Etter at jeg selv (i voksen alder) har lest en del ungdomsbøker og sett hvor mange gode bøker det finnes der som ikke egner seg for barn, men for de unge voksne (og ofte også de godt voksne), har jeg lagt merke til hvor vanskelig det er for disse bøkene å nå frem til sin målgruppe. På bibliotekene står de på barne- og ungdomsavdelingen, det samme i bokhandlene, både fysisk og på nett. Senest i dag tenkte jeg over det da jeg la inn Pandemonium av Lauren Oliver i bibliotekkatalogen og den ble merket med intellektuelt nivå: barn. Dette er fordi det kun finnes to kategorier; barn og ungdom eller voksne, og her blir det da forkortet til barn. Riktignok er ikke dette noe brukerne selv kan se når de søker i katalogen, men det skal jo gi en pekepinn til de som kjøper inn og formidler bøker. Jeg forsøker å tenke at en god bok er en god bok uavhengig av merkelapp og markedsføring, men hva hjelper det hvis de gode bøkene ikke når ut til de mest egnede leserne nettopp på grunn av merkelappen. Jeg tror ikke mange ungdom i den nevnte aldersgruppen (16-17+) synes det er naturlig å låne eller handle bøker på barneavdelingen (det blir ofte forkortet til det). Og ja, de kan lese voksenbøker, men det blir veldig fjernt for mange å lese om middelaldrende menn med midtlivskriser når de er 18 år (for å sette det litt på spissen).
Visstnok kalles denne kategorien også for crossover-bøker (mest internt i forlagene?), men det høres ikke særlig catchy eller riktig ut spør du meg. Burde vi i Norge også hatt en kategori som het for eksempel nesten voksen eller unge voksne eller burde disse bøkene rett og slett vært i voksenkategorien? Selv har jeg en kategori jeg kaller bare for Ung når jeg merker i biblioteket, men jeg bruker jo også begrepet ungdomsbok når jeg snakker med lærere og elever. Da blir ofte lærerne veldig skeptiske til at elevene på spesielt øverste trinn i videregående skole for eksempel skal bruke bøkene i oppgaver og lignende. For veldig mange forbinder ungdomsbøker med lavere litterær kvalitet enn voksenbøker. Dette er jo helt feil. Det er vel heller det at ungdomsbøkene ofte handler om unge mennesker. Og hva med bøker som Beatles av Lars Saabye Christensen og bøkene om Jarle Klepp av Tore Renberg, kunne ikke de like godt stått blant ungdomsbøkene? Ikke fordi de er så tynne eller lettleste, men fordi de appellerer til den nevnte aldersgruppen.
Når det gjelder de norske bøkene som kommer inn under ungdomsbokkategorien tror jeg dessverre veldig mange blir stående ulest fordi leserne ikke finner dem. Noen av dem ihvertfall ville nok fått mer oppmerksomhet og blitt lest av flere hvis de hadde merkelappen voksen. En annen ting er om dette gjør noe med hvilke bøker som blir skrevet og utgitt, altså om man for eksempel skriver annerledes for å passe bedre inn i en kategori. Dette er noe jeg håper forlagene og forfatterne blir enda mer bevisste på i markedsføringen av bøkene, at hvis en bok er beregnet for voksen ungdom eller unge voksne så bør de ikke markedsføres som en barne- og ungdomsbok.
Forlaget Panthera gir forresten ut bøker kun beregnet for denne aldersgruppen skrevet av aldersgruppen selv, og så vidt jeg har forstått det har de egne hyller i bokhandelen.
Et veldig bra innlegg! Jeg begynte også i voksen alder å lese ungdomsbøker/YA, og opplevde ganske fort at det er utrolig mye bra som skrives og gis ut. Mange av mine nyere store favoritter er nettopp YA :-) Jeg tenker at bra bøker er bra bøker, uansett hvem som er tenkt som målgruppe - og jeg synes det er fryktelig dumt at kanskje flere av disse gode bøkene ikke når ut til flere bare på grunn av at de er merket som ungdomsbøker.
