Dette leste jeg i mars

En veldig rar og til tider stressende mars måned er over. Jeg har etterhvert klart å finne en slags ro og leselysten har kommet tilbake, og håper dere andre også har det bra i denne merkelige tiden. I den kommende påskeferien blir det forhåpentligvis en del tid til lesing. Mars bestod av fem bøker, to av dem tegneserier, to ungdomsromaner og en roman for mellomtrinnet. Jeg håper jeg får overskudd til å lese også noen voksenromaner i april, men det blir nok fort en del barne- og ungdomsromaner også den neste måneden. Her er bøkene jeg leste i mars:

#Kampklar av Nina Rossing
Anja har lagt opp som fotballspiller på grunn av en skade og satser på sin nye drøm om å bli fotballdommer. I sin første gang som dommer i en G-19-kamp, utviser hun det ene lagets stjernespiller til sterke reaksjoner. Reaksjonene stopper dessverre ikke etter kampen. Først er det ubehagelige tilrop som "Du skal voldtas!" og "Fittedommer!", før det utarter seg på sosiale medier og eskalerer til vold.

#Kampklar var en mer brutal bok enn jeg var forberedt på. Beskrivelsene av volden er forferdelig ubehagelige, men det kjennes også svært realistisk. Kampen Anja må ta virker helt umenneskelig og umulig, men hun nekter å gi opp. Sammen med familien og vennene velger hun å stå opp for det hun tror på, til tross for at andre ansvarlige voksne svikter. Jeg håper virkelig at denne boken er noe overdrevet i fremstillingen av hverdagen til kvinnelige dommere, men den er uansett en påminner om at det er langt igjen å gå i kvinnekampen på visse områder i samfunnet. En virkelig god ungdomsbok.

Min bok er et leseeksemplar fra Vigmostad Bjørke som jeg fikk gjennom jobben.

Laura Dean driver og dumper meg av Mariko Tamaki
Laura Dean er den mest populære jenten på skolen, og Federica Riley (Freddy) er hodestups forelsket. Laura Dean er sjarmerende og full av selvtillit, men ikke en spesielt god kjæreste for Freddy. Laura Dean vil ha både i pose og sekk og gir henne ikke den oppmerksomheten hun trenger. Freddy har heldigvis gode venner og forhold til mennesker i livet sitt som ikke er like skadelige som det hun har til kjæresten. Men det intense forholdet til kjæresten holder også på å skade forholdet til bestevenninnen.

Tegningene i denne grafiske romanen er vakre og kjennes litt varmere enn den forrige utgivelsen til Tamaki, This One Summer. Denne gangen er også fargene få og svart og hvitt dominerer, men det rosa i dem gir dem varme. En vond, men samtidig veldig fin grafisk roman for ungdom som kan anbefales.

Pumpkinheads av Rainbow Rowell og Faith Erin Hicks
Rainbow Rowell har skrevet noen av mine favorittbøker for ungdom, så jeg måtte bare sjekke ut denne tegneserien hun har vært med å lage. Heldigvis rakk jeg akkurat å låne den med meg før jobben og bibliotekene stengte. Leselysten er heldigvis på vei oppover, men tegneserier har vært godt å ha når konsentrasjonen svikter litt.

Halloween står i fokus i Pumpkinheads. To ungdommer skal jobbe på gresskarmarkedet for siste gang før de drar hver for seg på college. Josiah depper og mimrer, mens Deja har planer om at dette skal bli noe helt spesielt, og drar med seg Josiah i å gjøre alle de tingene de ikke har gjort tidligere år. Deja skal smake på alt og gjøre alle aktiviteter, mens Josiah skal endelig snakke med jenten han har vært avstandsforelsket i så lenge. Kvelden skal vise seg å inneholde noen overraskelser for dem begge. Pumpkinheads er en kjempesøt fortelling, og selv om jeg foretrekker Rowell i romanform, kan denne tegneserien også anbefales.

Annenhver uke av Heidi Linde
Annenhver uke - Olivias liv#1 er en morsom og sår bok om livet som barn med to hjem, annenhver uke hos mor og annenhver uke hos far. Olivia har et ganske kaotisk og livlig hjem i leiligheten hos mamma, hennes nye mann og hans fire barn og hunder. Hos faren er det kun han og den nye konen i et stort hus. Hos moren er det aldri kjedelig, og hos faren får hun ekstra oppmerksomhet.

