Februar starter allerede i morgen og selv om det er årets korteste måned har jeg funnet en god del jeg gleder meg til.
Bøker:
Norske utgivelser:
4. Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen, virker som en spennende start på en trilogi om mennesker med evig liv utgitt av Gyldendal.
8. Faen ta skjebnen av John Green, norsk oversettelse av den fantastiske boken The Fault in Our Stars utgis av Gyldendal. Endelig kommer John Green på norsk!
10. Stillhet av Becca Fitzpatrick, tredje boken i Hush hush-serien kommer på norsk hos Gyldendal.
20. Mirakel av R.J. Palacio, ungdomsbok fra Gyldendal som blir kalt en smart og morsom antimobbebok.
Michael Grant, forfatteren bak Gone-serien, har kommet med første bok i en ny serie som heter BZRK som nå også kommer (har kommet?) på norsk hos Schibsted. Også denne serien er en dystopi der teknologien står i sentrum.
Jeg vil bare forsikre om at jeg ikke er sponset av Gyldendal eller noe, selv om det nesten kunne se slik ut ut fra utvalget over. Dette er mitt selektive utvalg over bøker og filmer som jeg gleder meg spesielt til. I ungdomsbokkategorien som jeg er spesielt opptatt av synes jeg de har det mest spennende utvalget akkurat denne måneden. For en mer grundig oversikt kan dere se på Bokelskerinnens innlegg om vårens norske utgivelser. Der finnes det også lenker til forlagskataloger og andre oversikter.
Engelske utgivelser:
26. The Madness Underneath av Maureen Johnson, dette er fortsettelsen av The Name of the Star som jeg leste i fjor. Serien heter Shades of London og er en slags spøkelseshistorie.
Pulse av Patrick Carman. Mannen bak Skeleton Creek-bøkene kommer med første bok i ny serie, en YA/Sci-fi-serie fra fremtiden der noen ungdommer har evnen til å flytte ting kun ved hjelp av tankekraft.
Film:
15. Beautiful Creatures, filmatiseringen av boken som på norsk heter Vakre skapninger
22. Anna Karenina, storslått film med blant annet Keira Knightley
Her kan du se alle filmene som kommer i februar. Jeg tar stort sett med de som er filmatiseringer av bøker. Det er mange spennende amerikanske og britiske filmer som kommer fremover. Jeg blir alltid nysgjerrig på filmene som blir nominert til ulike priser i disse tider. Golden Globe og SAG-awards er allerede utdelt og Oscar blir delt ut denne måneden. Ingen av filmene over har vært nominert, men både Lincoln og Zero Dark Thirty som også kommer i februar er det. Noen andre som synes prisutdelinger er morsomt?
Hva gleder du deg mest til i februar?
torsdag 31. januar 2013
søndag 27. januar 2013
En smakebit på søndag: Victoria
En smakebit på søndag er en ukentlig post hos Mari - Flukten fra virkeligheten
der du skal dele noen linjer fra en av bøkene/boken du leser akkurat da.
Deretter lenker du til bloggen hennes og legger igjen lenke til din bloggpost på
hennes innlegg så vi alle enkelt kan klikke oss inn på alle smakebitene.
Jeg laget for ikke så lenge siden en liste over ti filmer som kommer i år basert på bøker der jeg håper å få lest boken først. Jeg er godt i gang med min første nå, nemlig Victoria av Knut Hamsun. Det er neste bok i lesesirkelen jeg er med i, Hamsun er en av forfatterne jeg har sagt jeg skal lese noe av i år (det er altså min første Hamsun-bok), og filmen kommer på kino i mars. Det er som dere skjønner mange gode grunner til å lese denne boken og flere kryss jeg kan hake av;-) Dette er en intens kjærlighetshistorie med et heftig språk. Her kommer smakebiten:
Jeg laget for ikke så lenge siden en liste over ti filmer som kommer i år basert på bøker der jeg håper å få lest boken først. Jeg er godt i gang med min første nå, nemlig Victoria av Knut Hamsun. Det er neste bok i lesesirkelen jeg er med i, Hamsun er en av forfatterne jeg har sagt jeg skal lese noe av i år (det er altså min første Hamsun-bok), og filmen kommer på kino i mars. Det er som dere skjønner mange gode grunner til å lese denne boken og flere kryss jeg kan hake av;-) Dette er en intens kjærlighetshistorie med et heftig språk. Her kommer smakebiten:
Jeg var behersket av en selsom og herlig tankegang, det var likesom en varm sommerdag for min sjel, jeg fikk vin av en engel, jeg drakk den, det var berusende vin, jeg drakk den av en granatskål. Hørte jeg om klokken slo? Så jeg at lampen brente ut? Gud gi de forstod det!
