Vinner av konkurranse

Vinneren av Fiji Kitsune er: Beathesbokhylle! Jeg håper du liker boken godt og er spent på å høre hva du synes.Gratulerer så masse. Jeg sender deg en e-post for å få adressen din.

 Vinneren ble trukket ved hjelp av Random.org. Jeg prøvde å lime inn bildet fra trekningen, men det ble så stort og hadde ikke muligheten til å redigere det.

Takk til alle som deltok og bedre lykke neste gang.

Møt Kristine Oseth Gustavsen

Tidligere i uken la jeg ut en konkurranse der premien er fantasyboken Fiji Kitsune. I dag skal dere få vite litt mer om forfatteren og jeg minner om at konkurransen er åpen helt til mandag morgen kl 8.00. Les mer om boken og konkurransen her.

Kristine Oseth Gustavsen er 22 år, kommer fra Lier, gikk ut fra forfatterstudiet i Bø 2011 og bor nå i Oslo. Jeg spurte om hun kunne fortelle litt om hva som inspirerte henne til historien om Fiji Kitsune, hvor lang tid hun brukte på skriveprosessen og hvilke prosjekter hun holder på med for tiden. Her er svaret jeg fikk:

Ideen til "Fiji Kitsune" kom for ganske lenge siden, mens jeg gikk på ungdomsskolen en gang. Ei venninne av meg hadde lagd seg et alter ego hun kalte Fiji Kitsune, og lurte på om jeg kunne skrive en historie om henne. Fiji var dragetemmer og ninja, med vikingrøtter og en snakkende ulv som venn. Dette var mens jeg holdt på med "I dypet av en ruin", den første boka mi, men med én gang jeg var ferdig med den, begynte jeg å skrive det som skulle bli "Fiji Kitsune fra landet bak drømmer." Jeg hadde overhodet ikke sett for meg hvor lang den kom til å bli, og etter hvert som jeg skreiv og utforska verdenen jeg hadde skapt, oppdaga jeg hvor stor historien var, og det som opprinnelig var tenkt som en liten historie på en førti - femti sider, blei plutselig ganske mye mer. Så tok det også ganske lang tid å få hele ferdig. Jeg begynte på den i seksten - søttenårsalderen da jeg nettopp var ferdig med "I dypet av en ruin", og fullførte den i løpet av siste semester i Bø. Jeg skal ærlig innrømme at skriveprosessen ikke gikk like jevnt og trutt hele tida; sjøl om jeg var veldig ivrig og kunne skrive i flere timer av gangen helt i begynnelsen, hadde jeg nesten lagt hele prosjektet fra meg da Panthera lurte på åssen jeg lå an, og om jeg snart var ferdig, for de hadde allerede begynt forarbeidet med den. Jeg hadde egentlig gått litt lei, men skjønte at jeg burde prøve å få den i mål, samtidig som jeg ikke ville la det synes i boka at forfatteren igrunn bare prøvde å gjøre seg fortest mulig ferdig med den. Så jeg prøvde å disiplinere meg etter beste evne, og satte en siste frist for meg sjøl, og jammen fikk jeg ikke også fullført den med æren i behold etter å ha skrevet på den i nærmere fire år.

Etter den siste store anstrengelsen med "Fiji Kitsune", har jeg innsett at jeg har gjort meg litt ferdig med fantasysjangeren for ei stund, særlig med tanke på at fantasy var nesten det eneste jeg skreiv fra jeg var tretten. Nå skriver jeg på noe som sannsynligvis blir en forholdsvis kort ungdomsroman som er veldig forskjellig, både når det gjelder stil og tema, fra bøkene jeg tidligere har gitt ut på Panthera. Der jeg også tidligere nesten utelukkende leste fantasybøker, har jeg blitt mer og mer opptatt av norsk samtidslitteratur, og Elin Brodin og Stig Sæterbakken er blant yndlingsforfatterne mine.

Tusen takk til Kristine Oseth Gustavsen for gode svar. Jeg gleder meg til Fiji Kitsune og er også veldig spent på forfatterens neste bokprosjekt.