Olivia liker det i grunn godt sånn. Men så starter flere forandringer å skje i livet hennes som vipper det hele over kanten. Hun begynner å oppføre seg rart og ingen av de voksne forstår noe som helst. Boken er ganske sår, men samtidig oppstår det mange komiske situasjoner. For første gang på lenge har 9-åringen i huset og jeg funnet en bok vi begge to virkelig likte. Hun har gledet seg til at vi skulle lese i den på kvelden og ville lese den på nytt igjen da vi var ferdige. Men det fant vi ut kunne vente en stund, og heller glede oss til neste bok om Olivia.

Enkebyen av Thomas Enger
Det starter i en norsk bygd, Gravdal, en gang i fremtiden. Vi møter en verden som har vært utsatt for en krig og ressursene er knappe og fattigdommen stor. En enorm flom legger så nesten hele Gravdal i ruiner og tvinger Stella og faren på flukt sammen med andre fra bygden. Målet for flukten er Enkebyen, et totalitært samfunn med full overvåkning og kontroll, men også et sted man er sikret matrasjoner og tak over hodet hvis man får innpass. Moren til Stella jobber som helsearbeider i Enkebyen allerede, så Stella og faren ønsker å finne henne.

Jeg leste denne boken til en sak jeg skal være med å skrive om de nominerte bøkene til Uprisen, der Enkebyen er nominert. Jeg var ikke helt forberedt på at det var en dystopi da jeg sa jeg kunne lese denne. Jeg skal innrømme at det ikke er sjangeren jeg aller helst ønsket å lese akkurat nå. Til tross for det, og at jeg synes dystopier, fantasy og sci-fi er krevende å lese når leselysten ikke er på topp, ble jeg til slutt revet med av denne boken.

Jeg synes samfunnet som beskrives virker realistisk, noe som gjør det skremmende, og  både oppbygging og interessante karakterer bidrar til å gjøre boken spennende. Det handler om fordeling av ressurser og fremstiller et samfunn der man er nødt til å prioritere, og kvinner er da ansett som mindre verdt enn menn. Dette er først og fremst en handlingsdrevet bok. Det skjer noe hele tiden og jeg forstår godt at denne er nominert til Uprisen. Jeg stusser dog litt over navnene på de ulike karakterene, som er typiske for fremtidromaner. Stella er riktignok ikke så uvanlig, men de fleste andre karakterene har navn jeg aldri har hørt før, som Cyto, Cursa, Giga og Alhena. Dette synes jeg er litt rart, men alt i alt er det bare detaljer.

Da jeg fikk tid til å lese og kom inn i boken begynte jeg å glede meg til neste bok i noe som visst skal bli en trilogi.

God påske og god leselyst til alle sammen!

Dette leste jeg i januar

Januar er over og straks er februar også over før jeg fikk skrevet ferdig denne oppsummeringen av årets første måned. Den første måneden i året er ofte den enkleste måneden å holde lesemålene sine. Nå har jeg ikke laget meg så mange mål i år egentlig, bortsett fra å lese mer sakprosa, fra 1001-listen og ikke minst fra egen bokhylle. For å hjelpe meg selv til å oppnå dette vil jeg være med i  1001-lesesirkelen til Elida og Bokhyllelesing hos Boktanker. Det aller enkleste i januar er å lese noe fra bokhyllen, spesielt hvis kriteriet er bøker som havnet i bokhyllen innen årskiftet. Likevel leste jeg kunto bøker fra egen bokhylle, og ingen sakprosa eller 1001-bøker, så hvordan dette skal gå får vi se. Det skal sies at jeg begynte på en i hver kategori i januar, så noe blir det etterhvert. 

Januar bestod av 5 leste bøker, 4 av dem norske 2019-bøker, og en dansk tegneserie for barn. Sjangermessig er det ikke så verst spredning, en novellesamling, to romaner for voksne, en ungdomsroman og en tegneserie for barn. Geografisk er det heller lite variasjon, så det får jeg forsøke å gjøre noe med i februar. Jeg har lest to bøker fra egen bokhylle, mens resten var biblioteksbøker. Kjønnsfordeling fortsetter i samme stil som i fjor, en sterk hovedvekt av kvinner. 4 av 5 bøker er skrevet av kvinner, vet ikke om det hjelper at den siste er skrevet av to menn. Dette må jeg være litt mer bevisst på.

Full spredning - Nina Lykke

En av fjorårets mest opphausede bøker. Den fikk Brageprisen og gode anmeldelser. Jeg likte boken, men deler ikke den voldsomme begeistringen. Først og fremst ble jeg litt skuffet fordi jeg ikke synes boken er spesielt morsom. Humor er jo veldig subjektivt, og jeg har opplevd før at bøker som skal være humoristiske først og fremst er nedtrykkende og sånn ble det også med denne. Full spredning handler om en kvinnelig lege som bryter ut av ekteskapet for gammel kjærlighet. Hun får et påfølgende sammenbrudd der hun flytter inn på legekontoret og begynner å bryte sammen foran pasientene. Hun forteller dem hva hun egentlig tenker om dem, noe som selvfølgelig ikke alltid faller i god jord. Nina Lykke gjør absolutt interessante observasjoner fra legekontoret som jeg tror mange, spesielt legene selv, vil kjenne seg igjen i. 