mandag 21. januar 2013
Kirsebærsnø av Ingelin Røssland
Cathrine har bodd i en liten bygd i Hardanger hele sitt liv. Det har også ektemannen Tom Ove som har vært kjæresten hennes siden videregående. Boken starter med at Cathrine har arrangert en stor fest for mannen på hans 40-årsdag og det er da den nye spennende dyrelegen dukker opp. Der mannen har begynt å ta Cathrine for gitt vier denne nyankomne mannen henne oppmerksomhet og interesserer seg i henne. Konflikten som oppstår hos Cathrine danner bakgrunnen for handlingen videre i boken. Vil Cathrine falle for fristelsen eller ikke og hvorfor lar hun seg i det hele tatt friste?
Jeg anbefalte denne til en kollega nylig som kom tilbake og synes dette var så banalt og kunne ikke helt forstå hvorfor jeg anbefalte den. Jeg har også forstått det slik at flere anmeldelser i aviser har påpekt noe av det samme, at den er triviell og banal. Jeg ser at denne boken ikke kommer til å bli en del av den norske kanon og ei heller blant mine absolutte favorittbøker, men jeg forstår ikke helt denne kritikken. Ingelin Røssland sier i et intervju med Dagsavisen at Kirsebærsnø er "et forsøk på dybde gjennom letthet" og jeg synes i stor grad hun lykkes med det. Cathrine har alltid stilt opp for alle og nå begynner hun å bli lei av at ingen og spesielt mannen og tenåringsdatteren ser ut til å sette pris på henne. Denne følelsen blir så klart forsterket av at noen (les:dyrelegen) plutselig gir henne en smak av noe hun har savnet. Dette kommer godt frem ved at Cathrine blir mer og mer irritert over småting ved ektemannen ettersom hun blir mer opptatt av den svenske dyrelegen. Boken forsøker ikke å gi noe svar på hva som er riktig for Cathrine eller noen i samme situasjon for dette er ikke en bok om en kvinnes selvrealisering eller noe i den duren. Boken inneholder også en arvekonflikt, vanskelige mor-datter-forhold og små familieavsløringer som kommer til overflaten og gir Cathrine et litt mer nyansert syn på noen av menneskene rundt henne. Disse bihistoriene om familien kunne med fordel vært utdypet noe mer for jeg synes de hadde fortjent mer plass når de først er med i boken. Den har litt for liten plass til bestemor-mor-datter-forholdet synes jeg. Røssland har ellers et enkelt språk som Forfatterfruen så fint kaller konkret og der er jeg helt enig. Det er kort og konsist, men levende, noe som er en liten kunst i seg selv synes nå jeg.
Jeg synes Kirsebærsnø var både underholdende, tankevekkende og lettlest. Røssland klarer å fenge leseren til tross for at det ikke skjer så forferdelig mye underveis. Det er veldig godt mulig at gjenkjennelsesfaktoren er høyere for kvinner enn menn og kanskje også i visse faser av livet. Jeg må ihvertfall si at jeg synes det var deilig å lese en norsk bok som tar opp tanker og følelser som jeg synes angår meg. Jeg må også ærlig innrømme at jeg har lest annen norsk samtidslitteratur som blir rost opp i skyene og selv om jeg kan se at det språklig sett er godt utført synes jeg det er uengasjerende. Det er også forståelig og flott at de store eksistensielle spørsmålene er viktige og får mye plass i litteraturen, men livet består tross alt av uendelig mange trivialiteter og hverdager som ofte er litt grå og triste. Å få skildret relativt trivielle problemer så godt synes jeg er befriende og forfriskende på et vis. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i behovet for anerkjennelse for disse små tingene man gjør for andre og hvem man er som person i det daglige. Det er kanskje noe med å bli voksen og å ikke lenger kjenne seg som en hovedperson i hverdagen. For noen ganger er det godt å drømme seg bort til en annen og mer idyllisk virkelighet, noen ganger er det fint å filosofere rundt livets store spørsmål, noen ganger er det fint å sette livet litt i perspektiv ved å lese om andre i en vanskeligere situasjon enn seg selv, og noen ganger er det også veldig fint å lese om det "priviligerte" livets kanskje små, men viktige bekymringer. Jeg synes det bør være plass til alt dette og mer til i litteraturen.
Dette er Ingeling Røsslands første roman for voksne. Jeg har lest et par ungdomsbøker av henne tidligere, Handgranateple og Englefjes, som jeg også likte godt.
