onsdag 26. mars 2014

Noe å glede seg til i april

April nærmer seg og vi er enda et skritt nærmere vår og finere vær. Påskeferie er vel heller ikke å forakte og betyr gjerne litt ekstra film-, TV-, og lesetid. Påske er jo for mange tiden for å lese krim, men som dere vil se er det lite av det på denne listen. Derimot er det makabre TV-serier, flere bokbloggfavoritter innen YA som kommer på norsk og avsutningen på en trilogi.



YA-boken Eleanor & Park har kommet på norsk og sendes ut til bokhandlene i dag! Den var en av de bedre bøkene jeg leste i fjor og gis ut av det nyoppstartede Fontini forlag. Min anmeldelse kan du lese her. Boken fikk tidligere i år utmerkelse fra Printz-komiteen som en av fem bøker og ble kåret til årets YA-bok av Goodreads sine medlemmer.



Summer on the Short Bus



1. Summer on the Short Bus av Bethany Crandell. En bok som utfra innholdsbeskrivelsen kan virke noe tradisjonell, men som ifølge tilbakemeldinger på Goodreads og i følge forlaget skal være morsom med dybde og ærlighet.  Jeg er ihvertfall nysgjerrig, morsomme bøker er alltid velkommen,








Den 5. bølgen2. Den 5. bølgen av Rick Yancey hos Gyldendal: første bok i veldig godt mottatt sci-fi-trilogi kommer på norsk hos Gyldendal.




Dreams of Gods and Monsters (Daughter of Smoke and Bone, #3)





8. Dreams of Gods and Monsters av Laini Taylor: den tredje boken i Daughter of Smoke and Bone-trilogien. Jeg har fortsatt bok 2 i bokhyllen og glede meg til, men godt å vite at den siste boken er tilgjengelig når man skulle ha behov for den. Her er min anmeldelse av den første boken i trilogien.







Katsa Kristin  Cashore

Nådegaven 1: Katsa av Kristin Cashmore: boken som heter Graceling på engelsk er første bok i en fantasytrilogi og kommer på norsk i midten av april hos Cappelen Damm.

Bakermester Brun








17. Bakermester Brun av Yokoland. Den tredje boken fra det Oslobaserte illustrasjonsstudioet som har fått flere priser bøkene med fargetema. Bakermester Brun kalles en stilren og absurd leseopplevelse av forlaget. Jeg må komme meg på biblioteket å låne de forrige bøkene.








On the Jellicoe RoadJellicoe Road av Melina Marchetta kommer på norsk i slutten av måneden hos det for meg til nå ukjente forlaget Heinesen. Boken er svært godt likt av flere bokbloggere, meg selv inkludert og Mari fra Flukten fra virkeligheten stod nok i spissen for å fremme denne boken. Boken fikk Printz-prisen i 2009 i tillegg til flere australske bokpriser. Min anmeldelse kan du lese her. (Det norske omslaget ser ikke ut som dette),








Film og TV:

11. Divergent, filmatiseringen av den populære Veronica Roth-boken kommer på norske kinoer. Jeg har akkurat slukt boken og begynt rett på oppfølgeren og er så klart veldig spent på filmatiseringen.

6. Game of Thrones sesong 4 har premiere på HBO og HBO Nordic (innen 24 timer). Denne gangen er jeg mer forberedt på sterke scener da jeg har lest boken på forhånd og har dermed lært min lekse og kan unngå søvnløse netter (håper jeg). Det er CMore og NRK av norske TV-kanaler som sender serien der førstnevnte har hovedrettighetene og pleier å sende den kort tid etter amerikansk sendetid, mens på NRK må man vente i nærmere et år.


Jeg må også nevne TV-serien Fargo, basert på Coen-brødrene sin film fra 1996, som har premiere på HBO Nordic 23. april.

torsdag 20. mars 2014

Bokanmeldelse: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Bilderesultat for jeg blir heldigvis ikke lagt merke tilEn ung jente flytter for seg selv for først gang til Oslo for å studere. Hun dukker opp ved godt mot til fadderuken, men siden hun er sen og aktivitetene som hun heller ikke synes er noe for henne allerede er i gang later hun som hun ikke er en av dem og går videre. Slik begynner studielivet til vår hovedperson og det skal ikke bli særlig bedre på veien videre.
                                     
