Hemmelig nisse og andre bokjulegaver

Da er vi godt inne i romjulen, det er allerede lille nyttårsaften, og det er på tide å skrive om de fine harde pakkene jeg fikk under treet i år. Det vil si at jeg klarte jo ikke å vente med å åpne pakken jeg fikk i posten fra min hemmelige nisse, så den ble åpnet i god tid før julaften. Hemmelig nisse er det Ragnhild hos Lattermild som har arrangert for oss bokbloggere og de påmeldte har sendt hverandre boklige og julete gaver med anonym avsender. Her er innholdet i min gave fra min snille hemmelige nisse:

Bøker:
- Primtallenes ensomhet av Paolo Giordano: en italiensk ungdomsbok om oppvekst, vennskap og kjærlighet. Denne har jeg ikke hørt om og det er ekstra moro med nye bekjentskaper og ikke minst fra et land jeg ikke leser så mange bøker fra. Dette er boken avsenderen tror jeg vil like godt og det håper og tror jeg kan stemme:-)
- Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer er boken min hemmelige nisse sin egen favoritt. Jeg har den allerede på leselisten, så gleder meg veldig til den også!

Ellers fikk jeg en koselig julemus og deilig hvalsjokolade. Siden brevet som fulgte med var på nynorsk ble utvalget av bokbloggere som kunne stå bak litt mindre. Jeg gjettet først på Mai Lene og da jeg søkte på bloggen hennes så jeg at hun hadde lest og likt begge bøkene og jeg er dermed rimelig sikker på at det er hun som er min hemmelige nisse. Så tusen takk til deg Mai Lene hos Once Upon A Time! Håper du har hatt en fin jul, du har ihvertfall gjort min jul enda litt bedre med denne fine pakken!

Ellers var jeg så heldig at jeg fikk tre bøker til under juletreet, både fra mor, søster og en venninne.

- Livets skole av Kristin Solberg stod på ønskelisten min. Solberg har skrevet fra sitt opphold ved en jordmorskole i Afghanistan og da denne ble presentert på Aschehoug sitt forlagsmøte tidligere i høst fikk jeg veldig lyst til å lese den.
- Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll stod på leselisten min, så det var veldig kjekt å få. Har ikke lest noe av forfatteren før.
- Shades of Milk and Honey av Mary Robinette Kowal har jeg aldri hørt om og er min søsters påfunn. Det skal være i Austen-stil med innslag av magi og det høres unektelig spennende ut.

Håper alle andre også har fått noen fine harde pakker til jul, og om ikke at dere likevel har hatt en fin jul.

Noen norske barnebøker fra 2013

Frem mot nomineringen til bokbloggerprisen over nyttår har jeg lånt litt nye norske barnebøker på biblioteket som jeg har lest sammen med min datter på 3 år. Det er lett for at man kjøper og leser de samme bøkene man selv leste som liten, men jeg har jo nå oppdaget hvor utrolig mye bra som kommer av norske barnebøker. Å kombinere lesing av nye norske bøker med kveldslesing for min datter har vært helt ypperlig og jeg får jo et visst inntrykk av hennes oppfatning samtidig som jeg har min egen av bøkene. Her kommer en liten oppsummering av noen av bøkene vi har lest i høst.

Fugl av Lisa Aisato: om en jente som for alt i verden ønsker å bli en fugl. Hun blåser ut lysene på bursdagskaken sin og ønsker seg dette hvert år. Så oppsøker hun fuglene for å høre om hun kan bli en av dem, men hun kan jo hverken fly eller har fjær. Fjær og nebb kan hun ordne, men å fly er litt verre. Denne boken er kanskje vanskelig å tolke. Hva slags forandring handler det egentlig om, er det pubertet, en kropp som forandrer seg, misnøye med hvem eller hva man er? Det spiller forsåvidt ingen rolle, og ihvertfall ikke for treåringen som fullt ut aksepterer historien om jenten som vil bli fugl. Historien som står i teksten er nemlig ganske enkel og rett frem, men åpner for mange tolkningsmuligheter og stemninger. Illustrasjonene er helt fantastiske og til sammen er historien både rar, nydelig og vemodig. Denne boken tror jeg i grunn kan leses av folk i alle aldre og brukes for barn langt større enn hovedmålguppen 3-6 år.
                                  

