Jeg liker persongalleriet i denne boken veldig godt. Det er Ed som er i fokus og har synsvinkelen, men på veien kommer vi innom en god del forskjellige typer mennesker. Alle disse små historiene der Ed skal spille en rolle synes jeg fungerer veldig godt. Det er karakterer og historier du ikke glemmer med det første som er skildret med humor og varme. Jeg synes heller ikke det var noe problem å leve meg inn i Ed Kennedy sitt liv. Han er tafatt som sagt og unge eller gamle tafatte menn med issues (for å bruke et godt norsk ord) har jeg lest meg lei på for lenge siden. Jeg synes likevel Ed har så mye i seg som gjør ham interessant og mulig å identifisere seg med og ikke minst har han lite selvmedlidenhet. Nå er jo nettopp poenget med denne historien at han skal gjøre noe for andre og komme seg ut av dumpen han er i, så det ligger gjerne i kortene (ha!).
Oppbyggingen av historien følger kortstokken og de oppdragene han etterhvert skal få kommer i koder på essene. Hvilken farge kortet har spiller også en rolle for type oppdrag. Denne oppbyggingen fungerer godt for å drive spenningen videre da du hele tiden vet litt om hva som venter der fremme og blir nysgjerrig på å lese videre. Stilen til Zusak er enkel og morsom. Det er lett å lese hans korte setninger og dialoger, men innimellom synes jeg ikke det flyter så godt og blir for enkelt. Det er godt mulig at dette fungerer bedre på engelsk. Jeg synes dermed at historien er et lite hakk for simpel til at den virkelig går innpå meg. Jeg undrer meg også over om enkelte av de mest banale tingene Ed gjør for andre egentlig hjelper noe særlig. Dette er ikke utslagsgivende for boken for jeg synes likevel den har et viktig og enkelt budskap om å gjøre en innsats for andre og at små ting kan bety en hel masse for et annet menneske. Boken er også original i både oppbygging og stil og jeg synes Zusak virker som en veldig spennende forfatter. Han har blant annet skrevet den mer kjente Boktyven som nå har rykket oppover på leselisten min.
Det store mysteriet i boken er jo hvem som sender disse kortene til Ed og hvorfor. Jeg må innrømme at jeg ikke umiddelbart forstod løsningen og slutten uten at det sier så mye den. Jeg sier bare så mye som at jeg ikke hadde en anelse på forhånd.
Tittel: Jokeren (originaltittel: I am the Messenger)
Forfatter: Markus Zusak
Forlag: Cappelen Damm
År: 2012
Sidetall: 444
Kilde: fra forlaget i forb. med bloggturneen
Denne omtalen er en del av Cappelen Damms bokbloggturne. I går blogget Bella fra My Secret BookNook og i morgen er det Enda ein bokblogg sin tur.
Hmmm.
SvarSlettJeg hører til den lille sjeldne med dog eksisterende gruppen som ga opp Boktyven, og så med det for meg at jeg aldri kom til å lese Kusak igjen. Etter denne omtalen får jeg moderere, nå er det meget mulig jeg leser han igjen (en gang -)
Er det ei ungdomsbok? Spør siden jeg ser den er med i turneen.
Godt at noen er negativ til Boktyven, for blir litt skeptisk når alle er så positiv:-) Det er vel en såkalt crossover-bok, altså mer i en ung voksen-kategori. Boktyven regnes vel også som en YA-bok selv om den ikke ble gitt ut som det i Norge. Og godt er sikkert det, for da hadde mange gått glipp av den opplevelsen.
SvarSlettBoktyven er nydelig, I Am the Messenger er råkul! Det er to vidt forskjellige bøker, men begge er gode. Les, les:
SvarSlett"The gunman is useless.
I know it.
He knows it.
The whole bank knows it.
Even my best mate, Marvin, knows it, and he's more useless than the gunman.
The worst part about the whole thing is that Marv's car is standing outside in a fifteen-minute parking zone. We're all facedown on the floor, and the car's only got a few minutes left on it."