Verdensredderne av Simon Stranger

I Verdensredderne av Simon Stranger møter vi igjen Emilie fra boken Barsakh som jeg har lest og skrevet om tidligere. En dag hun er på shopping møter hun på en gutt som setter klistremerker på T-skjorter. På klistremerkene står det "Kos deg med T-skjorten - Slavene som sydde den gjorde det ikke (http://www.verdensredderne.blogspot.com/). Det handler om barn som blir utnyttet i slavearbeid for å lage klærne, og de som står bak merkene er noen som kaller seg Verdensredderne. Hun snakker med gutten etterpå og han er ganske arrogant ovenfor Emilie da hun konfronterer han med det som står på klistremerkene. Selv om hun først avfeier det er det likevel en tanke som er sådd hos Emilie og hun begyner å undersøke litt om dette kan stemme. Etterhvert tar hun kontakt med Verdensredderne og får bli med på møter i deres hemmelige lokaler og aksjoner. Det er ikke bare klær det handler om, men også produksjon av blant annet kakao, kylling og ikke minst Apple-produkter. Det er mange som får gjennomgå gjennom Verdensreddernes aksjoner. På den andre siden av jorden, i Bangladesh, får vi  møte Reena, en av jentene som har sydd de aktuelle T-skjortene.

Verdensredderne er denne ukens bok i bloggturneen til Cappelen Damm. I går skrev Mirthfuls bookblog om boken og i morgen er det Synne Larsen sin tur. Jeg har desverre ikke fått lest ferdig boken, og det er ikke fordi den var tung eller kjedelig, men fordi jeg har forlagt den på jobben og har ikke hatt muligheten til å hente den. Jeg har lest nesten hele så velger å skrive min mening om det jeg har lest siden det var min tur i dag på turneen.

Verdensredderne tar opp viktige politiske spørsmål som nok ikke er så vanlig i norske ungdomsbøker, vel egentlig er det ikke så mye av det i den norske voksenlitteraturen heller. Dette liker jeg veldig godt og håper flere følger etter. Det blir også sådd noen tanker i meg som leser som kanskje gjør at jeg tenker meg litt mer om i forhold til hvilke produkter jeg velger å kjøpe. Boken har ellers et godt driv som gjør den lettlest og fengende. Likevel synes jeg ikke den er like god som Strangers forrige bok om Emilie, Barsakh. Det kan være den med fordel kunne gitt mer plass til Reenas historie for å gi ekstra tyngde til historien som er relativt enkel. Det hadde den hatt plass til for dette er en liten bok.

Når det er sagt minner ungdommenes engasjement meg veldig om meg selv da jeg var fjorten og fikk pappa til å skifte barberskummerke og ellers tømte skapene hjemme for alt som var testet på dyr. Det var mye som skapte engasjement den gang, som jeg i dag bare trekker på skuldrene av eller tenker: huff. Jeg skulle gjerne hatt tilbake litt av ungdommens engasjement, og det er også noe av det jeg liker best med ungdomsbøker, at de kan gi meg litt av disse følelsene tilbake.

Les boken, det tar ikke lang tid og gir deg noe å tenke på. Simon Stranger er en interessant forfatter og det minner meg om at jeg snart må lese hans bok Mnem som har stått på leselisten min i minst to år.

                                                  

Boktema hos Anette

Hver uke har velger Anette ut et tema som hun oppfordrer oss andre bloggere til å  blogge om sammen med henne. Denne uken er temaet: boken som rystet meg. Det kan være på godt og vondt. Gå inn på Anettes bokboble og bli med du også. Det er nok flere bøker som har rystet meg på ulikt vis, men det var en bok som dukket opp med en gang jeg så ukens tema:


Kuren av Mo Hayder: det er sjelden en bok er så rystende at jeg ikke klarer å lese videre og med Kuren gikk det såvidt. Det er ikke først og fremst at skildringene er så makabre, men det er grusomhetene bak dem som er ufattelige. Hvis noe blir for makabert pleier det å blir for urealistisk eller så er det det at jeg blokkerer det ute. I denne boken ble det så realistisk og så grusomt at jeg måtte ta flere pauser innimellom. Siden disse grusomhetene i stor grad blir påført barn skal jeg ikke utelukke at det at jeg var ganske nybakt mor da jeg leste boken har forsterket virkningen. Jeg har uansett et ambivalent forhold til denne boken fordi den er godt skrevet, og handlingen dessverre realistisk, men jeg vet ikke om jeg vil vite så mye om det. Du kan lese omtalen min her.

