tirsdag 25. februar 2014

Noe å glede seg til i mars

Mars måned nærmer seg med stormskritt og det er en måned med flere høydepunkt for min del. Først og fremst blir det jo mest spennende for min del at jeg har termin denne måneden, men hvis jeg ser bort fra det er det da andre ting å glede seg over. En av mine TV-favoritter Veronica Mars ble kansellert før vi fikk en ordentlig avslutning, men denne måneden kommer filmen om tenåringsdetektiven som har blitt voksen, et prosjekt finansiert og støttet av fansen (blant annet meg) i tidenes Kickstartersuksess. Selv om det er en film som står øverst blant høydepunktene mine i mars, finnes det også noen boklige gleder (ingen måned uten det!). I tillegg til nyutgivelser er det Fugletribunalet som er månedens bok frem mot bokbloggerprisen.

Det blir ellers spennende å se om det blir mer eller mindre tid til bøker, filmer og TV-serier eller mindre alt etter som når barnet kommer og hvordan permisjonstilværelsen blir. Her er ihvertfall noe av det jeg håper å få med meg i mars.

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke tilJeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg stod med utgivelse i mars, men den er nå endret til 25. februar. Siden jeg ikke hadde den med forrige måned tar jeg den med nå.  Det er en debutbok om en ung jente preget av svart humor virker lovende.








Panic4. Panic av Lauren Oliver, ny serie fra Oliver som har skrevet Delirium-trilogien og Before I Fall. Panic er starten på en dystopi med et plott som kanskje høres vel likt ut som The Hunger Games, men Oliver skriver godt.


Glassbarna







18. Glassbarna av Kristina Ohlsson: prisbelønt svensk grøsser for eldre barn. Ikke har jeg noen eldre barn å lese den for, men jeg ser ikke bort fra at dette er noe for meg.






Helvetesilden Karin Fossum

Helvetesilden av Karin Fossum: ny bok om Konrad Sejer. Fossum er en av mine favoritter og nå begynner det å bli lenge siden jeg har lest noe av henne. Selv om jeg ikke har lest de to forrige Sejer-bøkene er det godt mulig jeg hopper rett på denne. Utgivelse står foreløpig som primo mars.






Jern og sand, bok 4 del 2 av Sangen om is og ild av George R.R.Martin. På forlaget sine sider står det utgivelse mars/april.

Film og TV:
3. Oscar-utdeling i Los Angeles. Jeg har knapt sett en eneste av filmene og det er heller ikke det artigste av show så formelt og pompøst som det ofte er, men spennende er det likevel å se hvem som vinner, for det er vel ingen tvil om at ingen andre priser henger like høyt innen engelskspråklig film.

14. Veronica Mars: endelig skal vi få et gjensyn med den tøffeste tenåringsdetektiven der ute. Hun har blitt voksen, lagt detektivkarrieren på hyllen og blitt en suksessrik advokat. Selvfølgelig innhenter fortiden henne og hun må nok finne frem PI-egenskapene sine igjen. For de som ikke har sett TV-serien Veronica Mars anbefaler jeg den på det varmeste som en smart og underholdende serie selv om det ikke skal være nødvendig å ha sett serien for å ha utbytte av filmen. De tre sesongene er dessverre fjernet fra Netflix, men finnes på dvd. Det kommer også et par bøker som etterfølger filmen, den første mest sannsynlig senere i år, så her kan man få Veronica i TV, film og bokversjon. Filmen blir tilgjengelig på ITunes samme dag som kinopremieren i USA.

torsdag 6. februar 2014

Bokanmeldelse: Eleanor & Park av Rainbow Rowwll

Eleanor har akkurat flyttet til et nytt sted sammen med mor, stefar og sine småsøsken. Park har alltid bodd i samme nabolag med sin amerikanske far, koreanske mor og lillebror. Han liker å være i fred og trives med sitt dobbeltsete bak i skolebussen der han holder seg unna oppmerksomhet spesielt fra naboen og bråkmakeren Steve. Hvorfor han likevel tilbyr Eleanor med det store røde håret og de rare slitte klærne, setet ved siden av seg på bussen på sin første dag på ny skole, når ingen andre vil gjøre det, klarer han ikke helt å forklare. Og her begynner historien om Eleanor og Park.

