Lines lesesirkel: Northanger Abbey og en smakebit

Northanger Abbey er visstnok den første boken Jane Austen skrev, selv om det ikke var den første hun fikk utgitt. Den ble nemlig ikke utgitt før etter hennes død i 1817. Dette er også min første Austen-bok og det er i grunn på tide. Northanger Abbey er denne månedens bok i Lines lesesirkel fra 1001-bøker. Jeg har dessverre ikke klart å bli ferdig med boken til bloggdatoen som er i dag, og nærmer meg foreløpig kun halvveis. Jeg begynner heldigvis å komme inn i historien så det er lettere å lese i den. Når kvelden kommer og det er litt tid til å lese er jeg så trøtt at det er vanskelig å få lest mer enn noen få sider og enten lettere bøker eller en episode av en TV-serie o.l. er mer fristende. En ting er at språket er litt gammelmodig , en annen ting er å sette seg inn i sjargongen, måten å konversere på, væremåte osv når man har lest relativt lite litteratur fra perioden og heller ikke sett særlig mange av de såkalte kostymedramaene. Det går seg heldigvis til og jeg skal absolutt fortsette å lese boken, men har ikke prioritert eller hatt lyst til å tvangslese meg gjennom den for å rekke denne datoen. Jeg gleder meg til å lese de andre innleggene i dag og til å bli inspirert til å lese videre. Line påpeker i sitt innlegg i dag at det er flere referanser til tidligere lesesirkelbøker som må være ekstra morsomt for de som har lest disse.

Dette blir også min smakebit på søndag hos Mari siden jeg ikke har fått lest ferdig boken og kan komme med en omtale.  Her kommer en smakebit fra s. 37 der Catherine nylig har kommet til bath med ekteparet Allen og deltar i selskapeligheter og møter nye venner, heriblant den unge Mr. Thorpe:

"This brought on a dialogue of civilities between the other two; but Catherine heard neither the particulars nor the result. Her companion´s discourse now sunk from its hitherto animated pitch, to nothing more than a short decisive sentence of praise or condemnation on the face of every woman they met; and Catherine, after listening and agreeing as long as she could, with all her civility and deference of the youthful female mind, fearful of hazarding an opinion of its own in opposition to that of a self-assured man, especially where the beauty of her own sex is concerned, ventured at length to vary the subject by a question which had been long uppermost in her thoughts, it was, "Have yo ever read Udolpho, Mr. Thorpe? "Udolpho! Oh, Lord! Not I; I never read novels; I have something else to do,"

                                         

Bokanmeldelse: Ready Player One av Ernest Cline

Året er 2044 og verden ser endel annerledes ut enn i dag. Som mange har forutsett er det ikke plass til alle på denne kloden, energikrisen har slått til og nå lever veldig mange i stor fattigdom i  bunkerser stablet oppå hverandre. I en av disse bor foreldreløse Wade Watts sammen med sin heller lite elskverdige tante som kun vil ha han der for å tjene litt ektra penger. Wade og mange andre med ham rømmer fra denne virkeligheten og tilbringer store deler av livene sine inne i den virtuelle virkeligheten OASIS. I OASIS kan du lage din egen avatar, gå på skole, henge i chatterom, spille, få venner og noen gifter seg til og med uten å noensine ha møttes i virkeligheten. Det aller viktigste som skjer i OASIS er nok likevel jakten på egget som skaperen av systemet har gjemt. Skaperen av OASIS, James Halliday, laget før han døde et spill der man må finne tre nøkler, komme seg gjennom tre porter og til slutt finne egget og med det tilgangen til hele hans formue og makten over OASIS. Det er dette som driver Wade, men det er selvfølgelig også andre, både likesinnede og noen med mer onde hensikter og flere ressurser enn han som vil ha tak i premien. Etter fem år uten et eneste spor vet de kun at gåtene og oppgavene er basert på Hallidays store lidenskap, nemlig 80-tallets populærkultur. Historien begynner når vår helt Wade blir den første til å finne nøkkelen.

                                  

Ready Player One har ligget og ventet på meg lenge, men av en eller annen grunn har jeg ventet med å plukke den opp. Kanskje var jeg redd for å bli skuffet, kanskje fristet bare andre bøker mer på det tidspunktet. Jeg kan bare si at flere andre bøker godt kunne ha veket for denne. For en utrolig morsom, smart og ikke minst gjennomført roman. Jeg er imponert over alle detaljene og referansene som er tatt med uten at det blir masete eller kjedelig. Selv er jeg født i 1980 og har dermed opplevd hele tiåret som først og fremst hylles, men jeg må innrømme at det er mange av referansene jeg ikke tar. Jeg er ganske sikker på at det er mulig å la seg underholde av boken uten å ha et forhold til 80-tallet da jeg tror den appellerer til nerden i oss alle. Jeg kan bare forestille meg hvor moro dette er for de som har et nærere forhold til flere av 80-tallets filmer, TV-serier og aller helst dataspill der jeg har minst å fare med. Dette er absolutt underholdning på høyt nivå, ideen er spennende og jeg lar meg rive med. Det er i grunn en stund siden jeg hadde det så fint mens jeg leste en bok og jeg merket at jeg gruet meg til at den skulle ta slutt selv om den etterhvert var så spennende at jeg måtte komme meg videre. Jeg ble vel ikke revet med i boken fra første side, men etterhvert i aller høyeste grad.

