I Den tause byen blir leserne ledet tilbake til New Yorks mystiske underverden, hvor kjærligheten er farlig og streben etter makt er dødelig. 16-årige Clary Fray ønsker bare at livet skal bli normalt igjen. Men fortiden hjemsøker henne. For å hjelpe moren må hun komme i kontakt med Valentin, den ondskapsfulle og uberegnelige skyggejegeren som er faren hennes. Jace vil gjerne hjelpe, men sliter med å akseptere Clary og den nye familien. Klarer Jace å ta det riktige valget? Og kan Clary kontrollere følelsene sine for den uoppnåelige Jace? (Bilde og tekst hentet fra Bokelskere)
Jeg kom over en anmeldelse hos The Witch of the North av bok en i denne serien og det slo meg at jeg tenkte litt som henne da jeg leste den første boken i serien, at det er ikke boken sin skyld, det er meg. Jeg lurte på om det var omstendighetene eller boken som gjorde at det ikke klaffet helt. Jeg hadde en uheldig lydbokopplevelse og valgte å la tvilen komme boken til gode:-) Jeg merket meg nemlig også da jeg leste denne noe negative omtalen at jeg var enig med noen flere ting hun skriver. Det viktigste som jeg også skrev i min omtale den gangen var at jeg ikke klarte å bli skikkelig glad i karakterene fordi jeg ikke fikk et ordentlig bilde av dem. For å komme over på boken denne omtalen skal handle om, altså bok 2, lest på norsk denne gangen, så er jeg likevel glad for at jeg leste videre i serien. Jeg synes jeg kommer mer innpå karakterene i Den tause byen og bortsett fra et midtparti som nok kunne vært kuttet der jeg kjedet meg litt, så var dette en spennende og fengende bok. Serien mangler nok en "edge" og en originalitet for å nå helt til topps hos meg, men jeg liker det absolutt og gleder meg til neste bok.
Fan fiction og plagiering
Noe annet Anja fra TWOTN tar opp er at Cassandra Clare har blitt beskyldt for å stjele mye fra andre bøker, filmer og TV-serier og hun synes selv at hun finner mange likheter til annet hun har lest og sett. Det er nok en tynn linje mellom å hente inspirasjon og det å stjele direkte fra andres verk. Jeg tror også at mange forfattere henter mye inspirasjon fra det ene og det andre som de ser eller leser til sine bøker uten at noen vil kalle det plagiat. Når noe først blir veldig populært og mange nok begynner å lete finner man sammenhenger og likheter som også kan være tilfeldige tror jeg. Jeg kjenner ikke til alt hun har blitt sammenlignet med, men kan nevne Buffy, Anita Blake, Fables og Charles de Lint ( Her kan du forresten lese mer om disse beskyldningene). Jeg synes det virker noe søkt å trekke frem detaljer fra en bok, enda en fra en annen, og noen flere fra en TV-serie som at karakterene har samme navn, egenskaper, likt utseende osv og det hele får meg til å tenke på konspirasjonsteorier der man finner symboler og tegn i alt som peker mot for eksempel verdens undergang;-) Poenget til Anja var vel at dette ikke er så fryktelig originalt og det skal jeg kanskje være enig i.
Når det kommer til Fan Fiction så finner jeg ikke så mange likheter til Harry Potter, men poenget er vel at forfatteren har brukt sin HP-Fan Fiction ordrett i denne bokserien. Hennes Fan Fiction dreide seg mye om karakteren Draco og ikke så mye rundt de tre hovedkarakterene så vidt jeg har skjønt. Det har også vært en del snakk rundt dette nå for tiden med en annen forfatter, nemlig E.L. James, og bøkene 50 shades of... som er basert på hennes egen Twilight Fan Fiction. Nå er det nettopp det at det er forfatternes egne tekster inspirert av andres bøker som er brukt og ikke noen andres tekster som er kopiert. Inspirasjonen blir jo veldig tydelig når du har lagt tekstene dine ut på et forum eller blogg på nettet i forhold til om du sitter hjemme og skriver på egen PC eller bare trekker linjene videre i eget hode. Da er det kanskje ikke så mange som ser sammenhengen med en gang eller vil stille spørsmål ved bøkene. Mitt poeng er altså at Cassandra Clare sikkert kunne kommet unna med sin fascinasjon og videreutvikling av Draco hvis ikke det hadde vært for den direkte koblingen. Uten at jeg har lest James sine bøker synes jeg likhetene til karakterne i Twilight virker mer slående. Så hva synes dere? Er bruk og videreutvikling av Fan Fiction til egne utgivelser luguber business og plagiering eller helt akseptabelt?
