Tidligere i dag blogget jeg på jobbloggen min om denne som en del av Cappelen Damms bokbloggturné. Tenkte jeg kunne poste den også her siden jeg likte den såpass godt:-)
Mirakel er en ungdomsroman skrevet av Renate Nedregård. Rakel er kristen og synger i ten-sing sammen med sine beste venninner, og er forelsket i korlederen som tilsynelatende ikke har lagt merke til henne. På en konsert får Rakel synge solo og blir "oppdaget" av en i tv2. Etter dette endrer alt seg for henne i rekordfart og det er ingen vei tilbake. Idol, deretter platekontrakt og artistliv i London blir hennes nye liv. En dag blir hun kontaktet av sitt gamle kor som ønsker at hun skal delta i en jubileumskonsert. Dette setter i gang både tanker og følelser hos Rakel, nå Miracle, og vi som lesere får ta del i hennes historie om veien dit hun er nå. Er det virkelig det nye livet hennes som gjør henne lykkelig, eller ville hun hatt det bedre i det gamle som hun nå nesten gjør narr av? Rakel blir tvunget til å konfronteres med sitt gamle liv da managementet synes at det å vise hennes uskyldige fortid vil være veldig bra for hennes nå mer rufsete image.
Mirakel er Nedregårds debutroman, men hun har tidligere jobbet som journalist. Så vidt jeg har fått med meg er det først og fremst som TV-journalist, men det er ingen tvil om at hun kan skrive og er flink til å fortelle en historie. Hun skriver på en veldig engasjerende måte og får meg som leser til å høre musikken som blir sunget og føle følelsene det frembringer hos Rakel når hun synger. Jeg var litt redd for at boken skulle ende som en kristenmoralistisk historie, men det gjør det absolutt ikke. Rakel i boken har egentlig ikke drømt om å bli berømt, men når hun får sjansen er det som om alle tar det for gitt at det er sånn. Forfatteren sier blant annet i et intervju med Bokelskerinnen at hun med denne boken ønsker å ta tak i et fenomen blant unge i dag; drømmen om å bli berømt og å bli sett, og troen på at dette er veien til lykke. Jeg lurer på om det egentlig er et fenomen i tiden eller om det alltid har vært sånn, men at vi nå har så mange arenaer og muligheter til å bli sett og hørt. Det er kanskje et spørsmål om hva som kom først av hønen og egget. Jeg håper uansett at Renate Nedregård kommer med flere bøker. Jeg tror jeg sjelden eller aldri har fått en sang på hjernen etter å ha lest en bok, men Shackles har spinnet rundt i hodet mitt i flere dager nå.
mandag 21. februar 2011
fredag 18. februar 2011
Nye bøker:-)
I går hentet jeg en bokpakke fra Capris med hele 5 nye bøker i:
What I Loved av Siri Hustvedt
Denne har jeg hørt så mye bra om og tenkt på lenge.
Before I Fall av Lauren Oliver
Husker ikke hvor jeg så anbefaling av denne, men nå ser jeg Ladybug skriver veldig positivt om en av forfatterens andre bøker.
Ender´s Game av Orson Scott Card
Denne har både Ladybug omtalt og vikaren min på biblioteksbloggen vår.
This Charming Man av Marian Keyes
Leste min første Marian Keyes-bok i sommer og den ga mersmak. Tror denne type lett og morsom underholdning passer fint for meg nå.
Half the Sky av Nicholas D. Kristof
Denne hørte jeg om på Oprah. Journalisten Kristof har reist rundt i Afrika og Asia og møtt kvinner i samfunn der de blir undertrykt, men mange klarer med litt hjelp å gjøre om på livene sine.
What I Loved av Siri Hustvedt
Denne har jeg hørt så mye bra om og tenkt på lenge.
Before I Fall av Lauren Oliver
Husker ikke hvor jeg så anbefaling av denne, men nå ser jeg Ladybug skriver veldig positivt om en av forfatterens andre bøker.