I motsetning til en del andre dystopier synes jeg ikke boken er like mørk og heller ikke at samfunnskritikk er det essensielle. I det at mange lever livet sitt mer og mer online ligger det en viss parallell til vårt samfunn og også energikrisen som har slått til, men jeg synes det er mer som en bakgrunnshistorie som rettferdiggjør at historien skjer inne i OASIS i denne sammenhengen. Selv om OASIS virker forlokkende også for leseren, ser vi at dette ikke er virkelig og aldri kan erstatte ekte menneskelig kontakt. Denne boken har derimot det meste en bok som i hovedsak skal underholde bør ha. Den har spenning, vennskap, kjærlighet, et godt plot, karakterer å bli glad i og en dose humor. Det aller beste med denne boken er likevel at forfatterens lidenskap for det han skriver om skinner gjennom på hver eneste side. Det er tydelig at han både kan det han skriver om og ikke minst brenner for det. Det er også en hyllest til alle nerder og jeg føler jeg er med på laget;-)

Dette er ikke gitt ut som en ungdomsbok, men den fikk i 2012 YALSAs Alex Award for bøker med spesiell appell til unge lesere. Den kunne nok like gjerne vært en ungdomsbok, men da hadde nok mange voksne leserne gått glipp av den. Forhåpentligvis går ikke potensielle unge lesere glipp av den nå.

Tittel: Ready Player One
Forfatter: Ernest Cline
År: 2011
Forlag: Vendetta
Sidetall: 462
Kilde: mottatt fra forlaget mot ærlig omtale

God Verdens bokdag alle sammen!

I dag markeres Verdens bok- og opphavsrettsdag verden over. Markeringen er basert på en gammel tradisjon fra Barcelona og har siden 1995 blitt markert av UNESCO (FNs organisasjon for utdannelse, kultur og kommunikasjon) som verdens bokdag. Det er en markering av bokens rolle i samfunnet og mulighetene den gir oss til å spre kunnskap og kultur verden over. Bangkok er årets bokhovedstad og er gitt den ære i forbindelse med sitt program for å fremme lesing blant unge og mindre privilegerte grupper i samfunnet. Les mer på UNESCO sine sider. På jobben hos meg skal vi markere dagen med forfatterbesøk på skolen, og med dette også starten på et leseprosjekt vi skal ha i vår.

Min lille markering her på bloggen blir å anbefale en bok som jeg liker spesielt godt og som kanskje ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener. Jeg vil veldig gjerne at andre kommer med en lignende anbefaling enten her i kommentarfeltet eller på egen blogg.

Boken jeg vil anbefale er en bok jeg har nevnt flere ganger før her på bloggen, nemlig Himmelen begynner her/The Sky is Everywhere av Jandy Nelson. Dette er en sår, trist, varm, snål og morsom bok som nesten bobler over av følelser. Det handler nemlig om en 17 år gammel jente som står midt i sorgen over tapet av sin storesøster og samtidig forelsker seg, så kanskje ikke så overraskende at det er mye følelser her. Humor og snålhet balanserer de overdådige følelsene og gjør at det ikke blir for mye av det gode. Hovedpersonen selv krydrer både byen og boken med små dikt og tanker som hun skriver på papirkrus, kvitteringer, servietter o.l. og legger rundt omkring. Hun er også selv en stor fan av Stormfulle høyder som hun har lest hele 23 ganger. Sånn sett passer også handlingen i boken godt til dagen som skal feires.
Les hele omtalen min her.

                                                              

Jeg vil også benytte anledningen til å tipse de som ikke vet det om noen muligheter til å få tak i gratis e-bøker:

Bokhylla - Nasjonalbiblioteket gir fri tilgang til alle bøker utgitt i Norge fra 1900 til og med 2000 (skal være ferdig i 2017) og det er foreløpig over 120000 titler tilgjengelig.
Project Gutenberg - samling av bøker som er fritt tilgjengelig i USA.
Project Runeberg - gjør nordiske klassikere tilgjengelig på nett.
Librivox - frivillige leser inn og gjør tilgjengelig bøker som har falt i det fri som lydbøker (på engelsk).

