Jeg begynte på bloggen Skolebibliotekaren som var en jobb-blogg der elevene på skolen var målgruppen. Jeg ønsket å formidle bøker og leseglede til dem og ikke minst å bli flinkere til å skrive og fortelle om bøker. Bloggen viste seg å bli mer en blogg for andre bokbloggere og bokinteresserte på nettet og etterhvert startet jeg altså en privat blogg for å kunne skrive mer personlig og ikke kun om bøker vi hadde på biblioteket. Etterhvert kom også dette med leseeksemplarer fra ulike forlag inn i bildet som både bidrar til at, og er et bevis på at bloggerne har fått større makt enn tidligere. Formålet mitt med bloggen er nok likevel fortsatt det samme. Jeg skriver på den ene siden for min egen del, fordi jeg vil bli flinkere til å formidle bøker også i jobben og liker å skrive, og på den andre siden ønsker jeg jo også å formidle bøker og leseopplevelser til de som leser bloggen. Jeg tror at de fleste som skriver om bøker de liker godt ønsker at også andre skal plukke opp akkurat denne boken. Mange av oss er også opptatt av å få frem at selv om vi selv ikke likte en bok, betyr ikke det nødvendigvis at det er en dårlig bok, eller at ingen andre kommer til å like den. Formidling er altså stikkordet her.
Foto: Flickr
Hvordan tenke på og samtale om bøker?:
I helgen var jeg som nevnt tidligere på bokbloggtreff, men jeg var også på et annet arrangement i Asker dagen før, nemlig SNAKK!, en konferanse om formidling for bibliotekarer. Her fikk vi høre om ulike måter å formidle på og mange tips til å forbedre disse måtene. En bok som ble trukket frem blant flere av foredragsholderne og som er på pensum i Litteraturformidling (masternivå) på Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er Readers´ advisory service in the public library (2005) av Joyce G. Saricks. En av foredragsholderne, Rita Mundal, har skrevet en artikkel der hun bruker denne forfatterens bok som utgangspunkt og reiser rundt på ulike bibliotek for å teste ut tilstanden der. Selv om denne artikkelen først og fremst tar utgangspunkt i selve formidlingssamtalen mellom bibliotekar og låner, lar noe av dette seg overføre til bloggformatet og den skriftlige formidlingen som i første omgang er enveiskommunikasjon. Det handler om å ikke bare dele sin egen erfaring, men å også ha en viss forståelse for andre mulige erfaringer som kan ligge i teksten. Mundal sier blant annet at man bør unngå uttrykk som velskrevet og god for å beskrive en boks kvalitet: "Det er meir informativt å prate om korleis forfattaren brukar språket eller om det som er spesifikt ved boka. Er det bøker som har vunne prisar eller er kritikarfavorittar, er det betre å gje slike opplysningar enn å kalle dei gode."
Saricks trekker frem fire elementer som appellerer til leseren og som en kan tenke gjennom mens man leser en tekst. De fire elementene er tempo, personskildring, type handling og miljø/stemning. Jeg har selv planer om å benytte punktene som en veiledning både mens jeg leser og både i muntlig og skriftlig formidling og ville dele dem med de som er interesserte. På denne måten kan det også være lettere å finne ut og få frem hva man selv egentlig liker og ikke liker i en bok, altså selve opplevelsen, som også er vesentlig i det personlige preget en blogg gjerne (helst) skal ha.
Tempo: Bøker kan ha ulike typar tempo eller driv. Personar og handling kan avdekkjast fort eller sakte. Det kan vera ei eller fleire handlingsrekkjer. Det kan vera mykje action eller meir skildringar av personar og miljø. Dialogar, korte setningar, korte avsnitt og korte kapittel, aukar tempoet i ei bok. Bøker der historia utfaldar seg langsamt og har fleire lag, kan ha eit lågare tempo, men like fullt ha driv. For formidlaren er det viktig å avgjera kva som skapar drivet eller spenninga i boka og formidle dette til lesaren.
Personskildring: Korleis er personskildringa i boka? Blir personane presentert med det same som stereotypar eller utviklar dei seg gradvis gjennom boka? Er dei lette å identifisere og kjenne seg att i? Er det fokus på ein hovudperson eller er det samspelet mellom fleire som er i fokus? Kven har synsvinkelen? Er personskildringa det viktigaste i boka?
Type handling: Kva type handling er det i boka? Er det personar eller hendingar som blir vektlagt? Er forteljinga prega av ytre handling og action eller er handlinga meir på det indre planet med eit psykologisk perspektiv? Går handlinga føre seg på fleire plan? Ut i frå desse spørsmåla kan ein seie noko om kva type handling det er i boka. Ytre handling og action vil appellere til ein del lesarar, medan andre likar betre ei psykologisk tilnærming.