                                    Eleanor & Park

Eleanor og Park er kort fortalt historien om to fortapte sjeler som finner hverandre. Det høres kanskje pompøst og klisjefullt ut, men historien er både søt, sår og hjerteskjærende. Eleanor bor med sin svært lunefulle stefar i en bitteliten leilighet der badet ikke har dør og hun og flere småsøsken deler rom. I tillegg til at hun etter å ha blitt sendt bort av stefaren tidligere må holde en lav profil må hun også passe på at søsknene ikke kommer i unåde hos ham. Moren er også bare opptatt av å gjøre ham til lags med ferdig middag, ryddet hus og minst mulig kaos. Likevel er det ikke få kvelder søsknene klynger seg sammen i Eleanor sin seng når kranglingen ute i leiligheten står på på sitt verste. Forholdene Eleanor lever under er beskrevet på en sterk, men nøktern måte. Park på sin side har sitt å stri med, selv om det kan virke som bagateller i forhold til Eleanor. Han strever med å leve opp til farens forventninger, og der han er som snytt ut av nesen på sin koreanske og feminine mor har lillebroren fått mer av farens macho amerikanske ytre. Det samme gjelder Parks manglende interesse for idrett der lillebror er den som er mest lik faren. Park sine utfordringer vil nok være gjenkjennelige for mange.

Historien fortelles gjennom både Eleanor og Park i hver sine kapitler. Det er satt til 80-tallet og inneholder mange popkulturelle referanser fra tiåret. Noen anmeldere har stilt spørsmålstegn ved dette da de mener dagens ungdom ikke vil kjenne seg igjen, men det virker ikke å bry ungdommen nevneverdig. Jeg tror dessuten at det kan være en fordel at forfatteren skriver om noe hun selv har lidenskap for istedenfor å prøve å forstå det som ungdom er opptatt av i dag uten å få det til. Musikk og tegneserier er måten Park og Eleanor kommuniserer på. Hun snikleser tegneseriene hans i begynnelsen før han begynner å dele både dem og musikken han lytter til med henne. Dette er hennes flukt når hun er hjemme på rommet, lytte til kassettene han har laget og lese dagens tegneserie og det de snakker om på bussen dagen etterpå. Hun finner en måte å gi noe tilbake på når hun skjønner at han ikke er oppdatert på eldre musikk, som for eks The Beatles. De fleste vil forstå denne måten å kommunisere på og det å finne noen som er opptatt av det samme som du er og da spiller hvilket årstall referansene er fra liten rolle.

Det beste ved boken er måten Rowell får oss som leser til å bry oss om karakterene på. De er så godt beskrevet og virker så ekte for meg. Jeg føler virkelig med Eleanor og det hun går gjennom, både som mor, tidligere tenåring og ikke minst medmenneske. Park sin usikkerhet og redsel for å ikke være bra nok er også lett gjenkjennelig og ektefølt. Det som gjør at boken skiller seg ut fra mange andre er måten den kombinerer den tunge og vanskelige tematikken med den mer ordinære ved det å være tenåring. Det er ikke en typisk tenåringsromanse, men handler like mye om vennskap og å finne noen som forstår deg fortalt på en var og ordentlig måte. Det handler ikke om gutten som skal redde den fortapte jenten, for Eleanor klarer å finne sin egen metode for å overleve, og det er godt i en verden der de færreste blir reddet av en ridder på hvit hest, men må klare seg ganske alene. Og det er nettopp først og fremst den sterke og nydelige Eleanor jeg vil huske best fra denne boken. 