Andre bloggere om Kirsebærsnø:
Beathes bokhylle
Pervoluto
Kasiopeiia
Bibliotekaren din
Forfatterfruen
Tittel: Kirsebærsnø
Forfatter: Ingelin Røssland
År: 2012
Forlag: Samlaget
Sidetall: 200
Kilde: mottatt fra forlaget for ærlig omtale
Jeg anbefalte denne til en kollega nylig som kom tilbake og synes dette var så banalt og kunne ikke helt forstå hvorfor jeg anbefalte den. Jeg har også forstått det slik at flere anmeldelser i aviser har påpekt noe av det samme, at den er triviell og banal. Jeg ser at denne boken ikke kommer til å bli en del av den norske kanon og ei heller blant mine absolutte favorittbøker, men jeg forstår ikke helt denne kritikken. Ingelin Røssland sier i et intervju med Dagsavisen at Kirsebærsnø er "et forsøk på dybde gjennom letthet" og jeg synes i stor grad hun lykkes med det. Cathrine har alltid stilt opp for alle og nå begynner hun å bli lei av at ingen og spesielt mannen og tenåringsdatteren ser ut til å sette pris på henne. Denne følelsen blir så klart forsterket av at noen (les:dyrelegen) plutselig gir henne en smak av noe hun har savnet. Dette kommer godt frem ved at Cathrine blir mer og mer irritert over småting ved ektemannen ettersom hun blir mer opptatt av den svenske dyrelegen. Boken forsøker ikke å gi noe svar på hva som er riktig for Cathrine eller noen i samme situasjon for dette er ikke en bok om en kvinnes selvrealisering eller noe i den duren. Boken inneholder også en arvekonflikt, vanskelige mor-datter-forhold og små familieavsløringer som kommer til overflaten og gir Cathrine et litt mer nyansert syn på noen av menneskene rundt henne. Disse bihistoriene om familien kunne med fordel vært utdypet noe mer for jeg synes de hadde fortjent mer plass når de først er med i boken. Den har litt for liten plass til bestemor-mor-datter-forholdet synes jeg. Røssland har ellers et enkelt språk som Forfatterfruen så fint kaller konkret og der er jeg helt enig. Det er kort og konsist, men levende, noe som er en liten kunst i seg selv synes nå jeg.
Jeg synes Kirsebærsnø var både underholdende, tankevekkende og lettlest. Røssland klarer å fenge leseren til tross for at det ikke skjer så forferdelig mye underveis. Det er veldig godt mulig at gjenkjennelsesfaktoren er høyere for kvinner enn menn og kanskje også i visse faser av livet. Jeg må ihvertfall si at jeg synes det var deilig å lese en norsk bok som tar opp tanker og følelser som jeg synes angår meg. Jeg må også ærlig innrømme at jeg har lest annen norsk samtidslitteratur som blir rost opp i skyene og selv om jeg kan se at det språklig sett er godt utført synes jeg det er uengasjerende. Det er også forståelig og flott at de store eksistensielle spørsmålene er viktige og får mye plass i litteraturen, men livet består tross alt av uendelig mange trivialiteter og hverdager som ofte er litt grå og triste. Å få skildret relativt trivielle problemer så godt synes jeg er befriende og forfriskende på et vis. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i behovet for anerkjennelse for disse små tingene man gjør for andre og hvem man er som person i det daglige. Det er kanskje noe med å bli voksen og å ikke lenger kjenne seg som en hovedperson i hverdagen. For noen ganger er det godt å drømme seg bort til en annen og mer idyllisk virkelighet, noen ganger er det fint å filosofere rundt livets store spørsmål, noen ganger er det fint å sette livet litt i perspektiv ved å lese om andre i en vanskeligere situasjon enn seg selv, og noen ganger er det også veldig fint å lese om det "priviligerte" livets kanskje små, men viktige bekymringer. Jeg synes det bør være plass til alt dette og mer til i litteraturen.
Dette er Ingeling Røsslands første roman for voksne. Jeg har lest et par ungdomsbøker av henne tidligere, Handgranateple og Englefjes, som jeg også likte godt.
Andre bloggere om Kirsebærsnø:
Beathes bokhylle
Pervoluto
Kasiopeiia
Bibliotekaren din
Forfatterfruen
Tittel: Kirsebærsnø
Forfatter: Ingelin Røssland
År: 2012
Forlag: Samlaget
Sidetall: 200
Kilde: mottatt fra forlaget for ærlig omtale
tirsdag 15. januar 2013
Topp ti på tirsdag: bøker som må leses før filmen kommer
The Broke and the Bookish lager hver tirsdag en topp ti-liste med ulike boktemaer. Forrige uke hadde de bøker de ville lese i 2013 og jeg har laget min egen vri på den. Siden det er så mange bøker fra leselisten og bokhyllen min som kommer på kino i år eller kom i fjor har jeg rett og slett laget en liste over bøker jeg vil lese før filmen kommer. I de fleste tilfeller kan jeg fortsatt rekke det, men i noen må jeg nok gå for DVD-utgivelsen:-)
1. Les Misérables av Victor Hugo: en klassiker som jeg fikk til jul av lillesøster. Filmen kommer litt for kjapt til at jeg rekker å lese den, men det er mulig å se filmen på DVD også. Kinopremieren er 18. januar.
