Vinner av konkurranse

Vinneren av Fiji Kitsune er: Beathesbokhylle! Jeg håper du liker boken godt og er spent på å høre hva du synes.Gratulerer så masse. Jeg sender deg en e-post for å få adressen din.

 Vinneren ble trukket ved hjelp av Random.org. Jeg prøvde å lime inn bildet fra trekningen, men det ble så stort og hadde ikke muligheten til å redigere det.

Takk til alle som deltok og bedre lykke neste gang.

Møt Kristine Oseth Gustavsen

Tidligere i uken la jeg ut en konkurranse der premien er fantasyboken Fiji Kitsune. I dag skal dere få vite litt mer om forfatteren og jeg minner om at konkurransen er åpen helt til mandag morgen kl 8.00. Les mer om boken og konkurransen her.

Kristine Oseth Gustavsen er 22 år, kommer fra Lier, gikk ut fra forfatterstudiet i Bø 2011 og bor nå i Oslo. Jeg spurte om hun kunne fortelle litt om hva som inspirerte henne til historien om Fiji Kitsune, hvor lang tid hun brukte på skriveprosessen og hvilke prosjekter hun holder på med for tiden. Her er svaret jeg fikk:

Ideen til "Fiji Kitsune" kom for ganske lenge siden, mens jeg gikk på ungdomsskolen en gang. Ei venninne av meg hadde lagd seg et alter ego hun kalte Fiji Kitsune, og lurte på om jeg kunne skrive en historie om henne. Fiji var dragetemmer og ninja, med vikingrøtter og en snakkende ulv som venn. Dette var mens jeg holdt på med "I dypet av en ruin", den første boka mi, men med én gang jeg var ferdig med den, begynte jeg å skrive det som skulle bli "Fiji Kitsune fra landet bak drømmer." Jeg hadde overhodet ikke sett for meg hvor lang den kom til å bli, og etter hvert som jeg skreiv og utforska verdenen jeg hadde skapt, oppdaga jeg hvor stor historien var, og det som opprinnelig var tenkt som en liten historie på en førti - femti sider, blei plutselig ganske mye mer. Så tok det også ganske lang tid å få hele ferdig. Jeg begynte på den i seksten - søttenårsalderen da jeg nettopp var ferdig med "I dypet av en ruin", og fullførte den i løpet av siste semester i Bø. Jeg skal ærlig innrømme at skriveprosessen ikke gikk like jevnt og trutt hele tida; sjøl om jeg var veldig ivrig og kunne skrive i flere timer av gangen helt i begynnelsen, hadde jeg nesten lagt hele prosjektet fra meg da Panthera lurte på åssen jeg lå an, og om jeg snart var ferdig, for de hadde allerede begynt forarbeidet med den. Jeg hadde egentlig gått litt lei, men skjønte at jeg burde prøve å få den i mål, samtidig som jeg ikke ville la det synes i boka at forfatteren igrunn bare prøvde å gjøre seg fortest mulig ferdig med den. Så jeg prøvde å disiplinere meg etter beste evne, og satte en siste frist for meg sjøl, og jammen fikk jeg ikke også fullført den med æren i behold etter å ha skrevet på den i nærmere fire år.

Etter den siste store anstrengelsen med "Fiji Kitsune", har jeg innsett at jeg har gjort meg litt ferdig med fantasysjangeren for ei stund, særlig med tanke på at fantasy var nesten det eneste jeg skreiv fra jeg var tretten. Nå skriver jeg på noe som sannsynligvis blir en forholdsvis kort ungdomsroman som er veldig forskjellig, både når det gjelder stil og tema, fra bøkene jeg tidligere har gitt ut på Panthera. Der jeg også tidligere nesten utelukkende leste fantasybøker, har jeg blitt mer og mer opptatt av norsk samtidslitteratur, og Elin Brodin og Stig Sæterbakken er blant yndlingsforfatterne mine.

Tusen takk til Kristine Oseth Gustavsen for gode svar. Jeg gleder meg til Fiji Kitsune og er også veldig spent på forfatterens neste bokprosjekt.

Verdensredderne av Simon Stranger

I Verdensredderne av Simon Stranger møter vi igjen Emilie fra boken Barsakh som jeg har lest og skrevet om tidligere. En dag hun er på shopping møter hun på en gutt som setter klistremerker på T-skjorter. På klistremerkene står det "Kos deg med T-skjorten - Slavene som sydde den gjorde det ikke (http://www.verdensredderne.blogspot.com/). Det handler om barn som blir utnyttet i slavearbeid for å lage klærne, og de som står bak merkene er noen som kaller seg Verdensredderne. Hun snakker med gutten etterpå og han er ganske arrogant ovenfor Emilie da hun konfronterer han med det som står på klistremerkene. Selv om hun først avfeier det er det likevel en tanke som er sådd hos Emilie og hun begyner å undersøke litt om dette kan stemme. Etterhvert tar hun kontakt med Verdensredderne og får bli med på møter i deres hemmelige lokaler og aksjoner. Det er ikke bare klær det handler om, men også produksjon av blant annet kakao, kylling og ikke minst Apple-produkter. Det er mange som får gjennomgå gjennom Verdensreddernes aksjoner. På den andre siden av jorden, i Bangladesh, får vi  møte Reena, en av jentene som har sydd de aktuelle T-skjortene.

