fredag 19. januar 2018

Leseåret 2017 oppsummert

Å finne motivasjon til å skrive noe om leseåret 2017 har vært overraskende vanskelig. Da Labbens bokblogg nylig oppsummerte sitt leseår med noen kategorier som virket spennende, kom endelig et snev av motivasjon. Jeg har altså lånt kategoriene fra Labben sin blogg, som igjen har lånt dem annetsteds fra. Her er 2017 oppsummert i følgende kategorier:


Boken jeg trodde jeg skulle elske som skuffet:
Det var nok ingen voldsomme skuffelser i 2017, men flere bøker jeg trodde og ønsket å like godt, som ble bare sånn passe opplevelser. Jeg kan nevne både Julian Barnes The Sense of An Ending, Coetzee sin Boyhood og Ian McEwan sin Sementhagen. Den jeg hadde størst forhåpninger til var nok likevel Kazuo Ishiguro sin Never Let Me Go , som jeg aldri klarte å leve meg helt inn i. Så må jeg ikke glemme å nevne Jan Kjærstad sin Berge, som fikk kjempegode kritikker, men som jeg blir mer og mer irritert på ettersom tiden går. Felles for disse bøkene er både gode kritikker og at jeg hadde en forventning om at de skulle gjøre noe spesielt med meg, provosere, røre, men så satt jeg igjen med ganske lite etterpå.

Mest overraskende:
Born a Crime by Trevor NoahFjorårets første biosirkel hos Moshonista hadde tema From Rags to Riches. På Audible fant jeg en bok av en komiker jeg hadde hørt lite om, men som kunne passe i kategorien. Boken er Born a Crime av Trevor Noah og endte opp med å bli en bok jeg likte veldig godt. Noah vokste opp i Sør-Afrika og boken handler om hans oppvekst både under og etter Apartheid. Tittlen spiller på at Noah har en svart mor og en hvit far, og dermed er et resultat av et forhold som var helt ulovlig. Boken inneholder ulike historier og episoder fra hans liv i litt tilfeldig rekkefølge, alt fra høyst dramatiske til hysterisk morsomme. Trevor Noah er i dag programleder for et av de store talkshowene i USA, The Daily Show. Anbefales som lydbok med forfatteren selv som oppleser.

Boken jeg overtalte alle andre til å lese:
Som privatperson har jeg forsøkt å overtale andre til å lese mange av 2017s favoritter både gjennom utfordringer på blogg og ved å gi bøker i gave, men jeg er ikke sikker på om så mange har lest enda. Jeg leste så mange gode bøker i 2017 pluss at jeg ikke nødvendigvis tror at en bok jeg virkelig liker passer for alle andre. Jeg tror likevel at En sånn jente av Monica Flatabø er den boken jeg har snakket mest om, fordi jeg mener den er så viktig. Som skolebibliotekar er det jo en del av jobben å overtale andre til å lese bøker jeg tror de vil like. Jeg har i år lest spesielt mange sterke og vonde historier og de er ikke alltid like lett å selge inn i tillegg til at de har temaer en skal være litt forsiktig med å presse på hvem som helst. Jeg har ellers overtalt minst to i det siste, en elev og en ansatt, til å lese MISS av Synne Sun Løes, en morsom ungdomsbok om utenforskap og å gå mot strømmen. Boken fikk jeg gratis fra Aschehoug.

Boken jeg leste utelukkende pga anbefaling fra andre:
Keiseren av Portugalia by Selma LagerlöfDa Stine hadde jubileum på bloggen sin oppfordret hun de som kommenterte til å gi henne i "lekse" å lese en av sine egne favoritter. Både jeg og noen andre ba henne gi oss en bok tilbake og min ble Keiseren av Portugalia av Selma Lagerlöf. Selv om forfatteren er kjent hadde jeg ikke noe kjennskap til denne boken fra før. Boken har for det første et nydelig språk, og for det andre en god historie. Jan fra Skrolycka er ikke en mann som gjør seg bemerket eller lar seg lett begeistre. Når han for første gang får datteren sin i armene endrer dette seg og alt i resten av hans liver dreier seg om hans øyesten, Klara Gulla. Jeg vil ikke si så mye mer om denne boken enn at det er en tragisk og rørende historie om en kjærlighet som er så altoppslukende at den blir ødeleggende.