Miljø/stemning: Kva atmosfære er det som rår i boka? Korleis er tonen? Kva inntrykk eller kjensle gjev boka? Er ho romantisk, spenningsfylt, ekkel, feel-good, magisk eller humoristisk? Er miljøskildringar detaljerte eller minimale. Påverkar dette tonen? Utspelar historia seg på eit spesielt bakteppe? Skapar forfattaren eit eige univers eller kunne historia gått føre seg kvar som helst? Ut i frå desse spørsmåla vil ein kunne finne element i bøkene som appellerer til lånarane sin litterære smak. Saricks har utarbeidd ordliste over appell-elementa. Eg har omsett ein del av dei til norsk og lagt dei ved.
Her er også en ordliste som følger med elementene:
Tempo/driv: Halsbrekkande, fengslande, roleg, fortetta, lett, oppslukande, i ro og mak, fartsfylt, kontrollert, oppjaga, bedageleg, avslappa, raskt, storslagen.(Les hele artikkelen Den utfordrande formidlingssamtala av Rita Mundal i Bok og bibliotek her.)
Personskildring: Detaljert, distansert, dramatisk, eksentrisk, stemningsfull, trofast, fortruleg, intim, fengslande, underfundig, spennande, innadvent, naturtru, fleire synsvinklar, sær, original, realistisk, gjenkjenneleg, seriekarater, levande, stereotyp, einsformig, godt teikna.
Type handling/oppbygning: Actionprega, personsentrert, kompleks, heimleg, episodisk, tydeleg valdeleg, familiesentrert, kvardagsleg, godlynt, lun, saksorientert, fleire nivå, litterære referanser, mange handlingstrådar, mystisk, mytisk, open slutt, avklarande slutt, handlingssentrert, mange vendingar, overraskande, pikant, vilter, erotisk, provoserande, tragisk.
Miljø/stemning/stil: Bittersøt, guffen, mørk, detaljerte miljøskildringar, stemningsfull, eksotisk, på kanten, varm, kald, mange historiske detaljar, humorisktisk, frodig, magisk, melodramatisk, truande, mystisk, marerittaktig, manande, suggererande, nostalgisk, filosofisk, politisk, psykologisk, romantisk, urban, bygdepreg, sensuell, krass, tidlaus, optimistisk, spennande.
Stil: Streng, nøktern, uformell, klassisk, fargerik, kompleks, konverserande, direkte, dramatisk, elegant, forseggjort, ekstravagant, liketil, usjenert, grasiøs.
Tusen takk Silje for et veldig informativt og fint innlegg. Her var det mange gode råd å ta med seg.Selv om jeg har blogget i flere år, så er det annerledes å skulle skrive om bøker og selv etter snart 1 år opplever jeg at jeg føler meg frem og kanskje feiler litt på veien også. Veldig fint at du ville dele med oss:-)
SvarSlettJa, det er jo noe av det som er gøy også, at vi hele tiden utvikler oss. Jeg har også blogget i en god del år nå og kan heldigvis se forbedring i forhold til bokomtalene. Så er det vel sånn at noen innlegg er man veldig fornøyd med mens andre ikke fullt så fornøyd.
SlettDu, dette var et genialt innlegg! Bravo! Jeg skal definitivt printe ut og være rådene bevisst. Kritikk skal man ikke ta personlig. Man skal bruke kritikk til å yte enda mer, forbedre seg, vokse, styrkes. Man skal alltid strebe etter å bli bedre :)
SvarSlettTakk:-) Ja, jeg synes dette var noe å strekke seg etter og ikke minst å være bevisst på hvordan man formidler en bok videre.
SlettDette var et godt og informativt innlegg! Tar med meg mange gode tips videre! :)
SvarSlettTakk, det var hyggelig.
SlettTakk for informativt og særdeles konkret tips! Jeg likte spesielt godt ordlista til slutt der. Jeg føler jeg gjentar meg selv når jeg skriver omtaler, stivner i faste uttrykk, så det er fint å kunne låne ord fra andre. Eller bruke dem som inspirasjon til å finne nye selv.
SvarSlettOg litt morsomt å lese at det spesifikt oppfordres til ikke å si at ei bok er god/dårlig. Litt med tanke på diskusjonen som har gått om blogger i det siste, men egentlig mest fordi jeg synes det er noe av det vanskeligste når jeg skriver selv. Jeg vil aller helst finne noe bedre å si enn at ei bok er god, men det er likevel der jeg oftest havner.
Ja, jeg synes også det var en liten tankevekker. Det er lett for å ty til det ordet.
SlettEt godt innlegg; jeg tror de fleste av oss kan ha godt å ha noen ord som dette i bakhodet. Lesing er en personlig erfaring, men vi må allikevel være i stand til å se det mer universelle og som du sier, kunne se andre muligheter. Litt hjelp på veien kan komme godt med!
SvarSlettJa, ihvertfall hvis formålet er å få andre til å ville lese boken, eller ev. bestemme seg for at denne boken passer ikke for meg.
