Noe å glede seg til i mai

Mai er rett rundt hjørnet og jeg husker i fjor da jeg skrev denne posten at det hadde snødd på 1. mai og vårstemningen var ikke akkurat på topp. Nå kan jeg vel ikke være skråsikker på at det ikke skjer i år, og det er meldt kaldere vær, men vi har hatt en fantastisk vår så langt, det har begynt å spire og gro og jeg satser på at mai blir enda finere. Jeg er i foreldrepermisjon og kunne vel ikke fått en bedre start på den værmessig. Men litt boklesing og TV-serietitting blir det faktisk tid til innimellom trilleturer og alt det andre som hører med spedbarnstiden (det gidder jeg ikke skrive om her, dette er tross alt ikke en mammablogg). Her er noen bøker jeg gleder meg til i mai og som vanlig er hovedfokus på ungdomsbøker, fabelprosa og jeg er også på utkikk etter spennende norske titler til nominering av bokbloggerprisen:


4. Sjansespill av Simone Elkeles. Ny serie fra forfatteren bak Perfekt kjemi-trilogien. Som omslaget mer enn antyder er dette romantikk av kraftigste sort, nemlig tenåringskjærlighet. Jeg holder for tiden på med siste bok om Fuentes-brødrene og er nok klar for en ny Elkeles-dose når det gr mot sommer.







5. Papirbyer av John Green: enda en John Green-bok på norsk og også denne som The Fault in Our Stars skal etterhvert bli film. John Green har oppnådd en status som få andre ungdomsbokforfattere kan drømme om, spesielt med tanke på at han skriver uten overnaturlige og magiske elementer. TFIOS har blitt en favoritt hos meg og ikke bare historien, men også John Green sin stil og språk, så gleder meg til å lese er av ham.







6. Since You`ve Been Gone av Morgan Matson: en YA-bok om å komme ut av skallet, i dette tilfellet i løpet av en sommer og ved hjelp av en to do-liste laget av en som er langt mer vågal. Forfatteren er ukjent for meg, men jeg ser at det er mange på Goodreads som har henne som favorittforfatter og det virker som en sommerbok å sjekke ut.







13. Si at vi har hele dagen av Anne Kyong Sook Øfsti: om Rebekka som etter søsterens død, begge er adoptert fra Korea, reiser tilbake til hjemlandet for å lete etter røttene sine. Forfatteren er selv adoptert og dette er hennes debutroman.









13. We  Were Liars av E. Lockhart: kalt en sofistikert spenningsroman av en forfatter som har vært nominert til National Book Award og honorert av Printz-komiteen. Hva den handler om er litt kryptisk og i følge anmeldelser på Goodreads er det best å vite mest mulig. Alt dette gjør meg veldig nysgjerrig.

Påskekrim - anbefalinger

På min vei til voksenlitteraturen leste jeg mye krim og i hovedsak det i flere år. De senere årene har jeg utvidet min lesehorisont og leser mye forskjellig og heller lite krim. Det blir likevel tid til litt og jeg er fortsatt glad i å lese det, og kanskje aller helst mer thrillerpreget eller i gaten psykologisk thriller/krim. Jeg synes tradisjonen tro at det er på sin plass å komme med noen krimtips når det nærmer seg påske og jeg håper å få noen tilbake i kommentarfeltet eller om du har skrevet om dette selv, legg igjen en lenke.

Norsk:
Alexandra Beverfjord har skrevet to kriminalromaner om Joakim Lund Jarner og Agnes Lea som er journalister i Nyhetsavisen. Den første heter Kretsen og du kan lese omtalen min her. Den andre leste jeg nylig og den heter Kronprinsen. I sistnevnte er det et brutalt dobbeltmord med rasistiske undertoner som får hele Oslo til å grøsse og journalister til å grave. Det skal vise seg å være en sak som verken begynner eller slutter med dette dobbeltdrapet. Boken følger også Joakims leting videre etter svar på hva som skjedde med søsteren Iben og hennes selvmord og vi blir introdusert til en ny karakter, fortograf Isa Engh. Jeg liker godt journalistperspektivet disse bøkene har som gir noe annet enn den klassiske politi/detektivkrimmen. Beverfjord sine bøker er rett på sak, handlingssentrert med passe kompliserte plott, noe som gjør at du henger med hele veien. Det går ikke spesielt i dybden, men nok til at det blir interessant å følge hovedkarakterenes historie i tillegg til krimplottet. Dette er underholdningskrim på sitt beste synes jeg.