Beste påbegynte serie:
Bokserier er noe jeg prøver å lese lite av fordi jeg allerede har påbegynt så utrolig mange og de ofte begynner veldig bra, men taper seg. Jeg leste og likte Huset med den blinde glassveranda som kanskje ikke kan kalles en serie, men det er i hvert fall første bok i en trilogi. Ellers kan jeg nevne Autumn av Ali Smith som er første bok i en slags årstidsserie. Det var min første bok av Smith og ble lest først og fremst fordi den kom på Man Booker Shortlist i fjor. Boken er absolutt god, selv om jeg skal innrømme at jeg ikke hang med hele veien, og inneholder en av de morsomste scenene jeg tror jeg noensinne har lest. Så den er absolutt verdt å nevne.

Ny favorittforfatter oppdaget i 2017:
Sør-koreanske Han Kang er en forfatter jeg veldig gjerne vil lese mer av. I 2017 leste jeg hennes Levende og døde som gjorde sterkt inntrykk. Boken er basert  på et folkeopprør i Gwangju, Sør-Korea i 1980. Opprøret mot diktaturet ble slått hardt ned på av hæren, sivile ble slaktet, fengslet og torturert etter ordre fra diktator Chun Doo-hwan. Ikke bare var denne boken sterk lesning og fortalte meg om hendelser i historien jeg ikke kunne noe om fra før. Han Kang skriver også på en måte som appellerte veldig til meg. Boken fortelles både fra ulike synspunkt og også i litt ulik form. Hun har også et direkte og nøytralt språk som gjør enkelte sterke scener bare enda sterkere for meg. The Vegetarian hadde jeg allerede ulest i bokhyllen og nå har jeg også kjøpt hennes siste bok, The White Book, så satser på mer Han Kang i 2018.

Beste bok fra en sjanger jeg sjelden leser:
Jeg har lest lite sakprosa opp gjennom årene. Så lite at jeg tidligere år satte meg mål om å lese en eller to og slet med å klare det. Men i 2017 leste jeg derimot ganske mange bøker i sjangeren, så nå føler jeg at jeg alltid har lest masse sakprosa. Jeg trekker likevel frem en sakprosabok, nemlig En av oss av Åsne Sejerstad, hennes bok om 22.juli-angrepet på Utøya og regjeringskvartalet. Dette blir nok ikke siste gang denne boken dukker opp i dette innlegget.

Den mest umulige å legge fra seg: 
One of Us Is Lying by Karen M. McManusOne Of Us Is Lying av Karen McManus var nok årets pageturner for min del. Den er for så vidt relativt klisjefull og ikke like troverdig hele veien, men akk så underholdende. Jeg kan ikke lese for mange sånne bøker, men innimellom er det akkurat sånne bøker jeg trenger. Den er kalt en blanding av The Breakfast Club og Pretty Little Liars, hvis det sier deg noe, og er en slags thriller med ingredienser som romantikk, intriger, high school-stereotypier og mye spenning. Jeg venter fortsatt på at noen skal annonsere at denne kommer som film eller TV-serie.


Mest minneverdige karakteren:
I innlegget der boken Kan vi ikke bare late av Camilla Stormo ble omtalt, skrev jeg følgende: Som karakter er Jossi bare helt nydelig, sår, morsom, kompleks, omsorgsfull og tøff, og havner nok blant mine favorittkarakterer. Jeg blir derfor helt nødt til å svare henne. Jossi er ikke bokens hovedkarakter, men en viktig bikarakter i hovedpersonens utvikling. Karakteren er allerede beskrevet i sitatet og er en karakter du bare må bli glad i. For de som har lest The Sky Is Everywhere eller The Fault in Our Stars, er hun en karakter på linje med (i hvert fall nesten) Joe og Augustus.

Ellers vil jeg nevne Jan fra Skrolycka, Tora fra Huset med den blinde glassveranda og Lydia fra Everything I Never Told You som svært minneverdige karakterer fra 2017.