Fiji Kitsune + konkurranse

Nylig ble jeg gjort oppmerksom på et lite forlag, Panthera publishing, som jeg ikke har hørt om tidligere. Jeg ble spurt om jeg ville skrive litt om forlaget og kanskje intervjue en av deres forfattere, og det har jeg tenkt å gjøre. Forlaget ble startet i 2009 av en som selv er i aldersgruppen. Anette Sivertstøl startet opp Panthera med et ønske om å gi bransjen et friskt pust og ikke minst en foryngelse. De gir ut foreløpig mest fantasy skrevet av og for unge voksne (her 18-25 år). Hun mener at et skrivetalent er noe man er født med og at det derfor viktig å gi de unge en sjanse. Bøkene forlaget gir ut er også myntet på lesere i samme aldersgruppe, men vi voksne lesere som er glad i ungdomsbøker tror jeg også har mye å glede seg til her. Siden jeg er opptatt av både fantasy på norsk og bøker for unge voksne synes jeg dette fortjente litt oppmerksomhet.

Jeg har vært så heldig å motta et eksemplar av boken Fiji Kitsune av Kristine Oseth Gustavsen som jeg vil gi til en av dere. Selv gleder jeg meg veldig til å lese den og håper noen av dere også synes den høres spennende ut. Konkurransen varer ut denne uken og det eneste du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar med en e-postadresse jeg kan skrive til deg på. Lykke til!

NB! Senere i uken kommer det mest sannsynlig et intervju med forfatteren her på bloggen.

Her er forlagets omtale av Fiji Kitsune:

Dagen den mystiske Epsilon helt uten videre dukker opp i dragestallen, er dagen livet til den unge dragetemmeren og ninjaen Fiji Kitsune snus på hodet. Hvor kom Epsilon fra? Hvem er han? Og hva gjør han her? Selv påstår han at han kommer fra en annen verden, men vet ellers like lite som Fiji. Nå må de to, sammen med Fijis bestevenninne Sunalei, prøve å finne svar på alle spørsmålene. Men jo mer de finner ut, dess mer går det opp for dem at dette bare er en liten bit av et enormt puslespill som brer seg over flere land og flere dimensjoner. Og dette kan i verste fall bety døden, ikke bare for dem, men for opptil flere verdener... 

Boktema hos Anette - hva er din tegneseriefavoritt?

Hver uke har velger Anette ut et tema som hun oppfordrer oss andre bloggere til å  blogge om sammen med henne.Denne uken er det Min favoritt-tegneserie. Jeg er ingen storleser av tegneserier, men har oppdaget en hel del nytt de siste årene. Erfaringen min fra før var mer tradisjonelle stripetegneserier som Nemi, Pondus, Billy og selvfølgelig Donald fra jeg var yngre. Nå vet jeg jo at det finnes så utrolig mye mer som også jeg kan like og da er det neste vanskelig å velge. Pondus er en favoritt blant stripene, men jeg er spesielt glad i tegneserieromaner. Her finnes det jo både romaner som blir adaptert til tegneserier og egne tegneserieromaner eller dokumentarer. Jeg kjøper inn litt til biblioteket og blar i dem, men det er dessverre ikke så ofte jeg leser dem, så dette burde være en god påminnelse om det:-)


Aya er en serie tegneseriebøker om tenåringsjenten Aya og hennes venner og familie i Youpogoun i Elfenbenskysten i 1978. Elfenbenskysten er inne i en kortvarig storhetstid der de har økonomisk vekst på grunn av landbruksproduksjon. Teksforfatteren Marguerite Abouet  vokste selv opp i det afrikanske landet på 70-tallet og ønsket å fremstille Afrika på en måte som ikke handler om fattigdom og sult, sånn som det var da hun vokste opp. Det er en slags sitcom, som altså er morsom på en overdreven måte om tenåringer og deres følelsesliv. Les resten av omtalen min her. Jeg har foreløpig kun lest første bok, men gleder meg til den neste som nå er innkjøpt til biblioteket.