Eleanor & Park har vunnet flere priser, både litterære og publikumsgitte. Den ble blant annet kåret til årets YA-bok av leserne på Goodreads, og forrige uke ble den en av fire "Honor Books" ved utdelingen av Printz-prisen under Youth Media Awards i USA. Dette er en pris som baserer seg på litterære kvaliteter i YA-bøker, Til min store glede oppdaget jeg at Fontini forlag skal gi ut boken på norsk i forhåpentligvis nær fremtid, men noe dato har jeg ikke funnet.

fredag 31. januar 2014

Noe å glede seg til i februar

Januar forsvant på et blunk spør du meg, og det er februar allerede i morgen. Mørket har begynt å lette, bokvåren er i gang, kortlisten til bokbloggerprisen er lansert og første samlesingsmåned av de nominerte der fine Fugl av Lisa Aisato er først ut er like rundt hjørnet. Jeg har lest boken tidligere, men har nå kjøpt den til odel og eie, for dette er nok vi kan ha mye glede av hjemme i årene fremover. Så allerede er det mye å glede seg til, men kanskje det også finnes noen utgivelser jeg spesielt gleder meg til?

Bøker:
Malstrøm av Catarina Cattaneo - norsk spenningsroman for ungdom fra Gyldendal. Denne stod det 1. februar på tidligere, men det ser ut til at den har kommet i butikkene. Det er forfatterens andre bok for ungdom.
Malstrøm

Divergent - Opprøreren av Veronica Roth. Bok nummer 2 kommer på norsk hos Schibsted. Foreløpig står det bare februar på utgivelse.


Boy Nobody av Allen Zadoff. Spionroman med en vri for ungdom kommer hos Schibsted. Det er første bok i en trilogi om en ung spion og attentatmann som flytter fra by til by og skole til skole. Her står det også kun februar på utgivelse.


6. Alice i eventyrland av Lewis Carroll gis ut for første gang på norsk med Tove Janssons illustrasjoner hos Aschehoug.
Alice i Eventyrland

25. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg: ungdomsroman om å være ung, forventningspress fortalt med mye svart humor og selvutlevering. Forfatteren debuterer med boken.
Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Film og TV:
For de som har Netflix legges sesong 2 av House of Cards ut 14. februar i sin helhet. Det er bare å glede seg. For andre premieredatoer kan du se Serienytts premierekalender.

tirsdag 21. januar 2014

Paranormal romantikk: fra bokserie til TV-serie


Dead Until Dark (Sookie Stackhouse, #1)The Awakening and The Struggle (The Vampire Diaries, #1-2)Bitten (Women of the Otherworld, #1)
Paranormal Romance er en relativt ny sjanger i bokverdenen som virker å ha et umettelig marked blant både unge og voksne kvinner. Bøkene gis ut for både ungdom og voksne, men det er nok ungdomsbøkene som styrer trendene og skaper mest blest. Young Adult-litteraturen virker å ha hatt et oppsving generelt, og selv om trendene er stadig skiftende er det er ofte bøker med overnaturlig innhold som dominerer og stadig nye sjangre oppstår. Paranormal Romance-bøkene gis stort sett ut som minst en trilogi og ofte som lengre serier. Der salget av trykte bøker til voksne går gradvis nedover i mange land går det andre veien med YA-bøkene, og mange av kjøperne er også voksne kvinner. Stadig flere ungdomsbøker finner veien til lerretet og etterhvert også til TV-skjermen ettersom flere av filmene har blitt gigantiske suksesser (Twilight, Harry Potter).

Det er ikke noe nytt at bøker gir godt materiale til både filmer og TV-serier og det hjelper vel på at denne type seriebøker ofte har store fanskarer som er engasjerte og dedikerte allerede før premieren. Når Fantasy nå også synes å nærmest ha blitt allemannseie spesielt for den yngre generasjonen er det vel ikke så rart at stadig flere av disse bøkene plukkes opp at film- og TV-bransjen. Det kan også gå andre veien som med for eksempel Buffy og spinoffen Angel der tegneserier og bøker har kommet i kjølvannet av TV-seriene. Felles er vel at romantikk blandet med overnaturlige mystiske skapninger ofte er en suksessoppskrift.