Boken som var nydeligst skrevet:
Jeg tror jeg må si Keiseren av Portugalia av Selma Lagerlöf her også. Jeg skal definitivt lese mer Selma Lagerlöf. Jeg vil også nevne Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo. Heldigvis finnes det to bøker til om Tora og flere titler fra Wassmo i min bokhylle.

Mest tankevekkende bok:
En sånn jente by Monica FlatabøEn sånn jente. En bok om voldtekt av Monica Flatabø var nok årets mest  urovekkende lesning. Boken ble lest før metoo-kampanjen satte i gang for fullt og avdekker skremmende holdninger og manglende kunnskap hos blant annet ungdom, foreldre og politi rundt seksualitet og voldtekt. Den største delen av boken handler om serievoldtekstmann, Julio Kopseng. Han fikk til slutt lovens strengeste straff, men fikk holde på altfor mange år uten at politiet tok anmeldelsene av ham på alvor. Boken inneholder også historier fra et ungdomsmiljø i Norge, Hemsedal-saken og andre kvinner som forteller om voldtekt og overgrep. Holdningene som kommer frem overrasket meg da jeg trodde de var tilbakelagt. Metoo har bekreftet bokens inntrykk av at vi har en lang vei å gå når det viser seg at i det ene miljøet etter det andre har det foregått seksuell trakassering som har blitt akseptert og feid under teppet. Denne boken fikk jeg gratis fra Vigmostad Bjørke.

Jeg kan også nevne boken Asking for it av Louise O´Neill som omhandler mye av det samme, men i romanform. Forfatteren gjør noen grep for å gjøre det ekstra vanskelig for leseren å ta stilling både til om kampen er verdt å ta, og ved å gi oss en hovedperson det er vanskelig å sympatisere med.

Boken jeg ikke kan skjønne at jeg ventet til 2017 med å lese:
Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo har stått i bokhyllen min lenge. Jeg har ikke lest noe annet av Wassmo tidligere, og denne boken er til og med på 1001-listen (og ikke bare i den norske utgaven). En nydelig og vond bok om Tora sin oppvekst under fattige kår i Nord-Norge. Det er mye elendighet her, men heldigvis også litt håp og noen lyspunkt underveis. Jeg nevnte også Tora under minneverdig karakter. Tora var et av navnene jeg foreslo til min yngste datter. Etter å ha lest denne boken tenkte jeg at jeg skulle ha kjempet hardere for det navnet, selv om jeg er veldig fornøyd med navnet hun fikk, bare så det er sagt;-)

Her vil jeg også nevne Speak av Laurie Halse Anderson. For en som leser mye ungdomsbøker har jeg ikke kunnet unngå å høre om denne boken i mange år. Den står på lister over de beste ungdomsbøkene, og den dukker stadig opp på lister over "banned books" i USA. I tillegg har jeg lest en annen bok av forfatteren, Vinterjenter, som jeg likte veldig godt. Det er enda en bok om seksuelle overgrep, og med det mener jeg ikke at det skrives for mye om det, bare at jeg har litt tilfeldig og passende lest flere av dem i 2017. Hovedpersonen i Speak velger å ringe politiet på en fest sommeren før hun skal begynne på high school. Det er ikke populært hos hennes medelever. Hvorfor hun gjorde det er det egentlig ingen som prøver å forstå, og Melinda forteller heller ingenting, for hun har sluttet å snakke.

Favorittsitat: 
"Hun sto og så mot døren akkurat idet familien hennes kom. Ali løp gråtende mot henne, omfavnet henne. "Jeg er så sinnsykt glad for at du lever", hvisket han. Faren stormet også bort, og tok henne i armene sine. Han skalv. Han klemte henne, kysset henne, klemte henne igjen. "Så fint at du er her," sa han igjen og igjen. Men moren så henne ikke. Hun så bare den som ikke var der. "(En av oss - Åsne Seierstad, s. 386).


Og så må jeg jo ha med dette:
"Bibliotekarane masar aldri. Dei har nok med seg sjølv. Dei glor ut i lufta eller inn i skjemen, som om alt har gått gale for dei den dagen, eller heile livet, for den del. Det er alltid dei mest uglye jentene i klassen som blir bibliotekar (Menn som ingen treng - Frode Grytten, s. 89).
Korteste bok:
Det ser ut som det er Cornelia og den underlige skogen av Nora Brech på 32 sider. Jeg leste noen nye norske bildebøker i fjor, men dette er nok den korteste av dem, og nesten uten tekst.

