fredag 4. mai 2018

Dette leste jeg i april: årets første lydbok og norske 2018-roman

Til tross for påskeferie ble det ikke så mye lesing som jeg hadde håpet i april. Men det blir det jo sjeldent. Antallet er ikke så veldig mye å skryte av, men jeg fikk tross alt lest flere gode bøker. Blant annet årets første norske roman fra 2018, hørt ferdig min første lydbok for året og startet på tidligere års Man Booker-vinnere, før tidenes vinner skal kåres i juni. Disse bøkene leste jeg i april:

Det angår også deg av Herman Sachnowitz
Borderline av Liza Marklund
Amsterdam av Ian McEwan
Gratis og uforpliktande verdivurdering av Marit Eikemo

Det angÃ¥r ogsÃ¥ degDet angår også deg er en bok jeg har hørt om fra jeg var liten, men enda ikke fått lest. Jeg fikk den til bursdagen i fjor og i påsken var det akkurat den boken jeg ville lese av en eller annen grunn. Herman Sachnowitz sin bok er hans egen historie fortalt av Arnold Jacoby. Sachnowitz var en av åtte søsken som ble sendt til Auschwitz sammen med faren, og den eneste som kom ut av det i live. Etter å ha lest denne boken virker det ganske utrolig at noen i det hele tatt kom ut av utryddelsesleiren med livet i behold. Historien han forteller er i det hele tatt så grotesk og grusom at det nesten ikke er til å fatte og nesten ikke mulig å ta inn over seg. Sachnowitz gjør også mange interessante observasjoner og refleksjoner rundt mennesket, hva et mennesket utrolig nok kan være i stand til å tåle, og ikke minst i stand til å gjøre under visse omstendigheter. Det er en viktig bok å lese uansett hvor grusom den er, eller spesielt derfor, for snart er det ikke flere igjen til å minne oss om hva som skjedde under andre verdenskrig, og historien vil blekne uten denne typen tidsvitnefortellinger.

"Borderline" av Liza MarklundBorderline av Liza Marklund er den niende boken om journalisten Annika Bengtzon. Jeg er ikke sikker på om jeg kan påstå at jeg har lest alle de tidligere åtte, for jeg må innrømme at det var en eller to av titlene jeg ikke kan huske da jeg leste gjennom titlene som kom før denne. De tre siste bøkene har jeg hørt på som lydbok og det fungerer bra. Det er krim med spennende plott og hovedkarakteren er kjent for meg fra før. Jeg har slitt med lydbøker en stund, så her er det best å helgardere seg ved valg av bok. Jeg har alltid likt journalistkrim bedre enn politikrim, selv om jeg vanligvis foretrekker mer utradisjonell krim/thrillere som er enkeltstående. Annika Bengtzon er i grunn ikke så ulik flere av de emosjonelt avstumpede politimennene jeg har gått så lei av gjennom årene, men siden hun er kvinne tilgir jeg det lettere.

I Borderline er ektemannen til Annika, Thomas, som hun nettopp har blitt sammen med igjen, kidnappet under en jobbreise i Kenya. Det skjer også forbrytelser i Stockholm, en mulig seriemorder, men det er kidnappingssaken som er hovedplottet i boken. Det er stort sett Annika vi følger i boken, men vi får også kapitler fra ektemannen Thomas i Kenya og Kveldspressens sjefsredaktør, som har vanskelige avgjørelser å ta i en presset økonomi for avisen. Jeg synes sideplottet med drapene i Stockholm var litt forstyrrende og forstår ikke helt hvorfor det er med. Ellers synes jeg boken er ganske spennende og jeg likte at vi også fikk følge kidnappingsdramaet på nært hold gjennom Thomas, selv om Annika for det meste oppholder seg i Sverige.

"Amsterdam" av Ian McEwanAmsterdam av Ian McEwan fikk Booker-prisen i 1998 og har derfor en mulighet til å bli tidenes Booker-vinner. I anledning prisens 50-årsjubileim holder en jury i disse tider på å lese seg gjennom hvert sitt tiår med vinnere for å plukke ut sin favoritt. En vinner fra hvert tiår skal deretter være en del av en nominasjonsliste som alle kan stemme på slik jeg har skjønt det. Dette er altså grunnen til at jeg har lyst å lese noen av vinnerne nå, så har jeg noe å sammenligne med når jeg etter hvert skal lese juryens favoritter. I tillegg hadde jeg flere av disse bøkene på leselisten og i bokhyllen allerede.

Ian McEwan har allerede fått to forsøk av meg (Sementhagen og On Chesil Beach) uten at jeg ble så kjempebegeistret. Og det til tross for at flere har utropt de to bøkene til sine McEwan-favoritter. Jeg hadde derfor liten tro på at han var en forfatter  for meg. Men siden de samme som har anbefalt de to nevnte bøkene har Amsterdam som sin minst likte bok, så ble jeg både nysgjerrig og gikk i gang med lesingen med lave forventninger. Jeg endte opp med å like boken ganske godt og tenker jeg skal lese mer McEwan ved en senere anledning (og muligens gi Chesil Beach en ny sjanse).