Mange av dere kjenner disse bøkene og sjangrene bedre enn meg, men for dere som ikke gjør det kommer det her en kort innføring i de to sjangrene bøkene og dermed TV-seriene jeg skriver om her havner under. Paranormal Romance blander både grøss, romantikk og fantasy, men har hovedvekt på kjærlighetshistorien. Twilight er vel den mest kjente bokserien som har blitt film av denne typen og et godt eksempel på en historie der kjærlighetshistorien mellom mennesket og vampyren er minst like viktig, vel viktigere, enn resten. Felles er nettopp det at det ofte er "umulig" kjærlighet mellom et menneske og en overnaturlig skapning som oppstår, eventuelt også mellom ulike typer overnaturlige skapninger. For Paranormal Romance regnes som en undersjanger av Romance og ikke Fantasy og gis ofte ut hyppig og i mange bind. Når det er sagt har mange av bøkene og spesielt de jeg nevner her også mye til felles med undersjangeren til Fantasy som kalles Urban Fantasy (også kalt Modern Fantasy). Dette fordi det er bøker med overnaturlige vesener, men som foregår i vår verden fremfor en oppdiktet verden som mer tradisjonell fantasy (High Fantasy) ofte gjør.

Handlingen foregår ofte i vår tid og det er slik at mennesker og overnaturlige skapninger eksisterer side om side selv om menneskene gjerne ikke vet om det. I kulissene foregår derimot kamper mellom de ulike skapningene, ofte de som vil ta over verden og de som vil beholde den slik den er. De overnaturlige vesenene som dominerer i bøkene skifter stadig og ofte opptrer mange av dem i samme univers. Vampyrer har kanskje hatt sin storhetstid, varulver er populært på TV nå, Zombier er på både film og TV, falne engler, demoner, feer og troll er andre for å nevne noen. Veldig mange av seriene har en kjærlighetshistorie og ofte minst et trekantdrama om ikke både firkant- og femkantdrama.

Noen pågående paranormale TV-serier basert på bøker:

True Blood: HBO-serien er basert på en bokserie for voksne som kan merkes i begge versjonene ved at det er mer eksplisitt vold og sex enn i bøkene utgitt for ungdom. De leses likevel stort sett av de samme som leser YA-bøkene i samme gate. Handlingen er fra sørstatene i USA der vampyrer nylig har kommet ut av skapet og forsøker å leve side om side med mennesker ved å livnære seg på syntetisk blod fremfor menneskeblod. Vi møter Sookie, en bartender i 20-årene i en småby i Louisiana med en helt spesiell egenskap, hun kan høre andres tanker. Da hun for første gang møter en vampyr på besøk i baren der hun jobber, oppdager hun at hun ikke kan høre en eneste av tankene hans, en ny og fantastisk opplevelse for Sookie. 
TV-serien har nok et noe mørkere uttrykk enn bøkene og en av de absolutt kuleste TV-serieintroene etter min mening. Handlingen spriker også mye, spesielt etter første sesong, så selv om man har lest bøkene vet man egentlig aldri hva som skjer i TV-serien. Karakterene er stort sett de samme selv om de kan ha litt andre roller og noen overlever lenger i TV-serien enn i bøkene og omvendt.  Jeg kom i grunn til et metningspunkt på begge da jeg synes det ble i overkant mange plotlinjer, karakterer og overnaturlige vesener å holde styr på. For i en serie som begynte med vampyrer har jeg ikke tall på alle de ulike skapningene som har dukket opp underveis. I bokserien følger vi alt fra Sookie sitt ståsted, mens i TV-serien er det mange ulike historier. Jeg er mest fan av Sookie sin historie så sånn sett foretrekker jeg måten bøkene blir fortalt på. En av favorittkarakterene mine fra bøkene er Eric som er noe av det som bringer humor til  serien.  Forfatteren gjør et lurt trekk i bok 4 (og også i sesong 4 om jeg ikke husker feil) der hun lar oss se en Eric med hukommelsestap, som har glemt hvem han er, hva han har opplevd, og derfor opptrer på en langt mer sympatisk måte enn tidligere. Dette gjør at vi aksepterer at  han blir en karakter vi også kan heie på og ikke minst at han kan bli et mer troverdig kjærlighetsobjekt for Sookie.
Jeg synes True Blood var en veldig bra serie de første sesongene og nådde nok også helt andre målgrupper enn bøkene. Den har tapt seg litt og selv om jeg ikke har gitt opp helt enda er det kun i bokserien jeg har fulgt med hele veien. Styrken til serien (på både bok og TV) er den nevnte humoren, at den ikke tar seg selv så høytidelig og på mange måter gjør narr av seg selv. Siste sesong i serien har premiere til sommeren på HBO. Bøkene bak True Blood  heter The Sookie Stackhouse Series og er skrevet av Charlaine Harris på 2000-tallet. Den siste boken kom i 2013 og skapte store reaksjoner omkring forfatterens valg rundt Sookies kjærlighetsliv. TV-serien starter sin sjette og siste sesong til sommeren. De foregående sesongene er tilgjengelig på HBO Nordic. NRK og CMORE har ellers sendt serien i Norge.