Hardanger - Marit Eikemo

En novellesamling av en forfatter jeg har blitt veldig glad i. Hardanger har i grunn en ganske annerledes stil enn romanene til Eikemo. De er ikke like komiske, men menneskene er fortsatt like skakkjørte. Det som binder novellene sammen er som tittelen indikerer, Hardanger. Hardanger kan minne om Bikubesong av en annen forfatter fra Odda, Frode Grytten, på den måten at de forteller ulike historier fra samme geografiske område. Men i Hardanger er det fra flere bygder i Hardanger og ikke kun en blokk. Karakterer i de ulike novellene kan nemlig dukke opp i andre noveller. Jeg vil derfor anbefale å lese samlingen i ett. Det er også på grunn av dette vanskelig å plukke historiene fra hverandre, men min favoritt var absolutt den siste i samlingen, Ei sjel og ei skjorte. Dette var januarboken min i Boktanker sin Bokhyllelesing (bok med grønt omslag)

Stillheten etterpå - Helene Uri

I Stillheten etterpå følger vi den ganske ferske læreren Odd-Erik, og usikre Ada som er en av hans elever. Odd-Erik kommer virkelig skjevt ut i klasserommet i sin nye jobb og det stopper ikke med det. Helene Uri klarer å få frem for leseren hvor klein han fremstår uten at han forstår det selv på en utrolig god måte. Mange av oss har nok hatt den læreren eller vikaren som prøvde altfor hardt og som ikke forstod at hen ble gjort narr av, men mistolket det som anerkjennelse. Det er vondt å lese både på grunn av empati og fordi det er så pinlig. Ada er en 16-år gammel jente som prøver å få en ny start på ny skole, borte fra "venninnene" som behandlet henne dårlig. Hun og Odd-Erik har egentlig et godt forhold, men så er det så godt å kjenne på aksept fra de mest populære i klassen at hun glemmer litt hvem hun er. Flokkmentaliteten er et viktig poeng i boken. Etter hvert begynner det nemlig å gå rykter om Odd-Erik fra den forrige jobben han hadde, og det hele blir blåst ut av proporsjoner. Hovedpoenget her kjennes ut som å være viktigheten av å stå opp for det du vet er urett, og hvor vanskelig det kan være når det fort betyr et kraftig fall på den sosiale rangstigen. Jeg synes Uri velger en litt for lettvint og forhastet slutt i denne boken. At Odd-Erik aldri skjønner at han blir gjort narr av virker litt urealistisk. Men så er jo også han ganske ung og har en tydelig trang etter anerkjennelse, akkurat som Ida. Helene Uri har som vanlig skrevet en engasjerende ungdomsbok med et viktig tema, og gir et litt annet perspektiv i #metoo-debatten.

Morten og Mahdi - Kim Fupz Aakeson og Rasmus Bregnhøi

Humoristisk tegneserie om to gutter i tweens-alder (tror jeg), som møtes i nabolaget og blir venner. De to er spesielt opptatt av gaming og fotball. Boken består av 10 korte historier om deres hverdag og opplevelser. Morten og Mahdi er en veldig fin og morsom tegneserie som nok appellerer mer til målgruppen enn til meg (som den også skal). Den har ellers fått skryt for å ta opp kulturforskjeller på en ikke stereotypisk måte, samt at den ikke problematiserer det, men det bare er der, helt naturlig, som det burde være for to unge gutter. Bok 2, Morten og Mahdi forever har akkurat kommet.

