Bokanmeldelse: Stillhet av Becca Fitzpatrick

Jeg har sagt flere ganger både her og til meg selv at Paranormal Romance-sjangeren og jeg må skilles eller ihvertfall ta en lang pause. Så er det slik at jeg tross alt har begynt på en serie som heter Hush, hush/Fallen engel som jeg faktisk har lyst til å fullføre. Så hva er det som skiller disse bøkene fra andre i samme gate? Det finnes sikkert mange som er både bedre og like gode, og jeg har jammen irritert meg litt underveis i lesingen av disse også. Jeg blir likevel revet med i historien til tross for enkelte mindre språklige og andre irritasjonsmoment. Jeg liker denne serien godt som lettlest underholdning som passer spesielt i perioder der lite fenger. Bøkene har også et mørke over seg som jeg har savnet i en del av de andre paranormale seriene jeg har lest. Hovedkarakterene Patch og Nora har mange likheter til de mer kjente Bella og Edward fra Twilight, flere enn i noen annen serie jeg har lest. Nora er den skoleflinke ordentlige og forsiktige, mens Patch er den mystiske og farlige. De møtes i biologitimen da de er nødt til å jobbe på et prosjekt sammen. Det forfatteren av denne serien gjør bedre synes jeg er å bygge opp forholdet dem i mellom gradvis og la spenningen være der hele tiden, i motsetning til Twilight-paret der det meste av kruttet er brukt i første boken. Hun lar Patch være mystisk, farlig og mørk og en vi ikke får helt taket på og det holder ihvertfall på interessen min. Stillhet er den tredje av fire bøker og her kan du se mine omtaler av de to første bøkene Fallen engel og Crescendo om du ikke har lest dem.

En annen ting jeg liker ved disse bøkene er at selv om historien fortsetter fra bok til bok er det et mysterie som avsluttes i hver bok i motsetning til der det slutter i en cliffhanger i hver bok som likegodt kunne vært slutten av et kapittel. Nå sluttet faktisk forrige bok med en cliffhanger og jeg må innrømme at siden det er godt over et år siden jeg leste den tok det litt tid å komme inn igjen i historien. Nora har blitt kidnappet og da boken starter har hun akkurat kommet seg fri og blir funnet av politiet på en kirkegård. Hun husker ingenting av de siste fem månedene, ikke engang Patch. Både moren, Patch og venninnen Vee ønsker at det skal fortsette slik da ingen av dem tror at han er særlig bra for henne. Det skal vise seg at båndet mellom de to turtelduene er sterkere enn som så og at ikke alt lar seg viske vekk fra hukommelsen. Moren har også fått seg en ny kjæreste mens Nora var borte som Nora ikke klarer å like, det er noe som ikke stemmer ved ham. Det viser seg at hun har rett og endelig skal vi få se hvordan den mørke underverdenen av engler og nephiler henger sammen.

På grunn av Noras hukommelsestap er det en del oppsummering i denne boken som var greit nok for min del siden det er lenge siden jeg har lest de to foregående bøkene. Samtidig synes jeg det gjør at starten av boken er litt treig og at det hele blir dratt litt for mye ut. Det tar seg absolutt opp etterhvert og siste del av boken er både spennende og informativ. Slutten er åpen, men likevel helt akseptabel som avslutning av en bok. Nora står nå ovenfor et vanskelig valg og jeg er spent på å lese videre i neste og siste bok som heter Finale som har kommer på engelsk, men ikke på norsk. Universet og persongalleriet som presenteres i disse bøkene er ganske enkelt å holde oversikten i og det er også en av grunnene til at disse bøkene er lettleste. Sammen med mørket, romantikken, spenningen og mystikken er disse bøkene enkle å anbefale videre til både mindre erfarne lesere, men også mer erfarne som ønsker seg lettbeint og fengende underholdning.

Boken har jeg lånt på skolebiblioteket.