fredag 31. januar 2014

Noe å glede seg til i februar

Januar forsvant på et blunk spør du meg, og det er februar allerede i morgen. Mørket har begynt å lette, bokvåren er i gang, kortlisten til bokbloggerprisen er lansert og første samlesingsmåned av de nominerte der fine Fugl av Lisa Aisato er først ut er like rundt hjørnet. Jeg har lest boken tidligere, men har nå kjøpt den til odel og eie, for dette er nok vi kan ha mye glede av hjemme i årene fremover. Så allerede er det mye å glede seg til, men kanskje det også finnes noen utgivelser jeg spesielt gleder meg til?

Bøker:
Malstrøm av Catarina Cattaneo - norsk spenningsroman for ungdom fra Gyldendal. Denne stod det 1. februar på tidligere, men det ser ut til at den har kommet i butikkene. Det er forfatterens andre bok for ungdom.
Malstrøm

Divergent - Opprøreren av Veronica Roth. Bok nummer 2 kommer på norsk hos Schibsted. Foreløpig står det bare februar på utgivelse.


Boy Nobody av Allen Zadoff. Spionroman med en vri for ungdom kommer hos Schibsted. Det er første bok i en trilogi om en ung spion og attentatmann som flytter fra by til by og skole til skole. Her står det også kun februar på utgivelse.


6. Alice i eventyrland av Lewis Carroll gis ut for første gang på norsk med Tove Janssons illustrasjoner hos Aschehoug.
Alice i Eventyrland

25. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg: ungdomsroman om å være ung, forventningspress fortalt med mye svart humor og selvutlevering. Forfatteren debuterer med boken.
Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Film og TV:
For de som har Netflix legges sesong 2 av House of Cards ut 14. februar i sin helhet. Det er bare å glede seg. For andre premieredatoer kan du se Serienytts premierekalender.

tirsdag 21. januar 2014

Paranormal romantikk: fra bokserie til TV-serie


Dead Until Dark (Sookie Stackhouse, #1)The Awakening and The Struggle (The Vampire Diaries, #1-2)Bitten (Women of the Otherworld, #1)
Paranormal Romance er en relativt ny sjanger i bokverdenen som virker å ha et umettelig marked blant både unge og voksne kvinner. Bøkene gis ut for både ungdom og voksne, men det er nok ungdomsbøkene som styrer trendene og skaper mest blest. Young Adult-litteraturen virker å ha hatt et oppsving generelt, og selv om trendene er stadig skiftende er det er ofte bøker med overnaturlig innhold som dominerer og stadig nye sjangre oppstår. Paranormal Romance-bøkene gis stort sett ut som minst en trilogi og ofte som lengre serier. Der salget av trykte bøker til voksne går gradvis nedover i mange land går det andre veien med YA-bøkene, og mange av kjøperne er også voksne kvinner. Stadig flere ungdomsbøker finner veien til lerretet og etterhvert også til TV-skjermen ettersom flere av filmene har blitt gigantiske suksesser (Twilight, Harry Potter).

Det er ikke noe nytt at bøker gir godt materiale til både filmer og TV-serier og det hjelper vel på at denne type seriebøker ofte har store fanskarer som er engasjerte og dedikerte allerede før premieren. Når Fantasy nå også synes å nærmest ha blitt allemannseie spesielt for den yngre generasjonen er det vel ikke så rart at stadig flere av disse bøkene plukkes opp at film- og TV-bransjen. Det kan også gå andre veien som med for eksempel Buffy og spinoffen Angel der tegneserier og bøker har kommet i kjølvannet av TV-seriene. Felles er vel at romantikk blandet med overnaturlige mystiske skapninger ofte er en suksessoppskrift.

Mange av dere kjenner disse bøkene og sjangrene bedre enn meg, men for dere som ikke gjør det kommer det her en kort innføring i de to sjangrene bøkene og dermed TV-seriene jeg skriver om her havner under. Paranormal Romance blander både grøss, romantikk og fantasy, men har hovedvekt på kjærlighetshistorien. Twilight er vel den mest kjente bokserien som har blitt film av denne typen og et godt eksempel på en historie der kjærlighetshistorien mellom mennesket og vampyren er minst like viktig, vel viktigere, enn resten. Felles er nettopp det at det ofte er "umulig" kjærlighet mellom et menneske og en overnaturlig skapning som oppstår, eventuelt også mellom ulike typer overnaturlige skapninger. For Paranormal Romance regnes som en undersjanger av Romance og ikke Fantasy og gis ofte ut hyppig og i mange bind. Når det er sagt har mange av bøkene og spesielt de jeg nevner her også mye til felles med undersjangeren til Fantasy som kalles Urban Fantasy (også kalt Modern Fantasy). Dette fordi det er bøker med overnaturlige vesener, men som foregår i vår verden fremfor en oppdiktet verden som mer tradisjonell fantasy (High Fantasy) ofte gjør.

