Bridget Jones - et gledelig gjensyn?

Bridget Jones er tilbake i Mad About a Boy og jeg klarte ikke la være å plukke opp denne. Før dere leser videre vil jeg komme med en spoileradvarsel i tilfelle noen ikke har lest noe om boken på forhånd og heller ikke vil vite hvordan ståa er når boken begynner. Bridget er nå en småbarnsmor i begynnelsen av 50-årene og for noen år siden ble hun alene da Mark Darcy døde under et viktig utenlandsoppdrag. Om du leste videre og jeg har ødelagt ved å avsløre det beklager jeg, men siden det allerede har skjedd da boken begynner og jeg tror de fleste har fått det med seg grunnet avisskriverier tok jeg det med. Mange har sikkert latt være å lese boken på grunn av det, men noe av konseptet med Bridget Jones er jo at hun skal jakte på kjærligheten og at ting ikke akkurat skal gå på skinner for henne så det fungerer på et vis. Denne boken er nok noe mer alvorstynget enn de to foregående om jeg ikke husker feil, for det er mange vanskelige følelser som oppstår hos Bridget nå når hun såvidt begynner å bli klar for å treffe andre menn igjen. Og ikke minst er det vanskelig å skulle være både mor og far til de to barna når hun knapt føler seg skikket til noen av rollene.
                                                 

Bridget begynner med å bevege seg på Twitter for å komme seg litt ut i verden igjen og dette er noe av det artigste ved boken. For det første blir hun besatt av å få mange følgere og etterhvert mister hun og får følgere  i store kvanta ettersom twittermeldingene, spesielt de lagt ut i beruset tilstand, ikke faller i god jord hos alle. Hun begynner også å flørte på Twitter før hun beveger seg over på datingnettsteder etter stadige oppfordringer fra sine single venner. Og dette er bare noen av tingene hun tester ut for å komme tilbake på "markedet" igjen. Så skal hun da også være mor for to små barn og i tillegg delta på sammenkomster med andre foreldre og barn, foreldremøter og her oppstår det mange pinlige situasjoner og ikke minst er hun ikke like populær hos alle foreldrene for de sarkastiske svarene hun sender på e-poster fra noen av de mer "seriøse" foreldrene på skolen. Det er morsomt å lese om hvordan Bridget klarer seg i den digitale verden, noe som gir noe nytt til bøkene.

Som sagt skiller den seg også fra de to forrige ved at den har et tristere preg da savnet etter Mark er med Bridget og leseren hele tiden enten det er Bridget som mimrer, ønsker at han var der, barna som spør eller alle de situasjonene du selv som leser tenker at han skulle vært der. I likhet med de to foregående bøkene er hun fortsatt opptatt av hvor mye hun veier til enhver tid og hvor mange kalorier hun putter i seg. Hun er også omtrent like opptatt av å analysere menns oppførsel (som denne gangen foregår på flere arenaer enn tidligere) selv om følelsene rundt det hele er noe mer komplekse enn tidligere. Jeg synes kanskje ikke de mer gjenkjennelige delene fungerer fullt så bra som tidligere, samtidig som det er befriende å lese om en dame som er så lite "perfekt" som Bridget. Det kan også ha noe med at det ikke kjennes like originalt lenger. Jeg synes ellers det fungerer å sette henne i rollen som småbarnsmor fremfor å spinne på det samme som sist. Barn gir definitivt noen ekstra utfordringer. Og det er i situasjonene som mor eller usikker på date de mest morsomme og fine delene av boken oppstår. Det jeg likte minst med er delene som handler om jobb som jeg syntes var relativt kjedelig og uinspirerende.

Jeg kan nevne at gamle kjenninger som Daniel, Tom, Jude, Una, mamma og slibrige onkel Geoffrey dukker opp igjen. Nye karakterer vi får møte er den eksentriske venninnen Tabitha, barna Mabel og Billy, naboer, andre barns foreldre og et knippe nye menn som i ulik grad involveres i Bridget sitt kjærlighetsliv. Bridget er fortsatt sjarmerende, klønete og en hovedperson man ihvertfall stort sett heier på og håper det går bra med. Om du har lest og likt de to andre bøkene vil du nok kose deg med denne også.

Jeg hørte den på engelsk lydbok som kan anbefales.

This Charming Man

I This Charming Man møter vi fire ulike kvinner som alle har en tilknytning til den sjarmerende irske politikeren Paddy de Courcy. Lola, den forsmådde dumpede kjæresten, Alicia, hans forlovede, Marnie, barndomskjæresten og til slutt, Grace, Marnies søster, journalisten som ønsker å få frem sannheten om Paddy. Boken er delt inn i kapitler der et kapittel omhandler en av kvinnene fra ulike synsvinkler. Lola sine for eksempel, er skrevet i en slags dagbokform.

Denne boken av Marian Keyes ble bestilt inn og lest i en lang tung leseperiode som jeg har hatt nylig og fortsatt delvis har. Jeg leste Sushi for begynnere i fjor sommer som var veldig fin og fengende sommerlektyre og tenkte at dette måtte være perfekt i denne perioden. Dette stemte desverre ikke helt. Jeg brukte utrolig lang tid på de 2-300 første sidene og den eneste grunnen til at jeg ikke ga opp boken var at jeg var så redd for å begynne på en ny bok, og at det samme skulle skje med bøker jeg har gledet meg til å lese. De neste 600(!) sidene derimot gikk det mye raskere med og etterhvert endte jeg opp med å like boken ganske godt. Boken startet med et langt kapittel om Lola som var skrevet på en muntlig form som jeg ikke helt fant flyten i og det var derfor vanskelig å komme inn i boken. Når jeg ble vant med måten Lola sine kapitler ble skrevet på og så sammenhengen i boken ble det bedre. Det er vanskelig å vurdere denne boken da 300 sider er altfor mye å lese før det løsner, men samtidig satt jeg igjen etterpå og ønsket å vite hva som skulle skje videre med personene i boken. Boken er mørkere og mer realistisk enn forventet og inneholder også en god del overraskelser, drama og til tider en slags thrilleraktig spenning. Slutten, uten å avsløre for mye, er både desverre og heldigvis tilbake til det mer forventede og kanskje litt for mye av det gode.

Jeg gir den 3 av 5 mulige poeng.