tirsdag 31. januar 2012

Jane Eyre og litt Stormfulle høyder

Tittel: Jane Eyre/Stormfulle høyder
Forfatter: Charlotte Brönte/Emily Brönte
Forlag: Cappelen Damm
År: 2010/2009
Spilletid: 11t 6m/9t 42m
Kilde: fra skolebiblioteket

De to søstrene Charlotte og Emily Brönte ga i 1847 ut hver sin roman, Jane Eyre og Stormfulle høyder. Dette innlegget skulle egentlig være om førstnevnte bok siden jeg nylig leste den, men jeg endte opp med å skrive litt om søsterens bok også. Siden det er en god stund siden jeg leste, eller hørte siden det var på lydbok, Stormfulle høyder, ble det vanskelig å skrive en egen omtale akkurat nå (selv om den absolutt hadde fortjent det).

I Jane Eyre følger vi først foreldreløse Jane som barn da hun vokser opp på Gateshead hos sin noe ondskapsfulle tante og søskenbarn. Der er hun ikke særlig velkommen og blir stadig møtt med bemerkninger om sin utilstrekkelighet og det som verre er. Tanten sender henne etterhvert bort til Lowood School der vi følger henne en stund før hendelsesforløpet gjør et hopp og vi møter Jane igjen i det hun forlater skolen etter  fire år som elev og to år som lærer. Hun vil nå finne seg en annen jobb og drar etterhvert avsted for å undervise en fransk jente som heter Adele Varens på herregården Thornfield Hall. Det er nå hoveddelen av boken begynner. Herren i det nye huset til Jane er ute og reiser de første månedene Jane er i huset, men hun finner etterhvert ut at det er en Mr. Rochester. Rochester og Jane utvikler et nært forhold, der Jane blir den han betror viktige oppgaver til. Det begynner nemlig å skje en del merkelige ting i huset, som en påsatt brann og et angrep på en av gjestene. Jane ordner opp og hjelper til å skjule hva som skjer uten i første omgang å få vite hva som egentlig skal skjules. Herregården til Rochester skjuler nemlig en hemmelighet som kan stikke kjepper i hjulene for Jane.

Jeg hørte denne boken på lydbok og å høre det hele foregå på østlandsk-dialekt la en liten demper på opplevelsen:-) Det vil si at jeg tror jeg burde ha lest/hørt boken på engelsk for å få fullt utbytte av den. Alle samtalene, de sarkastiske og morsomme kommentarene mellom Jane og Rochester, med for oss noe kunstige ord og setninger, tror jeg klinger bedre på engelsk. Det betyr ikke at jeg ikke hadde en fin opplevelse med lydboken min for det hadde jeg absolutt. Jane og jeg har vært sammen frem og tilbake til jobb på bussen, langt borte fra resten av verden. Jane Eyre må være en av de sterkeste karakterene jeg har vært borti i litteraturen. Hun har en indre styrke, sikkerhet og ro som ihvertfall jeg misunner henne og er tro mot seg selv og sine verdier. Til tross for sin vanskelige oppvekst er hun aldri selvmedlidende eller en "jomfru i nød", men forståelig nok har hun vanskeligheter med å tro at noen kan elske henne. Selv om dette er en god historie og Jane Eyre er en virkelig sterk karakter, både i dag, og spesielt da romanen ble skrevet, er noe av det mest interessante med boken for min del av historisk verdi. Jeg har lenge hatt angst for klassikere, og utrolig nok har det ikke virkelig slått meg før nå hvor fantastisk fascinerende og interessant det er å lese historier fra, i dette tilfellet, 1800-tallet, og så er det faktisk autentisk. Hvilke oppfatninger samfunnet har av for eksempel kvinner, hvordan de snakker til hverandre og oppfører seg i ulike situasjoner osv. Det virker sikkert rart på de fleste andre at jeg ikke har tenkt over det før, men redselen for å ikke forstå hvorfor dette er bra, har ofte overskygget mye av opplevelsen. Jeg håper dette kan føre til at jeg kan lese flere klassikere med et mer åpent sinn fremover.

Jeg så nylig filmatiseringer av både Jane Eyre (2011) og  Stormfulle høyder (2009), og det slo meg hvor forskjellige de to søstrenes kvinnelige hovedkarakterer er. Jane Eyre er smart, rolig, tilbakeholden, og styrt av noen sterke prinsipper, mens Catherine er vill, umoden,utadvendt og styrt av  følelser, om det er lidenskap eller grådighet. Jeg synes forøvrig Stormfulle høyder gjorde seg bedre på film enn Jane Eyre, sikkert fordi boken blir fortalt gjennom en tredjeperson, mens Jane Eyre blir fortalt gjennom Jane og er mer "innadvendt". Selv om ingen av filmene får med alt på de drøye to timene de varer.