Handlingen foregår ofte i vår tid og det er slik at mennesker og overnaturlige skapninger eksisterer side om side selv om menneskene gjerne ikke vet om det. I kulissene foregår derimot kamper mellom de ulike skapningene, ofte de som vil ta over verden og de som vil beholde den slik den er. De overnaturlige vesenene som dominerer i bøkene skifter stadig og ofte opptrer mange av dem i samme univers. Vampyrer har kanskje hatt sin storhetstid, varulver er populært på TV nå, Zombier er på både film og TV, falne engler, demoner, feer og troll er andre for å nevne noen. Veldig mange av seriene har en kjærlighetshistorie og ofte minst et trekantdrama om ikke både firkant- og femkantdrama.

Noen pågående paranormale TV-serier basert på bøker:

True Blood: HBO-serien er basert på en bokserie for voksne som kan merkes i begge versjonene ved at det er mer eksplisitt vold og sex enn i bøkene utgitt for ungdom. De leses likevel stort sett av de samme som leser YA-bøkene i samme gate. Handlingen er fra sørstatene i USA der vampyrer nylig har kommet ut av skapet og forsøker å leve side om side med mennesker ved å livnære seg på syntetisk blod fremfor menneskeblod. Vi møter Sookie, en bartender i 20-årene i en småby i Louisiana med en helt spesiell egenskap, hun kan høre andres tanker. Da hun for første gang møter en vampyr på besøk i baren der hun jobber, oppdager hun at hun ikke kan høre en eneste av tankene hans, en ny og fantastisk opplevelse for Sookie. 
TV-serien har nok et noe mørkere uttrykk enn bøkene og en av de absolutt kuleste TV-serieintroene etter min mening. Handlingen spriker også mye, spesielt etter første sesong, så selv om man har lest bøkene vet man egentlig aldri hva som skjer i TV-serien. Karakterene er stort sett de samme selv om de kan ha litt andre roller og noen overlever lenger i TV-serien enn i bøkene og omvendt.  Jeg kom i grunn til et metningspunkt på begge da jeg synes det ble i overkant mange plotlinjer, karakterer og overnaturlige vesener å holde styr på. For i en serie som begynte med vampyrer har jeg ikke tall på alle de ulike skapningene som har dukket opp underveis. I bokserien følger vi alt fra Sookie sitt ståsted, mens i TV-serien er det mange ulike historier. Jeg er mest fan av Sookie sin historie så sånn sett foretrekker jeg måten bøkene blir fortalt på. En av favorittkarakterene mine fra bøkene er Eric som er noe av det som bringer humor til  serien.  Forfatteren gjør et lurt trekk i bok 4 (og også i sesong 4 om jeg ikke husker feil) der hun lar oss se en Eric med hukommelsestap, som har glemt hvem han er, hva han har opplevd, og derfor opptrer på en langt mer sympatisk måte enn tidligere. Dette gjør at vi aksepterer at  han blir en karakter vi også kan heie på og ikke minst at han kan bli et mer troverdig kjærlighetsobjekt for Sookie.
Jeg synes True Blood var en veldig bra serie de første sesongene og nådde nok også helt andre målgrupper enn bøkene. Den har tapt seg litt og selv om jeg ikke har gitt opp helt enda er det kun i bokserien jeg har fulgt med hele veien. Styrken til serien (på både bok og TV) er den nevnte humoren, at den ikke tar seg selv så høytidelig og på mange måter gjør narr av seg selv. Siste sesong i serien har premiere til sommeren på HBO. Bøkene bak True Blood  heter The Sookie Stackhouse Series og er skrevet av Charlaine Harris på 2000-tallet. Den siste boken kom i 2013 og skapte store reaksjoner omkring forfatterens valg rundt Sookies kjærlighetsliv. TV-serien starter sin sjette og siste sesong til sommeren. De foregående sesongene er tilgjengelig på HBO Nordic. NRK og CMORE har ellers sendt serien i Norge.

