Bokanmeldelse: The Graveyard Book av Neil Gaiman

Etter at familien hans blir drept en natt vandrer en liten gutt inn på en kirkegård. Etter innstendig bønn fra Mrs Owens bestemmer spøkelsene og de andre overnaturlige skapningene som holder til der seg for å ta vare på ham og å la han vokse opp på kirkegården. Navnet hans blir Nobody Owens, kalt Bod. Han blir oppdratt og utdannet av spøkelsene på kirkegården, men jo større han blir forstår han mer av situasjonen og begynner å stille spørsmål ved verden utenfor kirkegården, hvem som var hans egentlige foreldre og ikke minst hvem som tok liv av dem. De andre på kirkegården og ikke minst vergen hans Silas, ønsker å holde ham borte fra resten av verden fordi der ute er han utrygg, og i fare for at mannen som tok liv av familien hans skal fullføre oppdraget sitt og drepe Bod også. The Graveyard Book har vært nominert til ulike priser og vunnet The Hugo Award som er en av de største prisene for Fantasy og Science Fiction-bøker.

Dette var boken vi leste i lesesirkelen i november under kategorien grøss. Siden ikke alle var like komfortable med å lese om overnaturlige skumle saker gikk vi for en barnebok som virket tryggere. Boken er ikke veldig skummel for oss voksne ihvertfall, men den har en helt spesiell og noe mørk stemning over seg.

Handlingen foregår fra Bod er en gutt på rundt to år og frem til han blir 16 år med en del hopp i tid. Vi undret oss alle litt over begynnelsen der Bod som 2-åring virker å klare langt mer enn de fleste andre 2-åringer, men så er jo dette en noe spesiell gutt tross alt, så la gå. Bod vokser opp til å bli en smart og ressursterk gutt som stiller mange spørsmål og ikke gir seg før han finner svarene. The Graveyard Book tar opp de store og viktige temaene rundt liv og død fortalt i en klassisk eventyraktig stil der kampen mellom det gode og det vonde står sentralt. Det handler også om at det er greit å være annerledes og etterhvert om det å bli voksen og å gi slipp. Ingenting av dette er originalt, men likevel de aller viktigste tingene i livet. Som i de fleste gode fantasy- og eventyrbøker kan man se paralleller til virkeligheten og kanskje også en viss samfunnskritikk. Uten at jeg skal avsløre noe av handlingen var det flere av oss i lesesirkelen som fikk assosiasjoner til frimurerlosjen og lignende"klubber" mens vi leste.

Dette er min første Neil Gaiman-bok, men det blir helt sikkert ikke den siste. Jeg klarte ikke å la være å tenke på Harry Potter da jeg leste denne boken, og det er ikke nødvendigvis fordi handlingen har så mange flere likhetstrekk enn man kan finne i andre bøker, men kanskje mest på grunn av den magien som ligger i historien og måten den fortelles på. Neil Gaiman klarer å fange den magien som ligger i barndommen der alt kjennes ekte, ingenting virker umulig og ondskapen og ondskap er stort sett noe som er et annet sted og i en spesiell form. Boken inneholder et trippeldrap og andre ganske morbide saker, men det går aldri over grensen til å bli for ubehagelig eller til det ekstreme. Bikarakterene på kirkegården er veldig spesielle og interessante, så jeg skulle gjerne blitt bedre kjent med noen av dem. På den annen side liker jeg at det er en del ubesvarte spørsmål igjen rundt hvem og ikke minst hva de egentlig er for noen skapninger. Neil Gaiman sitt språk er rikt, elegant og byr på litt motstand, og det hele har noe veldig britisk over seg synes jeg. Det er altså ikke den mest lettleste boken for barn, men den har en utrolig fin og magisk historie. Lydboken er lest av Neil Gaiman selv, noe som fungerte veldig bra.


Tittel: The Graveyard Book
Forfatter: Neil Gaiman
Forlag: Bloomsbury
År: 2008
Sidetall/spilletid: 312/7t 48m
Kilde: lydbok kjøpt selv

Topp ti på tirsdag: bøker som gir Halloween-stemning

The Broke and the Bookish lager hver tirsdag en topp ti-liste med ulike boktemaer. Denne uken handler det om bøker som gir Halloween-stemning og det passet så godt siden jeg er inne på det sporet for tiden. Her mine topp 10 med lenker til mine egne omtaler eller Goodreads sine:

1. La den rette komme inn av John Avjide Lindqvist: en skummel og fin blanding av krim, oppvekstroman og vampyrer.

2. Darlah av Johan Harstad: en særdeles stemningsfull grøsser fra månen.

3. And Then There Were None av Agatha Christie: en genial bok om 10 mennesker samlet på en øde øy der de dør en etter en.

4. The Walking Dead av Robert Kirkman: tegneserien bak TV-serien ved samme navn. En dystopisk fortelling om en verden der zombier overtar og en liten gruppe mennesker prøver sitt beste på å overleve og å holde motet oppe. Første bind har nå kommet på norsk.

5. Fallen engel av Becca Fitzpatrick: første bok i en mørk og fengende Paranormal Romance-serie om Nora og den falne engelen Patch. Noe av det jeg likte ved denne serien er at hver bok har et avsluttende mysterie.

6. Olive tok en øks av Minette Walters: jeg kunne tatt flere av Walters sine bøker med, men det er definitivt en av mine krimfavoritter. Hun skriver urovekkende godt om forstyrrede mennesker og ondskap.

7. Kvinnen i buret av Jussi Adler-Olsen: en nervepirrende bok om kampen mot klokken for å redde en kidnappet kvinne fanget i et bur i en kjeller.

8. Mus av Gordon Reece: en psykologisk thriller om en mor og datter som etter harde prøvelser ikke orker mer og går over noen grenser.

9. Fuglemannen av Mo Hayder: makabert og ekkelt, men jeg faller for det. Stemningen hun skaper gir meg frysninger.

10. Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren: om ikke jeg var overbegeistret som en del andre så har denne likevel en god historie. Den er ikke minst er både mørk og stemningsfull om en gjeng ungdommer som alle oppdager at de har noen helt spesielle evner. Vandring i mørke gater og tomme ganger, besøk i skumle hus og møter i skogen passer spesielt godt inn for denne listens tema.


Jeg fant ut at jeg egentlig ikke har lest så mange grøssere og det vil jeg gjerne ha noen tips om. I min nyopprettede lesesirkel skal nemlig dette være tema for neste rundes bok og jeg kunne tenke meg å utforske denne sjangeren videre. Har dere noen tips? Jeg har Stephen King som et eget lesemål i år så her bør det være noe å hente. Jeg var glad i å lese skumle historier i bøker og Iskalde grøss da jeg var liten, så er litt overrasket over at jeg ikke hadde lest mer. Det ser ut som at krim tok over, men nå vil jeg altså ha grøss!