mandag 20. november 2017

Norsk 2017: Berge av Jan Kjærstad

Et grusomt massedrap har skjedd, på en hytte i Nordmarka. En bauta og elsket Ap-politiker er blant de drepte, samt hans datter og del av den lovende nye generasjon Ap-politikere, deres respektive partnere og et barn. Landet er rystet.
Berge
Berge er delt i tre deler. Først møter vi journalist Ine Wang, som de siste årene har holdt på med en bok om en av de drepte, og opplever en blanding av samvittighetskvaler og glede over bokens plutselige aktualitet. I den andre delen møter vi dommeren Peter Malm, en tilbaketrukket mann som liker å drikke cocktail hos sin faste bartender, Edgar. Når han blir utnevnt som dommer i drapssaken blir han tvunget inn i rampelyset. Sist, men ikke minst møter vi Nicolaj Berge, sønn av en annen stor Ap-politiker, eks-kjæreste med en av de drepte, lite vellykket forfatter, og skal befinne seg på tiltalebenken for norgeshistoriens mest bestialske drap.

Berge er kalt en bok som ikke handler om 22.juli, men som heller ikke hadde blitt til uten hendelsene den dagen. Handlingene i boken vil jeg si er mindre omfattende enn de som rystet Norge i virkeligheten, uten at det er riktig å vekte grusomheter opp mot hverandre. Poenget er at det hele er litt forstyrrende da en del hendelser er så like, men likevel ikke, og jeg klarer ikke la være å sammenligne. Boken handler om en nasjons reaksjoner på grusomme hendelser, her sett gjennom en journalist, dommer og en tiltalt sine øyne. Hvordan avisene leter etter sensasjonelle overskrifter, folket ønsker hevn, og hendelser og karakteristikker av et annet menneske kan vris og vrenges på akkurat slik en vil.

Personlig synes jeg Berge var ganske treg å komme i gang med. Det er noe med språket benyttet i første del som gjør at jeg ikke kommer inn på karakteren Ine Wang, det fremstår lite naturlig og har en del veldig lange setninger. En jeg-forteller gjør ofte at leseren kommer nærmere inn på karakteren, men her fikk jeg ikke helt tak. Den indre kampen, det moralske kompasset hennes, noe grusomt har skjedd, men samtidig har hun fått sin livs sjanse. Jeg kjenner det ikke. Dommer Malm sin del synes jeg er hakket bedre, før Nicolaj Berge sitt som jeg synes er det mest interessante og mest spennende. Jeg kommer langt mer innunder huden på disse to, og kjenner dere indre tvil og kamp veldig godt.

Alle tre karakterene er i egne, og kanskje også andres øyne ikke særlig talentfulle. Ine Wang var en dyktig journalist, men har mistet grepet, Peter Malm sier selv at han skjuler sin egen talentløshet gjennom års erfaring og Berge "feilet som politiker og har gitt ut to novellesamlinger som fikk noen dårlige kritikker og ble ellers forbigått i stillhet. Men når Peter Malm leser novellesamlingene blir han overrasket og overbevist om at dette er en misforstått og stor forfatter. Leseren begynner også å lure på om denne Nicolai Berge er så talentløs og tafatt som han fremstilles:

"For meg formidlet Berges fortellinger først og fremst en livsfølelse, de sa meg noe om hvordan det var å se muligheter og forbindelser som tilhørte fremtiden, men som ble fornektet av de fleste andre. Det var en tone i disse novellene som jeg fant overmåte skjerpende, også fordi den lød så annerledes enn, hva skal jeg si, tidsåndens kammertone" (s. 234). 

Berge er spekket med intertekstualitet og kulturelle referanser, fra Bowie til Mahler, spesielt i de to siste delene av boken. Der de to mannlige karakterene deler interesse for skjønnlitteratur, holder Ine Wang seg helst til fakta. Unntaket er Dickens-romanen, Bleak House, som alle tre har et forhold til, men forstår noe forskjellig. Peter Malm bruker skjønnlitteratur, og spesielt litteratur som foregår i rettsvesenet, for å forstå mennesker, mens Berge, er selv forfatter, og opptatt av fortellingens makt.

Kjærstad ønsker å si noe om Norge slik jeg har forstått det. Først og fremst synes jeg sier han noe om hvor vanskelig det er å fortelle en historie, eller sin egen historie. Hvordan andre mennesker kan oppleve både et menneske og episoder i dets liv så forskjellig, og ikke minst hvordan vi mennesker former de ulike bitene for å passe til den fortellingen vi helst ønsker oss, eller trenger for å ha en mening i livet. Jeg synes kanskje "folket" fremstilles noe lettvint, og er litt vel hard og rask til å dømme. Det finnes, i motsetning til i 22.juli-saken, ingen tilståelse eller egentlige klare bevis mot den tiltalte. Deler av rettsaken fremstilles nærmest teatralsk, men det er gjerne meningen. Dommer Malm er den reflekterte, og virker å være en av de få som klarer å ta et skritt tilbake å sette spørsmålstegn ved det hele:

"Jeg klarte ikke å forene de fortellingene jeg hørte, med den resignerte, men stadig mindre demoniske skikkelsen som satt innesluttet ved siden av forsvarereren. Berge virket uleselig. Var han - denne unge mannen i en dobbelspent, gammeldags dress - en massemorder?" (s. 230).