En av mine favorittforfattere fra jeg begynte å lese krim i 15-16 årsalderen og frem til i dag er Karin Fossum. Mine fremste Fossum-favoritter er Elskede Poona og Den som frykter ulven, men liker stort sett alle bøkene av henne jeg har lest. Karakterene og historiene i bøkene hennes gjør et spesielt inntrykk og mellommenneskelige forhold er alltid i fokus. Dette er krim som er mye mer enn underholdning og Fossum har en tendens til å ville vise flere sider av de svake i samfunnet som ofte rokker ved fordommene mange av oss har.




Ikke for de sarte:
Mo Hayder - Fuglemannen og Kuren: Hayders to første bøker i serien om politimannen Jack Caffrey. Jeg har lest de to første bøkene om Caffrey og anbefaler nok den første sterkest. Det er mye fordi bok nummer to ble litt for makaber og grusom for meg, noe som kan ha blit forsterket ved at jeg på tidspunktet jeg leste den hadde en liten baby i hus og det var barn involvert i boken. Siden jeg er i samme situasjon nå skal jeg holde meg unna de mest makabre bøkene akkurat denne påsken ihvertfall. Hayder skriver altså rå krim som fremstår veldig realistisk og er både nervepirrende og spennende.

Ute av Nitsuo Kirino: jeg må ta med denne fordi den gir et innblikk i japansk hverdagsliv og er bare noe helt annet enn den krimmen jeg pleier å lese. Det hele ble kanskje litt for drøyt til at jeg hang med hele veien, men det var likevel en spesiell og god leseopplevelse. Det hele starter ved at en kvinne kveler sin ektemann i affekt og for å kvitte seg med liket får hun hjelp av tre kvinnelige kollegaer fra nattskiftet på fabrikken. Politiets interesser går i helt andre retninger enn konen og venninnene, men det er likevel noen der ute som vet hva de har gjort og begynner å presse dem. Snart er de innblandet i helt andre forretninger enn det monotone arbeidet på fabrikken.


Psykologisk:
Minette Walters - Olive tok en øks: Minette Walters har skrevet flere av mine krimfavoritter, men denne rager nok høyest. Hun skriver enkeltstående bøker, noe jeg liker godt. I denne tittelen skal forfatteren Roz Leigh intervjue Olive Martin som sitter i fengsel for å ha drept sine mor og søster med øks til en bok om den seks år gamle saken. Roz er overbevist om at Olive skjuler noe og vil finne ut hvorfor hun ikke ønsket å fortelle sin versjon under rettssaken. Sammen med en politimann jobber hun seg til bunns i saken, men det er svært vanskelig å vite hvor hun har Olive og hva som er sant og ikke av det hun forteller. I tillegg til at Walters er god på det psykologiske er hun også svært god til å beskrive ulike samfunnslag i det britiske samfunn, noe spesielt Acid Row er et godt eksempel på.


Min foreløpige plan for å lese krim er den siste boken til Karin Fossum. Jeg har ikke lest de to siste bøkene om Konrad Sejer, men satser på å hoppe rett til den siste likevel siden den så beleilig var månedens bok i bokklubben. Hvilke leseplaner har du for påsken og har du et godt tips til meg, gjerne en god psykologisk thriller?

Noe å glede seg til i april

April nærmer seg og vi er enda et skritt nærmere vår og finere vær. Påskeferie er vel heller ikke å forakte og betyr gjerne litt ekstra film-, TV-, og lesetid. Påske er jo for mange tiden for å lese krim, men som dere vil se er det lite av det på denne listen. Derimot er det makabre TV-serier, flere bokbloggfavoritter innen YA som kommer på norsk og avsutningen på en trilogi.



YA-boken Eleanor & Park har kommet på norsk og sendes ut til bokhandlene i dag! Den var en av de bedre bøkene jeg leste i fjor og gis ut av det nyoppstartede Fontini forlag. Min anmeldelse kan du lese her. Boken fikk tidligere i år utmerkelse fra Printz-komiteen som en av fem bøker og ble kåret til årets YA-bok av Goodreads sine medlemmer.







1. Summer on the Short Bus av Bethany Crandell. En bok som utfra innholdsbeskrivelsen kan virke noe tradisjonell, men som ifølge tilbakemeldinger på Goodreads og i følge forlaget skal være morsom med dybde og ærlighet.  Jeg er ihvertfall nysgjerrig, morsomme bøker er alltid velkommen,








2. Den 5. bølgen av Rick Yancey hos Gyldendal: første bok i veldig godt mottatt sci-fi-trilogi kommer på norsk hos Gyldendal.










8. Dreams of Gods and Monsters av Laini Taylor: den tredje boken i Daughter of Smoke and Bone-trilogien. Jeg har fortsatt bok 2 i bokhyllen og glede meg til, men godt å vite at den siste boken er tilgjengelig når man skulle ha behov for den. Her er min anmeldelse av den første boken i trilogien.