Ender´s Game av Orson Scott Card
Denne har både Ladybug omtalt og vikaren min på biblioteksbloggen vår.
This Charming Man av Marian Keyes
Leste min første Marian Keyes-bok i sommer og den ga mersmak. Tror denne type lett og morsom underholdning passer fint for meg nå.
Half the Sky av Nicholas D. Kristof
Denne hørte jeg om på Oprah. Journalisten Kristof har reist rundt i Afrika og Asia og møtt kvinner i samfunn der de blir undertrykt, men mange klarer med litt hjelp å gjøre om på livene sine.
onsdag 16. februar 2011
Bree Tanners korte nye liv
Bree Tanner vil de fleste som har lest Stephenie Meyers Twilight-bøker huske fra vampyrslaget i Eclipse. Jeg må innrømme at jeg ikke husket henne fra boken, men ble minnet på henne da jeg så filmen med samme navn. Eclipse var den boken jeg likte best i serien etter bok nummer en som var desidert best, så det fristet jo litt å lese denne her også. Bree Tanner er en ung jente som blir gjort om til vampyr og rekruttert til en slags hær av vampyren Riley. Han igjen er ledet av en som de bare kaller henne, for ingen andre enn Riley har sett henne eller vet hvem hun er. For å overleve blant en gjeng blodtørstige vampyrer holder Bree seg for seg selv og skjuler seg stort sett bak Freaky Fred, som har den spesielle egenskapen at han kan få de rundt han til å bli kvalme og uvel av å være i nærheten av han. Bree kommer etterhvert i snakk med Diego og finner ut at de begge setter en del spørsmåltegn rundt det Riley har fortalt dem om det å være vampyr og hva som er målet for å sette sammen denne hæren. De utforsker litt på egen hånd for å finne ut om Riley lyger for dem eller om han også blir ført bak lyset.
Jeg var litt skeptisk til å lese mer av Stephenie Meyer etter Breaking Dawn som skuffet meg, men etter en god pause var jeg klar. Boken er mye mer blodig og makaber enn de andre Twilight-bøkene, for dette handler jo om de "ville" vampyrene, og disse er i tillegg nyfødte. Det som slo meg mens jeg leste første del av boken var at den ville vært mye mer spennende hvis jeg ikke visste alt det som Bree og Diego ikke vet og hvordan historien kommer til å ende. Etterhvert som jeg leste og ble kjent med Bree, og den uunngåelige slutten nærmet seg, ble det faktisk ganske spennende likevel. Det var nesten så jeg håpet at jeg husket feil, at det skulle ende på en annen måte. I tillegg ble vi introdusert til noen nye karakterer som jeg ikke visste noe om, som Diego og Fred. Etterpå ser jeg også at boken nok er langt fra utfyllende nok til at den bør leses på egenhånd. Som en liten avlegger til Eclipse fungerer boken ganske godt. Jeg liker historien om Bree, den er ikke lang, for livet hennes som vampyr vet vi jo ikke ble et særlig langt liv.
Jeg var litt skeptisk til å lese mer av Stephenie Meyer etter Breaking Dawn som skuffet meg, men etter en god pause var jeg klar. Boken er mye mer blodig og makaber enn de andre Twilight-bøkene, for dette handler jo om de "ville" vampyrene, og disse er i tillegg nyfødte. Det som slo meg mens jeg leste første del av boken var at den ville vært mye mer spennende hvis jeg ikke visste alt det som Bree og Diego ikke vet og hvordan historien kommer til å ende. Etterhvert som jeg leste og ble kjent med Bree, og den uunngåelige slutten nærmet seg, ble det faktisk ganske spennende likevel. Det var nesten så jeg håpet at jeg husket feil, at det skulle ende på en annen måte. I tillegg ble vi introdusert til noen nye karakterer som jeg ikke visste noe om, som Diego og Fred. Etterpå ser jeg også at boken nok er langt fra utfyllende nok til at den bør leses på egenhånd. Som en liten avlegger til Eclipse fungerer boken ganske godt. Jeg liker historien om Bree, den er ikke lang, for livet hennes som vampyr vet vi jo ikke ble et særlig langt liv.
mandag 14. februar 2011
15 bøker
Fant utfordringen hos Bokelskerinnen:
"Don’t take too long to think about it. Fifteen books you’ve read that will always stick with you. First fifteen you can recall in no more than 15 minutes. Tag 15 friends, including me because I’m interested in seeing what books my friends came up with.”