Mang en gang har vi lest om den noe tafatte mannlige hovedpersonen, men denne gangen er det en ung jente.Jeg tolererer tafatte og selvmedlidende hovedpersoner i langt høyere grad når det er gjort på en ironisk og morsom måte fremfor de aller verste, de selvhøytidelige. Vår unge kvinne viss navn er ukjent isolerer seg på den lille hybelen som hun sammenligner med en skoeske, og stenger ute realitetene så lenge det lar seg gjøre. Som for eksempel at man ikke kan få penger fra Lånekassen til evig tid uten å faktisk studere eller ta eksamen.

 Boken er full av pinlige situasjoner og morsomme kommentarer uten at dette bare er tull og fjas for flere av hovedpersonens perspektiv og observasjoner om seg selv og livet rundt seg har noe for seg. Det handler om å ikke takle hverdagen og kravene som stilles til deg på vei inn i voksenlivet og ikke minst alle de krevende sosiale situasjonene man befinner seg i. Fadderuke er en, få seg kjæreste og være kjæreste, ta med kjæreste hjem til foreldre, søke jobb osv er andre. Det er alltid en særs god opplevelse å lese morsomme bøker når det er vellykket for det synes jeg er en sjeldenhet. Det er også bra at variasjonene i det som gis ut blant norske ungdomsbøker bare blir større som denne også er et eksempel på.

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til er en ironisk og morsom bok som kunne minne meg noe om Erlend Loe i stilen. Boken har en enkel og muntlig stil med korte kapitler og med morsomme overskrifter som stort sett må leses for å få fullt utbytte av teksten under. Den har i likhet med Loe mange ganger en naiv og barnslig tone som forsterker denne bokens hovedpersons fornektelse av virkelighetens harde realiteter samtidig som hun tør å se menneskers oppførsel som den er.

Liv Marit Weberg har gått Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og dette er hennes første bok. Vi har nok mye å glede oss til fra henne fremover. Takk til Aschehoug for et leseeksemplar.

torsdag 13. mars 2014

Anmeldelse: Fugletribunalet av Agnes Ravatn

Etter en sexskandale med en overordnet har TV-personlighet Allis Hagtorn svart på en noe spesiell annonse fra en mann på et øde sted som trenger noen til å stelle i hage og hus mens konen er borte. Allis reiser bort fra alt, slår av mobilen og fordyper seg i hagearbeid som hun har svært liten erfaring med og matlaging. Hun serverer faste måltid til mannen i huset, Sigurd Bagge, mens hun selv må spise for seg selv etterpå. Konen i huset aner hun lite om, hvor hun er eller når hun kommer tilbake. Det er i det hele tatt lite hun vet noe om, for denne fåmælte mannen deler lite med henne. Hun finner likevel enn viss terapi i å sulle rundt på egen hånd langt borte fra virkeligheten og de eneste gangene hun blir minnet om sitt egentlige liv med ektemannen er når damen på lokalbutikken gir henne blikk og kommentarer som tyder på at hun vet hvem hun er og hva som har skjedd.

                                             
Boken har en nerve og spenning gjennom hele som driver handlingen fremover. Det gir også boken høyere underholdningverdi og spesielt i siste halvdel er det vanskelig å legge den fra seg. For etterhvert som Allis finner seg mer til rette (for helt til rette er nok ikke mulig hos denne mannen) kommer de to fortapte sjelene hverandre litt nærmere. Hvem er denne Bagge, er han farlig eller bare mystisk og tilbakeholden? Han deler ihvertfall ikke mye av seg selv uvisst av hvilken grunn. Allis på sin side blir både tiltrukket og skremt av dette og det samme kan jeg vel si at jeg som leser ble. Det er i det hele tatt ganske creepy (for å bruke et godt norsk ord), men man vil så gjerne finne ut mer om mannen.

Når det kommer til Allis blir vi derimot godt kjent med hennes tanker og følelser. Angsten og skammen for det som har skjedd hjemme, for å finne ut hva livet bringer henne videre og til de hverdagslige tingene som å trø feil hos sin nye arbeidsgiver er veldig godt skildret. Hun kommer dit med brukket rygg og tapt ære og det kjenes som om hun straffer seg selv ved å å bli så underdanig som hun blir hos Bagge. Kristin hos Bokmerker har blant annet skrevet i sin anmeldelse at hun er lei av tause og nevrotiske vestlendinger, men det er tydeligvis ikke jeg. Jeg er riktignok ikke stor fan av for innadvendte romaner med tafatte (vanligvis mannlige) hovedpersoner og hadde i grunn ikke de store forventningene til denne romanen utfra handlingsreferatet. Jeg synes dog den gir meg en god del mer enn det og så er det mulig at både kvinne- og vestlendingperspektivet gjør det mer tålelig for meg.