2. Victoria av Knut Hamsun: Hamsun er en forfatter jeg ikke har lest noe av, men som har fått være med i et eget mål i pr. Victoria er jeg sikker på er et ypperlig sted å begynne. Filmen kommer i mars.
3. The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald: en amerikansk klassiker som kommer på kino i juni med Leonardo Dicaprio i en av hovedrollene. Siljes skriblerier skrev en flott omtale av denne i fjor.
4. Ender's Game av Orson Scott Card: en sci-fi-klassiker som snart også kommer på film. Denne har stått i bokhyllen min lenge og på leselisten enda lenger. Filmen kommer i november.
5. The Host av Stephenie Meyer: denne fikk jeg til jul for flere år siden av lillesøster og den er ikke lest enda jeg har hatt som mål å prioritere bøker jeg får i presang og spesielt av henne. Filmen kommer i april.
6. The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky: denne filmen har allerede kommet, men jeg satser på å lese boken før DVDen kommer i februar. Den ligger tross alt på nattbordet.
7. Warm Bodies av Isaac Marion: det var Mari hos Flukten fra virkeligheten som gjorde meg oppmerksom på denne. Jeg har så langt ikke kastet meg på zombie-bølgen, men denne boken skal være verdt det.
8. The Hobbit av J.R.R.Tolkien: jeg har ikke lest noe av Tolkien så jeg tenkte dette var sjansen min til å rette opp i det. Jeg klarte det ikke i fjor, men siden boken er delt opp i flere filmer har jeg enda god tid. Nok en presang fra lillesøster:-) Film nummer to kommer i desember.
9. World War Z av Max Brooks: enda en zombie-bok som har pirret min interesse. Denne tok jeg med meg fra bokbloggtreffet i september. Filmatiseringen kommer i juni med blant annet Brad Pitt i en rolle. Bokelskerinnen ga meg enda mer lyst til å lese denne med sin omtale.
10. A Storm of Swords av George R.R.Martin: kanskje jeg endelig skal få tid til å lese ferdig boken før jeg ser TV-serien. Selv om bøkene gir deg noe mer informasjon enn TV-serien er det ikke like spennende å lese dem når man vet handlingsforløpet.
1. Les Misérables av Victor Hugo: en klassiker som jeg fikk til jul av lillesøster. Filmen kommer litt for kjapt til at jeg rekker å lese den, men det er mulig å se filmen på DVD også. Kinopremieren er 18. januar.
2. Victoria av Knut Hamsun: Hamsun er en forfatter jeg ikke har lest noe av, men som har fått være med i et eget mål i pr. Victoria er jeg sikker på er et ypperlig sted å begynne. Filmen kommer i mars.
3. The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald: en amerikansk klassiker som kommer på kino i juni med Leonardo Dicaprio i en av hovedrollene. Siljes skriblerier skrev en flott omtale av denne i fjor.
4. Ender's Game av Orson Scott Card: en sci-fi-klassiker som snart også kommer på film. Denne har stått i bokhyllen min lenge og på leselisten enda lenger. Filmen kommer i november.
5. The Host av Stephenie Meyer: denne fikk jeg til jul for flere år siden av lillesøster og den er ikke lest enda jeg har hatt som mål å prioritere bøker jeg får i presang og spesielt av henne. Filmen kommer i april.
6. The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky: denne filmen har allerede kommet, men jeg satser på å lese boken før DVDen kommer i februar. Den ligger tross alt på nattbordet.
7. Warm Bodies av Isaac Marion: det var Mari hos Flukten fra virkeligheten som gjorde meg oppmerksom på denne. Jeg har så langt ikke kastet meg på zombie-bølgen, men denne boken skal være verdt det.
8. The Hobbit av J.R.R.Tolkien: jeg har ikke lest noe av Tolkien så jeg tenkte dette var sjansen min til å rette opp i det. Jeg klarte det ikke i fjor, men siden boken er delt opp i flere filmer har jeg enda god tid. Nok en presang fra lillesøster:-) Film nummer to kommer i desember.