SlettSom adjektivjunkie fryder jeg meg over slike lister, og planlegger å bruke tidlaust sensuelt bygdepreg i min neste omtale - må bare finne ei bok det passer på først! Hva med halsbrekkande, personsentrert og lun.
SvarSlettLikte innlegget ditt godt, men lar meg som alltid forbause over at alle er så opptatt av å skrive med egen stemme - hvilken stemme skulle man ellers bruke?
(lissom). Jeg vet at alle er svært inspirerte og opptatte av å forbedre seg etter treffet (me too), men synes også man kanskje kan slappe av litt.
Det er jo engang sånn at når man setter seg ned for å skrive er det i de aller aller fleste tilfeller egne ord og egen stemme som kommer ut.
(mm, selvfølgelig man bruker løsbart og signerer med venstre hånd og annenmanns underskift - for å vende tilbake til min Catch22 misjonering..)
(så nå at du ikke hadde nevnt egen stemme med et eneste ord, men fingrene løp avgårde og da lar jeg bare stå -)
Nei, du har et poeng med det med egen stemme. Jeg mente egentlig bare at man først og fremst i en bokomtale bør kombinere sin egen mening med mer universelle og informative opplysninger som Line har trukket frem. Jeg synes ofte at det kan være vanskelig å sette ord på hva jeg likte og motsatt og hvorfor som gjør det forståelig for andre. Ds er det godt med noen holdepunkter og ikke minst ordliste.
SlettSupert innlegg!
SvarSlettAkkurat dette er hva jeg mente med min kommentar på Facebook. Mer konkrete innlegg som gir leseren lyst til å lære og forbedre seg. Bravo, Silje, dette var virkelig knall! Eller burde jeg kanskje si at dette var et veldig saksrettet innlegg? :)
SvarSlettEnig!!. Man burde bruke tida på tips om hvordan man kan bli en bedre skriver enn å diskutere om hva som er gode bloggere eller ikke.
SlettLeste denne artikkelen for noen måneder siden og la den under favoritter. Ble ekstra inspirert av deg på facebook og synes det var en god ide å dele den med flere.
SlettEtter å ha lest dette innlegget har jeg fått nye ideer til bokomtalen jeg holder på med. En av dem er begrunnelser for troverdig spor i en krim roman. Jeg har gått fra jeg skal skrive en bokomtale til å bli helt supergira å skrive denne. Så tusen takk for et fantastisk godt innlegg og gode råd!!!. Jeg skal forøvrig kopiere dem og bruke dem senere.
SvarSlettSå bra, det var jammen kjekt å høre. Gleder meg til å lese:-)
SlettHerlig godt innlegg!!:) Her fikk jeg mange nye tanker og tips:) Tusen tusen takk!:)Akkurat det jeg trenger for å bli flinkere til å skrive anmeldelser:)
SvarSlettJa, det ser ut som om vi er mange som fikk noe å jobbe med nå, på en god og inspirerende måte håper jeg:-)
SlettKjempebra og nyttig innlegg, Silje!
SvarSlettTakk, er glad for at dere synes det.
SlettGodt innlegg! Veldig bra.
SvarSlettTakk og takk;-)
Slett"Det handler om å ikke bare dele sin egen erfaring, men å også ha en viss forståelse for andre mulige erfaringer som kan ligge i teksten."
SvarSlettAmen til det. Så enkelt, og likevel så vanskelig. Møtet mellom leser og tekst, og det å kunne se hvilket potensiale som ligger i boken. Hvis dette er det man forsøker å gjøre når man skriver om bøker, er det nesten dømt til å bli bra uansett hvem leseren og boken er.
Ja, det er nok en utfordring for de fleste av oss, men likevel veldig spennende. Jeg har ofte vanskelig for å sette ord på de mer universelle tingene og hva som gjør at en bok gir meg den og den effekten eller følelsen og ikke bare selve følelsen. Jeg håper ordlisten kan hjelpe meg i gang.
SlettDette var et kjempegodt og lærerikt innlegg! Punktene du listet opp skal jeg absolutt ta til meg :)
SvarSlettJeg må også si at artikkelen du linket til også var kjempeinteressant, og fikk meg til å tenke. Jeg låner en del bøker på biblioteket men har vel nesten aldri snakket med en bibliotekar der! Jeg har aldri hatt "den gode samtalen" om bøker med en bibliotekar, men mange med ansatte i bokhandelen. Det er litt rart det der! Kanskje jeg skulle slå av en prat neste gang jeg er på bibioteket :)
Ja, det er veldig synd det der. Jeg har alltid trodd at det var det bibliotekarer var best på, men så er visst de fleste av oss redd for det. Jeg skal ikke påstå at jeg er så flink, men som bibliotekar i videregående skole må jeg si at dagen er reddet hver gang noen spør meg etter en god bok:-)Jeg synes godt du kan utfordre bibliotekarene litt her!
SlettDet skal jeg gjøre! ;)
Slett