Verdensredderne er denne ukens bok i bloggturneen til Cappelen Damm. I går skrev Mirthfuls bookblog om boken og i morgen er det Synne Larsen sin tur. Jeg har desverre ikke fått lest ferdig boken, og det er ikke fordi den var tung eller kjedelig, men fordi jeg har forlagt den på jobben og har ikke hatt muligheten til å hente den. Jeg har lest nesten hele så velger å skrive min mening om det jeg har lest siden det var min tur i dag på turneen.

Verdensredderne tar opp viktige politiske spørsmål som nok ikke er så vanlig i norske ungdomsbøker, vel egentlig er det ikke så mye av det i den norske voksenlitteraturen heller. Dette liker jeg veldig godt og håper flere følger etter. Det blir også sådd noen tanker i meg som leser som kanskje gjør at jeg tenker meg litt mer om i forhold til hvilke produkter jeg velger å kjøpe. Boken har ellers et godt driv som gjør den lettlest og fengende. Likevel synes jeg ikke den er like god som Strangers forrige bok om Emilie, Barsakh. Det kan være den med fordel kunne gitt mer plass til Reenas historie for å gi ekstra tyngde til historien som er relativt enkel. Det hadde den hatt plass til for dette er en liten bok.

Når det er sagt minner ungdommenes engasjement meg veldig om meg selv da jeg var fjorten og fikk pappa til å skifte barberskummerke og ellers tømte skapene hjemme for alt som var testet på dyr. Det var mye som skapte engasjement den gang, som jeg i dag bare trekker på skuldrene av eller tenker: huff. Jeg skulle gjerne hatt tilbake litt av ungdommens engasjement, og det er også noe av det jeg liker best med ungdomsbøker, at de kan gi meg litt av disse følelsene tilbake.

Les boken, det tar ikke lang tid og gir deg noe å tenke på. Simon Stranger er en interessant forfatter og det minner meg om at jeg snart må lese hans bok Mnem som har stått på leselisten min i minst to år.

                                                  

Boktema hos Anette

Hver uke har velger Anette ut et tema som hun oppfordrer oss andre bloggere til å  blogge om sammen med henne. Denne uken er temaet: boken som rystet meg. Det kan være på godt og vondt. Gå inn på Anettes bokboble og bli med du også. Det er nok flere bøker som har rystet meg på ulikt vis, men det var en bok som dukket opp med en gang jeg så ukens tema:


Kuren av Mo Hayder: det er sjelden en bok er så rystende at jeg ikke klarer å lese videre og med Kuren gikk det såvidt. Det er ikke først og fremst at skildringene er så makabre, men det er grusomhetene bak dem som er ufattelige. Hvis noe blir for makabert pleier det å blir for urealistisk eller så er det det at jeg blokkerer det ute. I denne boken ble det så realistisk og så grusomt at jeg måtte ta flere pauser innimellom. Siden disse grusomhetene i stor grad blir påført barn skal jeg ikke utelukke at det at jeg var ganske nybakt mor da jeg leste boken har forsterket virkningen. Jeg har uansett et ambivalent forhold til denne boken fordi den er godt skrevet, og handlingen dessverre realistisk, men jeg vet ikke om jeg vil vite så mye om det. Du kan lese omtalen min her.

Fiji Kitsune + konkurranse

Nylig ble jeg gjort oppmerksom på et lite forlag, Panthera publishing, som jeg ikke har hørt om tidligere. Jeg ble spurt om jeg ville skrive litt om forlaget og kanskje intervjue en av deres forfattere, og det har jeg tenkt å gjøre. Forlaget ble startet i 2009 av en som selv er i aldersgruppen. Anette Sivertstøl startet opp Panthera med et ønske om å gi bransjen et friskt pust og ikke minst en foryngelse. De gir ut foreløpig mest fantasy skrevet av og for unge voksne (her 18-25 år). Hun mener at et skrivetalent er noe man er født med og at det derfor viktig å gi de unge en sjanse. Bøkene forlaget gir ut er også myntet på lesere i samme aldersgruppe, men vi voksne lesere som er glad i ungdomsbøker tror jeg også har mye å glede seg til her. Siden jeg er opptatt av både fantasy på norsk og bøker for unge voksne synes jeg dette fortjente litt oppmerksomhet.

Jeg har vært så heldig å motta et eksemplar av boken Fiji Kitsune av Kristine Oseth Gustavsen som jeg vil gi til en av dere. Selv gleder jeg meg veldig til å lese den og håper noen av dere også synes den høres spennende ut. Konkurransen varer ut denne uken og det eneste du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar med en e-postadresse jeg kan skrive til deg på. Lykke til!

NB! Senere i uken kommer det mest sannsynlig et intervju med forfatteren her på bloggen.

Her er forlagets omtale av Fiji Kitsune:

Dagen den mystiske Epsilon helt uten videre dukker opp i dragestallen, er dagen livet til den unge dragetemmeren og ninjaen Fiji Kitsune snus på hodet. Hvor kom Epsilon fra? Hvem er han? Og hva gjør han her? Selv påstår han at han kommer fra en annen verden, men vet ellers like lite som Fiji. Nå må de to, sammen med Fijis bestevenninne Sunalei, prøve å finne svar på alle spørsmålene. Men jo mer de finner ut, dess mer går det opp for dem at dette bare er en liten bit av et enormt puslespill som brer seg over flere land og flere dimensjoner. Og dette kan i verste fall bety døden, ikke bare for dem, men for opptil flere verdener...