Stormfulle høyder er en ganske annerledes historie enn Jane Eyre og jeg forstår veldig godt fascinasjonen mange har for den "stormfulle" historien (haha) til Emily Brönte. Historien blir fortalt gjennom tjenestepiken Nelly Dean sine øyne når hun forteller den til en gjennomreisende, Mr. Lockwood, som ser historien i nåtid. Det handler om flere generasjoner personer og ikke bare om Catherine og Heathcliffs enorme lidenskap som man kanskje kunne tro. Det jeg ikke forstår er at dette gang på gang blir nevnt som en av litteraturhistoriens største kjærlighetshistorier. Kan egentlig lidenskap så sterk og ødeleggende som dette kalles kjærlighet? Personlig synes jeg Jane Eyre er en mye vakrere kjærlighetshistorie. Rochester og Jane er begge "skadet" og deres forståelse og  respekt for hverandre er så tydelig og vakker. Det jeg derimot liker og synes er mest fascinerende med Stormfulle høyder, er mørket i den og de sterke kreftene som herjer både i mennesket og naturen. Det er også interessant at historien fortelles gjennom flere utenforstående og derfor får vi egentlig ikke innblikk i de bakenforliggende motiver og tanker for de sterke følelsene og handlingene som utspilles. Det kan være at forfatteren ønsker å uttrykke at vi ikke nødvendigvis kan forstå andre menneskers handlinger uten å lese tankene deres. Heathcliffs bitre hevntokt og Cathys totalt umodne oppførsel er ikke noe jeg bifaller ihvertfall:-)

Jeg kunne selvfølgelig skrevet ufattelig mye mer om begge disse bøkene, og det er det allerede gjort, så jeg stopper her. Til tross for at jeg har mye sterkere sympati for hovedpersonene i Jane Eyre er jeg mer fascinert av Stormfulle høyder. Det er den det frister mest å lese igjen, da jeg tror den har mest å gi ved en ny lesning. Det som trekker ned har litt med noe som ikke er bokens skyld å gjøre, nemlig oppleser og språket, og litt å gjøre med at jeg rett og slett synes boken var småkjedelig i perioder spesielt i begynnelsen.



8 kommentarer:

  1. Jeg har veldig lyst til å lese Jane Eyre og Stormfulle høyder en dag. Sett to filmatiseringer av Jane Eyre. Den som kom ut i 2011 og en som kom ut tidligere som var gjort om til en serie. Ble sendt på tv-en husker jeg. Kunne det være fra 2006. Husker ikke. Så har jeg sett Stormfulle høyder den fra 2009 og en senere, tror det var en av de første filmatiseringene av Stormfulle høyder som kom ut. For var en gammel film. Liker begge historiene, så skal lese dem begge en gang i fremtiden:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da har du sikkert sett begge filmene jeg har sett. Jeg synes spesielt atJane Eyre bør leses for det er så mye som ikke kommer ordentlig frem på film.

      Slett
  2. Fint innlegg! Jane Eyre er en av mine store favoritter, og jeg blir jublende glad hver gang noen leser og liker den. Jeg har lest den to ganger, og hadde en vesentlig annerledes opplevelse andre gangen enn første. Det var spesielt, for jeg var ikke forberedt på at det kunne være en slik roman. Stormfulle høyder likte jeg derimot ikke, sannsynligvis fordi jeg aldri skjønte poenget med historien. Men for de som liker den, tror jeg at den tåler å leses mange ganger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hm, da bør jeg kanskje lese Jane Eyre på nytt også en gang. Har i grunn lyst til å lese begge to på originalspråket. jeg hadde delvis samme opplevelse med Stormfulle høyder, men fascinasjonen ble vekket igjen da jeg nyllig så filmen og jeg ble giret på å lese den igjen.

      Slett
  3. Jeg elsker begge disse bøkene :)

    SvarSlett
  4. Jeg er en av de som elsker Stormfulle høyder, og jeg har lest den mange ganger. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er som gjør denne til en storfavoritt, men den mørke stemningen liker jeg veldig godt og selv om forholdet mellom Cathrine og Heathcliff ikke er romantisk og søtt, så er det allikevel kjærlighet - en mørk, forvrengt kjærlighet preget av lidenskap og galskap. Og landskapet - heiene og herregården - passer godt til stemningen også. Jeg liker kort og godt alt ved Stormfulle Høyder :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er landskapet og stemningen i boken som fascinerer meg og hvordan disse menneskene drevet av galskap (for det kan jo ikke være noe annet vel)lar seg selv ødelegge og ikke minst ødelegger for alle rundt seg. Jeg fikk kanskje litt mer forståelse for kjærligheten mellom Catherine og Heathcliff da jeg så filmen nå enn jeg husker fra boken, men noen stor kjærlighetshistorie synes jeg ikke det er. Det er mer en veldig mørk og litt magisk roman.

      Slett
  5. Du må se Jane Eyre som BBC-tvserie. Med Ruth Wilson i hovedrollen. Fantastisk filmet og veldig gode skuespillere over hele linja. Anbefales!

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen et spor av ditt besøk hos meg:-)