Denne uken arrangeres
Banned Books Week som er et samarbeid mellom flere aktører med
ALA (American Library Association) i førersetet og også flere organisasjoner av bokhandlere, journalister, forfattere og skoler i USA. Det startet i 1982 som en reaksjon på at stadig flere bøker ble forsøkt fjernet fra skolepensum, bibliotek, bokhandlere osv. I år arrangeres det fra 30. september til 6. oktober der lesere over hele verden oppfordres til å gjøre opp sin egen mening om bøker istedenfor at andre skal bestemme hva som er passende å lese. Det er en spesiell oppmerksomhet rundt bøker som har blitt forsøkt fjernet eller fjernet i USA. ALA lager
lister over bøkene som har blitt rapportert inn hvert år og hvilke bøker som oftest blir rapportert inn.
Fra Norge
I 2008 skrev anmelder Ola A. Hegdal en artikkel i Dagens Næringsliv (1.12.08) der han tok opp at ungdomslitteraturen hadde gjennomgått en revolusjonær endring de siste 30 årene. Han leste da årets norske ungdomsbøker og ble lettere sjokkert over bruken av vold og sex spekulativt og mente at ungdomslitteraturen først og fremst er skrevet for voksne av voksne. Spesielt Ingen ild tenner stjernene av Tor Fretheim ble kritisert for å ta opp et så vanskelig tema som incest og ikke minst for å beskrive et overgrep så rått. Nevnte Ola A. Hegdal går så langt som å si at det å utgi denne boken som en ungdomsroman er utilgivelig og selv ville han aldri utgitt den i det hele tatt. Akkurat denne boken ble også kritisert fra flere hold da den kom i flere aviser. Hegdal trakk også frem blant annet Johan Harstad sin Darlah for å være for dyster og håpløs for målgruppen. Rune Belsvik sin bok Tjuven ble samme år kritisert for å ta opp barns seksualitet på den måten den gjør og Cathrine Krøger i Dagbladet mente den burde vært utstyrt med varseltrekant. Erlend Loe sin Kurtby ble også i denne perioden kritisert for å harselere med Knutby-saken i en barnebok. Jeg var selv på et eget arrangement med paneldebatt om vanskelige temaer i barne- og ungdomslitteraturen på Kapittel-festivalen i Stavanger for tre år siden der flere av disse bøkene ble trukket frem. (Beklager manglende lenker her, men artiklene er funnet i papiravis eller A-tekst som er passordbeskyttet)
Det som går igjen på de amerikanske listene og det som også virker å være det mest omdiskuterte her hjemme er bøker for eldre barn og unge. Det er først og fremst foreldre som forsøker å hindre barn og unge i å lese bøker med innhold de mener ikke passer seg. Foreldre er forsåvidt også de eneste som bør kunne si noe om hva deres egne barn kan tåle. Jeg som skolebibliotekar ville nok ikke nektet noen å låne en bok, spesielt ikke i den aldersgruppen jeg jobber med (15-18), men som forelder kan det stille seg annerledes. Det er først og fremst realistiske bøker som blir kritisert, selv om fantasy som Harry Potter og Twilight spesielt i religiøse miljøer i USA blir kritisert for å fremme det okkulte. Bortsett fra disse bøkene er det altså mye av det samme som går igjen i rapportene fra amerikanske forhold og det som de siste årene har blitt trukket frem her hjemme. Det er først og fremst eksplisitt seksuelt innhold og kraftig språkbruk som kritiseres og innehar de øverste plassene på listen over vanlige argument. Noen mener at barn og unge burde slippe å bli utsatt for såpass "voksent" og upassende innhold. Det er sikkert mange aspekter som kan diskuteres her, men min første tanke er at med alt barn og unge utsettes for hver eneste dag på TV og internett av både visuelt og tekstlig innhold så blir bøker bare barnematen. En bok lar mer være opp til egen fantasi og tolkning og det kan man kun gjøre utfra egen erfaring. Jeg tenker også at spesielt et tema som incest er vel egentlig ikke et voksent tema, for er ikke det nettopp barn som først og fremst blir utsatt for det? Det er også noe merkelig at det virker å være felles at voksne forsøker å skjerme barn og unge fra det som har med seksualitet å gjøre som om dette var noe vondt og skadelig og ikke en del av unges realitet. Jeg husker fra egen barndom da Trond Viggo Torgersen hadde programmet Kroppen som fikk flere foreldre til å slå av TVen i harnisk.