SvarSlettJeg husker at jeg på videregående begynte å lese krim og da hadde jeg hatt en periode der jeg ikke helt fant noe å lese. Så leste jeg blant annet Beatles og det slo meg nå at den kanskje er aller best hvis du leser den i den alderen. Det er nok mange andre bøker som kommer i samme kategori.
SlettSelv om gode bøker er gode bøker er det nok bøker som passer best i enkelte perioder i livet. Det gjelder jo for voksne også, men det er en ganske spesiell fase i livet fra 16-17+. Charlotte Glaser Munch hadde noen fine tanker om det i intervjuet:-9
Det har du helt rett i, noen av de gode bøkene passer best i enkelte perioder. Jeg ser også at de YA - bøkene som jeg liker aller best har noe allmengyldig over seg - de kan passe for mennesker i alle aldre - gitt at de liker sjangeren/stemningen.
SlettJeg er forøvrig helt enig i at det kan være lurt å dele barne - og ungdomslitteratur inn i barnelitteratur og ung voksen litteratur nettopp for å motivere flere ungdommer til å lese og like det :-)
Kjempeinteressant innlegg! Jeg synes det hadde vært fint med en nesten-voksen kategori her i Norge også, særlig hvis det kan føre til at bøkene når lenger ut.
SvarSlettJeg tror jeg liker best unge voksne, men er enig:-) Du jobber vel/har jobbet litt i bokhandel, så jeg vet ikke om du merker noe til det, at bøkene ikke når ut? Jeg er naturlig nok opptatt av denne gruppen siden det er den aldersgruppen jeg jobber med til daglig (videregående skole). Jeg tror dessverre ikke en skolebibiliotekar alene kan revolusjonære lesevanene hos ungdom;-) Jeg håper derfor at det kan bli mer blest om disse bøkene, sånn at det blir attraktivt for flere å lese dem.
SlettJeg har ikke merket så mye til det, men det har sammenheng med at jeg jobber mest i avdelingen for skjønnlitteratur for voksne. Der hender det ofte jeg får spørsmål fra foreldre, tanter etc som ønsker seg bøker som passer for unge voksne. Beatles er en av dem jeg har anbefalt. Jeg har også hørt at krimbøkene til Alan Bradley er supre. Jeg ser også at mange av de unge jentene velger seg rene chick - lit bøker, enten på engelsk eller norsk.
SlettVeldig bra innlegg!
SvarSlettTakk:-) Håper vi ses i Oslo i september.
SlettGod skrevet, Silje. Jeg syntes det er så synd at merkelapper skal få ødelegge salget/utlånet av gode bøker. Ungdom hadde kanskje lest mer om de visste hva som fantes mellom permene på bøker for unge voksne?
SvarSlettJeg har også tenkt på dette med f.eks. barne-og ungdomsavdeling på bibliotek og bokhandler. 15-16 åringer syntes ganske sikkert at det føles lite kult å stå i en barneavdeling for å se på bøker. Selv om det heter barn- OG UNGDOM så biter man seg sikkert veldig merke i ordet barn.
Jeg tror det ofte blir forkortet når man sier det, for det er jo litt langt:-) Jeg har ikke inntrykk av at de unge er skeptisk til ungdomsboksjangeren nemlig, men en del er dessverre skeptisk til lesing generelt. Statistikken til et av landets største bibliotek viser at først og fremst gutter i alderen 18+ forsvinner fra biblioteket og kommer i liten grad tilbake senere.