Nådegaven 1: Katsa av Kristin Cashmore: boken som heter Graceling på engelsk er første bok i en fantasytrilogi og kommer på norsk i midten av april hos Cappelen Damm.










17. Bakermester Brun av Yokoland. Den tredje boken fra det Oslobaserte illustrasjonsstudioet som har fått flere priser bøkene med fargetema. Bakermester Brun kalles en stilren og absurd leseopplevelse av forlaget. Jeg må komme meg på biblioteket å låne de forrige bøkene.








Jellicoe Road av Melina Marchetta kommer på norsk i slutten av måneden hos det for meg til nå ukjente forlaget Heinesen. Boken er svært godt likt av flere bokbloggere, meg selv inkludert og Mari fra Flukten fra virkeligheten stod nok i spissen for å fremme denne boken. Boken fikk Printz-prisen i 2009 i tillegg til flere australske bokpriser. Min anmeldelse kan du lese her. (Det norske omslaget ser ikke ut som dette),








Film og TV:

11. Divergent, filmatiseringen av den populære Veronica Roth-boken kommer på norske kinoer. Jeg har akkurat slukt boken og begynt rett på oppfølgeren og er så klart veldig spent på filmatiseringen.

6. Game of Thrones sesong 4 har premiere på HBO og HBO Nordic (innen 24 timer). Denne gangen er jeg mer forberedt på sterke scener da jeg har lest boken på forhånd og har dermed lært min lekse og kan unngå søvnløse netter (håper jeg). Det er CMore og NRK av norske TV-kanaler som sender serien der førstnevnte har hovedrettighetene og pleier å sende den kort tid etter amerikansk sendetid, mens på NRK må man vente i nærmere et år.

Jeg må også nevne TV-serien Fargo, basert på Coen-brødrene sin film fra 1996, som har premiere på HBO Nordic 23. april.

Bokanmeldelse: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

En ung jente flytter for seg selv for først gang til Oslo for å studere. Hun dukker opp ved godt mot til fadderuken, men siden hun er sen og aktivitetene som hun heller ikke synes er noe for henne allerede er i gang later hun som hun ikke er en av dem og går videre. Slik begynner studielivet til vår hovedperson og det skal ikke bli særlig bedre på veien videre.
                                     
Mang en gang har vi lest om den noe tafatte mannlige hovedpersonen, men denne gangen er det en ung jente.Jeg tolererer tafatte og selvmedlidende hovedpersoner i langt høyere grad når det er gjort på en ironisk og morsom måte fremfor de aller verste, de selvhøytidelige. Vår unge kvinne viss navn er ukjent isolerer seg på den lille hybelen som hun sammenligner med en skoeske, og stenger ute realitetene så lenge det lar seg gjøre. Som for eksempel at man ikke kan få penger fra Lånekassen til evig tid uten å faktisk studere eller ta eksamen.

 Boken er full av pinlige situasjoner og morsomme kommentarer uten at dette bare er tull og fjas for flere av hovedpersonens perspektiv og observasjoner om seg selv og livet rundt seg har noe for seg. Det handler om å ikke takle hverdagen og kravene som stilles til deg på vei inn i voksenlivet og ikke minst alle de krevende sosiale situasjonene man befinner seg i. Fadderuke er en, få seg kjæreste og være kjæreste, ta med kjæreste hjem til foreldre, søke jobb osv er andre. Det er alltid en særs god opplevelse å lese morsomme bøker når det er vellykket for det synes jeg er en sjeldenhet. Det er også bra at variasjonene i det som gis ut blant norske ungdomsbøker bare blir større som denne også er et eksempel på.

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til er en ironisk og morsom bok som kunne minne meg noe om Erlend Loe i stilen. Boken har en enkel og muntlig stil med korte kapitler og med morsomme overskrifter som stort sett må leses for å få fullt utbytte av teksten under. Den har i likhet med Loe mange ganger en naiv og barnslig tone som forsterker denne bokens hovedpersons fornektelse av virkelighetens harde realiteter samtidig som hun tør å se menneskers oppførsel som den er.

Liv Marit Weberg har gått Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og dette er hennes første bok. Vi har nok mye å glede oss til fra henne fremover. Takk til Aschehoug for et leseeksemplar.