Vampire Diaries: basert på en bokserie ved samme navn for ungdom skrevet av L.J. Smith som kom ut allerede i 1991 og har nok fått sin oppblomstring etter TV-suksessen. Smith skrev først fire bøker og kom med tre til etter en lang pause, den siste i 2011. Etter dette har bokserien fortsatt, men nå med såkalte Ghost writers etter tillatelse fra Smith.
Den handler om high School-jenten Elena som også blir involvert i vampyrenes verden. Hun rives nemlig etterhvert mellom kjærligheten til de to brødrene Damon og Stefan som ikke akkurat er bestevenner. Jeg likte overhodet ikke den første boken i denne serien. Jeg leste ikke videre i bok to til tross for cliffhanger-slutt og at bok 2 faktisk fortsatte videre i samme bok som jeg leste og det sier vel sitt. Jeg så likevel noen innledende episoder av TV-serien uten å bli helt bitt av basillen, men syntes den virket et godt hakk bedre og ikke minst var hovedpersonen langt mer sympatisk enn i boken. Og godt er det, for det er svært vanskelig å engasjere seg i en hovedperson som er både usympatisk og uinteressant.
TV-serien er ihvertfall populær i bøkenes målgruppe og selv om den ikke akkurat vinner prestisjefylte priser er den stadig nominert og vinner priser der folk selv stemmer. CW-serien er i sin femte sesong og i Norge er det TVNorge som har rettighetene. Spinoffen The Originals som hadde premiere forrige uke er også basert på bøker fra samme univers, men disse er ikke skrevet av L.J.Smith. Her kan du lese Serienytts Mona sitt førsteinntrykk fra de to første episodene.

Bitten: TV-serien som hadde premiere på søndag er basert på Kelley Armstrong sin avsluttede bokserie Otherworld. Bokserien er på 15 bøker, første bok kom i 2001 og siste bok i 2013. Her er det varulver som er  i fokus og hovedpersonen Elena Michaels er verdens eneste kvinnelige av slaget. For et år siden forlot hun flokken sin og flyttet til Toronto for å prøve å leve blant mennesker. Hun jobber som fotograf og har en kjæreste som ikke aner noe om hennes andre liv ved fullmåne. Nå har lederen for flokken bedt henne komme hjem for å håndtere en krise og hun har ikke noe valg.
Otherworld-seriens første bok heter også Bitten og er en av bøkene som følger Elena, for i denne bokserien følges ulike hovedpersoner.  Armstrong har også skrevet andre serier som foregår i det samme universet og der karakterer fra Otherworld-serien også dukker opp.
Boken engasjerte meg til over middels, og når den nå har blitt til TV-serie er jeg såklart utrolig spent. Boken Bitten inneholder mye  spenning, kjærlighetsdrama og mystikk, men manglet kanskje litt humor og karakterer som utmerket seg for at jeg virkelig skulle leve meg inn i historien slik tilfellet er med True Blood. Etter første episode av TV-serien virker det meste ved dette inntrykket å stemme ganske godt  og den virker å følge boken tett også i handling.
Armstrong har skrevet flere serier fra samme univers og jeg har personlig likt andre bøker av henne hakket bedre enn disse (Darkest Powers-trilogien). Et mer utfyllende førsteinntrykk kommer etter flere sendte episoder. Serien sendes på HBO Nordic på søndager, men er produsert av canadiske Space og ikke HBO.