Voksne mennesker - Marie Aubert

Jeg var usikker på om jeg skulle lese denne og har levert den tilbake på biblioteket minst en gang, men likevel satt meg opp på venteliste igjen. Den har fått mye omtale i begge retninger egentlig. Jeg likte Marie Aubert sin første bok, novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem veldig godt. Hovedgrunnen til at jeg plukket opp Voksne mennesker til slutt var at jeg gjenleste en av novellene, og husket hvor god jeg likte den. Ida nærmer seg 40, og kommer akkurat fra et opphold i Sverige der hun undersøker muligheten for å fryse ned egg. Hun er på vei for å feire moren sin 65-årsdag sammen med hennes kjæreste og lillesøsteren, samboer og bonusbarn. Alt ligger an til sommerlig familieidyll...eller ikke. Ida er sjalu på søsteren og oppfører seg ganske smålig. Selv om hun i stor grad er en usympatisk karakter, får jeg en viss sympati for henne. Hun er storesøsteren som føler seg overskygget og forbigått av lillesøsteren både med tanke på oppmerksomhet fra moren og nå er lillesøster etablert med samboer og barn, mens Ida fortsatt er singel og enda ikke har vært i et seriøst forhold. Voksne mennesker er en intens og ubehagelig roman. Den er bygget opp nesten som en thriller, men mangler den forløsende slutten. Jeg likte uansett boken ganske godt. Den er spennende og rask å lese, men kanskje ikke så uforglemmelig som jeg hadde håpet. 

Julioppsummering: ikke så aller verst

Bokhøsten og studiestart nærmer seg med stormskritt og det er på tide å stormlese alle bøkene fra fjorårets bokhøst og -vår før det kommer nye inn i hyllen. Jeg skal lese pensum, Booker-bøker, nye potensielle kandidater til bokbloggerprisen, kanskje noen Printz-kandidater også, og ikke minst blogge om det. Hvordan skal dette gå når feriemåneden juli kom og gikk uten et eneste blogginnlegg fra denne kanten og noe laber leseiver? Ferien er på hell (eller over for min del), blogging har blitt nedprioritert, og samleinnlegg må til. I juli leste jeg fem bøker, som er ganske bra for å være meg, til tross for tre uker ferie. For ferie med små unger er ikke ensbetydende med mye lesetid:-) Det ble en tegneserie, en norsk lydbok, en engelsk lettlest romanse (må ty til det av og til), en bokbloggerpriskortlistebok, og en potensiell 2015 bb-pris. Ikke så verst med tanke på lesemål og sånt heller faktisk. Jeg likte faktisk alle sammen, men slet mest med tegneserien utrolig nok. Aller best likte jeg nok Det finnes ingen helhet og Vinternoveller like bak. Når jeg tenker meg om er dette såpass bra at jeg har stor tro på både lesing og blogging til høsten likevel. Disse leste jeg i juli:

Catching Cassidy av Melissa Foster: en lettlest og grei sommerbok som jeg tilfeldigvis kom over på Goodreads, og som kostet et slikk og ingenting på Amazon. Svusj så var den på min Kindle og virket som den kunne passe en sliten feriehjerne. Og det gjorde den også. Catching Cassidy er en såkalt New Adult Romance som vil si at den skal passe for litt eldre ungdom enn Young Adult er ment for. Språklig og tematisk skiller den seg ikke noe særlig fra denne typen romantiske bøker jeg har lest innen YA, så jeg kan vel ganske sikkert si at det som gjør at den gis ut som New Adult er de eksplisitte sexscenene. I Norge hadde vi nok ikke laget dette skillet, men dette er snakk om USA, der fraværet av seksualitet i mange ungdomsbøker nesten er påtakelig. Boken handler om bestevennene Cassidy og Wyatt som har kjent hverandre omtrent hele livet og når vi møter dem her er de akkurat ferdig med college. På denne kvelden som skulle handle om nye muligheter og feiring blir Cassidy bedratt av kjæresten, og foreldrene til Wyatt og tvillingsøsteren Delilah dør i en tragisk bilulykke. For å komme seg vekk fra alt drar de alle tre til tvillingenes foreldre sitt sommersted i Harborside. Der kan de slippe unna alle minnene fra foreldrene sitt hus, og møte alle sommervennene mens de bearbeider sorgen og finner ut hva de skal gjøre videre. Midt i denne bearbeidelsen finner Wyatt og Cassidy ut at følelsene dem imellom ikke bare er vennskapelige. Boken skifter synsvinkel mellom Cassidy og Wyatt, noe som fungerer veldig godt i oppbyggingen av en forestående romanse. De to hovedkarakterene er sånn passe interessante (men litt for perfekte) og jeg liker vennegjengen vi blir introdusert for. De mer alvorlige temaene i boken blir faktisk behandlet mindre overfladisk enn fryktet, men dette er først og fremst en romanse, og som det skal jeg ikke klage særlig på denne boken. Dette er første bok fra Harborside og flere av karakterene i denne får sine egne bøker, som for eksempel tvillingsøsteren Delilah.