Lengste bok:
Anna Karenina av Lev Tolstoj på 964 sider er den absolutt lengste. Jeg startet på den tidlig på året og leste den innimellom andre bøker, så jeg var vel ikke ferdig før slutten av sommeren. Jeg har lest svært få mursteiner de siste årene, men både å lese boken litt innimellom og å lese den på kindle fungerte bra og det har jeg planer om å prøve igjen i år på en av Dickens-mursteinene.

Favorittbok av en forfatter jeg har lest tidligere:
Det må jo bli Åsne Seierstad, som jeg ikke bare leste en ny favoritt av i 2017, men to. Både To søstre og En av oss var sterke og gode bøker. Førstnevnte fikk Bokbloggerprisen i fjor, vel fortjent, og er vel fortsatt en bestselger, så da har jeg ikke så dårlig samvittighet for at den ikke får all verden med omtale i dette innlegget, selv om den er en av de absolutte beste bøkene jeg leste i fjor. Jeg har tidligere lest Bokhandleren i Kabul, som jeg likte, men som jeg ikke husker som like god som de to andre jeg nå har lest.

Beste debutroman:
Everything I Never Told You by Celeste NgEverything I Never Told You av Celeste Ng ble den sist leste boken i 2017. Det er en var og hjerteskjærende bok. En historie om alt det usagte, forventninger, om å skille seg ut, og om det vanskelige ved å være en del av en familie. Det handler om familien til Lydia, en tenåringsjente som blir funnet død i den lokale innsjøen. Vi følger familien både før og etter Lydia sin død, og fokuset i boken er på henne og hvordan resten av familien forholder seg til henne. Foreldrene som begge ønsker for henne det de ikke selv fikk muligheten til, broren som vet godt at Lydia er foreldrenes favoritt, men er den eneste Lydia føler forstår henne, og lillesøsteren som ser mye, men som ikke blir sett av noen.

Boken det var gøyest å lese:
Jeg har i 2017 begynt å lese bøker for min eldste datter med mer tekst og mindre bilder. Roald Dahl står som en favoritt for meg fra barndommen, og ungdomstiden egentlig, da jeg leste mange av hans noveller. I høst har vi lest både Heksene og Georgs magiske medisin som var utrolig gøy, og ikke minst skumle (spesielt Heksene).

Boken som fikk meg til å gråte:
En av oss by Åsne SeierstadJeg leste mange bøker i 2017 som var både vonde, rørende og rett og slett hjerteskjærende, men kan kun huske en bok som fikk meg til å gråte. En av oss av Åsne Sejerstad om 22.juli-angrepene fikk meg til å gråte en god del. Jeg var jo veldig klar over på forhånd hvilken del av boken som kom til å bli vanskeligst og sterkest å lese. Jeg prøvde derfor å forberede meg best mulig og å lese den på et tidspunkt der jeg kunne være i fred med tårene mine.



Årets skjulte perle:
En bok jeg enda ikke har nevnt og som jeg likte veldig godt er If I Was Your Girl av Meredith Russo. Dette er en ungdomsbok om Andrew som etter depresjon og selvmordsforsøk velger å bli til Amanda. Hun flytter til faren i en annen by der ingen kjenner hennes historie og forsøker å begynne med blanke ark, noe som ikke er særlig lett. Jeg kom over denne under tilbudene på Amazon og hadde ikke hadde hørt om den før. Derfor kan jeg vel kalle den skjult. Boken er rett og slett bare fin og ikke minst interessant

Boken som ødela meg:
Jeg har i det hele tatt lest mange hjerteskjærende fortellinger i 2017, både fiktive og basert på virkelige hendelser. Jeg vet at jeg har brukt hjerteskjærende mange ganger i dette innlegget, men jeg synes det er det ordet som beskriver best følelsen noen av disse historiene gir meg. Faren sin destruktive, men likevel så vakre kjærlighet til datteren i Keiseren i Portugalia, familien som ikke snakker sammen i Everything I Never Told You, farens desperate leting etter døtrene sine i To søstre, grusomhetene i både Levende og døde, The Underground Railroad og Ære være mine døtre. Og ikke minst Tora...og Lenny fra Of Mice and Men, og Jon fra Anders Totland sin Så lenge ingen ser oss.  For å nevne bare noen altså:-)

Boken som passer best i denne kategorien er likevel, ikke overraskende, En av oss. For ødelagt er akkurat slik jeg følte meg etter å ha lest boken.

