En smakebit på søndag: Nærmere høst

En smakebit på søndag er en ukentlig post hos Mari - Flukten fra virkeligheten der du skal dele noen linjer fra en av bøkene/boken du leser akkurat nå. Deretter lenker du til bloggen hennes og legger igjen lenke til din bloggpost på hennes innlegg så vi alle enkelt kan klikke oss inn på alle smakebitene.

Denne søndagen holder jeg på med Marianne Kaurin sin Nærmere høst som er en av de fem nominerte til Uprisen som er ungdommens egen pris. Jeg har til nå lest to av bøkene og dette blir da min tredje. Ut fra de to jeg har lest og det jeg har lest om de andre nominerte virker denne foreløpig å skille seg litt ut. Dette er en historisk roman fra andre verdenskrig og med et noe roligere tempo og et større handlingsspekter enn de to andre jeg har lest, uten at den er tunglest eller kjedelig av den grunn. Her er søndagens smakebit:

I flere år har Sonja gått til Nationaltheatret, sneket seg inn rett etter at forestillingen har startet, nøyd seg med ståplass, stått der til føttene verket, i den mørke salen, sett på kostymene på scenen. Kjoler som funklet i lyset fra lyskasterne, hatter, parykker, sko med høye hæler som klikket over scenegulvet, en verden av parfyme og tunge tepper, av applaus og lysekroner, skuespillerinner med nerveproblemer og fine mennesker som nippet til små glass i pausene. I det siste har hun hatt med seg en notatblokk, tegnet skisser, hodet fullt av drømmer, plagsomme, deilige. De skrapte mot alt hun var, mot alt som var ment for henne, mot alt som var bestemt fra før. (Hentet fra s. 47)