Kuren av Mo Hayder er bok nummer to om politibetjent Jack Caffrey. Den første boken Fuglemannen har jeg skrevet om tidligere på bloggen. Denne gangen er det et foreldrepar, Alek og Carmel Peach, som blir funnet fastbundet og fanget i sitt eget hus, men sønnen Rory er sporløst forsvunnet. Det er vanskelig å få noen opplysninger fra mor og far som tilsynelatende ikke har fått med seg mye av det som skjedde. Jakten på gjerningsmannen og sønnen er i gang og etterhvert kommer frykten og mistanken om at familien Peach ikke er den eneste familien dette har hendt med og heller ikke den siste. Saken er opprivende for Caffrey med sin forhistorie og vi får i denne boken vite en god del mer om hva som skjedde med Ewan, broren til Jack, som forsvant da de to var små.
Jeg skrev om Fuglemannen at den var makaber og helt på grensen av hva jeg kunne tåle, mens Kuren tipper nok litt over min tålegrense. Jeg har derfor et noe ambivalent forhold til boken. På den ene siden er den fengslende og jeg klarte ikke å legge den fra meg (ihvertfall siste halvdel). På den andre siden er deler av boken så grusomme at jeg var veldig nær ved å gi opp. Det står til og med en advarsel på min utgave av boken, plukket fra en anmeldelse, om at dette ikke er for lesere med dårlige nerver, men jeg pleier vanligvis å tåle en del. Det kan ha noe med at dette handler om barnemishandling og jeg ganske nylig har fått barn som gjør meg ekstra ømtålig. Jeg tenkte på hvorfor i all verden jeg skulle lese om disse ekle tingene, samtidig som jeg begynte å tenke over at det faktisk finnes sånne syke folk der ute. Det var ikke noe særlig å legge seg i går kveld etter å ha lest boken ferdig, ved siden av min lille datter, med disse tankene i hodet.
Hvis jeg prøver å se bort fra dette, så er boken ganske bra. På den negative siden synes jeg at alle de problemene både hovedpersonen og kjæresten hans sliter med er i overkant og kan bli litt slitsomt. Hvor mange ganger har vi ikke lest om politietterforskere som lar personlige problemer ta overhånd og ødelegge for karrieren og privatlivet? Kan ikke noen finne på noe annet snart, eller ville det ikke bli en interessant karakter da? Det positive med boken er at den er veldig spennende, realistisk, nervepirrende som en god krim/thriller bør være og godt skrevet.
Bra anmeldelse! Jeg er enig i mye av det du skriver, den er veldig fascinerende, men samtidig var det en del som rett og slett ble for voldsomt for meg.
SvarSlett