Vampire Diaries: basert på en bokserie ved samme navn for ungdom skrevet av L.J. Smith som kom ut allerede i 1991 og har nok fått sin oppblomstring etter TV-suksessen. Smith skrev først fire bøker og kom med tre til etter en lang pause, den siste i 2011. Etter dette har bokserien fortsatt, men nå med såkalte Ghost writers etter tillatelse fra Smith.
Den handler om high School-jenten Elena som også blir involvert i vampyrenes verden. Hun rives nemlig etterhvert mellom kjærligheten til de to brødrene Damon og Stefan som ikke akkurat er bestevenner. Jeg likte overhodet ikke den første boken i denne serien. Jeg leste ikke videre i bok to til tross for cliffhanger-slutt og at bok 2 faktisk fortsatte videre i samme bok som jeg leste og det sier vel sitt. Jeg så likevel noen innledende episoder av TV-serien uten å bli helt bitt av basillen, men syntes den virket et godt hakk bedre og ikke minst var hovedpersonen langt mer sympatisk enn i boken. Og godt er det, for det er svært vanskelig å engasjere seg i en hovedperson som er både usympatisk og uinteressant.
TV-serien er ihvertfall populær i bøkenes målgruppe og selv om den ikke akkurat vinner prestisjefylte priser er den stadig nominert og vinner priser der folk selv stemmer. CW-serien er i sin femte sesong og i Norge er det TVNorge som har rettighetene. Spinoffen The Originals som hadde premiere forrige uke er også basert på bøker fra samme univers, men disse er ikke skrevet av L.J.Smith. Her kan du lese Serienytts Mona sitt førsteinntrykk fra de to første episodene.

Bitten: TV-serien som hadde premiere på søndag er basert på Kelley Armstrong sin avsluttede bokserie Otherworld. Bokserien er på 15 bøker, første bok kom i 2001 og siste bok i 2013. Her er det varulver som er  i fokus og hovedpersonen Elena Michaels er verdens eneste kvinnelige av slaget. For et år siden forlot hun flokken sin og flyttet til Toronto for å prøve å leve blant mennesker. Hun jobber som fotograf og har en kjæreste som ikke aner noe om hennes andre liv ved fullmåne. Nå har lederen for flokken bedt henne komme hjem for å håndtere en krise og hun har ikke noe valg.
Otherworld-seriens første bok heter også Bitten og er en av bøkene som følger Elena, for i denne bokserien følges ulike hovedpersoner.  Armstrong har også skrevet andre serier som foregår i det samme universet og der karakterer fra Otherworld-serien også dukker opp.
Boken engasjerte meg til over middels, og når den nå har blitt til TV-serie er jeg såklart utrolig spent. Boken Bitten inneholder mye  spenning, kjærlighetsdrama og mystikk, men manglet kanskje litt humor og karakterer som utmerket seg for at jeg virkelig skulle leve meg inn i historien slik tilfellet er med True Blood. Etter første episode av TV-serien virker det meste ved dette inntrykket å stemme ganske godt  og den virker å følge boken tett også i handling.
Armstrong har skrevet flere serier fra samme univers og jeg har personlig likt andre bøker av henne hakket bedre enn disse (Darkest Powers-trilogien). Et mer utfyllende førsteinntrykk kommer etter flere sendte episoder. Serien sendes på HBO Nordic på søndager, men er produsert av canadiske Space og ikke HBO.

Andre paranormale TV-serier:

Blood Ties: canadisk TV-serie basert på bøkene i Blood-serien av Tanya Huff om en kvinnelig privatetterforsker og en mannlig romanforfatter som også er vampyr. CBS Television sendte serien i 2007-08.
Moonlight: basert på en roman av Trevor Munson som ble adaptert til TV-serie og senere gitt ut som bok med tittelen Angel of Vengeance. Den handler også om en privatetterforsker, denne gangen mannlig og vampyr og forelsker seg i et menneske. Jason Dohring, selveste Logan fra Veronica Mars, spiller en av rollene. Ble sendt i 2007-08 på CBS.
Noen filmserier som er basert på PR-bøker:
Skyggejegerne: Demonenes by:  basert på YA-serien The Mortal Instruments av Cassandra Clare om demonjegeren Clary. Dette er kanskje mer Urban Fantasy enn PR, men inneholder mange av de samme ingrediensene. Første film kom i 2013 og bok nummer seks kommer i år. Filmen ble forøvrig regissert av Harald Zwart.
Beautiful Creatures: basert på bøkene Caster Chronicles av Kami Garcia og Margareth Stohl . Det har kommet fire bøker og den første kom som film i fjor. Dette er definitivt PR om dyp kjærlighet og magiske bånd mellom to unge mennesker i en amerikansk småby.
Twilight: basert på Stephenie Meyers bokserie ved samme navn som vel ikke trenger videre introduksjon. Det kom fire bøker og fem filmer. Hvem har ikke hørt om Edward og Bella eller Kristen og Robert for den saks skyld.
Her kan du lese en artikkel fra NRK Filmpolitiet om ungdomsbøker som kommer på film og TV i 2014 med hovedvekt på dystopier.
Dette innlegget ble først publisert på Serienytt.no.

tirsdag 14. januar 2014

Leseåret 2014: mål og ønsker

I 2012 hadde jeg som mål at en tredjedel av bøkene jeg leste skulle være norske og det klarte jeg ikke. Jeg fjernet derfor det målet i 2013 og i år endte jeg faktisk med godt over en tredjedel av totalt antall som var norske. Ja, hva sier egentlig det? At det ikke er noen poeng med mål for det jeg leser? Det viser vel at Bokbloggerprisen og Uprisen har vært mer inspirerende og motiverende enn egne mål og det er i grunn ikke så rart. Jeg synes uansett det er gøy å gå tilbake på slutten av året for å se hva slags tanker jeg gjorde meg på begynnelsen av året. Så derfor kommer det noen mål denne gangen også. Jeg har ikke noe spesifikt antall på antall bøker jeg skal lese under de fleste punktene for da blir det mer lystbetont. Jeg vet at jeg trenger å lese en del etter innfallsmetoden og med lesesirkler, både offline og i forbindelse med den kommende bokbloggerprisen tror jeg ikke jeg skal binde meg særlig mer enn det nå ihvertfall. Punktene under vil likevel være noe å ha i bakhodet når jeg velger bok og siden de er basert på bøker jeg har lyst til å lese og ikke minst er varierte skal det mye til for å ikke treffe på en del av dem.

Noen ønsker og tanker rundt leseåret 2014 (eller mål om du vil):

1. Jeg vil lese alle de nominerte bøkene til bokbloggerprisen 2013, 6 stykker i alt. Det kommer til å være lesesirkler fra vinter til sommer.

2. Jeg vil lese norske bøker som gis ut i 2014 for nominering til neste års bokbloggerpris, dette blir nok først og fremst på høsten. Det kommer et par mål nedenfor som lar seg kombinere med dette.

3. Jeg vil lese noen bøker fra andre land og ikke minst verdensdeler enn det jeg vanligvis gjør. Det vil si for eksempel Øst-Europa, andre asiatiske land enn India og Japan og hele Afrika.

4. Jeg vil fortsatt ha fokus på norsk ungdomslitteratur fordi jeg liker godt denne typen bøker og det er kjekt å ha litt bedre oversikt på et felt. Mer konkret vil jeg lese de nominerte til Uprisen også i år og ellers holde meg oppdatert på nye titler. Jeg leste da noen ungdomsbøker i fjor så mulig noen av dem allerede er lest. I tillegg har jeg noen stående ulest hjemme som det hadde vært kjekt å lese.

5. Mange av mine største leseopplevelser har kommet fra YA-sjangeren, opprinnelig engelskspråklige ungdomsbøker. Jeg vil holde meg mer oppdatert her i år enn i fjor. Printz-prisen og andre kåringer gir en pekepinn på hva som er verdt å lese samtidig som Goodreads gir mange tips og omtaler. Her vil jeg ha fokus også på helt nye titler. Da får jeg endelig lest litt mer på min nye Kindle Paperwhite:-)

6. Jeg vil lese mer sakprosa. Jeg klarte to i 2013, så da bør jeg vel klare minst 3 i 2014. Her er det flere å velge fra i bokhyllen hjemme.

