torsdag 14. november 2013

Anmeldelse: Å holde pusten av Agate Øksendal Kaupang

En ung jente på seksten år hvis navn vi ikke får vite er forteller i denne sterke historien om å vokse opp og ha en mor som er psykisk syk. Fortelleren bor sammen med sin mor og lillesøster Emilie, har en kjæreste hun egentlig ikke er glad i og kaller Firfisla og en far som har flyttet til Kristiansand med ny samboer og bonusbarn på slep. Hovedpersonen er i bunn og grunn omsorgsperson for sin lillesøster uavhengig om moren er manisk eller depressiv, for en ansvarlig mor har hun vanskeligheter med å være uansett. Når barnevernet kommer på døren gjør de alle tre alt for å fremstå som en velfungerende familie, for når alt kommer til alt vil jo ingen av dem skilles tross alt.
Å holde pusten

Å holde pusten forteller mange små historier fra livet til hovedpersonen og familien, både fra barndom og nåtid. Det er historier fra når mor og far fortsatt bodde sammen, da lillesøster Emilie ble født, første gang de hilste på pappa sin nye kjæreste og familie, og historier fra en mer nær fortid. Språket er veldig konkret og mye blir fortalt på få sider. Det er lite utenomsnakk og føleri, men fortsatt veldig mye følelser, ofte uttrykt gjennom handlinger som både får ut og distraherer bort følelsene. Som å ha sex med fremmede menn hun møter på nettet, slå til bestevenninnen sin og å si noe stygt til lillesøsteren. Eller på motsatt side av skalaen ved å kjøpe favorittfrokostblandingen til lillesøster selv om den er mye dyrere enn andre alternativ. Fortelleren klager eller syter ikke selv om hun godt kunne det, men tar følelsene ut på andre måter.

Moren kommer litt i bakgrunnen og fremstår først og fremst som en ikke tilstedeværende syk person som ikke kan ta vare på seg selv eller andre uten at vi får vite noe særlig om henne. Så vidt vi forstår oppholder hun seg mest i sengen der hun noen ganger griner høyt, men stort sett gjør lite ut av seg. Når hun har sine maniske perioder kan hun glimte til til stor glede for sine barn som da oser av stolthet og kjærlighet, noe som også er veldig sterkt å lese. Gleden varer stort sett ikke lenge for hun ender ofte opp med å gå for langt. Faren stiller kun opp i sine tildelte helger og så vidt vi vet gjør han ingen innsats for å gi barna et annet og tryggere hjem enn hos sin syke mor.

Jeg liker veldig godt fortellerstilen til Agate Øksendal Kaupang og ikke minst  har boken en veldig viktig historie å fortelle om å vokse opp på skyggesiden i trygge og gode Norge med en del flere utfordringer enn ungdom flest. Det er en stor styrke for boken at forfatteren ikke overdriver elendigheten, men beskriver den på en nøktern måte. Boken er sår, vond og til tider brutal fordi den virker så realistisk og direkte. At dette er skrevet av en debutant som i tillegg bare er 20 år er egentlig utrolig, men samtidig kan det være ungdommen i henne som gjør det så rått, ærlig og ekte. Det er likevel ikke en forfatter som kommer fra intet, hun har både forfatterstudier fra Bø og Biskops Arnö og bidrag i ulike antologier i bagasjen.

En liten digresjon...
Dette kunne godt ha vært gitt ut som en ungdoms- eller en såkalt crossoverbok. Den handler om en ungdom, den er lett tilgjengelig og den tar absolutt ungdom på alvor. Nå sier jeg ikke det fordi den ikke passer for voksne, men for å si at den også passer veldig godt for voksen ungdom. Kategorien crossover, og den man vel stort sett kaller Young Adult, ev New Adult i engelsktalende land, er ikke særlig utbredt i Norge. Mitt inntrykk er at spesielt de norske bøkene som gis ut i ungdomskategorien ofte passer best for den nedre delen av ungdomsskalaen og i min jobb som skolebibliotekar i videregående skole er jeg først og fremst ute etter de bøkene som sikter på den øvre delen av skalaen. Det er også godt mulig at jeg ikke finner så lett frem til de bøkene som er i crossover-kategorien. Når det kommer til oversatt ungdomslitteratur synes jeg variasjonen er større og mange bøker sikter altså mot de litt eldre ungdommene og ikke minst blir de lest av både disse og av voksne. Det er et veldig vanskelig skille som jeg forøvrig har skrevet om på bloggen tidligere, og jeg skal derfor stoppe her. Men altså; les Å holde pusten om du er voksen ungdom, ung voksen eller godt voksen, for en god bok er det:-)

Silje fra Siljes skriblerier, Nora fra Kasiopeiias bøker , Kathleen fra Sukkerrør og Merete fra Meldinger til massene har også skrevet om boken.

Jeg plukket med meg boken fra bokbordet på bokloggtreffet tidligere i høst.

4 kommentarer:

  1. Dette høyrest ut som ei veldig fin bok. Takk for godt innlegg. Og einig i det siste du skriv. Eg har veldig trua på å få framheva fleire bøker for eldre ungdom. Då eg jobba som lærar i vidaregåande skule gjorde eg mykje av same erfaringa som deg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var den. Godt å høre at du er enig med meg. Min erfaring er at ungdom i videregående faktisk leser ungdomslitteratur, men stort sett oversatt YA.

      Slett
  2. Hei! Høres ut som en veldig fin bok, og det var en god anmeldelse. Jeg er forresten din hemmelige julenisse. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Så spennende, gleder meg til pakke;-)

      Slett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)