Jeg mener at det må være lov å hente inspirasjon hos andre. Det er veldig vanskelig å ikke finne på noe som noen synes ligner på noe annet, samtidig som det kan være vidt forskjellig hos en annen leser.
SvarSlettJa, det er nettopp det.
SlettGodt spørsmål der, syns jeg!
SvarSlettJeg syns det går en grense et sted. Å skrive og gi ut fan fiction (som jeg må legge til er et konsept jeg bare kjenner til, ikke har lest noe av selv) er helt ok det, så lenge man sier at dette nettopp er det; viderediktning av noe som er funnet opp fra før. Nye historier er det likefullt.
Men; dersom man da bare endrer litt navn og utseende på karakterene, men beholder plottet, karakterene, samspillet mellom dem og alt det som faktisk gjør en roman spennende i tillegg til språk og historie, så syns jeg man faretruende nærmer seg plagiat. Da er store deler av romanen din en annens idé, selv om du har endret på den, og jeg mener nok at om man har skrevet fan fiction kan man heller bruke det som inspirasjon for en helt ny fortelling som man finner på selv.
Jeg har heller ikke lest noe fan fiction, men i akkurat dette tilfellet synes jeg ikke historien minner om Harry Potter som de i utgangspunktet var fan fiction til. Den kan minne mer om andre historier kanskje, men det gjør jo det meste. Det jeg lurer på er da om det er galt å gi ut fan fiction hvis du har beveget deg såpass langt unna den opprinnelige historien at du har laget din egen.
SlettArtig at du har skrevet omtalen din rundt min egen.
SvarSlettNår jeg leste første boken satt jeg hele tiden og fikk flash backs fra Buffy og Angel. Jeg visste lite om hva som ble sagt om bøkene før etterpå. Min frustrasjon med fantasy generelt disse dager, er at det er så mye uorginalitet der ute! Jeg elsker sjangeren, men synes det er det samme om og om igjen.
Bruk av omskrevet fan fiction har jeg egentlig ikke noe problemer med, det er jo greit at en god historie faktisk blir brukt. Men, når det i tillegg blir ved siden av alt annet, så... Nja, jeg vet egentlig ikke. Mange kjente forfattere har fått sin inspirasjon fra en eller plass, så er jo spørsmålet hvordan de klarer å bruke det videre.
Ja, takk for inspirasjon:-) Jeg har faktisk ikke sett Buffy, så det kan godt være. Jeg er enig i at når du etterhvert har lest litt fantasy så blir det mye det samme. Jeg synes ikke disse bøkene er de verste, men forstår hva du mener. Et "problem" er kanskje at veldig mange som skal skrive bøker for ungdom skriver fantasy og da blir det gjerne både uorginalt og lite kompliserte historier.
SlettHistoriene trenger ikke nødvendigvis være så veldig kompliserte, men jeg liker de originale. Har du ikke sett Buffy, så skjønner jeg godt at du ikke merket det så mye, for her var det endel stjålet rett fra serien. Både karakterer og steder.
SlettJeg elsker fantasy, men det går lenge mellom hver gang jeg f.eks. hiver meg over en bok om vampyrer. Da må jeg ha lest flere omtaler som sier at DETTE er verdt å lese. Hvis ikke vet jeg jo nesten hva jeg begynner på før jeg har løftet opp boken. Synd, siden det er yndlings-sjangeren min.
Oi, det må jeg spørre min søster om som har lest både boken og sett Buffy popptil flere ganger tror jeg:-)
SlettJeg leste første boken i en del vampyrserier og har forsåvidt likt det, men når det kommer til stykket fortsetter jeg sjelden på seriene. Jeg har kun fortsatt i Charlaine Harris sine bøker som fikk nytt liv etter at jeg begynte med lydbok. Ellers spiller det ikke så stor rolle om det er vampyrer, alver eller falne engler, oppskriften er ofte den samme i mange av bøkene. Kanskje det bare er på tide med en pause.