En annen jeg vil trekke frem er serien Death Note som er en japansk manga-tegneserie om toppeleven Light Yagami, som finner en notisbok hvor han kan skrive inn navn og dødsårsak på de han vil skal dø. Boken er sluppet ned fra dødsriket av Shinigamien (dødsguden) Ryuk til menneskenes verden. Light bestemmer seg for å bruke boken til å renske verden for onde mennesker. Dette er en veldig spennende serie som jeg begynte på for noen år siden, men av en eller annen grunn fikk jeg ikke lest videre et sted midt i serien. Jeg blir helt nødt til å ta denne opp igjen:-)

Nesten voksen? Om bøker og merkelapper

Dagbladet hadde tidligere denne uken en artikkel om lesing og merkelapper i forhold til alder. Her skriver artikkelforfatter Marie L. Kleve om utfordringene ved å sette aldersbegrensninger på bøker og at det er spesielt utfordrende for de som definitivt ikke er barn, men heller ikke helt voksne. Forfatter Charlotte Glaser Munch (les eget intervju med henne om saken her) uttrykker i artikkelen sin frustrasjon over dette ved at da hun ga ut sin bok Nødinngang ble den markedsført som ungdomsbok, mens den tenkte målgruppen var de mellom 17-20 år. Boken fikk lite oppmerksomhet og nådde ikke i særlig grad frem til denne gruppen lesere.  I USA heter denne gruppen young adult (YA) og i Sverige nästan vuxen.

Etter at jeg selv (i voksen alder) har lest en del ungdomsbøker og sett hvor mange gode bøker det finnes der som ikke egner seg for barn, men for de unge voksne (og ofte også de godt voksne), har jeg lagt merke til hvor vanskelig det er for disse bøkene å nå frem til sin målgruppe. På bibliotekene står de på barne- og ungdomsavdelingen, det samme i bokhandlene, både fysisk og på nett. Senest i dag tenkte jeg over det da jeg la inn Pandemonium av Lauren Oliver i bibliotekkatalogen og den ble merket med intellektuelt nivå: barn. Dette er fordi det kun finnes to kategorier; barn og ungdom eller voksne, og her blir det da forkortet til barn. Riktignok er ikke dette noe brukerne selv kan se når de søker i katalogen, men det skal jo gi en pekepinn til de som kjøper inn og formidler bøker. Jeg forsøker å tenke at en god bok er en god bok uavhengig av merkelapp og markedsføring, men hva hjelper det hvis de gode bøkene ikke når ut til de mest egnede leserne nettopp på grunn av merkelappen. Jeg tror ikke mange ungdom i den nevnte aldersgruppen (16-17+) synes det er naturlig å låne eller handle bøker på barneavdelingen (det blir ofte forkortet til det). Og ja, de kan lese voksenbøker, men det blir veldig fjernt for mange å lese om middelaldrende menn med midtlivskriser når de er 18 år (for å sette det litt på spissen).