En smakebit på søndag: Northanger Abbey

En smakebit på søndag er en ukentlig post hos Mari - Flukten fra virkeligheten der du skal dele noen linjer fra en av bøkene/boken du leser akkurat nå. Deretter lenker du til bloggen hennes og legger igjen lenke til din bloggpost på hennes innlegg så vi alle enkelt kan klikke oss inn på alle smakebitene. 

Denne søndagen er jeg noen få sider ut i Jane Austen sin Northanger Abbey. Det er månedens bok i Lines lesesirkel og det blir forhåpentligvis den første jeg fullfører i lesesirkelen av flere jeg har meldt meg på i år. I fjor meldte jeg meg nemlig på to, men fullførte ingen av dem av ulike grunner. Jane Austen er nytt for meg i bokform, da jeg har sett diverse filmer og serier av andre av hennes mest kjente romaner. Jeg er veldig spent på om denne er noe for meg. Her er en smakebit fra side 5 i min Vintage Classic-utgave:

Mrs. Morland was a very good woman, and wished to see her children every thing they ought to be; but her time was so much occupied in lying-in and teaching the little ones, that her elder daughters were inevitably left to shift for themselves; and it was not very wonderful that Catherine, who had by nature nothing heroic about her, should prefer cricket, base ball, riding on horseback, and running about the country at the age of fourteen,to books - or at least books of information -  for, provided that nothing like useful knowledge could be gained from them, provided they were all story and no reflection, she had never any objection to books at all. But from fifteen to seventeen she was in training for a heroine; she read all such works as heroines must read to supply their memories with those quotations which are so serviceable and so soothing in the vicissitudes of their eventful lives.

Bokanmeldelse: Lykkefinneren

Lykkefinneren er skrevet av Edward van de Vendel  handler om Hamayun som vokser opp med familien sin i Afghanistan. Da Taliban tar over blir det umulig for familien å bli værende grunnet farens for frie tankegang og jobb som lærer der han også underviser jenter. De blir tvunget ut på en lang reise før de endelig når frem til Nederland der eldste bror i familien allerede befinner seg og deler av familien er også nødt til å bli igjen i Kabul. Historien begynner egentlig da Hamayon er 17 år og blir bedt om å skrive ned historien sin for at skolen skal sette det opp som et teaterstykke. Det er da vi får høre om oppveksten og flukten fra Kabul. Boken er en del av Slash-serien som blander fiksjon og dokumentar. Det er romaner basert på de virkelige historiene til unge mennesker.

Hamayun er hovedpersonen i boken og er en sympatisk, gjenkjennelig og ganske nøktern person som det er lett å like og ikke minst å oppleve historien sammen med. Den gir et innblikk i en skjebne som nok kan minne om den mange asylsøkere i Norge har hatt og opplever når de kommer hit. Det er fortalt gjennom en ung gutts øyne, og den viser at han er ganske lik andre gutter på hans alder, med de samme type interesser til tross for at han har en tung bør på sine skuldre.


Lykkefinneren er en sterk historie fortalt i et relativt langsomt tempo. Vi ser som sagt mye av historien gjennom en ung gutts øyne og derfor blir ikke alt forklart i klartekst, fordi det ikke er alt han skjønner. Som leser forstår man en del mer av alvoret. Foreldrene til Hamayon prøver så godt de kan å skjerme ham fra det verste som kan skje og beholder optimismen så godt de kan. Hamayon er likevel en ansvarsfull og moden gutt og etterhvert ung mann, da prosessen med asylsøknaden tar mange år. Noe vi ihvertfall kan kjenne igjen fra asylsaker her til lands og de mye omtalte sakene om asylbarna i Norge den siste tiden.

Det som kan være litt dumt med å skulle lese og blogge om en bok på en bestemt dato er at tiden ikke alltid strekker til. Jeg har såvidt fått lest ut boken og må skrive en omtale kjappere enn jeg vanligvis ville gjort, men jeg synes det er dumt å ikke følge turneen når jeg først er med. Jeg håper innlegget yter boken rettferdighet, da dette nok er en bok som nok må få synke litt inn. Jeg likte boken ganske godt. Den er både vond og fin og naturlig nok virker den veldig realistisk da den ikke bare er basert på virkelige hendelser, men også er fortalt gjennom hovedpersonen selv, Anoush Elman, og skrevet ned av en forfatter. Vi får ikke vite hvordan det egentlig går til slutt da boken har en lykkelig slutt og en alternativ slutt. Siden boken er basert på en sann historie er det nok mulig å finne ut hvor Anoush Elman som fortellingen er basert på befinner seg i dag og det har jeg planer om å gjøre.

Denne omtalen er en del av Cappelen Damm sin bokbloggturne. Jeg er siste blogger ut og i går skrev Lesesug om boken.