mandag 17. desember 2012

Bare for deg av Sylvia Day

24 år gamle Eva Tramell har nettopp flyttet til New York sammen med sin beste venn Cary. Hun har fått seg jobb som sekretær i et reklamebyrå og i hennes første dag på jobb møter hun Gideon Cross med et smell bokstavelig talt. Han er ingen ringere enn eieren av hele bygningen Eva jobber i, også kalt Crossfire-bygningen. Han er uimotståelig vakker i Evas og de fleste andre kvinners øyne, og han har også øyne for Eva. Hun forsøker å spille kald og uinteressert når Gideon skrur på sjarmen, men hun gir etter litt og litt og et intenst, besettende og lidenskapelig forhold settes i gang.


"Bare for deg - en Crossfire-roman" av Sylvia Day

Det skjer noe hele tiden i Bare for deg og boken har dermed få dødpunkter. Det er en følelsesmessig berg- og dalbane for hovedpersonene og jeg blir ihvertfall med på turen mesteparten av tiden. Selv om både Gideon og Eva har sine arr fra opplevelser i barndommen så er dette relativt overfladisk og ikke spesielt troverdig behandlet. Boken går ikke særlig dypt inn i de mørke rommene og sårene, men nevner dem og lager litt drama rundt dem. Jeg liker likevel historien om de to og i store deler av boken var jeg totalt oppslukt av lidenskapen og intensiteten i deres forhold. Jeg må innrømme at jeg ble litt lei på slutten og om jeg lo eller sukket av oppgitthet husker jeg ikke, men det finnes da grenser for hvor mange problemer og situasjoner som kan løses med sex eller i hvilke situasjoner dette virker passende. Og spesielt med tanke på hva disse to hovedpersonene har opplevd i barndommen synes jeg det er noe merkelig. Nå gikk jeg jo inn i dette vel vitende om at det er en erotisk roman så jeg skal vel ikke klage over det, men personlig tror jeg det hele ville vært mer erotisk hvis det ble tonet ned et lite hakk og at ikke alt ble overforklart i detalj. Så selv om jeg lot meg rive med er jeg usikker på om erotisk litteratur er noe for meg. Når det er sagt er sexscenene nærmere det "normale" enn det jeg har fått inntrykk av i for eksempel 50 shades (uten at jeg har lest den). Det er selvfølgelig likevel langt mer intenst, perfekt og altoppslukende enn de fleste av oss noensinne har eller vil oppleve, men det er vel også noe av poenget med underholdningslitteraturen og det er det denne boken må leses som til tross for at også vanskelige tema tas opp.

Nå skal vi kanskje være veldig glad for at dette ikke er slik vanlige folks forhold er siden forholdet mellom Eva og Gideon ikke akkurat er hva jeg jeg ville kalle sunt, men heller destruktivt. Det de har opplevd i barndommen gjør at ingen av dem er i stand til å ha et ordentlig og nært forhold til et annet menneske, ihvertfall har ingen av dem klart det så langt og her ligger vel spenningen i serien. Eva er ikke en som gir etter like lett som det Gideon er vant med og stiller visse krav til ham for å innlede et forhold. Gideon er en dominerende mann som er vant til å det akkurat som han vil hele tiden både med kvinner og i arbeidslivet, så at han endelig får motstand gjør at han åpner deg litt opp. Vi får vite en del om Eva sin bakgrunn i denne første boken, men vet ennå lite om Gideon så her vil nok de neste to bøkene avsløre mer. Det er likevel antydet i et tilfelle og forklart i det andre at de begge to har vært utsatt for en form for overgrep.

Språklig sett er ikke boken så aller verst og jeg synes det flyter fint. Men den har en del klisjeer som da Eva beskriver romkameraten sitt ansikt som et som får engler til å grine, da grøsser jeg litt. En annen ting jeg tenkte litt over da jeg leste er hvorfor alle menneskene i denne boken så usannsynlig vakre? Det er også en del snakk om klær og fasjonable selskaper. Nå er miljøet som skildres upper class i New York så jeg skal la den passere så vidt og akseptere at alle er så vellykkede, velkledde og vakre.

For at den historien om Gideon og Eva virkelig skulle gjort inntrykk på meg måtte den hatt noe mer dybde. Jeg heller nok mot å lese videre i serien likevel, men det er sikkert lurt å ta en liten pause. Jeg vil vite hva som skjer videre med Eva og Gideon og ikke minst bestevennen hennes Cary. Underholdningsverdien på denne boken er høy og det er på denne skalaen boken scorer høyt. Det er mye drama, romantikk, erotikk og som sagt er det høyt tempo hele veien. Jeg har ikke lest 50 shades-bøkene, men mange mener disse er bedre. Jeg kommer nok ikke til å lese førstnevnte, for denne ene serien holder i lange baner for meg i denne sjangeren og slike jeg forstår det er plottet ganske likt også. Bare for deg er første bok i Crossfire-trilogien og bok nummer to heter Gjenspeilt i deg og har kommet på norsk.

Tittel: Bare for deg
Forfatter: Sylvia Day
År: 2012
Forlag: Bastion
Sidetall: 331
Kilde: fått fra forlaget mot ærlig omtale

Andre bloggeres omtaler:
Beathes bokhylle
The Witch of the North

1 kommentar:

  1. Høres jo ganske ut som Fifty Shades, til og med omslaget likner jo. :)

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)