Visstnok kalles denne kategorien også for crossover-bøker (mest internt i forlagene?), men det høres ikke særlig catchy eller riktig ut spør du meg. Burde vi i Norge også hatt en kategori som het for eksempel nesten voksen eller unge voksne eller burde disse bøkene rett og slett vært i voksenkategorien? Selv har jeg en kategori jeg kaller bare for Ung når jeg merker i biblioteket, men jeg bruker jo også begrepet ungdomsbok når jeg snakker med lærere og elever. Da blir ofte lærerne veldig skeptiske til at elevene på spesielt øverste trinn i videregående skole for eksempel skal bruke bøkene i oppgaver og lignende. For veldig mange forbinder ungdomsbøker med lavere litterær kvalitet enn voksenbøker. Dette er jo helt feil. Det er vel heller det at ungdomsbøkene ofte handler om unge mennesker. Og hva med bøker som Beatles av Lars Saabye Christensen og bøkene om Jarle Klepp av Tore Renberg, kunne ikke de like godt stått blant ungdomsbøkene? Ikke fordi de er så tynne eller lettleste, men fordi de appellerer til den nevnte aldersgruppen.

Når det gjelder de norske bøkene som kommer inn under ungdomsbokkategorien tror jeg dessverre veldig mange blir stående ulest fordi leserne ikke finner dem. Noen av dem ihvertfall ville nok fått mer oppmerksomhet og blitt lest av flere hvis de hadde merkelappen voksen. En annen ting er om dette gjør noe med hvilke bøker som blir skrevet og utgitt, altså om man for eksempel skriver annerledes for å passe bedre inn i en kategori. Dette er noe jeg håper forlagene og forfatterne blir enda mer bevisste på i markedsføringen av bøkene, at hvis en bok er beregnet for voksen ungdom eller unge voksne så bør de ikke markedsføres som en barne- og ungdomsbok.

Forlaget Panthera gir forresten ut bøker kun beregnet for denne aldersgruppen skrevet av aldersgruppen selv, og så vidt jeg har forstått det har de egne hyller i bokhandelen.

Jeg merker at jeg har veldig mange tanker rundt dette, men stopper her og håper at dette ikke ble for usammenhengende. Og så håper jeg noen av dere der ute har noen tanker rundt dette som dere vil dele.

Middagen - en nederlandsk Festen?

Middagen av Herman Koch er en bok jeg har gledet meg til siden jeg hørte om den første gang på et arrangement på Norli i november i fjor. Flere bloggere har også skrytt av den og omslaget lovet en spennende, psykologisk og tankevekkende bok a la den danske filmen Festen der mørke hemmeligheter skal avdekkes. Jeg er ikke helt overbevist.

I Middagen møter vi et ektepar, Paul og Claire, som skal på middag med Paul sin bror og hans kone på en fasjonabel restaurant. Det kommer tydelig frem at Paul selv aldri ville funnet på å gå på denne type restaurant, men heller foretrekker kafeen på hjørnet. Paul snakker om sin bror i ganske negative ordelag og synes han er snobbete og selvgod. I løpet av middagen hopper boken fra nåtid til fortid for å gi oss hint om hvilke hemmeligheter parene sitter med, og hva det er ingen av dem har særlig lyst til å snakke om, men som de vet at de må ta opp før eller siden.

Forfatteren gjør noe interessant der vi som lesere følger Paul og ser alt gjennom hans øyne før vi forstår at hans virkelighetsforståelse ikke er helt som de fleste andres. Ting begynner etterhvert å skurre og du begynner å tenke over hva det er som egentlig skjer. Jeg synes likevel ikke denne boken holder det den lover, eller ihvertfall ikke det jeg forventet meg. For det første synes jeg fra første side at språket er noe unaturlig og påtatt, det flyter ikke godt nok i mine øyne. Dette var ikke noe som irriterte meg voldsomt underveis og jeg ville nok glemt det helt hvis resten var på plass.

Oppbyggingen av denne boken funker heller ikke for meg. Den er delt inn i fem deler som refererer til fem måltider i denne middagen. Innimellom middagen på restauranten hopper boken tilbake i tid. De stadige tilbakeblikkene blir tidvis litt kjedelige fordi det ikke kommer klart nok frem hva de har med samtalen, eller det de unnlater å snakke om rundt middagsbordet å gjøre. Jeg tenkte ihvertfall mer "kom nå til poenget!" enn at jeg bare måtte lese videre fordi det var så spennende. Det vil si at den berømte røde tråden ikke var så synlig i deler av boken. Forfatteren dro meg dermed ikke langt nok inn i handlingen til at den hadde noen tankevekkende virkning på meg. Meningen her er vel at man skal tenke over hva man selv ville gjort i et lignende moralsk dilemma og ikke minst effekten av at du ser handlingen fra den mildt sagt forstyrrede Paul sitt ståsted. En annen ting er at ingen av personene er særlig sympatiske og da er det også lett for å ikke bry seg noe særlig om hva som skjer med dem.

