Den jødiske familien Stern bor i en leilighet på Grunerløkka og året er 1942. Krigen har nærmest blitt en del av hverdagen selv om hverdagen er spesielt tøff for faren i familien og familiebedriften. Nedgangen er merkbar selv om han prøver alt han klarer å skjerme de andre i familien så godt han kan for de fraværende kundene. Det nærmer seg høst og medlemmene i familien har sine drømmer og liv som alle andre. Dette tar slutt den dagen tre politimenn banker på døren. Boken fortelles først og fremst gjennom den mellomste datteren Ilse, men også fra andre perspektiv som far, eldste datteren Miriam og nabogutten Hermann.
Dette er min tredje Upris-nominerte bok og jeg må vel si at den skiller seg litt fra de to andre jeg har lest. Den har et roligere tempo og en annen type handling i og med at dette er en historisk ungdomsroman. Et av kjerneelementene i historien er kanskje ikke så helt ulikt de to andre (Sammen skal vi holde himmelen og Din vakre jævel), det er en ung kjærlighetshistorie i fokus også her. Ilse er nemlig forelsket i nabogutten Hermann, men han har begynt å bli mer og mer unnvikende og fjern.
Siden dette er basert på virkelige hendelser vet man jo som leser hvilken vei dette bærer. Det gjør ikke mindre vondt av den grunn og i den siste delen av boken hadde jeg en stor klump i magen. De fleste av oss er vel utstyrt med en optimisme som gjør at ihvertfall jeg øyner et ørlite håp om at det hele skal gå bra og at jødene skal få bli i hjemmene sine istedenfor at de sendes i konsentrasjonsleire. Det er skrevet mange bøker fra 2. verdenskrig, men jeg er usikker på om det er skrevet spesielt mange ungdomsbøker. Denne boken kan like fint leses av voksne lesere, men den passer kanskje aller best for ungdom som vil vite mer om det grusomme som skjedde den gangen. Det er klart at innholdet er sterkt også fordi vi vet at dette har hendt i Norge med tilsvarende familier, men jeg synes Marianne Kaurin med sitt enkle, rolige og vakre språk og stil klarer å tilføre ekstra styrke til innholdet. Det at historien fortelles gjennom ulike perspektiv gjør det også ekstra interessant. Du får se historien både gjennom en ung jentes øyne, en alvorstunget far og ikke minst gjennom naboen som på mange måter står på den andre siden. Jeg er glad for at denne boken er nominert av ungdom selv til den kommende Uprisen som deles ut 30.mai av Foreningen Les.
Noe som trakk ned helhetsinntrykket av boken i etterkant er Bok-Karete (hennes omtale) sin oppdagelse av at noen mindre utdrag fra denne boken er skremmende lik en annen bok, nemlig en av hennes favorittbøker, Det angår også deg av Herman Sachnowitz, som hun kjenner veldig godt. Da forlaget ble konfrontert med dette ga de et ganske tåkete svar tilbake som ihvertfall ingen av dem som kommenterte saken hos Bok-Karete var spesielt fornøyd med. Både jeg og Karete likte Nærmere høst veldig godt, men jeg synes likevel jeg må gjøre oppmerksom på dette.
Veldig bra! :)
SvarSletten ting, den eldste datteren var Sonja. Fantastisk tekst du skriver uansett.
SvarSlett