7. Jeg vil fortsette å utforske nye norske barnebøker, noe som kan kombineres med både lesing for min datter og nominering til neste års bokbloggerpris. I 2013 oppdaget jeg virkelig mange fine norske barnebøker så dette gleder jeg meg til. Veldig fornøyd med dette målet og et jeg er sikker på å oppnå.

8. Jeg vil lese flere bøker fra egen bokhylle. Etter en kjapp opptelling av fjorårets leste bøker er et absolutt fåtall bøker jeg har hatt i bokhyllen eller kjøpt selv før årets start og overvekten er på biblioteksbøker og forlagseksemplarer. Alt som er nytt er ofte mer fristende. Jeg har nå laget en hylle på Bokelskere med bøker fra egen bokhylle som ikke er lest så jeg lettere kan ha oversikten og velge derfra med jevne mellomrom.

9.  Lese mer av noen av disse forfatterne: Neil Gaiman, Stephen King, Karin Fossum, Amalie Skram, J.K.Rowling, John Green, Laurie Halse Anderson, Markus Zusak, Johan Harstad, Melina Marchetta, Benedicte Meyer Kroneberg, Rainbow Rowell og Nick Hornby. 

10Lese bøker av forfattere jeg ikke har lest noe av, men som jeg lenge har både villet og syntes at jeg burde lese noe av: Alice Munro, Paul Auster, Siri Hustvedt, Jonathan Franzen, John Irving, Dag Solstad, Per Petterson, J.R.R. Tolkien, Libba Bray, Mikal Niemi, Philip Pullman, Agnar Mykle, Virginia Woolf, Charles Dickens, Jane Austen, Harald Rosenløw Eeg, Arto Paasilinna og Sigrid Undset.

Siden jeg skal få barn nummer to i mars er det ekstra vanskelig å sette noe tallmål for antall leste bøker, men jeg håper det ikke blir så kjempelangt unna de 45-50 jeg har klart de siste årene. Jeg har så langt satt opp 40 på Goodreads. Dette er det eneste stedet jeg hele tiden får opp hvor mye jeg har lest og hvor mye jeg til enhver tid henger etter (for det gjør jeg alltid) og det er litt stressende og litt gøy.

onsdag 8. januar 2014

En oppsummering av leseåret 2013

2014 er godt i gang og jeg har tatt en liten gjennomgang av egen måloppnåelse i året som gikk. Jeg laget altså noen mål ved starten av året som jeg hadde ihvertfall visse intensjoner om å oppfylle, så her får vi se hvordan det egentlig gikk:

1. Lese mer tematisk. Bortsett fra at vi i lesesirkelen jeg er med i ofte velger bok ut fra et tema har jeg ikke klart å følge dette opp med å lese flere bøker innenfor et tema. Dette blir rett og slett for ambisiøst for meg og kommer ikke til å være noe videre mål. 

2. Lese noen av de forfatterne jeg ikke har lest noe av men som jeg definitivt burde lese. Av de 16 navnene jeg listet opp skulle jeg lese tre, Knut Hamsun, Jane Austen (dvs en halv bok) og Margaret Atwood ble lest, så nesten helt godkjent. De øvrige navnene, kanskje med noen påfyll vil bli videreført til neste års mål. 

3. Lese mer av noen av disse forfatterne: Neil Gaiman, Stephen King, Karin Fossum, Amalie Skram, J.K.Rowling, John Green, Laurie Halse Anderson, Markus Zusak, Johan Harstad, Melina Marchetta og Nick Hornby. Ikke en eneste en bok av disse forfatterne ble lest og videreføres nok også til neste års mål.Om ikke jeg har lest noen av forfatterne har jeg skaffet meg nye bøker av flere av dem.

4. Lese vinnere av Printz award og fra denne listenBrageprisen og Bookerprisen. Jeg har lest en tidligere vinner av Bookerprisen, Guden for små ting av Arundhati Roy, vinner av Bragepris i år Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn, og 4 av 5 nominerte til Uprisen som egentlig ikke var med i målet, men jeg tar det med i måloppnåelsen likevel siden det ble et mål i løpet av året. Alt i alt, ikke så altfor ille.

5. Lese mer fantasy og science fiction som Kristine Tofte, Joe Abercrombie, Ursula Le Guin, Orson Scott Card, Patrick Rothfuss, Philip Pullman. Enders spill av Orson Scott Card ble lest, jeg kom godt i gang med Odinsbarn av Siri Pettersen og leste videre i George R.R.Martin sin En sang om is og ild så ikke helt stryk på dette målet.