Beskrivelsene av stedet der Bagge og Allis oppholder seg er veldig gode og jeg ser det så levende for meg, både huset, hagen, bryggen, nærbutikken og så videre. Til tross for den ubehagelige og dystre stemningen Ravatn klarer å skape fikk det meg også til å lengte etter sjø, fiske, hytteferie og ikke minst vin (i løpet av svangerskapet har jeg aldri lengtet etter vin så mye som da jeg leste denne boken). Hun klarer rett og slett å fenge meg på mange plan, med både omgivelser, stemning og det indre følelsesliv. På et merkelig vis klarer hun å gjøre denne uhøflige, tause mannen, dette gudsforlatte stedet, alle de pinefulle samtalene til noe mer fascinerende og tiltrekkende enn jeg kunne tenke meg. Henvisningene til fugletribunalet i en ekkel drøm Bagge forteller om, aggressive måker, fugler i musefeller og Allis som forteller om Balder og Loke i norrønn mytologi bidrar til å gjøre stemningen ytterligere nervepirrende.

Noe småplukk er det da, og jeg synes kanskje det er rart at ingen tar kontakt med henne bortsett fra hennes mor som en gang sender melding for å få videresendt noe post. At ingen finner ut hvor hun er og oppsøker henne kan virke litt urealistisk, for så øde og isolert er det da ikke og hun er en offentlig person.

Når det kommer til slutten av boken har jeg ikke helt bestemt meg for hva jeg synes, men tror jeg likte den. Det er ihvertfall en velkomponert roman som introduserer oss godt til karakterene, bygger opp spenningen gradvis og har en ordentlig avslutning.

Fugletribunalet er en av de tre nominerte til Bokbloggerprisen for årets roman og er denne månedens bok. Det vil si at det er mange bloggere som har skrevet og kommer til å skrive om boken i løpet av mars. En oversikt kan du ser her.

Takk til Samlaget for eksemplaret av boken. Fugletribunalet er Ravatn sin andre roman og hun har også gitt ut flere essaysamlinger og er spaltist i Dag og Tid. Hun er kjent som en sarkastisk og humoristisk skribent og det kan være en fordel at jeg ikke har lest så mye av det hun har skrevet fordi noen har blitt skuffet over at denne boken ikke er spesielt morsom. Og nå har jeg i tillegg så mye mer fra henne å glede meg til.

onsdag 5. mars 2014

Mer Veronica Mars i vente i 2014 også for bokelskere

Om en drøy uke kommer som kjent filmen alle fans av TV-serien Veronica Mars har ventet på. Serieskaper Rob Thomas har tidligere også annonsert at det kommer ihvertfall to bøker som skal følge opp handlingen i filmen. Denne uken ble publiseringsdato og tittel for den første boken annonsert. Den skal hete «The Thousand Dollar Tan Line» og kommer allerede 25. mars.



Handlingen starter bare noen måneder etter filmen. Rob Thomas har avslørt at en gammel kjenning som ikke dukker opp i filmen skal dukke opp i boken (kan det være Duncan?). Historien som fortelles i boken er en historie Thomas har ønsket å fortelle helt siden serien ble kansellert, men da han begynte på filmmanuset skjønte han at han måtte fortelle en annen historie først der alle karakterene møtes igjen etter mange år. Bøkene vil være en offisiell del av Veronica Mars-universet så om det kommer en ny film vil det enten være bøkene som blir filmatisert eller filmen vil følge opp handlingen fra bøkene. Rob Thomas forsikrer ihvertfall fansen om at boken ikke vil bli ignorert uansett hva som skjer videre. Om det blir flere filmer avhenger av hvordan det går med den kommende filmen, men de involverte er ihvertfall mer enn villige til å lage mer.

Rob Thomas startet som romanforfatter og ga ut flere bøker på 90-tallet. I følge anmeldelser på Goodreads ser det ut til at det ikke er noen grunn til å ha lave forventninger til Veronica Mars i bokversjon. Boken kan forhåndsbestilles, noe jeg allerede har gjort:-) Den neste boken kommer etter planen før årets slutt.

tirsdag 4. mars 2014

Bridget Jones - et gledelig gjensyn?