9. World War Z av Max Brooks: enda en zombie-bok som har pirret min interesse. Denne tok jeg med meg fra bokbloggtreffet i september. Filmatiseringen kommer i juni med blant annet Brad Pitt i en rolle. Bokelskerinnen ga meg enda mer lyst til å lese denne med sin omtale.
10. A Storm of Swords av George R.R.Martin: kanskje jeg endelig skal få tid til å lese ferdig boken før jeg ser TV-serien. Selv om bøkene gir deg noe mer informasjon enn TV-serien er det ikke like spennende å lese dem når man vet handlingsforløpet.
fredag 11. januar 2013
Bokanmeldelse: The Graveyard Book av Neil Gaiman
Etter at familien hans blir drept en natt vandrer en liten gutt inn på en kirkegård. Etter innstendig bønn fra Mrs Owens bestemmer spøkelsene og de andre overnaturlige skapningene som holder til der seg for å ta vare på ham og å la han vokse opp på kirkegården. Navnet hans blir Nobody Owens, kalt Bod. Han blir oppdratt og utdannet av spøkelsene på kirkegården, men jo større han blir forstår han mer av situasjonen og begynner å stille spørsmål ved verden utenfor kirkegården, hvem som var hans egentlige foreldre og ikke minst hvem som tok liv av dem. De andre på kirkegården og ikke minst vergen hans Silas, ønsker å holde ham borte fra resten av verden fordi der ute er han utrygg, og i fare for at mannen som tok liv av familien hans skal fullføre oppdraget sitt og drepe Bod også. The Graveyard Book har vært nominert til ulike priser og vunnet The Hugo Award som er en av de største prisene for Fantasy og Science Fiction-bøker.
Dette var boken vi leste i lesesirkelen i november under kategorien grøss. Siden ikke alle var like komfortable med å lese om overnaturlige skumle saker gikk vi for en barnebok som virket tryggere. Boken er ikke veldig skummel for oss voksne ihvertfall, men den har en helt spesiell og noe mørk stemning over seg.
Handlingen foregår fra Bod er en gutt på rundt to år og frem til han blir 16 år med en del hopp i tid. Vi undret oss alle litt over begynnelsen der Bod som 2-åring virker å klare langt mer enn de fleste andre 2-åringer, men så er jo dette en noe spesiell gutt tross alt, så la gå. Bod vokser opp til å bli en smart og ressursterk gutt som stiller mange spørsmål og ikke gir seg før han finner svarene. The Graveyard Book tar opp de store og viktige temaene rundt liv og død fortalt i en klassisk eventyraktig stil der kampen mellom det gode og det vonde står sentralt. Det handler også om at det er greit å være annerledes og etterhvert om det å bli voksen og å gi slipp. Ingenting av dette er originalt, men likevel de aller viktigste tingene i livet. Som i de fleste gode fantasy- og eventyrbøker kan man se paralleller til virkeligheten og kanskje også en viss samfunnskritikk. Uten at jeg skal avsløre noe av handlingen var det flere av oss i lesesirkelen som fikk assosiasjoner til frimurerlosjen og lignende"klubber" mens vi leste.
Dette er min første Neil Gaiman-bok, men det blir helt sikkert ikke den siste. Jeg klarte ikke å la være å tenke på Harry Potter da jeg leste denne boken, og det er ikke nødvendigvis fordi handlingen har så mange flere likhetstrekk enn man kan finne i andre bøker, men kanskje mest på grunn av den magien som ligger i historien og måten den fortelles på. Neil Gaiman klarer å fange den magien som ligger i barndommen der alt kjennes ekte, ingenting virker umulig og ondskapen og ondskap er stort sett noe som er et annet sted og i en spesiell form. Boken inneholder et trippeldrap og andre ganske morbide saker, men det går aldri over grensen til å bli for ubehagelig eller til det ekstreme. Bikarakterene på kirkegården er veldig spesielle og interessante, så jeg skulle gjerne blitt bedre kjent med noen av dem. På den annen side liker jeg at det er en del ubesvarte spørsmål igjen rundt hvem og ikke minst hva de egentlig er for noen skapninger. Neil Gaiman sitt språk er rikt, elegant og byr på litt motstand, og det hele har noe veldig britisk over seg synes jeg. Det er altså ikke den mest lettleste boken for barn, men den har en utrolig fin og magisk historie. Lydboken er lest av Neil Gaiman selv, noe som fungerte veldig bra.
Tittel: The Graveyard Book
Forfatter: Neil Gaiman
Forlag: Bloomsbury
År: 2008
Sidetall/spilletid: 312/7t 48m
Kilde: lydbok kjøpt selv
Dette var boken vi leste i lesesirkelen i november under kategorien grøss. Siden ikke alle var like komfortable med å lese om overnaturlige skumle saker gikk vi for en barnebok som virket tryggere. Boken er ikke veldig skummel for oss voksne ihvertfall, men den har en helt spesiell og noe mørk stemning over seg.