1. The Hunger Games-serien av Suzanne Collins (spesielt første bok)
2. Harry Potter-serien av J.K. Rowling (alle sammen)
3. Alltid Alice av Lisa Genova
4. Per Pusling av Astrid Lindgren
5. Matilda av Roald Dahl
6. Elskede Poona av Karin Fossum
7. Twilight av Stephenie Meyer (kun første bok)
8. The Long Walk av Stephen King
9. Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Marquez
10. Olive tok en øks av Minette Walters
11. Se deg ikke tilbake av Karin Fossum
12. Ti små negerbarn av Agatha Christie
13. Regn av Stig Holmås
14. 1900-trilogien av Gunnar Staalesen
15. Naiv.Super av Erlend Loe
Det ble en del serier med på listen som en bok, men synes ofte det er vanskelig å velge ut bøker fra gode serier. Vil bare nevne at hvis jeg måtte det ville alle Harry Potter-bøkene likevel kommet med på denne listen:-) Har tatt denne utfordringen en gang før på min andre blogg, men siden det er en stund siden og denne bloggen er ny prøver jeg igjen. Morsomt å se etterpå om det er store forskjeller. Noen andre som tar utfordringen?
"Don’t take too long to think about it. Fifteen books you’ve read that will always stick with you. First fifteen you can recall in no more than 15 minutes. Tag 15 friends, including me because I’m interested in seeing what books my friends came up with.”
1. The Hunger Games-serien av Suzanne Collins (spesielt første bok)
2. Harry Potter-serien av J.K. Rowling (alle sammen)
3. Alltid Alice av Lisa Genova
4. Per Pusling av Astrid Lindgren
5. Matilda av Roald Dahl
6. Elskede Poona av Karin Fossum
7. Twilight av Stephenie Meyer (kun første bok)
8. The Long Walk av Stephen King
9. Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Marquez
10. Olive tok en øks av Minette Walters
11. Se deg ikke tilbake av Karin Fossum
12. Ti små negerbarn av Agatha Christie
13. Regn av Stig Holmås
14. 1900-trilogien av Gunnar Staalesen
15. Naiv.Super av Erlend Loe
Det ble en del serier med på listen som en bok, men synes ofte det er vanskelig å velge ut bøker fra gode serier. Vil bare nevne at hvis jeg måtte det ville alle Harry Potter-bøkene likevel kommet med på denne listen:-) Har tatt denne utfordringen en gang før på min andre blogg, men siden det er en stund siden og denne bloggen er ny prøver jeg igjen. Morsomt å se etterpå om det er store forskjeller. Noen andre som tar utfordringen?
onsdag 9. februar 2011
Jakten på Violet Park
I Jakten på Violet Park møter vi 16 år gamle Lucas som bor med sin mor, storesøster og lillebror. Faren stakk av for noen år siden og ingen aner hvor han befinner seg. Lucas kommer tilfeldigvis(!) over asken til en eldre dame, Violet Park, på en drosjesentral. Violet interesserer han og ved hjelp av henne skal han gjennom en slags reise for å finne ut av seg selv og de rundt han, og da spesielt faren. Lucas trenger å finne en god grunn til at faren stakk av som ikke er at han er en kjip fyr som ikke ville ha noe mer med dem å gjøre.