I Amsterdam møter vi to gode venner og suksessfulle menn i en begravelse. Begravelsen er for Molly, begge mennenes tidligere kjæreste/elskerinne. Vernon er sjefsredaktør i avisen The Judge, mens Clive er en av Storbritannias mest suksessrike komponister. Vernon sliter med opplagstall og Clive står ovenfor en stor utfordring, han skal komponere et milleniumsstykke til et stort tusenårskiftearrangement i Amsterdam. Etter begravelsen inngår de to en pakt om at de aldri skal la den andre lide og leve et så uverdig liv som Molly måtte gjøre på slutten av sitt. Dette skal vise seg å sette i gang en rekke hendelser der både deres moral og vennskap blir satt på prøve og konsekvensene er uante. Her er både presseetiske dilemma og rent menneskelige. De menneskelige vil stort sett alltid være aktuelle, mens de presseetiske er kanskje enda mer aktuelle enn noen gang i det politiske klimaet vi har i dag. Amsterdam har en satirisk tone der det meste blir satt veldig på spissen. Jeg tror en del lesere har hatt problemer med det og at det virker urealistisk. For min del er det akkurat det jeg liker. Jeg synes boken har noe Roald Dahlsk over seg, og da tenker jeg mest på novellene hans for voksne. Det er utspekulert og ingen slipper billig unna.

"Gratis og uforpliktande verdivurdering - roman" av Marit EikemoTil slutt leste jeg min første norske roman utgitt i år og det var et gjensyn med en tidligere favoritt. Marit Eikemo sin Alt inkludert ble lest, likt og nominert til Bokbloggerprisen for to år siden. Denne gangen heter boken Gratis og uforpliktande verdivurdering og nok en gang tar hun samtiden på kornet. Denne gang handler boken om en småbarnsfamilie i en litt for trang leilighet, og drømmen deres om enebolig. Og ikke hvilken som helst enebolig. Det må være i det strøket der det virker så idyllisk, der alle brikkene i livet deres bare må falle på plass. Ja, dette handler om lengselen etter et bedre liv, at det blir bedre bare vi kommer over på andre siden, der gresset er så friskt og grønt. Marit Eikemo skriver godt, morsomt og treffende. Jeg kjenner meg godt igjen i mange situasjoner, og heldigvis ikke så godt igjen i andre. Som småbarnsmor kjenner jeg meg godt igjen i frustrasjon over rot, kaos og lite tid og overskudd, og tanken om at bare man hadde hatt et "bedre" sted å bo så hadde alt ordnet seg. Innerst inne vet jeg jo godt at det blir like rotete og kaotisk uansett, og lite tar vel mer av tiden og overskuddet ditt enn å flytte. For bokens hovedperson blir drømmen om det perfekte livet nærmest en besettelse. Hun har en mann, og har fått de to etterlengtede barna, nå mangler hun bare huset. Boken er spennende og så lettlest sammenlignet med mye annet jeg har lest i det siste, at jeg nå lengter etter mer norsk samtidslitteratur. Boken fikk jeg tilsendt av Samlaget.

Nå er mai allerede godt i gang og lesingen går foreløpig litt trått. Jeg holder på med ny lydbok, ny Booker-vinner og skal fortsette med David Copperfield. Jeg håper også å få lest enda en Booker-vinner, enten Coetzee eller en av de tre siste årenes vinner som alle er påbegynt. Hva er dine leseplaner for mai?

19 kommentarer:

  1. Mot normalt kjenner jeg at jeg gleder meg til å lese Eikemo. Har bare lest Alt Inkludert fra før og fant den sånn midt på treet. Interessant all denne fokusen på hus/flytting/finn.no. Blander henne litt sammen med Birgit Alm, enebolig kontra kommunal, kanskje, synes Alm også er sånn midt på. Ingrid Winther? Føler vel at alt veldig samtidsnorsk, men det kan jo være moro uansett.

    Aldri hørt om Sachnowitz.

    Enig med alt du sier om McEwan. Har lest 3 tror jeg, kanskje 4, uten å være overbegeistret (Nutshell, den om hun spionen, Saturday og Chesil Beach). Tror jeg likte Chesil best, selv om både spionen Serena og Nutshell var mer, ment å være mer, humoristiske. Akk til Annika. Og hennes grusomme ektemann. (Har lest alle religiøst -)..

    SvarSlett
    Svar
    1. Har ikke lest Alm eller Ingrid Winther, så kan ikke sammenligne. Jeg likte jo godt Alt inkludert, så mulig du vil synes denne er middelmådig også. Men vil påstå den har mer nerve, og pageturner-tendenser.

      Varierende entusiasme for McEwan hos bokbloggere ja. Har et par til av han på Kindle som jeg har lyst å lese etter at jeg ble positivt overrasket av Amsterdam.