Saga, volume 1 av Brian K. Vaughan og Fiona Staples: Sci-fi/fantasy-tegneserie om Marko og Alana som like etter å ha fått sitt første barn blir tvunget til å flykte. De to er fra forskjellige planeter, og kjærlighet mellom dem er ikke akspetert i dette krigsherjede universet. Det er en veldig actionfylt tegneserie sett fra ulike steder i galaksen. På den ene siden ser vi den Marko og Alana på flukt og på den andre siden ser vi ulike leiemordere/agenter som skal ha tak i den nybakte lille familien. Tegningene er fargerike og stemningsfylte og noen av de ulike skapningene i dette universet ser ikke ut som noe annet jeg har sett. Tegneserien har fått både priser og mye god omtale av sine lesere, men jeg ble ikke helt revet med. Jeg tror rett og slett ikke hodet mitt er åpent for et helt nytt univers for tiden. Jeg tror jeg skal holde meg her på jorden en stund fremover:-)

Det finnes ingen helhet av Helga Flatland: dette er siste bok i den nydelige trilogien til Helga Flatland. Denne gangen er det historiene til bygdens lege Ragnhild, Tarjei sin mor Karin, Tarjei sin far Hallvard og Bjørn, han som overlevde turen til Afghanistan der hans tre kamerater ble drept i en bilbombe vi får lese. Ekteparet Karin og Hallvard har opplevd noe av det verste som kan ramme et menneske, tapet av et barn. I forrige bok fikk vi se hvordan datteren deres Julie opplevde at foreldrene hennes forsvant bort fra henne, mens denne gangen får vi se hvordan de selv kommer seg gjennom sorgen. For de kommer seg videre på et vis, men veien er uendelig lang og vond. Legen Ragnhild er den som har hjulpet og forsøkt å hjelpe alle i den lille bygden gjennom katastrofen som rammet dem da Trygve, Tarjei og Kristian kom hjem i kister. Hun har vært tilgjengelig både på kontoret og hjemme når det måtte være og oppsøkt de hardest rammede. Når ettervirkningene etter katastrofen begynner å stilne, kommer tomheten og ensomheten, en konsekvens av at alt hun har gitt opp for å være det fyrtårnet hun er. Bjørn, som tilfeldigvis var syk og ikke med i bilen den dagen de tre kameratene døde, sliter også med å leve videre. Han blir stadig konfrontrert med det samme heltebildet av kameratene i uniformer, og det hele virker så meningsløst. Hvorfor dro de til Afghanistan i det hele tatt, og hvem er han nå, uten dem? Personlig ble jeg mest berørt av Karin sin historie. Jeg blir både sint på valgene hun tar, samtidig som jeg skjønner dem og synes det er godt at hun kommer ut av den apatiske tilværelsen under treet med vin i kaffekoppen. Jeg liker virkelig disse bøkene og synes det er utrolig hvilken innsikt forfatteren gir oss til de ulike karakterens sorg og opplevelse av en katastrofe. Vi får kanskje ikke alle svarene, men vi får likevel fullendte historier. De to siste bøkene har jeg hørt på lydbok, og det kan anbefales.

Vinternoveller av Ingvild Rishøi: en annen innsiktsfull forfatter, og denne bokbloggerprisnominerte samlingen består av tre noveller, Vi kan ikke hjelpe alle, Riktig Tomas og Søsken. I den første møter vi en ung mor og datteren på vei i kulden fra barnehagen til busstoppet. Barnefaren har for lengst gått videre til en ny kjæreste, og det slunkne innholdet i mors lommebok skal vare en stund. Som ofte med barn oppstår det akutte behov og ønsker på veien og valg må tas. Moren ønsker jo så inderlig å gi datteren det hun har lyst på, være et godt forbilde, men også å gjøre det en mor bør. I min favoritt, Riktig Tomas, møter vi en mann som har sittet flere år i fengsel som nå skal møte sin lille sønn igjen. En sønn som ble resultatet av et møte med en dame helt ulik ham selv på en karaokebar, forskjellene mellom dem får vi tydelig se ved frokostbordet dagen derpå. Når han nå skal møte sønnen sin slår angsten til, angsten for ansvar og å strekke til. I Søsken møter vi tre søsken på rømmen med Valdresekspressen. Eldstemann prøver å unnslippe stefar og barnevern ved å ta med seg sine småsøsken til venninnens hytte, langt fra busstoppet, der hun har vært med før. Flukten skjer i høy snø, minimalt med penger og transportmuligheter. Det hele er dømt til å mislykkes. (Denne siste novellen minnet meg tematisk om en bok som kom ut i forfjor som heter Å holde pusten av Agate Øksendal Kaupang som jeg anbefaler veldig). Ingvild Rishøi skriver så enkelt og komplekst på en gang om mennesker i samfunnet vårt som sliter på en helt annen måte enn det de fleste av oss er vant med. Om det handler om å ikke ha råd til å kjøpe en truse, om å få angst over å kjøpe en pute til sønnen sin, eller å være livredd for å bli adskilt fra sine søsken i ulike fosterhjem. Men bare så det er sagt, så er ikke dette helt bekmørkt. Det er sårt og vondt, men det er alltid håp i enden av tunellen. Alle novellene har til felles at medmenneskelighet hjelper dem ut av situasjonene de havner i. Hjertet mitt setter stor pris på det, men hodet mitt synes historiene blir litt for urealistiske av det, i hvert fall tre ganger på rad. Eller er jeg rett og slett blasert etter å ha lest så mange ungdomsbøker uten snev av håp og full av ondskap (eller verre, av å lese avisen)? Det binder uansett novellene sammen, at mennesker faktisk bryr seg om de som har det vanskelig rundt seg. Og kanskje fungerer det som en påminner om at det er vits i å bry seg også.