Like etter at jeg hadde lest boken føltes det som en kompleks og intellektuell bok som måtte fordøyes og diskuteres litt. Nå når den er mer fordøyd, men ikke diskutert, må jeg si at jeg ikke har tenkt så altfor mye på den. Jeg endte likevel opp med å like den relativt godt, men ikke så godt som det virker som avisenes anmeldere gjør. Og hvis jeg skal være helt ærlig er den nok hakket for intellektuell for meg. Jeg har ikke rukket å lese flere norske romaner i høst enda, men håper og tror at jeg vil finne enda bedre romaner enn denne.

Les også innleggene til Bentebing, Anita og Kleppanrova om Berge.

12 kommentarer:

  1. Kjærstad er en av de norske forfatterne jeg føler jeg bør lese, men jeg tror kanskje jeg hopper over akkurat denne boken. Jeg liker når forfattere viser på en god måte hvor ulikt man kan oppleve samme hendelse, men slik du beskriver den tror jeg likevel ikke denne boken er for meg. Har du lest noe annet av Kjærstad?

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, dette er min første Kjærstad og har litt blandede følelser. Han er visst kjent for å være en ordrik forfatter og jeg er usikker på om han er noe for meg. Samtidig synes jeg deler av boken er veldig interessant, og tenker den hadde passet godt i en lesesirkel eller noe.

      Slett
  2. Jeg vet det finnes en del lesesirkler rundt omkring på bloggene, men i de fleste av de (eller alle?) leser man ulike bøker innenfor samme kategori. Kanskje vi skulle startet en lesesirkel på Goodreads hvor vi kunne nominere bøker innenfor et gitt tema og deretter stemme på den vi har mest lyst til å lese. Alle må lese samme bok og på Goodreads er det enkelt å få i gang diskusjoner, i tillegg til på bloggene. En av grunnene til at Booker er så gøy er fordi alle leser de samme bøkene og vi får i gang skikkelige diskusjoner innimellom. Det skjer så sjelden ellers.

    Vi kunne valgt tema vi vet passer med vanlige lesemål. F.eks. ha en del runder med klassikere fra ulike perioder slik at folk kan lese 1001-bøker, ha noen med potensielle Bookernominasjoner for å lese mer moderne litteratur osv..

    Jeg prøver å lage noe slikt, så kan jeg heller stenge den ned igjen dersom ingen er interessert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er veldig interessert. Så finner man jo ut om nok folk er interessert til å ha det hver måned, ev annenhver osv. Ser flere av denne typen lesesirkler på Goodreads og da nominerer man og stemmer ganske kort tid før man skal lese, og det tror jeg også er lurt. Det funker i hvert fall dårlig for meg med bøker jeg planlegger å lese langt frem i tid, da er jeg nesten lei av boken før jeg har begynt. Jeg er klar! Januar? Eller allerede desember?

      Slett
    2. Jeg setter opp hver måned foreløpig, så kan jeg endre til annenhver måned hvis deltagelsen blir laber. I utgangspunktet tenker jeg at så lenge det blir diskusjon hver måned er ikke antallet som deltar så viktig (til og med kun to kan lage god diskusjon), men blir det null diskusjon er det ikke vits i.

      Gi gjerne tilbakemeldinger på temaene, de kan endres om andre kommer på noe bedre. Man lager noe nå for å gi en pekepinn på hva jeg har tenkt.

      Satser på at det går an å begynne i desember, dersom det kommer noen nominasjoner. Tenker at vi nominerer og stemmer frem boken i andre halvdel av måneden før vi skal lese den. Da blir det så ferskt som det kan bli, for jeg er enig med deg i at langtidsplanlegging ofte går skeis.

      Har for øvrig stjålet ideen fra andre lesesirkler på Goodreads ja. Det virker som et bra system.

      Slett
  3. (først: til tross for min foreløpige labre interesse er jeg positiv til lesesirkel/diskusjon, er bare litt utenfor blogg/lese/skrive modus, sliter med å holde hjulene sånn halveis igang og da blir det vanskelig med ekstragreier.

    Kjærstad. Jeg liker det jeg har lest av han, eller ihvertfall mesteparten, Jonas Wergeland feks, men synes ofte alt blir så likt. Ikke tematisk. Men det er så ordentlig, FIKSJON med landets største F, nesten meta, alt er meningsbærende, gjennomarbeidet og alt henger sammen. Synes ofte det gjør bøkene forutsigelige, og ender nesten alltid opp med å bli mer opptatt av form enn innhold. Har fremdeles ikke bestemt meg om jeg skal lese Berge. Har den liggende, i 2 formater, leser gode omtaler (din inkludert), men har liksom en følelse at jeg vet hva jeg får, og da frister det mer med det ukjente, kortere, eller tried, testet and loved..
    Kanskje jeg bare skal hoppe i det straks jeg er ferdig med Renberg, presse meg inn i lydbøkene igjen. (Denne podcastfeberen ødelegger hele ambisjonslista mi).