Annas himmel av Stian Hole: i denne boken skjønner ihvertfall vi voksne, selv om det ikke står eksplisitt i teksten, at Anna og faren har mistet mor og kone og er på vei til begravelsen som de begge gruer seg til. Spiker regner fra himmelen og alt er vondt. For å forberede seg og å gjøre det enklere tar Anna faren med seg på en reise i fantasien, der de flyr med fiskene og svømmer med fuglene og tenker på hvem moren kan spise middag med der opp i himmelen. Anna stiller faren vanskelige spørsmål som er både filosofiske og religiøse om Gud og hva som skjer etter døden. Her er masse spennende bilder med sterke farger i en slags scrapbook-aktig stil. Denne boken kan definitivt leses på nytt og på nytt og jeg gleder meg til å lese den for litt større barn enn 3 år også. Men selv om 3-åringen kanskje ikke forstår så mye har hun stor glede av bildene og en god del av teksten. Barn har stor fantasi og som også med forrige bok, kan det som virker rart eller ulogisk for oss voksne derimot virke helt naturlig for et lite barn.
                                      

Kakkerlakken med den stygge frakken: og hovudet fullt av triste tankar av Martine Grande. Kakkerlakken i denne boken er rett og slett høstdeprimert. Den er redd for å dø, men også redd for å leve. Solen er borte og hvor skal han finne lyset igjen? I tillegg har han en så stygg frakk han må bruke for ikke å fryse og blir ertet for det av de andre insektene. Mest av alt er han ensom, helt til den dagen han møter noen som har funnet lyset, bokstavelig talt, på toppen av en gatelykt.  Denne boken er enkel, søt og også litt trist som de to ovenfor, men med en lykkelig slutt og en annen og enklere type illustrasjoner. Jeg har foreløpig bare lest den en gang, men dette er en bok man kan lese mange ganger. Denne har jeg forøvrig ikke lånt på biblioteket, men fått fra Samlaget.
                                    
Feber av Jill Moursund: en bok om en gutt med feber som går gjennom noen heftige feberfantasier. Det hele er veldig surrealistisk på en slags Alice i eventyrland-aktig måte. En lykkekatt tar ham med på en reise til lands og til vanns og tilstanden hans vandrer fra feberfantasi til våken tilstand hjemme i stuen hos faren. Tekst og spesielt illustrasjonene bidrar virkelig til følelsen av å være i en feberhet tilstand og jeg må innrømme at jeg nesten blir litt sliten etter å ha lest denne boken. Den er altså effektfull, men ikke en bok jeg selv ville valgt å lese til treåringen kveld etter kveld. Jeg husker godt feberfantasier fra jeg var liten og det er ikke nødvendigvis et fristende sted å dra til.
                                          

Frøet av Charlotte Bråten og Rune Markhus: Sandra sår et frø hun finner på bakken og overraskende nok vokser det en hest opp av potten i løpet av natten. Hesten er endelig en venn hun kan snakke med om at foreldrene har skilt seg, den dumme stemoren og at mamma og pappa ikke snakker særlig sammen lenger. Kanskje hesten også kan hjelpe henne med å få foreldrene til å bli litt bedre venner og å gi den teite stemoren en sjanse. En humoristisk og fin bok om en vanskelig situasjon mange barn er i. Dialogene mellom Sandra og hesten fikk meg til å humre flere ganger, denne hesten kan nemlig være både sarkastisk og den stiller mange rare og morsomme spørsmål.
                                                      

Anmeldelse: Fra Oslo til Lahore av Mahmona Khan

Fra Oslo til Lahore av Mahmona Khan er en frittstående oppfølger til hennes forrige ungdomsbok Skitten snø fra 2010. Nå er Ambar lykkelig gift med Omar og bosatt i Lahore i Pakistan. De andre jentene, Sumera, Anila og Charlotte, fra første bok er også med, men er igjen i NorgeMannen jobber riktignok mye, men som plaster på såret tar han henne med på en drømmetur til Dubai der hun blir overøst med gaver og spa-behandlinger. Etter en behandling kommer hun tilbake til hotellrommet og finner Omar i en blodpøl, skutt og hardt skadd. Politiet mistenker først henne og hun har vanskeligheter med å kontakte de hjemme, mens etterhvert skjønner politiet at det må ha vært noen utenfra. Er dette et tilfeldig ran eller var Omar innblandet i noe han ikke burde?
                                                  