Ord på S av Guro Hoftun Gjestad: Solveig, oftest kalt Sun, bor på et lite sted sammen med sin far og bestemor i nabohuset. Moren bor i Spania med ny kjæreste og kommer en sjelden gang på besøk. En dag dør faren plutselig etter et mystisk fall fra heisekranen han har jobbet i mesteparten av livet sitt. Sun blir boende alene i huset etter dette, og det er stort sett i hverdagslige situasjoner i huset vi møter henne. Guro Hofstad Gjestad skriver både godt og vondt om sorg, savn og kjærlighet i en nokså stillfaren bok. Jeg har påbegynt et annet innlegg om blant annet denne boken, og derfor stopper jeg her, og satser på å komme tilbake med mer.

Lest i oktober: et samleinnlegg

Oktober fløy visst avgårde og jeg endte opp med å ha lest 5 bøker. Jeg har i tillegg lest en halv murstein av en bok så er i grunn ganske fornøyd med månedens antall. Når to av bøkene i tillegg er blant de sterkeste leseopplevelsene jeg har hatt i år må det sies å ha vært en god lesemåned. 3 av dem er aktuell for bokbloggerprisen 2014 og de to andre har jeg egentlig lest i forbindelse med studiene jeg holder på med. Det er disse to tingene som preger prioriteringen av det jeg leser nå for tiden og kommer nok til å fortsette med det resten av dette året. De stakkars bøkene som har stått en stund og støver ned bokhyllene mine må bare vente tålmodig. 


Rekrutten av Robert Muchamore: tegneserieversjon av første bok i Cherub-serien av samme forfatter. En spennende og godt tegnet action-tegneserie om en ung gutt som etter at hans mor dør blir vervet som Cherub-agent. Dette er barneagenter mellom 10-17 år som skal kunne bevege seg mer fritt og være mindre mistenksomme enn voksne i spesielt vanskelige oppdrag. I denne første boken må han gjenneom en haug med opptaksprøver før han mot slutten blir sendt ut på sitt første oppdrag.  Denne lånte jeg på biblioteket.

 



Alt du kan ønske deg av Linn T. Sunne: denne ungdomsboken handler om Ida som har en psykisk syk kjæreste, men har forelsket seg i en annen. Hvordan skal hun klare å gjøre det slutt med Jens som trenger henne sånn uten å få verdens verste samvittighet? Jeg begynte å skrive om denne boken i dette samleinnlegget, men så ble det såpass langt at jeg rett og slett laget et eget innlegg som kommer i morgen. Boken fikk jeg fra Samlaget.




 

De som ikke finnes av Simon Stranger:den siste og tredje boken fra Stranger om Emilie og Samuel. Det vil si at bok nummer to, Verdensredderne, handlet ikke om Samuel, men til gjengjeld handler denne siste boken først og fremst om ham. Båtflyktningen Samuel som Emilie møtte på Gran Canaria i boken Barsakh, har nemlig kommet til Oslo og banker en natt på Emilies vindu. Emilie har for lengst gått videre i sitt liv og glemt hele møtet, mens Samuel er desperat og utkjørt etter en lang reise i dobbel betydning. Annet enn at denne boken er vond, viktig og god skal jeg ikke si her for da håper jeg at jeg legger tilstrekkelig med press på meg selv til å skrive ferdig det såvidt påbegynte innlegget om den snarest. Boken fikk jeg av Cappelen Damm.