Bridget Jones er tilbake i Mad About a Boy og jeg klarte ikke la være å plukke opp denne. Før dere leser videre vil jeg komme med en spoileradvarsel i tilfelle noen ikke har lest noe om boken på forhånd og heller ikke vil vite hvordan ståa er når boken begynner. Bridget er nå en småbarnsmor i begynnelsen av 50-årene og for noen år siden ble hun alene da Mark Darcy døde under et viktig utenlandsoppdrag. Om du leste videre og jeg har ødelagt ved å avsløre det beklager jeg, men siden det allerede har skjedd da boken begynner og jeg tror de fleste har fått det med seg grunnet avisskriverier tok jeg det med. Mange har sikkert latt være å lese boken på grunn av det, men noe av konseptet med Bridget Jones er jo at hun skal jakte på kjærligheten og at ting ikke akkurat skal gå på skinner for henne så det fungerer på et vis. Denne boken er nok noe mer alvorstynget enn de to foregående om jeg ikke husker feil, for det er mange vanskelige følelser som oppstår hos Bridget nå når hun såvidt begynner å bli klar for å treffe andre menn igjen. Og ikke minst er det vanskelig å skulle være både mor og far til de to barna når hun knapt føler seg skikket til noen av rollene.
                                                 Mad About the Boy (Bridget Jones, #3)

Bridget begynner med å bevege seg på Twitter for å komme seg litt ut i verden igjen og dette er noe av det artigste ved boken. For det første blir hun besatt av å få mange følgere og etterhvert mister hun og får følgere  i store kvanta ettersom twittermeldingene, spesielt de lagt ut i beruset tilstand, ikke faller i god jord hos alle. Hun begynner også å flørte på Twitter før hun beveger seg over på datingnettsteder etter stadige oppfordringer fra sine single venner. Og dette er bare noen av tingene hun tester ut for å komme tilbake på "markedet" igjen. Så skal hun da også være mor for to små barn og i tillegg delta på sammenkomster med andre foreldre og barn, foreldremøter og her oppstår det mange pinlige situasjoner og ikke minst er hun ikke like populær hos alle foreldrene for de sarkastiske svarene hun sender på e-poster fra noen av de mer "seriøse" foreldrene på skolen. Det er morsomt å lese om hvordan Bridget klarer seg i den digitale verden, noe som gir noe nytt til bøkene.

Som sagt skiller den seg også fra de to forrige ved at den har et tristere preg da savnet etter Mark er med Bridget og leseren hele tiden enten det er Bridget som mimrer, ønsker at han var der, barna som spør eller alle de situasjonene du selv som leser tenker at han skulle vært der. I likhet med de to foregående bøkene er hun fortsatt opptatt av hvor mye hun veier til enhver tid og hvor mange kalorier hun putter i seg. Hun er også omtrent like opptatt av å analysere menns oppførsel (som denne gangen foregår på flere arenaer enn tidligere) selv om følelsene rundt det hele er noe mer komplekse enn tidligere. Jeg synes kanskje ikke de mer gjenkjennelige delene fungerer fullt så bra som tidligere, samtidig som det er befriende å lese om en dame som er så lite "perfekt" som Bridget. Det kan også ha noe med at det ikke kjennes like originalt lenger. Jeg synes ellers det fungerer å sette henne i rollen som småbarnsmor fremfor å spinne på det samme som sist. Barn gir definitivt noen ekstra utfordringer. Og det er i situasjonene som mor eller usikker på date de mest morsomme og fine delene av boken oppstår. Det jeg likte minst med er delene som handler om jobb som jeg syntes var relativt kjedelig og uinspirerende.

Jeg kan nevne at gamle kjenninger som Daniel, Tom, Jude, Una, mamma og slibrige onkel Geoffrey dukker opp igjen. Nye karakterer vi får møte er den eksentriske venninnen Tabitha, barna Mabel og Billy, naboer, andre barns foreldre og et knippe nye menn som i ulik grad involveres i Bridget sitt kjærlighetsliv. Bridget er fortsatt sjarmerende, klønete og en hovedperson man ihvertfall stort sett heier på og håper det går bra med. Om du har lest og likt de to andre bøkene vil du nok kose deg med denne også.

Jeg hørte den på engelsk lydbok som kan anbefales.