    SvarSlett
    Svar
    1. Gøy med krysskommentering:-) Jeg har en følelse av at Kjærstad ikke er helt for meg, men det er mulig han får en ny sjanse ved en senere anledning. Har jo ikke lest noe av han før, så opplevde den ikke dom forutsigbar, men kanskje litt i overkant flink ja, om det går an å si. En bok som snakker til hjernen mer enn hjertet tror jeg Anita skrev i sitt innlegg, og jeg synes godt det kan være litt mer av det siste. Godt mulig den passer som lydbok ja, om du har den i det formatet. Hadde vært mye enklere om jeg hørte litt mer lydbok. Har fortsatt tro og håp om å nå mine siste tre 1001/klassiker-kryss med tre (korte) lydbøker nå på slutten av året, men det skal godt gjøres. Og lesesirkel er jo litt vilt akkurat nå, men gøy. Håper hjulene kommer ordentlig i gang igjen etter hvert.

      Slett
    2. Ok, tilbake med ferdiglest bok, lydboka.
      Litt irriterende å lese den kommentaren over, for alt jeg var redd for slo til, nesten så man kan anklages for å ha bestemt seg på forhånd. Som det fant jeg dette 22.juli opplegget svært forstyrrende. Virket både billig og lettvint og legge seg i forkant slik at han (fortelleren og/eller forfatter), under dekke av - å-si-noe-om-Norge-idag også kunne leke peanutgalleri på alt som gikk galt både før, under og etter 22.juli. I tillegg til billig skrekkframpek som - Dette skjer aldri her. Dette kommer aldri til å skje igjen, osv..
      I verste mening, synes jeg det virker som hovedpoenget med boka

      I beste mening er han jo flink. Språk, setninger, oppbygging, osv.

      Flinkis flink. For man vet på forhånd at både musikk og litteraturreferanser ligger tjukke som - cigarettesmoke in a pornotheater - (for å sitere Harry Bosch), at hovedpersonene er intelligente, belste, reflekterte, musikkinteresserte, at ting flettes sammen på kløktig vis, gjerne gjennom referansene. At selve romanen har han gjennomtenkt struktur. Alt det der forventes hvis man har lest mer enn 2 Kjærstad. Og selv om det høres fantastisk ut med ei slik bok, blir det forutsigelig og kjedelig, og da hjelper det ikke at Bleak House analyserer i hver del, fra ulike vinkler.
      Puh, da fikk jeg lirt av med det også. Bare noen dager siden jeg leste ferdig, så irritasjonen sitter fremdeles utenpå..

      Slett
  4. Takk for link. Måtte se hva jeg selv skrev om boka, siden jeg har glemt det.. Og det stemmer det om hjernen vs hjertet/følelsene.. Virker som jeg var mer positiv til boka da enn nå. Ettergløden har nok falmet litt, selv om boka er interessant og er verdt å lese.

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg måtte sitere deg på det med hjernen og følelsane. Eg er heilt einig. Bortsett frå at boka ikkje appellerte så veldig sterkt til hjernen min heller.

      Slett
  5. Eg er glad eg ikkje er aleine om å synest denne boka er oppskrytt. Eg nikker til det du skriv, heilt til eg kjem til siste avsnitt. Eg synest faktisk det er trist at du konkluderer med at boka er for intellektuell for deg (og dermed impliserer at svakheita ligg hos deg), når det er heilt åpenbart for meg at det er boka og ikkje lesaren som er problemet her.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jo mer tid som går jo mindre liker jeg faktisk Berge, og du har sikkert rett i at det er boken og ikke meg. Den talte jo ikke til min hjerne heller, og derfor konkluderte jeg med at den var for intellektuell for meg, men kan i hvert fall si at skrivestilen hans ikke appellerer til meg, og i dette tilfellet får jeg heller ikke ordentlig tak i budskapet. Jeg var nok litt feig og usikker da jeg skrev innlegget, i og med at anmelderne roste den opp i skyene. I en del bøker som taler mer til hjernen enn hjertet (siterer Anita igjen:-)) føler jeg ofte at det er jeg som går glipp av noe, spesielt når det er kritikerroste bøker, kanskje til og med klassikere. Og ofte er det nok min utålmodighet, kanskje boken trenger mer enn en gjennomlesning, men skal ikke hause Berge opp til å havne i det selskapet. Hadde så lyst å like Kjærstad, og lurer på om andre bøker av han kan være noe for meg. Har du lest noe mer av ham?

      Slett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)