 
 Virginia Woolfe av Hilde Hagerup: Denne biografien er en av flere bøker jeg har lest i forbindelse med denne månedens emne i nettstudiet jeg tar i barne- og ungdomslitteratur. Den er en del av Gyldendals IKON-serie der ulike av 1900-tallets forbilder blir fremstilt av noen som er fascinert av dem. Etter å ha lest denne tenker jeg at det knapt kan finnes noen som er mer fascinerende enn Virginia Woolf, så da må forfatteren sies å ha lyktes. Biografien er skrevet i en essayistisk form som gjør den veldig nær og personlig ved at Hagerup trekker inn egne opplevelser og refleksjoner i teksten. Hilde Hagerup har selv studert i London og det er her hun identifiserer seg mest med biografiobjektet sitt. I noe som kan minne om reiseskildring gir hun oss beskrivelser av ulike steder i London som både hun og Virginia har erfaring med. Boken gir også et innblikk i den historiske konteksten til Virginia Woolf som kan gjøre det lettere å forstå både henne og hennes verk samtidig som man gjennom biografens fascinasjon av Virginia Woolf blir nysgjerrig på å lese noe av hennes litteratur. Jeg har ikke lest en eneste Woolf-bok og er ganske skeptisk. Jeg var også litt skeptisk til en biografi for ungdom om en uberegnelig voksenbokforfatter som skrev heller lite tilgjengelig litteratur. Nå tenker jeg at en biografi om nettopp henne må være midt i blinken og at jeg må se å få lest noe av henne snarest. Jeg har blitt anbefalt essayene henne og Et eget rom er satt på ønskelisten. Boken ble lånt på biblioteket.

Unnskyld av Ida Hegazi Høyer: to mennesker forelsker seg hodestups og flytter raskt sammen. De kjenner hverandre egentlig ikke, men forguder hverandre likevel. Vi blir fortalt allerede fra begynnelsen at dette ikke vil vare. Underveis i boken synes også denne unge mannen hovedpersonen treffer, å være for kunnskapsrik, velartikulert og sjarmerende til å være sann. Historien er sterk, men det er likevel det særegne språket og stilen til Ida Hegazi Høyer som gjør dette til en helt spesiell opplevelse jeg kommer til å ha med meg lenge. Som med De som ikke finnes har jeg begynt på et innlegg som jeg satser på kommer etterhvert. Etter å ha lest om flere bokbloggeres begeistring over denne boken så jeg etter den i bokhandlernes utstilling av høstens nye bøker uten å finne den, og heller ikke på hyllen i byens største Norli-butikk. Min nærmeste bokhandel hadde heldigvis en da jeg spurte etter den, men boken hadde fortjent mer oppmerksomhet enn som så.  Boken har jeg altså kjøpt selv.

Boktema hos Anette - hva er din tegneseriefavoritt?

Hver uke har velger Anette ut et tema som hun oppfordrer oss andre bloggere til å  blogge om sammen med henne.Denne uken er det Min favoritt-tegneserie. Jeg er ingen storleser av tegneserier, men har oppdaget en hel del nytt de siste årene. Erfaringen min fra før var mer tradisjonelle stripetegneserier som Nemi, Pondus, Billy og selvfølgelig Donald fra jeg var yngre. Nå vet jeg jo at det finnes så utrolig mye mer som også jeg kan like og da er det neste vanskelig å velge. Pondus er en favoritt blant stripene, men jeg er spesielt glad i tegneserieromaner. Her finnes det jo både romaner som blir adaptert til tegneserier og egne tegneserieromaner eller dokumentarer. Jeg kjøper inn litt til biblioteket og blar i dem, men det er dessverre ikke så ofte jeg leser dem, så dette burde være en god påminnelse om det:-)


Aya er en serie tegneseriebøker om tenåringsjenten Aya og hennes venner og familie i Youpogoun i Elfenbenskysten i 1978. Elfenbenskysten er inne i en kortvarig storhetstid der de har økonomisk vekst på grunn av landbruksproduksjon. Teksforfatteren Marguerite Abouet  vokste selv opp i det afrikanske landet på 70-tallet og ønsket å fremstille Afrika på en måte som ikke handler om fattigdom og sult, sånn som det var da hun vokste opp. Det er en slags sitcom, som altså er morsom på en overdreven måte om tenåringer og deres følelsesliv. Les resten av omtalen min her. Jeg har foreløpig kun lest første bok, men gleder meg til den neste som nå er innkjøpt til biblioteket.