Jeg har forsøkt å få med mange bøker i dette innlegget, men likevel er det mange flere gode som hadde fortjent å nevnes. 2017 var i det hele tatt et veldig godt leseår både kvalitetsmessig og kvantitetsmessig. Kanskje mitt beste noen gang. Derfor gikk jeg i gang med 2018 med store forventninger og motivasjon, høynet innsatsen, det vil si målene, og har allerede begynt å tvile på om det går. Så nå hjalp det faktisk å oppsummere og minne meg selv på alle de gode bøkene jeg leste i fjor og tenke at det ikke er noen grunn til at jeg ikke skal finne like gode bøker i år.

Her kan du se alle bøkene jeg leste i 2017.

tirsdag 2. januar 2018

Jeg ser fremover: lesemål for 2018

Forhåpentligvis blir blogglysten bedre utover i januar og jeg får lyst til å oppsummere 2017 og å skrive et innlegg om mine favoritter fra i fjor. Akkurat nå ser jeg heller fremover og inspirert av Labben går jeg rett på de nye målene. 2018 er tross alt godt i gang. Det gikk ganske bra med målene i fjor, jeg klarte nesten alle, og var ikke langt unna på de jeg ikke klarte, og noen klarte jeg langt flere enn jeg hadde planer om. Jeg kommer derfor til å gjøre noen oppjusteringer, og håper jeg ikke tar meg vann over hodet. For ambisiøse mål vil fort være demotiverende. 
 
Lesekroken og skal snart lese-bokhyllen
 
 
I 2018 vil jeg lese:
 
4 mursteiner:
I fjor hadde jeg et mål om 2, og det klarte jeg. Det er mange bøker jeg vegrer meg for å lese på grunn av sidetall, selv om jeg tror de kan falle i smak. Jeg kan nevne bøker som Balansekunst, A Little Life, Suite francaise, flere Dickens, Atwood og John Irving som alle venter i bokhyllen. Jeg tenker at mursteiner i utgangspunktet er bøker over 500 sider, men siden jeg dobler målet og har mange tyngre klassikere som er like i underkant, vil de også telle om de skulle bli lest.

2 norske klassikere:
Jeg har store huller i den norske kanon og tenker å begynne å fylle disse. Amalie Skram, Sigrid Undset og Torborg Nedreaas er noen av de som står øverst på listen min. Hellemyrsfolket er for eksempel enda ikke ferdiglest, og Kristin Lavransdatter ikke påbegynt.
 
2 novellesamlinger:
I 2017 leste jeg ikke en eneste novellesamling. Noveller er noe jeg liker godt, og jeg har flere uleste samlinger i bokhyllen, så dette får bli årets påtvungne sjanger. Jeg har for eksempel lest noen noveller i samlingen jeg har av Flannery O´Connor, som jeg likte godt, og Alice Munro har jeg tidligere lest og likt veldig godt. I fjor var det lyrikk, og selv om jeg ikke har noe mål om å lese lyrikk i år, håper jeg det blir tid og lyst til det likevel.
 
10 ulike nasjonaliteter:
Dette målet gjentar jeg fra i fjor, da jeg klarte det fint. En del nasjonaliteter kommer nesten av seg selv, som Norge, Storbritannia og USA, og noen andre europeiske land blir det også uten å prøve for hardt. Jeg håper og satser på å å få lest minst én bok fra Asia, Afrika og Sør-Amerika.
 
