men absolutt godkjent synes jeg. Jeg har tenkt på å gjenlese Harry Potter-serien nesten siden jeg avsluttet siste bok og så har jeg aldri synes at jeg har tid til å lese bøker jeg allerede har lest. Lesetørke-perioder er perfekt til dette og endelig fikk jeg et gjensyn med en av mine absolutte favorittverdener fantastisk lest av Stephen Fry. Da jeg hadde hørt ferdig gikk jeg rett inn på Itunes på telefonen for å kjøpe neste bok i HP, og da oppdaget jeg til min fortvilelse at de ikke var der lenger. Jeg håper jeg får tak i dem etterhvert og tips mottas med stor takknemlighet. Jeg fant heldigvis en ny lydbok som jeg foreløpig liker veldig godt, og det viser seg at lydbøker også fungerer veldig godt i lesetørke (så lenge det ikke er 38 timer med David Copperfield lest på pen østlandsk med skarre-r av en bergenser). For jeg har også hørt noen timer videre i David Copperfield uten å bli mer begeistret, men gitt opp har jeg ikke helt enda. Skjer det noe spennende snart?

Så har jeg lest videre i Cassandra Clare sin Mortal Instruments-serie som jo skal filmatiseres med norske Harald Scwartz i regissørstolen. Jeg likte del to av serien bedre enn den første og bortsett fra et litt langdrygt midtparti fløy sidene avgårde (all fantasy må ikke være på over 4-500 sider!). The Fault in Our Stars har jeg allerede skrevet en rosende omtale om så du får lese den for å vite mer:-)

Tegneserier er også en fin syssel både ved lesetørke og innimellom bøkene. The Walking Dead likte jeg godt. Jeg har nylig sett første episode av TV-serien og der jeg likte den sånn passe synes samboeren dette var noe tull. Tegneserien viste meg at historien har mer dybde enn den første episoden skulle tilsi og jeg skal se videre. Kanskje samboeren kan overtales for det er en sjanse for at jeg er for pinglete til å se det alene. And Then There Were None er en adapsjon av en av mine favorittkrimbøker lest i ungdommen og den fungerte ganske godt. Det er alltid vanskelig å si om den fungerer uten å ha lest boken først, men jeg tror det (selv om boken så klart er å anbefale til alle leseglade).

Når jeg tenker meg om høres det ikke ut som jeg har hatt lesetørke likevel, men det må sies at jeg har tre bøker liggende som jeg har irritert meg over og grublet mye på om jeg skal fortsette eller ikke, og lesesirkelboken hos Line i august leste jeg bare noen få sider av før jeg kjente at det ikke passet nå. Hipp hurra for Harry Potter og lydbøker som er min livbøye (bare ikke for lommeboken siden disse må kjøpes og stort sett ikke kan lånes eller plukkes fra egen bokhylle:-).

Når det gjelder lesemål er norske forfattere, ikke holde på med mange bøker samtidig og bøker fra bokhyllen delvis eller totalt neglisjert. På den positive siden har jeg lest videre i en serie, fortsatt med lydbøker, forsøkt meg på lesebrett, ikke gitt opp Dickens, og blitt flinkere til å legge fra meg bøker (ihvertfall på pause) hvis de ikke fenger.

Mål for neste måned er å fortsette i samme spor og håpe at lysten til annet enn lydbøker og tegneserier kommer tilbake. Målet om å komme gjennom minst en bok av noen utvalgte forfattere begynner å haste, og jeg gleder meg mest til Amerikanske guder av Neil Gaiman, men må vente til jeg er klar. Carrie av Stephen King (en annen av lesemålsforfatterne) ble kjøpt inn i Fjærland i sommer og er liten og overkommelig. Jeg får se om høsten også kan friste meg inn i Hellemyrsfolket etterhvert som den hektiske skolestarten er over og roen senker seg noe. Ellers skal jeg lese Heidi Linde sin Nu jävlar! i en lesesirkel med noen venninner så da blir det noe norsk også. Jeg har meldt meg på flere bloggturneer og jeg tror en av dem er i september og at den også er norsk.

Noe å glede seg til i september

3. Jokeren av Markus Zusak. Zusaks bok I am Messenger kommer nå på norsk. Jeg har ikke lest Boktyven enda, men denne er med på høstens bloggturne og jeg gleder meg veldig på å stifte bekjentskap med forfatteren.

5. True Blood sesong 5 kommer på norsk tv, nærmere bestemt Canal+ for de som er så heldig å ha det.  Jeg har vært litt skuffet og lei, men denne sesongen her har fått mye skryt. Det skal dessverre være Alan Ball sin siste sesong.

13. Glee sesong 4 begynner igjen på Fox. TV2 sender Glee her hjemme, men de er ikke så altfor raske. Det er ikke like bra som det var, men det er fortsatt gøy:-)

15. Bokbloggertreff i Oslo! Jeg skal, skal du?

17. Robopokalypsen av Daniel H. Wilson kommer på norsk. Denne skal også etterhvert filmatiseres av Steven Spielberg.

19. Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs kommer på norsk. Første bok i skummel fantasyserie som skal filmatiseres av selveste Tim Burton. Denne er jeg veldig spent på.

24. Specials av Scott Westerfield, tredje bok i Uglies-serien kommer på norsk. 

27. J. K. Rowling kommer med sin første bok for voksne med tittelen The Casual Vacancy. Jeg varmer opp med Harry Potter og vet ikke helt hva jeg skal forvente av denne her.

30. Dexter sesong 7 begynner på Showtime. Canal+ sender Dexter her hjemme og det pleier ikke ta mer en en måneds etter amerikansk sendetid.

Favorittserien min fra i fjor Homeland kommer med den vanskelige sesong 2, håper den kommer på norsk tv raskt. TV2 sender denne her hjemme og de var ihvertfall ganske raske med sesong 1.

Vakre skapninger (Beautiful Creatures) av Kami Garcia og Margaret Stohl kommer på norsk og jeg skal være med på bloggturneen. Jeg vet i grunn veldig lite om denne bortsett fra at den nok inneholder både overnaturlige skapninger og romantikk, men er nysgjerrig på det meste av ungdomsbøker som blir oversatt. Kommer i slutten av måneden.

September er TV-seriemåneden for min del med masse sesongpremierer på både gamle og nye serier. I tillegg begynner bokhøstens bokras og da kan vel alle bøkene som venter i bokhyllen bare glemme det? Hva gleder du deg til?