SlettBøker og filmatiseringer som Harry Potter, Ringenes herre og Hunger Games er nok med på å øke både statusen og oppmerksomheten disse bøkene får. Da er det plutselig kult å ha lest bøkene først:-) Jeg håper og tror at å gjøre bøker for unge voksne mer synlig både kan gi lesing økt status blant unge og hjelpe de som leter etter noe å lese å finne de rette bøkene. Jeg er kanskje litt vel optimistisk da;-)
Nei, jeg tror du har rett i det jeg :) Det er vel verd for alle som er involvert i bokbransjen på en eller annen måte å ta tak i dette.
SlettJa, det håper jeg.
SlettUtrolig flott innlegg! Dette fikk jeg merke veldig godt for 4-5 år siden da jeg var rundt 16 år. Jeg hadde aldri hørt om bokblogger, og jeg hadde ingen andre metoder for å skille ut hvilke bøker som passet min aldersgruppe. Når jeg sto i en bokhandel eller på biblioteket følte jeg meg rett og slett utilpass. Gjentatte ganger kom jeg hjem med bøker som hadde passet bedre for en tolvåring. Til slutt gav jeg opp, og sluttet å lese. Jeg som hadde vært avhengig av å lese siden jeg var seks år.
SvarSlettJeg leste så klart et par bøker for voksne, men akkurat som du sa, det er ikke like lett å leve seg inn i følelser, perspektiver og livssituasjoner som blir så fjent fra din egen. Jeg leste altså kanskje 10-15 bøker i året på den tiden, og jeg elsket ingen av dem. Først for et halvt år siden oppdaget jeg tilfeldigvis bokblogger, og først da begynte jeg å lese for fullt igjen. Det er fortsatt ikke lett å finne bøkene, men jeg vet i alle fall hva jeg skal lete etter. Hadde jeg ikke oppdaget bokblogger hadde jeg sannsynligvis mistet interessen for lesing totalt.
Så tusen takk til deg og alle de andre fantastiske bokbloggene der ute! Dere gjør en fantastisk jobb med å spre leseglede og tips til oss som føler oss litt bortkommet i bøkenes store verden. Jeg setter veldig stor pris på dere.
Så fantastisk å høre Maiken:-) Nå ga du meg og andre bloggere inspirasjon til videre blogging. Det er også fint å vite at man kanskje er inne på noe, spesielt i forhold til jobben min som skolebibliotekar i videregående skole. Jeg håper du fortsetter lesingen og kanskje starter en blogg etterhvert?:-) Fortsett ihvertfall med kommentering og gi gjerne boktips.
SlettHåper du ikke har noe i mot at jeg poster denne i et innlegg så flere bloggere får den med seg.
Veldig bra innlegg, Silje! Jeg liker merkelappen ung voksen, og forstår ikke helt hvorfor den ikke er gangbar i Norge (ennå). Mye av voksenlitteraturen er jo ikke engang spennende for voksne, så da blir det vanskelig å finne noe som passer for de yngre leserne. Når man har rundet 16 år tenker jeg at man ikke lenger passer inn i den litterære ungdomskategorien, og jeg er helt enig i at bøker for de som er fra 16 år og eldre burde plasseres i voksenkategorien. Selv gikk jeg så smått over til voksenbøker allerede som 12-åring, for ungdomsbøkene da var altfor barnslige. At så mange unge mennesker slutter å lese er ikke rart når de ikke finner bøker de kan like.
SvarSlettSå fint å høre at bokbloggere kan være til inspirasjon sånn sett! Det er mange flinke bokbloggere som skriver om bøker som kan passe aldersgruppen. Herlig:-)
Ja, og når en som er glad i å lese og forsøker å finne bøker ikke finner dem, hva så med resten? Jeg har også fått økt leselyst etter at jeg begynte å blogge og ikke minst lese andre blogger. Det er et mye større mangfold i litteraturen som omtales blant bloggere enn i avisene. Jeg trodde knapt det fantes annet enn traust norsk samtidslitteratur, klassikere og noen dameromaner fra eksotiske strøk, så jeg leste nesten bare krim i flere år.
Slett