Andre paranormale TV-serier:

Blood Ties: canadisk TV-serie basert på bøkene i Blood-serien av Tanya Huff om en kvinnelig privatetterforsker og en mannlig romanforfatter som også er vampyr. CBS Television sendte serien i 2007-08.
Moonlight: basert på en roman av Trevor Munson som ble adaptert til TV-serie og senere gitt ut som bok med tittelen Angel of Vengeance. Den handler også om en privatetterforsker, denne gangen mannlig og vampyr og forelsker seg i et menneske. Jason Dohring, selveste Logan fra Veronica Mars, spiller en av rollene. Ble sendt i 2007-08 på CBS.
Noen filmserier som er basert på PR-bøker:
Skyggejegerne: Demonenes by:  basert på YA-serien The Mortal Instruments av Cassandra Clare om demonjegeren Clary. Dette er kanskje mer Urban Fantasy enn PR, men inneholder mange av de samme ingrediensene. Første film kom i 2013 og bok nummer seks kommer i år. Filmen ble forøvrig regissert av Harald Zwart.
Beautiful Creatures: basert på bøkene Caster Chronicles av Kami Garcia og Margareth Stohl . Det har kommet fire bøker og den første kom som film i fjor. Dette er definitivt PR om dyp kjærlighet og magiske bånd mellom to unge mennesker i en amerikansk småby.
Twilight: basert på Stephenie Meyers bokserie ved samme navn som vel ikke trenger videre introduksjon. Det kom fire bøker og fem filmer. Hvem har ikke hørt om Edward og Bella eller Kristen og Robert for den saks skyld.
Her kan du lese en artikkel fra NRK Filmpolitiet om ungdomsbøker som kommer på film og TV i 2014 med hovedvekt på dystopier.
Dette innlegget ble først publisert på Serienytt.no.

tirsdag 14. januar 2014

Leseåret 2014: mål og ønsker

I 2012 hadde jeg som mål at en tredjedel av bøkene jeg leste skulle være norske og det klarte jeg ikke. Jeg fjernet derfor det målet i 2013 og i år endte jeg faktisk med godt over en tredjedel av totalt antall som var norske. Ja, hva sier egentlig det? At det ikke er noen poeng med mål for det jeg leser? Det viser vel at Bokbloggerprisen og Uprisen har vært mer inspirerende og motiverende enn egne mål og det er i grunn ikke så rart. Jeg synes uansett det er gøy å gå tilbake på slutten av året for å se hva slags tanker jeg gjorde meg på begynnelsen av året. Så derfor kommer det noen mål denne gangen også. Jeg har ikke noe spesifikt antall på antall bøker jeg skal lese under de fleste punktene for da blir det mer lystbetont. Jeg vet at jeg trenger å lese en del etter innfallsmetoden og med lesesirkler, både offline og i forbindelse med den kommende bokbloggerprisen tror jeg ikke jeg skal binde meg særlig mer enn det nå ihvertfall. Punktene under vil likevel være noe å ha i bakhodet når jeg velger bok og siden de er basert på bøker jeg har lyst til å lese og ikke minst er varierte skal det mye til for å ikke treffe på en del av dem.

