Bokanmeldelse: Kretsen av Alexandra Beverfjord

I Kretsen møter vi journalistene Joakim Lund Jarner og Agnes Lea som får i oppdrag å dekke en sak der en ung BI-student, Helle Isaksen, blir funnet drept. Helles venninne holder seg unna politiet, men Agnes får tilfeldigvis snakket med henne. Det er tydelig noe hun holder skjult og er livredd for å dele med noen. Etterhvert forsvinner flere jenter med tilknytning til Helle og det viser seg å ikke være hvem som helst som står bak. Saken leder dem til både samfunnets mektigste og samfunnets undergrunn og snart er de alle i fare.

Jeg er  fan av journalistkrim og ble derfor ekstra nysgjerrig på denne boken. Jeg har tidligere lest flere av Liza Marklund sine bøker om Annika Bengtzon og selv om det kan bli litt mye om hennes privatliv synes jeg det er forfriskende deilig at hovedpersonen er en relativt ung kvinne istedenfor en forfyllet (fortrinnsvis middelaldrende) mann. De populære Millenium-bøkene til Stieg Larsson er jo også journalistkrim og de likte jeg veldig godt sammen med mesteparten av landets befolkning. Jeg kan vel si at om du også liker journalistkrim så er Kretsen et godt valg for din neste krim. Hovedpersonen er forsåvidt en mann med en kvinnelig kollega og "assistent", men han er ung og virker usedvanlig lite tungsinnet for å være en krimfigur.

Boken har et fint driv, ikke et for komplisert plott eller persongalleri som gjør at det er en både underholdende og lettlest bok. Det aller beste med boken er at jeg ikke kjedet meg et sekund. Jeg har blitt mer og mer skeptisk til tykke bøker i underholdningslitteraturen fordi jeg ofte ender opp med å kjede meg gjennom store deler av boken. Det kjennes da som jeg kaster bort tiden, men det gjør hverken jeg eller forfatteren i denne boken. Oppbyggingen er handlingssentrert og det skjer noe som er relevant for løsningen av gåten stort sett hele tiden. Det er flere personer som presenteres i boken og vi ser ikke handlingen kun fra en hovedpersons perspektiv. Det er korte kapitler der vi får hint om hva som har skjedd og skal skje gjennom andre involverte i saken journalistene gransker. Dette er også med på å holde spenningen og interessen oppe.

Selv om miljøet som avdekkes er dystert og ekkelt er det få detaljerte beskrivelser og stemningen i boken er heller ikke veldig ubehagelig. Det er forferdelig spennende, men jeg er sikker på at også de mer sarte krimlesere fint kan lese boken. Boken setter nok ingen dype spor hos meg og jeg har allerede har glemt en god del, men jeg  hadde likevel lyst til å hoppe rett på neste bok av Beverfjord som jeg dessverre ikke hadde liggende akkurat da jeg var ferdig. Boken var akkurat det jeg trengte i en ellers tung leseperiode. Jeg foretrekker vanligvis mer psykologisk krim, men når jeg først skal ha noe annet var dette akkurat det jeg ville ha. Den er kanskje ikke veldig original, men jeg underholdes gjennom alle de 300 sidene.

Ofte blir jeg skuffet over løsningen i en krimroman fordi det ikke lever opp til spenningskurven som er bygget opp eller det blir for lettvint eller søkt. Også her synes jeg Beverfjord leverer. Plottet er som sagt ikke veldig komplisert, men det er likevel godt, interessant og realistisk. Dette er debuten til forfatteren og jeg vil si at det er en høyst lovende debut. Dette er definitivt en av de krimforfatterne jeg skal følge videre.