Handlingen i boken foregår for det meste inne i Lucas sitt hode der vi får vite hva han tenker, ting som har skjedd og ting som skjer rundt ham fra hans synsvinkel. Vi får innblikk i en 16 år gammel gutts tanker og eksistensielle spørsmål. Det er gjort på en bra måte og skaper en spesiell stemning. Stemningen i boken er veldig fin, nysgjerrig og barnlig. Jeg synes dette var en søt liten bok, men tror ikke den kommer til å sette noen dype spor. Det er ingenting ved den jeg ikke liker, men den gjør heller ikke de store inntrykkene. Det kan være jeg tar feil. Jeg har tidligere ikke tenkt noe særlig over bøker jeg har lest umiddelbart etterpå, men senere har de sneket seg inn likevel. Tiden vil vise:-) Det er uansett en bok som kan vekke tanker om de store og små spørsmålene i livet hos leseren.
Denne boken av Jenny Valentine er først ute i bokbloggturneen. I går skrev Myldretid om den og i morgen skal Signii skrive om den.
Handlingen i boken foregår for det meste inne i Lucas sitt hode der vi får vite hva han tenker, ting som har skjedd og ting som skjer rundt ham fra hans synsvinkel. Vi får innblikk i en 16 år gammel gutts tanker og eksistensielle spørsmål. Det er gjort på en bra måte og skaper en spesiell stemning. Stemningen i boken er veldig fin, nysgjerrig og barnlig. Jeg synes dette var en søt liten bok, men tror ikke den kommer til å sette noen dype spor. Det er ingenting ved den jeg ikke liker, men den gjør heller ikke de store inntrykkene. Det kan være jeg tar feil. Jeg har tidligere ikke tenkt noe særlig over bøker jeg har lest umiddelbart etterpå, men senere har de sneket seg inn likevel. Tiden vil vise:-) Det er uansett en bok som kan vekke tanker om de store og små spørsmålene i livet hos leseren.
Denne boken av Jenny Valentine er først ute i bokbloggturneen. I går skrev Myldretid om den og i morgen skal Signii skrive om den.
tirsdag 1. februar 2011
Tysteren
Tysteren av Jan Erik Fjell var årets første bok for min del og faktisk den eneste fullførte så langt. Det er ikke mye som fenger for tiden, men denne gjorde det absolutt. I Tysteren blir en mangemillionær funnet drept i sin egen leilighet i Fredrikstad, mens hans unge kjærestes liv blir spart. Kripos-etterforsker Anton drar til Fredrikstad for å bistå i etterforskningen som viser seg å lede dem til mafiamiljøet i New York.Vi følger to historier paralellt, den ene etterforskeren i Fredrikstad og den andre mafiamedlemmet Vincent Giordani i New York.
Hovedpersonen i hoveddelen av boken, Anton Brekke, er arrogant, frekk og ganske underholdende. Han er også spilleavhengig og skilt, altså ikke så original i forhold til andre etterforskere jeg har lest om før. Boken har flere morsomme og interessante karakterer, men forfatteren går ikke særlig i dybden på noen av dem. Historiene fra New York er en spennende vri, og skulle gjerne lest enda mer derfra. Ellers er boken spennende og fengende, men må innrømme at jeg allerede har glemt deler av løsningen. Jeg synes likevel dette er imponerende av en debutant og at boken har noe unorsk over seg både i handling og karakterer, uten av jeg kan si akkurat hva det er. Jeg likte den altså ganske godt selv om den mangler noe for å bli mer minneverdig.
Hovedpersonen i hoveddelen av boken, Anton Brekke, er arrogant, frekk og ganske underholdende. Han er også spilleavhengig og skilt, altså ikke så original i forhold til andre etterforskere jeg har lest om før. Boken har flere morsomme og interessante karakterer, men forfatteren går ikke særlig i dybden på noen av dem. Historiene fra New York er en spennende vri, og skulle gjerne lest enda mer derfra. Ellers er boken spennende og fengende, men må innrømme at jeg allerede har glemt deler av løsningen. Jeg synes likevel dette er imponerende av en debutant og at boken har noe unorsk over seg både i handling og karakterer, uten av jeg kan si akkurat hva det er. Jeg likte den altså ganske godt selv om den mangler noe for å bli mer minneverdig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)