Handlingen foregår fra Bod er en gutt på rundt to år og frem til han blir 16 år med en del hopp i tid. Vi undret oss alle litt over begynnelsen der Bod som 2-åring virker å klare langt mer enn de fleste andre 2-åringer, men så er jo dette en noe spesiell gutt tross alt, så la gå. Bod vokser opp til å bli en smart og ressursterk gutt som stiller mange spørsmål og ikke gir seg før han finner svarene. The Graveyard Book tar opp de store og viktige temaene rundt liv og død fortalt i en klassisk eventyraktig stil der kampen mellom det gode og det vonde står sentralt. Det handler også om at det er greit å være annerledes og etterhvert om det å bli voksen og å gi slipp. Ingenting av dette er originalt, men likevel de aller viktigste tingene i livet. Som i de fleste gode fantasy- og eventyrbøker kan man se paralleller til virkeligheten og kanskje også en viss samfunnskritikk. Uten at jeg skal avsløre noe av handlingen var det flere av oss i lesesirkelen som fikk assosiasjoner til frimurerlosjen og lignende"klubber" mens vi leste.
Dette er min første Neil Gaiman-bok, men det blir helt sikkert ikke den siste. Jeg klarte ikke å la være å tenke på Harry Potter da jeg leste denne boken, og det er ikke nødvendigvis fordi handlingen har så mange flere likhetstrekk enn man kan finne i andre bøker, men kanskje mest på grunn av den magien som ligger i historien og måten den fortelles på. Neil Gaiman klarer å fange den magien som ligger i barndommen der alt kjennes ekte, ingenting virker umulig og ondskapen og ondskap er stort sett noe som er et annet sted og i en spesiell form. Boken inneholder et trippeldrap og andre ganske morbide saker, men det går aldri over grensen til å bli for ubehagelig eller til det ekstreme. Bikarakterene på kirkegården er veldig spesielle og interessante, så jeg skulle gjerne blitt bedre kjent med noen av dem. På den annen side liker jeg at det er en del ubesvarte spørsmål igjen rundt hvem og ikke minst hva de egentlig er for noen skapninger. Neil Gaiman sitt språk er rikt, elegant og byr på litt motstand, og det hele har noe veldig britisk over seg synes jeg. Det er altså ikke den mest lettleste boken for barn, men den har en utrolig fin og magisk historie. Lydboken er lest av Neil Gaiman selv, noe som fungerte veldig bra.
Tittel: The Graveyard Book
Forfatter: Neil Gaiman
Forlag: Bloomsbury
År: 2008
Sidetall/spilletid: 312/7t 48m
Kilde: lydbok kjøpt selv
Etiketter:
barnelitteratur,
bokanmeldelse,
grøss,
Neil Gaiman,
ungdomsbøker
søndag 6. januar 2013
En smakebit på søndag: The Life and Loves of a She Devil
En smakebit på søndag er en ukentlig post hos Mari - Flukten fra virkeligheten
der du skal dele noen linjer fra en av bøkene/boken du leser akkurat da.
Deretter lenker du til bloggen hennes og legger igjen lenke til din bloggpost på
hennes innlegg så vi alle enkelt kan klikke oss inn på alle smakebitene.
Jeg holder nå på med Fay Weldon sin The Life and Love of a She Devil som er boken vi skal lese til neste møte i lesesirkelen. Jeg har ikke kommet særlig godt i gang enda så foreløpig har ikke hunndjevelen våknet helt. Jeg har sett filmen et par ganger tror jeg for mange mange år siden og er spent på boken. Jeg håper den blir en fornøyelse. Her en liten smakebit:
"What I think is that the other women up and down Eden Grove are better than I am at telling themselves lies. Their own husbands are away often enough. How otherwise but by lies do they live, do they keep their self-esteem? Sometimes, of course, not even lies can protect them. They are found hanging in the garage, or cold and overdosed in the marital bed. Love has killed them, murderous in its own death throes, flaiiling, and biting and poisonous"
Jeg holder nå på med Fay Weldon sin The Life and Love of a She Devil som er boken vi skal lese til neste møte i lesesirkelen. Jeg har ikke kommet særlig godt i gang enda så foreløpig har ikke hunndjevelen våknet helt. Jeg har sett filmen et par ganger tror jeg for mange mange år siden og er spent på boken. Jeg håper den blir en fornøyelse. Her en liten smakebit:
"What I think is that the other women up and down Eden Grove are better than I am at telling themselves lies. Their own husbands are away often enough. How otherwise but by lies do they live, do they keep their self-esteem? Sometimes, of course, not even lies can protect them. They are found hanging in the garage, or cold and overdosed in the marital bed. Love has killed them, murderous in its own death throes, flaiiling, and biting and poisonous"
fredag 4. januar 2013
Noe å glede seg til i januar
Da har jeg lagt ut en foreløpig liste for noe av det jeg gleder meg til i 2013 av bokutgivelser, film- og TV-seriepremierer. Det er en selektiv liste over det jeg gleder meg til og som passer til ting jeg skriver om på bloggen. Listen blir oppdatert. Her er noe av det januar har på menyen:
8. Just One Day av Gayle Forman. Forfatteren står bak de oversatte titlene Hvis jeg blir og Da jeg lot deg gå om Mia og Adam som jeg likte overraskende godt til tross for at omslag og vaskeseddel kunne gi meg et annet inntrykk. Jeg er spent på hva denne boken som handler om helt nye personer har å tilby.
