Fra det ytterst dramatiske til det hjertevarme og morsomme: to musikaler

For noen uker siden så jeg endelig musikalversjonen av Les Misérables på kino. Filmen er basert på Victor Hugos roman ved samme navn (De elendige på norsk) og med musikk av Claude-Michel Schönberg. Det handler i veldig korte trekk om den løslatte fangen Jean Valjean som blir omvendt etter et møte med en biskop. Han forsøker resten av livet å være et godt menneske og det er på denne måten han møter den unge moren som er tvunget til å prostituere seg og hennes datter Cosette. I 1800-tallets Paris møter man både prostituerte, utspekulerte kroeiere, og unge mennesker på barrikadene for å kjempe for et mer rettferdig samfunn. Jeg har selvfølgelig hørt en del av sangene før, men aldri sett musikalen og heller ikke lest romanen den bygger på. Jeg må innrømme at selv om jeg er stooor tilhenger av synge- og dansefilmer, er ikke denne typen musikal helt min greie. Jeg synes det blir litt rart når de synger alt hele tiden og nesten ikke en setning ytres på vanlig måte. Ja, man blir jo mer vant til det etterhvert i filmen, men likevel er jeg ikke helt komfortabel med dette. Det hele er også utrolig dramatisk og storslått, men de intense nærbildene og den pompøse musikken ble litt i overkant når det varer i nesten tre timer både for meg og min venninne i nabosetet i kinosalen. Kommentaren hennes etter filmen var vel at hun var glad hun så denne på kino ellers hadde hun nok begynt å gjøre andre ting underveis.

Når det er sagt ble jeg også veldig rørt av enkelte scener og sanger. Anne Hathaway sin I Dreamed a Dream var hjerteskjærende og helt fantastisk synes jeg (hun fortjente jammen en Oscar for den alene), og også Éponine (spilt av Samantha Barks) sin On My Own var et sterkt øyeblikk. Ellers stusset jeg litt over Cosette som var en veldig uinteressant karakter som du ikke får vite så mye om i forhold til de to kvinnene allerede nevnt. Hun går rundt og ser vakker ut og blir overbeskyttet av sin far og etterhvert også av kjæresten. Dette irriterte meg i filmen fordi jeg ikke heier på henne og Marius som den store kjærlighetshistorien. Dette er som sagt mitt første møte med historien så jeg vet ikke om hun er annerledes fremstilt i romanen eller i andre versjoner av musikalen. Det er også mulig jeg har blitt for godt vant til sterke og gode kvinnelige karakterer etterhvert;-) Ellers synes jeg Eddie Redmayne som Marius er helt nydelig og Hugh Jackman gjør en god rolle som Jean Valjean. Så altså en litt blandet opplevelse av sterke øyeblikk og det i overkant dramatiske og pompøse.

Harry Potter-musikal for fansen:
Så til en helt annen type musikal jeg har sett i mars, nemlig den siste Harry Potter-musikalen/parodien A Very Potter Senior Year med teatergruppen Team Starkid, som ble lansert på Youtube 15. mars. Det er den tredje musikalen om Harry Potter og de andre fra denne gruppen som er versjoner av bøkene for mer voksne lesere. Musikalene tar ikke for seg en og en bok, men blander handling fra ulike bøker sammen på en finurlig måte. De startet opp som en gjeng skuespillere, komponister, regissører, designere og forfattere ved University of Michigan med en oppsetning som het A Very Potter Musical  i 2009. Brødrene Nick og Matt Lang har skrevet og regissert sammen med Brian Holden. Da de la det ut på Youtube for å dele det med venner og familie som ikke kunne være der under oppsetningene, skjøt det fart og etter to år hadde de over 90 millioner treff. Året etter laget de en oppfølger (A Very Potter Sequel) som også ble lagt ut på Youtube og i 2012 satt de opp den siste i rekken på LeakyCon (stevne for HP-fans) og la den altså ut på nettet denne måneden. Gruppen har også laget flere andre humoristiske musikaler og show som ligger ute på deres kanal på Youtube. Klippet under er fra den siste musikalen:

Jeg har kun sett mesteparten av den første musikalen og nå den siste så jeg gleder meg til å se videre på disse i påsken. Jeg anbefaler alle dere Harry Potter-fans som ikke har fått med dere dette å se disse musikalene og det er nok som vanlig best å starte på begynnelsen:-) Kvaliteten på filmene er ikke den beste og det er laget av collegestudenter, men med et stort hjerte for Harry Potter-universet som nok har gjort dette "fenomenet" så stort. Sangene er gode synes jeg og det er også veldig morsomt når du kommer inn i det. For Glee-fans kan jeg nevne at Darren Criss spiller selveste Harry Potter og har laget mye av musikken (sammen med A.J.Holmes) og Evanna Lynch som spiller Luna i HP-filmene er med i den siste musikalen som Luna. Det var min kjære lillesøster som tipset meg og det var også hun som fikk meg til å lese bøkene en gang i tiden, så hun fortjener jammen en stor takk for det. Under kan du se første scene i den første musikalen:

Er du fan av musikaler?