The Witness - min første romantiske spenningsroman

Elizabeth er et produkt av sin mor og en sæddonor møysommelig valgt ut av nevnte kontrollerende mor. Hun har ekstremt høye forventninger til sin datters akademiske ferdigheter og oppdrar henne iskaldt og strengt. Der moren har bestemt at Elizabeth skal bli lege som henne selv drømmer datteren egentlig om en jobb å etterforske internettkriminalitet og aller helst for FBI. En eneste dag i sitt liv trosser Elizabeth moren, klipper håret, sminker seg, går på nattklubb, lager falske ID-kort, drikker alkohol, kaller seg Liz, kysser en mann for første gang og ja gjør det meste moren avskyr, men som de fleste på hennes alder synes er ganske normalt. Denne ene dagen hun trosser moren blir hun vitne til et drap som i tillegg har tilknytning til den russiske mafiaen. Hun melder seg til politiet og livet hennes skal aldri bli det samme igjen både på godt og vondt. Hun blir nødt til å starte helt på nytt ikke bare en gang, men om igjen og om igjen for å ikke bli innhentet av mafiaens nettverk. Boken er todelt og gjør et hopp der vi møter Elizabeth igjen 12 år etter den grufulle hendelsen når hun nok en gang starter på nytt i en småby sør i USA. Her møter hun politimannen Brooks som ikke vil gi opp å komme under det harde skallet hun har opparbeidet da han aner at hun har en del å skjule.

Da jeg startet på denne lydboken forventet jeg meg en thriller. Selv om jeg visste at Norah Roberts er kjent for romantiske serier har jeg også fått med meg at hun skriver spenningsromaner. Dette fant jeg ut i ettertid er under et annet navn. Etterhvert som denne boken skred frem begynte jeg å undre meg over alle sidehistoriene som ikke involverte hovedpersonen Elizabeth, men politimannen Brooks i den nye byen hun flytter til. Jeg tenkte at alle disse historiene henger nok sammen og alt skal nøstes opp til slutt. Men nei, jeg skjønte plutselig at dette ikke var en thriller, men en romantic suspense som det blir kalt på Goodreads, eller en romantisk spenningsbok. Dette endret jo på forventningene mine til sidehistoriene som er mer for å gi et bilde av livet i den amerikanske småbyen og politimannen Brooks enn å bygge opp en spenningskurve.

 I første del av boken blir vi kjent med tenåringen Elizabeth og får kjenne på hennes helt forståelige opprør. Jeg var helt med i denne biten og spenningen hun opplever ved de nye opplevelsene. Da boken plutselig hopper frem 12 år må historien bygges opp på nytt. Jeg synes også denne delen fungerer godt til tider. Elizabeth og Brooks møtes etterhvert og selv om Elizabeth er kjølig er Brooks og hele slekten han (ja, vi får bli kjent med de også) en ganske påståelig og overtalende gjeng. Hovedpersonen går gjennom en voldsom utvikling og forandring fra Elizabeth til Liz og deretter Abigail som forfatteren bruker god tid på, men som jeg ikke synes hun lykkes helt med.

 De romantiske erklæringer og sexscenene føles mer som et opphold før vi går tilbake tilbake til den egentlige historien (i mine øyne) og ikke som en naturlig del av boken, men det hadde kanskje noe med mine forventninger å gjøre til at dette var en thriller. Misforstå meg ikke, jeg har ikke noe i mot litt romantikk, og denne historien er egentlig ganske fin, men kanskje nettopp litt for fin. Jeg liker godt Elizabeth/Abigail som karakter og heier på henne, men hun blir nok litt for kontrollert og god synes jeg. Hun kunne jo hatt noen negative sider som ikke hadde med det hun har opplevd å gjøre. Hun kan til en viss grad minne meg om Lisbeth Salander fra Stieg Larsson sine bøker. Hun er lynende intelligent med spesiellt gode data- og hackingkunnskaper og har en vanskelig og urettferdig fortid, men der Salander er kompleks, innehar mye aggresjon og ikke alltid opptrer korrekt, har Elisabeth full kontroll og leseren synes aldri egentlig hun trår over streken. Det romantiske objektet her, den lokale politimester Brooks, er en hedersmann med enorm samvittighet som kun skurker og onde folk misliker. Jeg savnet flere nyanser i karakterene til tross for at hun får ha en gradvis utvikling fra den bestemte, lukkede og kontrollerte Abigail til å skulle åpne seg og stole på et annet menneske. Boken er ellers veldig dialogbasert selv om vi også får noen innblikk i både Abigail og Brooks sitt indre liv.  Dette gjør at tempoet øker og handlingen drives lett fremover, men det er ikke særlig stemningsskapende eller spennende. Norah Roberts skriver stort sett naturlige og gode nok dialoger så jeg har ikke så mye å utsette her, bortsett fra i overkant mange kjærlighetserklæringer. Personlig har jeg mer sansen for spenningen ved det uutløste i romantiske bøker, og det synes jeg ikke forfatteren fikk helt optimalt til.

Jeg synes som sagt at den første delen av boken var best. Her lykkes forfatteren virkelig med å fange meg. Jeg føler med unge Elizabeth og forstår virkelig hennes trang til opprør som Liz. Stemningen på nattklubben og hennes første møte med Ilya som etterhvert gjør at hun ender opp i trøbbel er både mystisk og mer pirrende enn den egentlige romantiske historien (er jeg bitt av Paranormal Romance og Fifty shades-syndromet?). Jeg må innrømme at jeg var litt skuffet da boken plutselig gjorde et hopp 12 år frem i tid til en helt annen stemning og miljø i en småby i sørstatene. Boken kunne med fordel vært kuttet endel underveis og så er jeg skuffet over hvor lite vi fikk vite om hva som skjedde på slutten. Jeg hadde håpet på en konfrontasjon og at vi fikk møte blant annet Ilya igjen som tegnet seg som en interessant og kompleks karakter (dog lite sympatisk). Jeg synes altså at det mest interessante her var forholdet og maktkampen mellom Ilya og Elisabeth/Liz som bygget seg opp i starten, men som aldri fikk noen ordentlig utløsning for leseren sin del ihvertfall.

For å oppsummere er dette helt grei og til tider både spennende og fornøyelig tidtrøyte. Jeg er fortsatt litt usikker på om denne kombinasjonen av romantikk og thriller er noe for meg og synes vel forfatteren var best på thriller-delen. Utgangspunktet for kjøpet av denne boken var en leselyst på bunn og boken gjorde virkelig susen en stund. Forfatter Roberts har gitt ut en enorm mengde bøker og har kommet med 5 bøker bare i år. Jeg fatter ikke hvorfor hun da skriver bøker på nesten 800 sider, men jeg er også imponert over kvaliteten på boken med det i bakhodet. Nå har jeg som sagt ikke lest noen flere av hennes bøker og kan derfor ikke vite om bøkene i stor grad gjentar seg selv eller om hun faktisk kommer med noe nytt. Fascinert er jeg ihvertfall over at det er mulig å produsere så mange bøker.


Tittel: The Witness
Forfatter: Norah Roberts
Forlag: Putnam Adult
År: 2012
Spilletid: 16 t 20 m
Kilde: kjøpt selv