På Aschehougs forlagsmøte i Bergen tidligere i høst leste forfatteren fra boken og siden den virket så spennende valgte jeg å ta den med meg fra bokbordet vi kunne velge fra. Nettopp spenningen er bokens styrke og den har få dødpunkt. Her er det uvisshet mens Ambar sitter låst på et hotellrom uten å vite noe som helst eller får kontakt med familie og venner, det er dramatiske biljakter og mange hemmeligheter som skal avdekkes. Språklig sett er ikke dette et høydepunkt, men absolutt godkjent. Slangen mellom venninnene og enkelte pakistanske ord gjør at språket får et visst særpreg (det finnes en ordliste bak i boken). Det er likevel spenningen som driver boken og det fungerer bra.

Jeg har ikke lest Khans forrige bok om de fire venninnene, men jeg har forstått det slik at også i den boken står vennskapet i fokus.Vi får et lite innblikk i et flerkulturelt ungdomsmiljø i tillegg til hvordan det er å ha familie med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Disse venninnene er sterkt knyttet til hverandre og hjelper og støtter hverandre så godt de kan. At de er ganske opptatt av klær og skjønnhet gjør kanskje at denne boken passer litt bedre til jenter selv om det ikke er en spesielt stor del av handlingen. Spenningen og drivet gjør derimot at denne passer godt til mindre erfarne eller velvillige lesere samtidig som den er god underholdning for alle andre også. Jeg vil derfor si at dette er en ganske så vellykket ungdomsbok og først og fremst det, men til tross for at jeg ikke er en ungdom er jeg veldig fristet til å lese Skitten snø også:-)

Anmeldelse: 1920 av Jon Ewo

Jeg har lest en liten bunke av høstens norske ungdomsbøker, men tid og overskudd strekker ikke alltid til for å få ut anmeldelser av bøkene. Jeg tenkte derfor at jeg heller skulle gå for noen korte anmeldelser i og med at bøkene er aktuelle for bokbloggerprisen som deles ut neste år, og det er vel bedre med noe skrevet enn ingenting. Flere bloggere har fokus på fersk norsk litteratur og bokbloggerprisen nå i desember og det kommer jeg også til å ha. Jeg vil derfor fremover poste noen korte anmeldelser av de bøkene jeg har lest så langt, og kanskje også noen oppsamlingsposter av aktuelle barnebøker.

1920 av Jon Ewo gjorde meg veldig nysgjerrig da jeg hørte om den på Cappelens presentasjon av høstens barne- og ungdomsbøker på Litteraturhuset i Bergen for noen måneder siden. Det er en kontrafaktisk historisk ungdomsbok om hvordan Norge ville sett ut om vi fortsatt var i union med Sverige og det var svenskene som oppdaget oljen i Nordsjøen. Denne type konsepter har jeg veldig sansen for og det gledet meg å høre at Ewo har planer om å komme med ihvertfall to bøker til som tar for seg andre tiår og perioder i norsk historie på samme måte. Dette er min første Jon Ewo-bok, men han er en godt etablert barne- og ungdomsbokforfatter med et stort antall utgivelser bak seg.

I boken møter vi 16 år gamle Håkon Lie som bokser for penger på kveldstid. Søsteren hans sitter som en av mange politiske fanger på Akershus festning og er alvorlig syk. Håkon og familien trenger desperat penger for å få råd til medisiner til Maria. For å få til dette må ha vinne boksekamper og snike seg ut etter portforbudet i byen der de brutale SP, Spesialpolitiet styrer. Etterhvert dukker det også opp fristende og farlige tilbud der det er mer penger å hente og samtidig mye å tape. Som sagt er det en historie om hvordan Norge, og her Kristiania, ville sett ut om Norge ikke hadde kommet seg ut av unionen med Sverige, og svenskene satt på all makt og penger etter oljefunnene.