Når det er sagt så var ikke boken direkte dårlig, men et godt utgangspunkt ble ikke godt nok gjennomført synes jeg. Jeg mener historien og plottet burde være godt nok for en bedre bok. Jeg hadde virkelig troen på at dette var boken for meg og så var den bare sånn passe og da blir man skuffet. Når den sammenlignes med Festen forventet jeg en sterk "klump i magen"- opplevelse og så fikk jeg bare en rynke på nesen-opplevelse. Den var enkel å komme seg gjennom likevel (jeg blir ekstra irritert hvis jeg har slitt meg gjennom noe som ikke er veldig bra) og ga meg underholdning nok i påskeferien, men ga meg hverken en heseblesende opplevelse eller satt noen dype spor.

Kort oppsummert er dette en bok med et veldig interessant utgangspunkt som dessverre ikke lever opp til forventningene.

Tittel: Middagen
Forfatter: Herman Koch

Forlag: Pax

Årstall: 2011

Sidetall: 298

Kilde: lånt på biblioteket

Fremtidige favoritter på fredag

Fremtidige favoritter er en ukentlig utfordring hos Bokelskerinnen hver fredag der hun og andre bloggere skriver litt om bøker fra ønskelisten, bøker som vi gleder oss til å lese, er nysgjerrig på osv. Skriv et innlegg du også og legg igjen lenke hos Bokelskerinnen.


Denne gangen kommer jeg ikke unna J. K. Rowling sin bok for voksne The Casual Vacancy som ikke kommer før 27.september. Denne uken har forlaget kommet med tittel og mer informasjon om boken som skal inneholde svart komikk og være både overraskende og tankevekkende. Dette kan bli en favoritt eller en total skuffelse tror jeg:-)

                                          (Bildet er tatt av Daniel Ogren og hentet fra Wikimedia)

En annen bok som jeg håper kan bli en favoritt er Divergent av Veronica Roth. Jeg er glad i dystopier og denne har jeg spesielt høye forventninger til siden jeg har lest så mye bra om den hos andre bloggere spesielt. Neste bok i serien kommer i mai, så det er på tide å sette i gang snart:-)

Oppsummering mars

Dette oppsummeringsinnlegget kommer litt sent, men jeg var litt for mye i feriemodus i påsken til å blogge noe særlig. Håper forresten alle har hatt en fin påske.

I mars leste jeg nok en gang 5 bøker og jeg holder dermed skjemaet til mitt mål om 50 bøker. De fire er:

Inn i elden av Aina Basso
En plass i solen av Liza Marklund (#8 om Annika Bengtzon på lydbok)
Oppfinnelsen av Hugo Cabret av Brian Selznick (dette innlegget har jeg klart å slette ved et uhell)
Kampen om jerntronen av George R.R.Martin (del to av bok 1 i Sangen om is og ild (tv-serien Game of Thrones er basert på denne bokserien))
22.07.11 fra hat til kjærlighet

En av bøkene var på lydbok og de tre andre var trykte bøker. Her er en krim, en ungdomsbok, en fantasy, en sakprosa-bok og en barne-/ungdomsbok med illustrasjoner. En av bøkene er kjøpt, en er lånt på biblioteket og de tre andre har jeg fått fra forlagene, den ene i forbindelse med Cappelens bloggturne. Jeg har foreløpig omtalt kun to av bøkene, men håper på å komme med flere omtaler etterhvert.