Nå skal ikke dette innlegget først og fremst handle om den litterære og kunstneriske diskusjonen rundt barne- og ungdomslitteratur, men først og fremst om å forsøke å hindre andre i å lese bøker man selv mener ikke passer seg. Jeg vet at i de tider diskusjonen rundt bla Fretheim og Erlend Loe sine bøker gikk var det foreldre som forsøkte og kanskje også lyktes i å hindre sine barn fra å lese disse bøkene på skolen. Foreldres rolle er spesiell, kanskje overbeskyttende og irrasjonell til tider, men jeg synes det minste man bør gjøre er å sette seg inn i en boks innhold og aller helst lese den selv før man nekter sine barn å lese noe. Jeg har hørt flere foreldre nekte sine barn å lese Dødslekene av Suzanne Collins uten at de egentlig vet hva bøkene dreier seg om. Og undervurderer vi ikke spesielt barna og også unge når vi tror at de
overhodet ikke er i stand til å stille kritiske spørsmål til de de leser
og også i forhold til hva de faktisk tåler, og spesielt sammen med en voksen som en forelder eller lærer?
Ingjerd Traavik kom i fjor
ut med en bok som heter "På liv og død.
Tabu
i billedboken. Analyser og refleksjoner". Hun forteller at mange
lærerstudenter og lærere sier at de bevisst unngår å ta opp bøker med
vanskelige tabubelagte temaer som incest, selvmord, omsorgsvikt og
homofili fordi det er vanskelig å snakke om.
En aktuell sak fra Sverige
Jeg leste for få dager siden en notis i Bergens Tidende som ga meg litt bakoversveis og som passet veldig godt for denne ukens markering. Biblioteket i kulturhuset i Stockholm ville fjerne Tintin fra barneavdelingen grunnet rasistisk innhold. De skulle etterhvert gå gjennom hele samlingen for deretter å fjerne alt med rasistisk eller homofobisk innhold, eller uønsket innhold som de sier (grøss). Da jeg søkte opp saken nå på nettet ser jeg at de heldigvis
har snudd etter massiv kritikk. For hva blir så det neste, skal vi fjerne all litteratur som ikke er politisk korrekt og som kan virke støtende på enkelte grupper selv om litteraturen ble skrevet i en tid der det var et akseptabelt standpunkt? Skal vi etterhvert også fjerne bøker av forfattere som hadde uønskede meninger. At foreldre er overbeskyttende ovenfor egne barn er en ting, men at profesjonelle som lærere, bibliotekarer, bokhandlere osv vil nekte alle barn eller generelt alle å lese noen bøker synes jeg er en helt annen og mer alvorlig sak.
Egen erfaring
Ut fra egen erfaring kan jeg kun huske at en norsklærer så på boken jeg leste i lesestunden på skolen (en av bøkene i Sweet Valley High-serien) og sa at det der var skadelig for meg. Jeg husker også at vi blant annet syntes det var veldig spennende å lese tegneseriebladene Girls (som inneholdt nakne tenåringskropper!) noe som flere foreldre ikke syntes passet seg. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke har tatt skade av noen av dem, men heller hadde hatt godt av å også få for eksempel en bok som fortalte meg litt mer om virkelige forhold blant de på egen alder. Jeg kan også huske at en av de tingene jeg faktisk mistet nattesøvnen av var en scene i en bok der det dukket opp en huggorm og ellers var jeg dypt fortvilet som barn over Gullars som spiste av kaken han fikk streng beskjed om å ligge unna. Skrekkfilmer med høy aldersgrense derimot var ofte så overdrevne at de ikke gjorde voldsomme inntrykk på den måten. Poenget er at det vi voksne tror at alle barn blir redd for og mister nattesøvnen av ikke nødvendigvis er det samme som det de fleste barn faktisk synes er fælt. Som relativt ny mor kan jeg si at mine nerver og tålegrense er mye lavere nå enn da jeg selv var barn og deretter ungdom og jeg kan ikke la det avgjøre hva alle barn tåler å lese.
Hvilke erfaringer har dere? Har noen forsøkt å nekte dere å lese bøker noen gang og synes dere vi er for overbeskyttende ovenfor barn og unge?