5 fantasy/sci-fi:
I 2017 leste ble jeg plutselig usikker på om jeg egentlig liker fantasy. Jeg leste blant annet en bejublet Neil Gaiman der jeg hadde problemer med å forholde meg til det overnaturlige, og overrasket meg selv. Sci-fi er jeg litt mindre usikker på, spesielt dystopier, men det ble likevel lite av det i 2017. Siden bokhyllen er full av uleste både klassikere, og bøker jeg har hatt lyst å lese lenge blir det et eget mål i år. Jeg kan nevne Hobbiten, Ringenes herre, Amerikanske guder, His Dark Materials, Red Rising, Oryx og Crake, A Wrinkle in Time, The Giver og A Hitchikers Guide to the Galaxy.
 
10 1001/klassikere:
Dette målet gjentas fra i fjor da jeg klarte 9. Jeg satser på at det går like bra, og bedre i år. Målet kan kombineres med flere av de andre målene, og de siste årene er benyttet til å fylle opp både kindle og bokhyllen med bøker fra listen. Jane Austen og Charles Dickens står fortsatt ulest for å nevne noen.

Lese minst 5 bøker fra Booker-langlistene:
Siden jeg leser Booker uansett er det litt artig å få kryss for bøkene jeg leser også. Jeg regner med den internasjonale prisen også i dette målet, der jeg har pleid å lese en eller to av bøkene. Jeg har på forhånd lyst til å lese hele kortlisten til vanlig Booker, men vet at det er minst en bok der som ikke frister og en til jeg ikke rekker over.
 
Lese minst 5 non-fiction :
Selv om jeg leste hele 11 sakprosa i fjor, velger jeg å holde på målet om 5. Jeg har aldri lest så mye sakprosa som i fjor og vet derfor ikke enda om det er en trend som vil fortsette. I fjor fikk sakprosaen meg ut av manglende leselyst flere ganger, så det skal jeg absolutt fortsette å lese.
 
Lese 15 norske 2017-bøker:I fjor leste jeg 19 nye norske, først og fremst fordi jeg leser en del nye norske bildebøker. Det er mulig det blir litt færre av de fremover, siden min yngste er mer opptatt av å lese de samme favorittene om igjen og om igjen enn den eldste er. Og med min eldste leser vi stadig mer tekstunge bøker, og selv om det nok skal kunne gå å lese noen nye norske med henne, har jeg samlet opp så mange klassikere og favoritter fra egen barndom som jeg har gledet meg til å lese med henne, at de nok blir prioritert. Jeg prøver likevel på 15 bøker også i år og ungdomsbøker, noe sakprosa og romaner blir nok prioritert.

Lese minst 6 bøker av forfattere jeg har lest og likt godt tidligere:
I fjor hadde jeg ikke dette som et mål, men leste likevel flere bøker av forfattere jeg likte godt fra før, noe jeg tidligere ikke har vært særlig flink til. Jeg velger stort sett heller nye navn enn å lese mer av forfattere som har skrevet bøker som har blitt favoritter. Jeg vil derfor prøve å prioritere nettopp de forfatterne som har skrevet noen av bøkene jeg har likt aller best. Noen av disse er Han Kang, John Green, J.K.Rowling, Johan Harstad, Simon Stranger.

Lese 15 bøker fra egen bokhylle:
Bokhyllen fyller seg stadig opp med fristende bøker, men likevel frister nye bøker vanligvis mer. For å gjøre et innhugg i de jeg allerede har, gjentar jeg målet fra 2017 med 15 leste. Og dette er bøker som jeg har skaffet meg før 2018 startet. Noen bøker jeg får eller kjøper, gir jeg etter hvert videre til skolebiblioteket og har deretter planer om å lese dem. Disse medregnes.
 
Lese 60 bøker
I fjor hadde jeg 52 som mål og klarte egentlig 71, selv om jeg kun registrerte 67 på Goodreads. Jeg oppjusterer dermed til 60 i år, og håper det ikke går utover bøkene jeg velger å lese. Jeg registrerer vanligvis ikke alle bøkene jeg leser for barna mine, men de som er aktuelle for bokbloggerprisen, og nå når eldstedatteren og jeg leser bøker med stadig mer tekst, blir også disse tatt med.
 
Vil noen av disse bli lest i 2018?
 
 
Så gjenstår det å ønske alle som leser dette godt nyttår. Håper alle får mange fine leseopplevelser i 2018.