En annen jeg vil trekke frem er serien Death Note som er en japansk manga-tegneserie om toppeleven Light Yagami, som finner en notisbok hvor han kan skrive inn navn og dødsårsak på de han vil skal dø. Boken er sluppet ned fra dødsriket av Shinigamien (dødsguden) Ryuk til menneskenes verden. Light bestemmer seg for å bruke boken til å renske verden for onde mennesker. Dette er en veldig spennende serie som jeg begynte på for noen år siden, men av en eller annen grunn fikk jeg ikke lest videre et sted midt i serien. Jeg blir helt nødt til å ta denne opp igjen:-)

Aya - en anmeldelse

Aya er første del i en serie tegneseriebøker om tenåringsjenten Aya og hennes venner og familie i Youpogoun i Elfenbenskysten i 1978. Elfenbenskysten er inne i en kortvarig storhetstid der de har økonomisk vekst på grunn av landbruksproduksjon. Teksforfatteren Marguerite Abouet  vokste selv opp i det afrikanske landet på 70-tallet og ønsket å fremstille Afrika på en måte som ikke handler om fattigdom og sult, sånn som det var da hun vokste opp. For som hun sier fortalt i forordet til boken, finnes det tenåringsjenter over hele Afrika med universelle følelser som har hemmelige møter med gutter etter mørkets frembrudd og som drømmer om å bli lege akkurat som Aya.

Tegneserien om Aya er morsom om tenåringer som forelsker seg, er snusfornuftige (som Aya), er sjalu, tar hverandres gutter osv. Den tar for seg helt vanlige tenåringsjenter sine liv på en litt overdrevent komisk måte. Bakteppet for historien er Elfenbenskysten på 70-tallet og tegningene er utrolig levende og flotte. Den har som sagt et forord der du kan lese litt om utgangspunktet for fortellingen, altså Elfenbenskysten på 70-tallet, og en bonusdel på slutten der du lærer litt om lokale uttrykk brukt i boken, en oppskrift som er nevnt i boken og lignende. Jeg synes ihvertfall denne tegneserien var veldig underholdende og har umiddelbart bestilt inn den neste boken til biblioteket.


Tittel: Aya
Forfatter: Marguerite Abouet (tekst) og Clement Oubrerie (illustr.)
Forlag: Drawn & Quarterly
År: 2007
Sidetall: 96
Kilde: fra skolebiblioteket

Drageløperen - tegneserie og litt om lydbok

For snart tre år siden hørte jeg Drageløperen av Khaled Hosseini på lydbok. Det var en av mine tidligste lydbokopplevelser og sålangt den aller beste. Da jeg nylig leste tegneserieromanen Drageløperen ble jeg minnet på hvor godt jeg likte boken og hvor utrolig godt jeg husket ordene. Siden jeg aldri har skrevet noen anmeldelse av boken tenkte jeg å skrive litt om begge to i dette innlegget. For de som ikke kjenner historien kan jeg fortelle litt:
Det er 1976 i Kabul der Amir bor sammen med sin far i et stort og flott hus. I et lite hus i hagen bor deres tjener Ali sammen med sin sønn Hassan. Hassan og Amir er gode venner, Amir leser for Hassan, mens Hassan hjelper Amir med den årlige dragekonkurransen i byen. Selv om Hassan er av en lavere ansett folkegruppe og ikke har alt det Amir har, er han sjalu på den kjærligheten og stoltheten hans egen far viser overfor Hassan. En dag skjer det noe som skal få de to guttene til å bryte kontakten. Etter den sovjetiske invasjonen flykter Amir og faren til USA der Amir mange år etterpå mottar et brev som skal bringe ham tilbake til Afghanistan.

Det som grep meg mest ved denne historien er de to guttenes vennskap. Det er nydelig og etterhvert hjerteskjærende. Hassan følger Amir i hele boken, gjennom hans skyldfølelse og ønske om å gjøre opp for sviket sitt. Hassan er kanskje overdrevent god, men i denne settingen og historien har jeg ingen problemer med å tro på ham. Det finnes også andre elementer som nok er noe unyanserte, men når man først blir grepet av en historie så bryr man seg ikke så mye om det. Så er det også så deilig å få de gode historiene selv om, og kanskje spesielt når vi vet at det som oftest ikke ender så godt i virkeligheten. Jeg synes tegneserien fikk frem det viktigste i historien og klarte på en elegant måte å vise mye handling med tegningene uten å måtte bruke så mange ord. Tegningene var forøvrig utrolig fine og uttrykksfulle. Jeg tror mye av stemningen fra boken, om hvordan det må ha vært å leve i Kabul før invasjonen og senere forvandlingen til et Taliban-styrt Afghanistan kommer godt frem. Det er vanskelig for meg å si hvordan denne er å lese for de som ikke har lest boken, men den kan ihvertfall anbefales på det sterkeste til de som kjenner boken fra før. Jeg ble også minnet på hvor mange fine tegneserieromaner og dokumentartegneserier det finnes og mange av dem er jeg så heldig å ha tilgjengelig gjennom jobben på skolebibliotek. Denne har jeg mottatt av Schibsted for en ærlig omtale.