11. Banshee, den nye serien til True Blood og Six Feet Under-skaperen Alan Ball har premiere. For de som har skaffet seg HBO Nordic vil denne være tilgjengelig innen 24 timer.
18. Ny inspilling av Les Miserables med blant annet Helena Bonham Carter. Jeg fikk faktisk boken til jul, men tror ikke jeg kommer til å lese den nå med en gang. Det er godt mulig jeg ser filmen først tross alt.
25. Frankenweenie, ny Tim Burton film. Tim Burton er alltid spennende og jeg må så klart få sett denne.
Enders spill av Orson Scott Card kommer i norsk oversettelse igjen, denne gangen ved Vendetta forlag. Denne har jeg hatt på leselisten leenge så dette er en gylden mulighet. Er litt usikker på eksakt dato.
8. Just One Day av Gayle Forman. Forfatteren står bak de oversatte titlene Hvis jeg blir og Da jeg lot deg gå om Mia og Adam som jeg likte overraskende godt til tross for at omslag og vaskeseddel kunne gi meg et annet inntrykk. Jeg er spent på hva denne boken som handler om helt nye personer har å tilby.
11. Banshee, den nye serien til True Blood og Six Feet Under-skaperen Alan Ball har premiere. For de som har skaffet seg HBO Nordic vil denne være tilgjengelig innen 24 timer.
18. Ny inspilling av Les Miserables med blant annet Helena Bonham Carter. Jeg fikk faktisk boken til jul, men tror ikke jeg kommer til å lese den nå med en gang. Det er godt mulig jeg ser filmen først tross alt.
25. Frankenweenie, ny Tim Burton film. Tim Burton er alltid spennende og jeg må så klart få sett denne.
Enders spill av Orson Scott Card kommer i norsk oversettelse igjen, denne gangen ved Vendetta forlag. Denne har jeg hatt på leselisten leenge så dette er en gylden mulighet. Er litt usikker på eksakt dato.
onsdag 2. januar 2013
2012s favoritter og skuffelser
I 2012 leste jeg 50 bøker og av disse har jeg plukket ut noen favoritter som jeg vil dele med dere. Jeg hadde en følelse av at dette året ikke hadde vært så full av store leseopplevelser, men jeg hadde problemer med å velge ut, så jeg tok feil. Samtidig hadde året noen både store og mindre skuffelser og kun et par bøker som når inn på favorittlisten. Jeg har tatt de samme kategoriene som i fjor med noen endringer for å passe til årets utvalg av bøker. Godt nyttår alle sammen!
Årets overraskelse:
Himmelen begynner her av Jandy Nelson. Denne ungdomsboken blåste meg av banen med sin annerledeshet og voldsomme følelsesspekter. Den har endt opp blant mine favorittbøker og er kanskje min absolutte favoritt av året 2012.
Årets forfatterbekjentskap:
John Green. Jeg snakker først og fremst om boken The Fault in Our Stars av forfatteren siden jeg kun har lest denne og en kortere historie, men er overbevist om at denne forfatteren er noe helt spesielt som jeg gleder meg til å utforske videre. Han skriver morsomt, filosofisk og vakkert om livet og kjærligheten med en helt spesiell ektehet. Boken kommer på norsk i februar med tittelen Faen ta skjebnen.
Årets tegneserie:
Aya av Marguerite Abouet. Litt sitcom-aktig om tenåringer i Elfenbenskysten på 70-tallet.
Årets overnaturlige:
Carrie av Stephen King er kalt en grøsser men er først og fremst en trist historie om mobbeofferet Carrie som blir presset til sitt ytterste og til slutt klarer hun ikke å kontrollere sine overnaturlige evner.