Lesemål:


Når det gjelder oppnåelse av lesemål har jeg denne måneden har jeg fortsatt på to allerede påbegynte bokserier og ikke begynt på noen nye, så her ligger jeg godt an. Dette må vel bety at jeg kan få begynne på en ny i april:-) Jeg har lest en bok av en norsk forfatter, men er fortsatt langt unna at en tredjedel av bøkene jeg leser er av norske forfattere. Selv om det er tidlig ennå tviler jeg på at jeg kommer til å klare dette målet siden det viker fra målet om lystlesing:-) Forhåpentligvis klarer jeg å lese flere norske forfattere enn i fjoråret.

Jeg har begynt på David Copperfield på lydbok så er i gang med målet om å lese noe av Charles Dickens i år. Ellers har jeg i mars nok en gang lest tre bøker samtidig som er en mer enn jeg mener er hensiktsmessig, men det er jammen vanskelig å holde seg innenfor.

Lesemål for april:


Jeg skal også denne måneden være med i Cappelens bloggturne med Simon Strangers Verdensredderne. Utenom det tror jeg at jeg har nok med de tre bøkene jeg holder på med for tiden. To av dem er av mursteinkaliber, så jeg vet ikke om jeg rekker å bli ferdig (er ganske sikker på at jeg ikke rekker Dickens på lydbok siden jeg såvidt har begynt). Jeg satser på å komme lengst mulig på A Clash of Kings før sesong to av Game of Thrones begynner på Canal + i begynnelsen av mai. Hvilke mål har dere for resten av april?

Noe å glede seg til i april

1. Game of Thrones sesong 2 begynner på HBO. Jeg satser på å komme meg gjennom bok 2 før sesong 2 begynner på Canal+ i mai.

2. Kongenes kamp del 1 av bok 2 i Sangen om is og ild av George R.R.Martin. Jeg klarte ikke vente så har foreløpig begynt på den engelske originalutgaven, men leste de to første delene på norsk.

13. James Camerons Titanic blir på ny satt opp på kino, nå i 3D

Denne dagen har også The Raven om Edgar Allen Poe kinopremiere

20. Dragenes dronning av George R.R.Martin, del 2 av bok 2 på norsk.

27. Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad. Denne boken vant Schibsteds manuskonkurranse for barn og ungdom. Det er første bok i en dramatisk trilogi.

Den norske oversettelsen av den nyeste Eragon-boken, Inheritance kommer i april med tittelen Arven.

Z av Max Brooks som jeg skrev om i marsinnlegget er utsatt og har nå utgivelse i april. 

Hos Bokelskerinnen kan du lese litt mer om aprilutgivelsene i hennes innlegg og også Gråbekka har skrevet om de bøkene hun gleder seg til denne månedene.

En smakebit på søndag

En smakebit på søndag er en ukentlig post hos Mari - Flukten fra virkeligheten der du skal dele noen linjer fra en av bøkene/boken du leser akkurat da. Deretter lenker du til bloggen hennes og legger igjen lenke til din bloggpost på hennes innlegg så vi alle enkelt kan klikke oss inn på alle smakebitene. Denne uken skal jeg dele av boken Middagen av Herman Koch. Denne boken hørte jeg om første gang på et julearrangement på Norli og har senere hørt om den flere andre steder. På bokens bakside står det"Likte du den danske filmen Festen, vil du elske Middagen", så da skjønner dere som har sett filmen hva slags bok dette er. Ubehagelige hemmeligheter og overraskelser skal frem i lyset. Jeg er veldig glad i filmen Festen og er foreløpig usikker på om dette kan leve opp til den, men er veldig spent på fortsettelsen. Her kommer ukens smakebit hentet fra s. 38:

Han smilte fremdeles, men det var ikke et smil som ble holdt oppe av følelser. Fortsett å smile, kunne man se han tenkte. Smilet var av samme tapning som håndtrykket. Sammen skulle de gi ham valgseieren om sju måneder. Også dersom hodet ble pepret med råtne egg, måtte smilet forbli intakt. Gjennom restene av en kake som var trykket i fjeset på ham av en rasende aktivist, måtte velgerne først av alt kunne skjelne smilet.