Norsk fra bokhøsten

Utgivelser i årets bokhøst nærmer seg slutten, men det er langt fra slutt på lesingen av dem. Jeg har så langt rukket å lese tre av årets skjønnlitterære høstutgivelser for voksne, og har mange flere på leselisten. Her er litt om de tre, som alle er forfattere som jeg har lest og likt tidligere, og som har blitt nesten obligatorisk for meg å lese når de kommer med noe nytt. 

Tollak til Ingeborg av Tore Renberg

Renberg kommer i år med sin andre bok på nynorsk, og så langt er det kun denne delen av forfatterskapet jeg har lest. Tollak til Ingeborg er et sterkt portrett av en mann og en familie.  

Vi møter Tollak etter konen Ingeborg sin død, og etter at han nesten har mistet kontakten med sine barn. Tollak er en taus og sta mann. Han og Oddo, som han overtok ansvaret for da en i bygden ikke lenger klarte å ta vare på sin tilbakestående sønn, sitter alene igjen på gården, langt fra folk. Tollak bærer på mye sinne og motvilje mot andre, og de som gjør ting annerledes enn ham. Han synes tiden har gått fra ham, og nekter å bli med i moderniseringen. Dette har gått utover familien, både økonomisk og på andre måter. Boken avdekker sakte men sikkert hva som skjedde da kone og mor Ingeborg en dag forsvant for flere år siden, og veien frem til Tollak skal betro seg til sine barn. Oppbyggingen er nesten thrilleraktig i denne korte og sterke boken.

Et liv forbi av Helga Flatland

Eksemplaret mitt har jeg fått gratis av Aschehoug

Sigrid er lege i Oslo, men er egentlig vokst opp på landet. Hun har et anstrengt forhold til moren som hun føler har neglisjert henne gjennom oppveksten og bare brydd seg om sin pleietrengende mann. For faren til Sigrid fikk slag da hun var barn og etter gjentatte slag, ble tilstanden stadig forverret. I boken får vi følge både Sigrid og Anne i hver sine kapitler. Anne blir selv alvorlig syk og dette både vanskeliggjør forholdet deres, samtidig som det åpner opp for samtaler de enda ikke har tatt.

Helga Flatland er en favoritt hos meg på grunn av trilogien som startet med Bli hvis du kan, reis hvis du må. Boken Vingebelastning var ikke like god, men nå synes jeg hun nærmer seg. Hun har en egen evne til å gi innsikt i menneskers liv med få ord, og ikke minst å beskrive mennesker i tøffe situasjoner uten sentimentalitet. Jeg forstår og får sympati med Sigrid som har skreket etter morens oppmerksomhet i alle år, men jeg forstår også Anne som har viet livet sitt til sin syke mann. Dette er en vond og fin bok fra Flatland.

Bakom synger døden av Karin Fossum

Karin Fossum er en av de forfatterne som har fulgt meg siden ungdomstiden. Hun velger alltid å skrive om karakterer som er litt utenfor i samfunnet, de folk ikke bryr seg særlig om, uten at jeg synes karakterene repeterer seg selv. Jeg var riktignok litt skuffet over hennes kritikerroste, Hviskeren (2016), og hoppet over den forrige Sejer-romanen hennes. Men denne gangen treffer hun godt, og jeg er glad jeg nå har en ulest Fossum i bokhyllen å glede meg til.

I Bakom synger døden dukker det opp et lik av en tenåringsjente. En omsvermet, men lukket tenåringsjente. Sejer står ovenfor mange teorier i en svært vanskelig sak. En mor finner en urovekkende tegning på sønnens rom, og en ensom ung mann har et spesielt møte med en tenåringsgutt på et svaberg. Fossum skriver som vanlig både medrivende, lavmælt og sterkt om mennesker man vanligvis ikke leser om, og klarer på utrolig vis å få leseren til å få en slags sympati og forståelse for mennesker og handlinger som er helt på kanten og noen ganger langt over.

Gi meg gjerne tips i kommentarfeltet om andre 2020-bøker du synes jeg bør lese.