                                                     

En del av historien og stemningen i boken minnet meg om bøker jeg har lest fra et okkupert Norge under andre verdenskrig og det er kanskje ikke så rart. Norge er ikke fritt, men de som patruljerer og kontrollerer gatene er ikke tyskere, men svensker. Det er organisert motstandskamp, portforbud, illegale aktiviteter under jorden etter mørkets frembrudd osv. På den måten kjennes ikke historien så original som forventet, uten at det egentlig gjør så altfor mye. Det som gjør noe er at boken godt kunne og burde kanskje ha vært litt lenger da det skjer mye og i tillegg beskriver den et annet Norge enn vi kjenner. Det hadde vært spennende å høre enda litt mer om dette samfunnet styrt av svenskene. 1920 klarer tross sine beskjedne 175 sider å få med veldig mye likevel. Vi blir godt kjent med hovedpersonen og forstår hans desperasjon etter å hjelpe søsteren som fører han opp i de vanskelige situasjonene han kommer i. Det er ikke først og fremst motstandskamp som motiverer Håkon til tross for at faren er en beryktet motstandsmann fra tidligere. Etter at moren døde og søsteren ble tatt er det ikke mye glød igjen i faren og det er Håkon som må ta ansvar for familen.

Norske dystopier er det ikke flust av meg bekjent og jeg synes Jon Ewo gjør en god jobb. Den er godt skrevet, har driv, er full av spenning og er dyster. Jeg synes forfatteren lykkes spesielt med å skape en ubehagelig stemning hele veien. Jeg har helt klare bilder og følelser av de øde og skumle gatene og etterhvert ikke minst den uutholdelig tilværelsen ute på plattformen. Slutten er kanskje litt brå og virker en smule forhastet, men aller helst skulle jeg ønske boken hadde 50-100 sider til. Jeg er derimot usikker på om ungdommen faktisk er enig med meg der:-) Som skolebibliotekar blir jeg også glad for et spennende konsept som er lett å formidle og å "selge" til ungdom:-)

Takk til Cappelen Damm for et eksemplar av boken.

Noe å glede seg til i desember

Desember har kommet og den tredje luken i julekalendrene er allerede åpnet. Jeg har ikke funnet noen bokutgivelser jeg gleder meg til, og det er egentlig like greit siden desember er siste sjanse til å oppnå noen flere av årets lesemål og ikke minst tid til å lese noen av de bøkene man har kjøpt tidligere. I mangel av bokutgivelser har jeg derfor tatt med noe av det jeg gleder meg til på TV også.

På TV:
16. Top of the Lake. Krimserie i 7 deler fra New Zealand i mørk Twin Peaks-stil. Anbefales! Første episode sendes på TV2 kl. 22.35.
21. Love Actually på NRK1 kl. 20.55. Denne filmen har etterhvert blitt en tradisjon for mange og også for meg.
22. A Christmas Carol. Filmatisering basert på Charles Dickens kjente historie om bitre Ebenezer Scrooge hjemsøkelse sendes på TV3 kl. 14.25
23. Astrid Lindgrens jul på TV2 kl. 19.30. Gjensyn med 8 kjente filmer basert på hennes bøker.
For de som ikke skal se Kvelden før kvelden sender NRK3 Bent Hamer-filmen Hjem til jul basert på en novelle av Levi Henriksen kl. 21.

På kino:
6. This is the End. Apokalyptisk komedie om verdens undergang fra en fest i Hollywood. Avfeide det som en teit komedie helt til fangirlen i meg ble vekket av at Emma Watson aka Hermione dukket opp i traileren:-)

11. Hobbiten: Smaugs Ødemark. Dette er nok årets kinohøydepunkt for mange. Jeg har hatt Hobbiten på leselisten altfor lenge, men den har så langt ikke blitt lest. Filmen må nok vente for min del, men gleder meg likevel.

25. Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant. Boken til Jonas Jonasson er høyt elsket og det er nok mange som er nysgjerrig på denne filmen. Selv har jeg til gode å lese boken.

Emil og Ida i Lønneberget. 3-åringen i huset har nylig blitt kjent med Emil og suppebollen så dette kan være et fint nytt forsøk på en kinotur.