6. Fortsette på oppfølgere i påbegynte serier. Jeg fortsatte som nevnt over på En sang om is og ild, i Hush Hush-serien til Becca Fitzpatrick, Gjenspeilt i deg av Sylvia Day og fullførte bøkene om Sookie Stackhouse (True Blood) så må godkjenne meg selv på dette målet.

7. Lese mer sakprosa: jeg leste to sakprosabøker av Kristoffer Schau, På vegne av venner og Rettsnotater 22. juli rettsaken og siden jeg skrev at ut fra siste års erfaringer burde jeg være fornøyd med en, så er jo dette stor fremgang.

8. Off the Shelf: det er så få at jeg ikke gidder å telle en gang. Om jeg tar med bøker fra den digitale bokhyllen og jobben så er det litt flere, men ikke en betydelig andel og langt fra de 15 jeg hadde som mål. Skjerpings!

9. 50 bøker på et år. Jeg justerte antallet ned til 45 på Goodreads i løpet av året og det klarte jeg. Hvis jeg tar med de nye norske barnebøkene jeg leste og registrerte på Bokelskere så er jeg over 50, så ikke så verst antallsmessig. Når jeg legger til at flere av disse barnebøkene har gitt meg større litterære opplevelser enn mange av de 45 så sier det sitt.

10. Lese bøkene jeg får i presang: jeg tror ikke jeg har lest noen av bøkene jeg fikk til jul og bursdag i 2012, men leste Guden for små ting som jeg fikk i presang for mange mange år siden. Ikke noe å rope hurra for på dette målet heller altså.

11. Lese bøker fra land utenom Skandinavia, Storbritannia og USA. Jeg har lest bøker fra Nederland, Frankrike, India, Japan, Elfenbenskysten og Canada. Ikke så verst og det konkrete målet om bøker fra to ulike asiatiske land ble oppnådd. I år får jeg kanskje prøve meg på land jeg ikke har lest noe fra tidligere.

Som jeg skrev i fjor da jeg la ut disse målene er det ikke så lett å oppfylle alle sammen når det maksimale antallet leste bøker man ser for seg er 45-50 bøker, så skal vel ikke være så altfor skuffet. Et mål jeg strøk fra året før var et mål om å lese mer norsk, en tredjedel av antall leste, og det har jeg faktisk gjort i år takket være Bokbloggerprisen og Uprisen. 16 var norske og i tillegg kommer 9 nye norske barnebøker. Når det gjelder de norske bøkene jeg har lest er det barnebøkene/billedbøkene som har imponert meg mest. Jeg ante ikke at det var så høy kvalitet på norske barnebøker og dette må jeg definitivt utforske videre. Jeg har også blitt imponert over enkelte norske ungdomsbøker og ikke minst noen nye kvinnelige bekjentskaper innen norske romaner. Amerikanske YA-bøker fortsetter å gi meg de største leseopplevelsene og alt dette vil nok bli gjenspeilet i målene for 2014.

Det har vært relativt stor variasjon i bøkene jeg har lest både i sjanger, målgruppe og nasjonaliteter. Jeg har lest essay, ungdomsbøker, billedbøker, fantasy, sci-fi, krim, klassikere, samtidsromaner, dystopier, og grafiske romaner. Når det kommer til kvalitet ser jeg at jeg fortsatt bruker for mye tid på enkelte bøker som ikke er verdt det. Det vil kanskje først og fremst si underholdningsromaner som ikke underholder og at jeg bør bli flinkere til å velge bøker som jeg vet både underholder og gir meg noe utover det, for egentlig vet jeg stort sett hvordan jeg skal finne dem. Andre bøker har jeg også brukt lang tid på, men har vært mer verdt det, som Guden for små ting og A Handmaid`s Tale av Atwood. Victoria av Hamsun var ikke en like god opplevelse, men for å være ærlig så er det likevel godt å ha ihvertfall en Hamsun å slå i bordet med. Jeg fant også tross alt ut hvor noe av inspirasjonen til alle de sytete mennene i norsk samtidlitteratur kommer fra. Noen slitere må til hvert år, bare ikke for mange til å ødelegge leselysten.