Anmeldelse: Fugletribunalet av Agnes Ravatn

Etter en sexskandale med en overordnet har TV-personlighet Allis Hagtorn svart på en noe spesiell annonse fra en mann på et øde sted som trenger noen til å stelle i hage og hus mens konen er borte. Allis reiser bort fra alt, slår av mobilen og fordyper seg i hagearbeid som hun har svært liten erfaring med og matlaging. Hun serverer faste måltid til mannen i huset, Sigurd Bagge, mens hun selv må spise for seg selv etterpå. Konen i huset aner hun lite om, hvor hun er eller når hun kommer tilbake. Det er i det hele tatt lite hun vet noe om, for denne fåmælte mannen deler lite med henne. Hun finner likevel enn viss terapi i å sulle rundt på egen hånd langt borte fra virkeligheten og de eneste gangene hun blir minnet om sitt egentlige liv med ektemannen er når damen på lokalbutikken gir henne blikk og kommentarer som tyder på at hun vet hvem hun er og hva som har skjedd.

                                             
Boken har en nerve og spenning gjennom hele som driver handlingen fremover. Det gir også boken høyere underholdningverdi og spesielt i siste halvdel er det vanskelig å legge den fra seg. For etterhvert som Allis finner seg mer til rette (for helt til rette er nok ikke mulig hos denne mannen) kommer de to fortapte sjelene hverandre litt nærmere. Hvem er denne Bagge, er han farlig eller bare mystisk og tilbakeholden? Han deler ihvertfall ikke mye av seg selv uvisst av hvilken grunn. Allis på sin side blir både tiltrukket og skremt av dette og det samme kan jeg vel si at jeg som leser ble. Det er i det hele tatt ganske creepy (for å bruke et godt norsk ord), men man vil så gjerne finne ut mer om mannen.

Når det kommer til Allis blir vi derimot godt kjent med hennes tanker og følelser. Angsten og skammen for det som har skjedd hjemme, for å finne ut hva livet bringer henne videre og til de hverdagslige tingene som å trø feil hos sin nye arbeidsgiver er veldig godt skildret. Hun kommer dit med brukket rygg og tapt ære og det kjenes som om hun straffer seg selv ved å å bli så underdanig som hun blir hos Bagge. Kristin hos Bokmerker har blant annet skrevet i sin anmeldelse at hun er lei av tause og nevrotiske vestlendinger, men det er tydeligvis ikke jeg. Jeg er riktignok ikke stor fan av for innadvendte romaner med tafatte (vanligvis mannlige) hovedpersoner og hadde i grunn ikke de store forventningene til denne romanen utfra handlingsreferatet. Jeg synes dog den gir meg en god del mer enn det og så er det mulig at både kvinne- og vestlendingperspektivet gjør det mer tålelig for meg.

Beskrivelsene av stedet der Bagge og Allis oppholder seg er veldig gode og jeg ser det så levende for meg, både huset, hagen, bryggen, nærbutikken og så videre. Til tross for den ubehagelige og dystre stemningen Ravatn klarer å skape fikk det meg også til å lengte etter sjø, fiske, hytteferie og ikke minst vin (i løpet av svangerskapet har jeg aldri lengtet etter vin så mye som da jeg leste denne boken). Hun klarer rett og slett å fenge meg på mange plan, med både omgivelser, stemning og det indre følelsesliv. På et merkelig vis klarer hun å gjøre denne uhøflige, tause mannen, dette gudsforlatte stedet, alle de pinefulle samtalene til noe mer fascinerende og tiltrekkende enn jeg kunne tenke meg. Henvisningene til fugletribunalet i en ekkel drøm Bagge forteller om, aggressive måker, fugler i musefeller og Allis som forteller om Balder og Loke i norrønn mytologi bidrar til å gjøre stemningen ytterligere nervepirrende.

Noe småplukk er det da, og jeg synes kanskje det er rart at ingen tar kontakt med henne bortsett fra hennes mor som en gang sender melding for å få videresendt noe post. At ingen finner ut hvor hun er og oppsøker henne kan virke litt urealistisk, for så øde og isolert er det da ikke og hun er en offentlig person.

Når det kommer til slutten av boken har jeg ikke helt bestemt meg for hva jeg synes, men tror jeg likte den. Det er ihvertfall en velkomponert roman som introduserer oss godt til karakterene, bygger opp spenningen gradvis og har en ordentlig avslutning.

Fugletribunalet er en av de tre nominerte til Bokbloggerprisen for årets roman og er denne månedens bok. Det vil si at det er mange bloggere som har skrevet og kommer til å skrive om boken i løpet av mars. En oversikt kan du ser her.

Takk til Samlaget for eksemplaret av boken. Fugletribunalet er Ravatn sin andre roman og hun har også gitt ut flere essaysamlinger og er spaltist i Dag og Tid. Hun er kjent som en sarkastisk og humoristisk skribent og det kan være en fordel at jeg ikke har lest så mye av det hun har skrevet fordi noen har blitt skuffet over at denne boken ikke er spesielt morsom. Og nå har jeg i tillegg så mye mer fra henne å glede meg til.