Noen ønsker og tanker rundt leseåret 2014 (eller mål om du vil):

1. Jeg vil lese alle de nominerte bøkene til bokbloggerprisen 2013, 6 stykker i alt. Det kommer til å være lesesirkler fra vinter til sommer.

2. Jeg vil lese norske bøker som gis ut i 2014 for nominering til neste års bokbloggerpris, dette blir nok først og fremst på høsten. Det kommer et par mål nedenfor som lar seg kombinere med dette.

3. Jeg vil lese noen bøker fra andre land og ikke minst verdensdeler enn det jeg vanligvis gjør. Det vil si for eksempel Øst-Europa, andre asiatiske land enn India og Japan og hele Afrika.

4. Jeg vil fortsatt ha fokus på norsk ungdomslitteratur fordi jeg liker godt denne typen bøker og det er kjekt å ha litt bedre oversikt på et felt. Mer konkret vil jeg lese de nominerte til Uprisen også i år og ellers holde meg oppdatert på nye titler. Jeg leste da noen ungdomsbøker i fjor så mulig noen av dem allerede er lest. I tillegg har jeg noen stående ulest hjemme som det hadde vært kjekt å lese.

5. Mange av mine største leseopplevelser har kommet fra YA-sjangeren, opprinnelig engelskspråklige ungdomsbøker. Jeg vil holde meg mer oppdatert her i år enn i fjor. Printz-prisen og andre kåringer gir en pekepinn på hva som er verdt å lese samtidig som Goodreads gir mange tips og omtaler. Her vil jeg ha fokus også på helt nye titler. Da får jeg endelig lest litt mer på min nye Kindle Paperwhite:-)

6. Jeg vil lese mer sakprosa. Jeg klarte to i 2013, så da bør jeg vel klare minst 3 i 2014. Her er det flere å velge fra i bokhyllen hjemme.

7. Jeg vil fortsette å utforske nye norske barnebøker, noe som kan kombineres med både lesing for min datter og nominering til neste års bokbloggerpris. I 2013 oppdaget jeg virkelig mange fine norske barnebøker så dette gleder jeg meg til. Veldig fornøyd med dette målet og et jeg er sikker på å oppnå.

8. Jeg vil lese flere bøker fra egen bokhylle. Etter en kjapp opptelling av fjorårets leste bøker er et absolutt fåtall bøker jeg har hatt i bokhyllen eller kjøpt selv før årets start og overvekten er på biblioteksbøker og forlagseksemplarer. Alt som er nytt er ofte mer fristende. Jeg har nå laget en hylle på Bokelskere med bøker fra egen bokhylle som ikke er lest så jeg lettere kan ha oversikten og velge derfra med jevne mellomrom.

9.  Lese mer av noen av disse forfatterne: Neil Gaiman, Stephen King, Karin Fossum, Amalie Skram, J.K.Rowling, John Green, Laurie Halse Anderson, Markus Zusak, Johan Harstad, Melina Marchetta, Benedicte Meyer Kroneberg, Rainbow Rowell og Nick Hornby. 

10Lese bøker av forfattere jeg ikke har lest noe av, men som jeg lenge har både villet og syntes at jeg burde lese noe av: Alice Munro, Paul Auster, Siri Hustvedt, Jonathan Franzen, John Irving, Dag Solstad, Per Petterson, J.R.R. Tolkien, Libba Bray, Mikal Niemi, Philip Pullman, Agnar Mykle, Virginia Woolf, Charles Dickens, Jane Austen, Harald Rosenløw Eeg, Arto Paasilinna og Sigrid Undset.

Siden jeg skal få barn nummer to i mars er det ekstra vanskelig å sette noe tallmål for antall leste bøker, men jeg håper det ikke blir så kjempelangt unna de 45-50 jeg har klart de siste årene. Jeg har så langt satt opp 40 på Goodreads. Dette er det eneste stedet jeg hele tiden får opp hvor mye jeg har lest og hvor mye jeg til enhver tid henger etter (for det gjør jeg alltid) og det er litt stressende og litt gøy.