Så noen av årets opplevelser delt inn i en del av de samme kategoriene som i fjor og noen nye inspirert av andre bokbloggere og bøkene jeg har lest:

Årets nye forfatterbekjentskap: Benedicte Meyer Kroneberg og Rainbow Rowell (har lest Hvis noen ser meg nå og Eleanor and Park)
Årets debutant: Å holde pusten av Agate Øksendal Kaupang og Nærmere høst av Marianne Kaurin
Årets oppdagelse: alle de gode nye norske billedbøkene 
Årets mest underholdende: Ready Player One av Ernest Cline
Årets fantasy: Blod og gull av George R.R. Martin.
Årets dystopi: A Handmaid`s Tale av Margaret Atwood
Årets søteste: Mirakel av R.J Palacio
Årets tankevekker: På vegne av venner av Kristoffer Schau
Årets rareste og fineste: Fugl av Lisa Aisato
Årets tristeste: Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn
Årets måloppnåer: Guden for små ting av Arundhati Roy
Årets skuffelse: Victoria av Knut Hamsun. 
Mirakel"Hvis noen ser meg nå" av Benedicte Meyer Kroneberg"Eleanor & Park" av Rainbow Rowell

En annen ting som har skjedd i år er at jeg har begynt å skrive for nettstedet Serienytt som ikke handler om bøker, men en annen lidenskap, nemlig TV-serier. Jeg må innrømme at jeg de siste årene har brukt mer tid på TV-serier enn lesing og det er veldig kjekt å kunne skrive om det også. Skrivingen der tar kanskje litt tid bort fra bloggingen her, men først og fremst fra bloggingen på Escape in a book. Jeg håper å sjonglere disse tre stedene litt bedre til neste år. Så rart kommer uansett til å være hovedprioritet siden det er bare min egen:-)

mandag 6. januar 2014

Noe å glede seg til i januar

Et noe forsinket innlegg om hva jeg ser frem til i januar for vips, så var vi en liten uke inne i 2014 allerede. Får skylde på feriemodus som jeg straks skal rått og brutalt ut av. Så her kommer noe av det jeg gleder meg til i årets første måned og sammen med det sier jeg godt nyttår til alle sammen.

Bøker:

Alfabethuset6. Alfabethuset av Jussi Adler-Olsen nå på norsk. Dette er den danske forfatterens debutroman, en psykologisk thriller med handling fra andre verdenskrig som ikke er en del av Avdeling Q-serien hans.











Hollow City (Miss Peregrine, #2)14. Hollow City av Ransom Riggs (Miss Peregrine 2). Oppfølger til Miss Peregrines Home For Peculiar Children som også har kommet på norsk.












La meg sove til dette bare er en drøm21. La meg sove til dette bare er en drøm av Ellisiv Stifoss-Hanssen. Forfatteren romandebuterer med bok om en kvinne med livmorhalskreft som har fått gode omtaler.










Annet:
I slutten av måneden blir kortlistene til bokbloggerprisen offentliggjort. Disse danner grunnlaget for mye av det jeg har tenkt å lese første halvår av 2014 og jeg gleder meg stort!

Kino:
17. Boktyven på kino. Markus Zusak sin suksessfulle og kritikerroste bok kommer som film og har fått gode kritikker. Utrolig nok har jeg ikke lest den enda selv om den har vært på leselisten lenge og jeg likte hans andre bok på norsk Jokeren veldig godt. Boken må kanskje inn som et eget lesemål i år.

17. Kvinnen i buret. Filmatisering basert på danske Jussi Adler-Olsens første bok i serien om Avdeling Q. En av de få krimseriene jeg har fått med meg de siste årene og denne boken er nervepirrende god.

TV:
12. Bitten. TV-serie basert på Kelley Armstrongs serie (Women of the Otherworld) som jeg har lest første bok av og skrev anmeldelse av på bloggen. Serien er tilgjengelig på HBO Nordic bare timer etter sendetid i USA.


13. Girls sesong 3 på HBO Nordic. Hannah og de andre er tilbake i en serie jeg liker bedre og bedre om jenter i 20-årene i New York.
13. True Detective også på HBO Nordic. Ikke en bokrelatert serie dette heller såvidt jeg vet, men den ser veldig lovende ut og jeg gleder meg.


For dere som er interessert i hvilke TV-serier som har premiere i Norge fremover kan jeg tipse om nettstedet Serienytt sin oversikt, et nettsted jeg forøvrig også bidrar med anmeldelser o.l.