      Er ikke så kronologireligiøs som deg, men forstår ikke hvordan jeg kan ha hoppet over noen bøker. Mulig jeg har gått glipp sv at de har kommet, må sjekke det ut. Merker at jeg ikke engasjerer meg like mye i det privatlivet som i de tidligere bøkene.

      Slett
    2. Borderline er vel den nest, eller nest nest siste. Tror jeg. Ser i egen bloggpost at jeg kun kaller den hevn-over-Thomas, og kom nå på hvor jeg i sin tid hatet den mannen. Muligens var jeg en mer pasjonert leser i gamle dager..

      Angående overhopping: De er jo publisert i litt merkelig u-kronologisk rekkefølge, så kanskje det er det som forvirrer?

      Slett
    3. Det er to igjen etter den. Jeg har nok ikke lest Den røde vargen og hvis den som heter Du gamla du fria hører til i serien, så har jeg ikke lest den heller. Usikker på om jeg faktisk har lest Sprengeren eller kun sett film. Men sant det med forvirrende kronologi.

      Slett
    4. Du gamle du fria er svensketittelen på Borderline, så den har du ihvertfall lest! (Særs merkelig oversettelse)

      Slett
    5. Ja, det var det jeg trodde, men så fant jeg en oversikt med begge titlene, og da lurte jeg på om jeg hadde gått helt glipp av en bok. Synes godt de bare kunne beholdt tittelen som den var.

      Slett
  2. Har akkurat lest og blogget om Gratis osv- Eikemo, og likte den veldig godt. Den var som en pageturner, og så treffende, godt skrevet og tenakevekkende... Må linke til deg.:)

    Ian Mc Ewan har jeg også på vent, på vent, Barneloven, som jeg skulle ha lest lenge..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, enig. Må få lest ditt innlegg. Barneloven har jeg også og tenker å lese etterhvert.

      Slett
    2. Har forresten lest mye av Liza Marklund, de første i serien, likte dem så godt i starten da de kom, men så falt jeg av lasset etterhvert. Men TV-serien har jeg vel sett alt av på netflix.

      Slett
    3. Ja, jeg gjorde egentlig også det, men så begynte jeg å høre dem på lyd og da fortsatte jeg. TV-serien har jeg ikke fått med meg.

      Slett
  3. Så gøy at Marit Eikemo ble din første norske, men det var da absolutt på høy tid :) God helg Silje!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. Første norske roman, har lest noen få i åpen klasse:-) glad det ble Eikemo, og som nevnt ble jeg giret på flere norske romaner.

      Slett
  4. Jeg har lest Atonement av Ian McEwan for noen år tilbake. Om forlatelse er det vel den boka heter på norsk. Jeg synes den er veldig bra. Det er en av mine favoritt bøker. Men har ikke lest noen av hans andre bøker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Har lyst å lese den også, men har to andre på kindle som nok blir prioritert. Fikk ihvertfall lyst til å lese mer av han etter Amsterdam.

      Slett
  5. "Det angår også deg" måtte heile trinnet lese det eine året på ungdomsskulen, og det var første og siste gong for meg. Eg er samd med deg og er imponert over korleis nokon faktisk kom seg ut av Auschwitz med livet i behald. Eg kjenner faktisk nokon som har lest den fleire gonger, men det blir ikkje meg.

    God lørdag, Silje!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den finnes som klassesett i flere videregående skoler også. En sterk bok. Mulig jeg vil gjenlevende den, men det må bli en god stund til:-)

      Slett
  6. Kun lest Eikemo sin av "dine" og den likte jeg, men kjøpte ikke helt måten det ultimate sviket på og dermed landet jeg på en 4 på terningen akkurat som "Alt inkludert". McEwan har jeg lest en bok av, Nøtteskall, og den likte jeg ledig godt og har "Barneloven" og " Om forlatelse" liggende samt at jeg har nettopp lastet ned debutboken hans som kommer i neste måned for første gang på norsk, den gleder jeg meg til å lese.

    Jeg er god på å planlegge hva jeg skal lese men dårlig på å lese det jeg faktisk har planlagt men det kan se ut som det blir en lett blanding av norsk 2018, oversatte romaner og noen bookerbøker på engelsk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, kjenner meg igjen i det siste der, liker også godt å planlegge hva jeg skal lese, men er ikke så god på å følge det opp alltid. Det beste er å lese litt planlagt og litt spontant. Mister fort leselysten av for mye planlegging. Kan være litt enig angående slutten på Eikemo, var litt usikker på hvor godt jeg likte den, men endte nok opp på ja-siden. Som med McEwan sin Amsterdam settes ting på spissen tenker jeg, hvor langt vi er villig til å gå for å få den perfekte tilværelsen.

      Slett
    2. Ja,disse Danmarks turene fant jeg i hvert fall lite troverdig,og hun kunne stått opp for seg selv på andre måter enn det hun gjorde-men jeg ser den at det da ikke hadde blitt en bok om det ultimate sviket heller, ikke på den måten det var lagt opp. Men god bok altså for all del.

      Enig med deg i at for mye planlegging setter en demper på leselysten, det merker jeg også.

      Slett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)