Årets dystopi:
Variantene av Robison Wells. En god og passe ubehagelig dystopi om ungdom innestengt på en skole.
Årets norske:
Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad. En fin og intens kjærlighetshistorie med overraskende vendinger.
Årets skuffelse:
Vakre skapninger av Kami Garcia og Margareth Stohl. Denne slet jeg meg virkelig gjennom og hadde det ikke vært for at den var en del av bokbloggturneen hadde jeg aldri fullført de over 500 sidene. Jeg har lest flere gode omtaler og trodde dette var noe for meg, men kjedet meg for det meste. Det kjipeste var nesten at jeg slet meg gjennom alle de sidene og så er jeg bare en femtedel i en serie jeg aldri kommer til å lese videre i.
Middagen av Herman Koch. Denne boken skuffet fordi jeg synes et godt og spennende plott ble altfor dårlig utnyttet. Jeg ble lovet noe a la den danske filmen Festen på omslaget, men synes ikke dette var i nærheten av å ha den samme menneskeligheten og nerven.
Årets lydbok:
Barnepiken av Kathryn Stockett. En varm, sterk og underholdende bok om raseskiller fra sørstatene på 60-tallet. Boken forteller historien fra tre ulike kvinners perspektiv, to av dem fargede hushjelper og en hvit ung forfatterspire som alle ønsker at noe skal endre seg.
Her må jeg også nevne Harry Potter der jeg gjen"leste" den første på lydbok. Den er fantastisk lest av Stephen Fry.
Årets seriestart:
Mørk engel av Laini Taylor var en original og eventyrlig fantasyroman om to parallelle verdener.
Hva var dine favoritter og skuffelser i 2012? Lenk gjerne til din egen liste eller skriv inn hvilke favoritter du hadde i kommentarfeltet.
Årets overraskelse:
Himmelen begynner her av Jandy Nelson. Denne ungdomsboken blåste meg av banen med sin annerledeshet og voldsomme følelsesspekter. Den har endt opp blant mine favorittbøker og er kanskje min absolutte favoritt av året 2012.
Årets forfatterbekjentskap:
John Green. Jeg snakker først og fremst om boken The Fault in Our Stars av forfatteren siden jeg kun har lest denne og en kortere historie, men er overbevist om at denne forfatteren er noe helt spesielt som jeg gleder meg til å utforske videre. Han skriver morsomt, filosofisk og vakkert om livet og kjærligheten med en helt spesiell ektehet. Boken kommer på norsk i februar med tittelen Faen ta skjebnen.
Årets tegneserie:
Aya av Marguerite Abouet. Litt sitcom-aktig om tenåringer i Elfenbenskysten på 70-tallet.
Årets overnaturlige:
Carrie av Stephen King er kalt en grøsser men er først og fremst en trist historie om mobbeofferet Carrie som blir presset til sitt ytterste og til slutt klarer hun ikke å kontrollere sine overnaturlige evner.
Årets dystopi:
Variantene av Robison Wells. En god og passe ubehagelig dystopi om ungdom innestengt på en skole.
Årets norske:
Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad. En fin og intens kjærlighetshistorie med overraskende vendinger.
Årets skuffelse:
Vakre skapninger av Kami Garcia og Margareth Stohl. Denne slet jeg meg virkelig gjennom og hadde det ikke vært for at den var en del av bokbloggturneen hadde jeg aldri fullført de over 500 sidene. Jeg har lest flere gode omtaler og trodde dette var noe for meg, men kjedet meg for det meste. Det kjipeste var nesten at jeg slet meg gjennom alle de sidene og så er jeg bare en femtedel i en serie jeg aldri kommer til å lese videre i.
Middagen av Herman Koch. Denne boken skuffet fordi jeg synes et godt og spennende plott ble altfor dårlig utnyttet. Jeg ble lovet noe a la den danske filmen Festen på omslaget, men synes ikke dette var i nærheten av å ha den samme menneskeligheten og nerven.
Årets lydbok:
Barnepiken av Kathryn Stockett. En varm, sterk og underholdende bok om raseskiller fra sørstatene på 60-tallet. Boken forteller historien fra tre ulike kvinners perspektiv, to av dem fargede hushjelper og en hvit ung forfatterspire som alle ønsker at noe skal endre seg.
Her må jeg også nevne Harry Potter der jeg gjen"leste" den første på lydbok. Den er fantastisk lest av Stephen Fry.
Årets seriestart:
Mørk engel av Laini Taylor var en original og eventyrlig fantasyroman om to parallelle verdener.
Hva var dine favoritter og skuffelser i 2012? Lenk gjerne til din egen liste eller skriv inn hvilke favoritter du hadde i kommentarfeltet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)