Sommerlesing: krim og spenning

Juli og august (og straks september) kom og gikk og månedsoppsummeringene uteble. Jeg fant kjapt ut at det å skrive om alle bøkene jeg har lest på en gang og ikke minst i samme innlegg, ble alt for mye. Jeg prøver heller å få skrevet om en del av dem i ulike innlegg fremover, men skal jeg være realistisk blir det gjerne bare med dette ene. 

Jeg starter rett og slett med noen av bøkene jeg leste innen krim/thriller/spenningsjangeren. Jeg leste nesten bare krim i slutten av tenårene og ut i 20-årene, men nå leser jeg få bøker i den sjangeren i løpet av et år.  Derfor er det nok litt uvanlig at jeg har lest fire krimbøker i sommer, men plutselig fenget det veldig igjen. Det som ikke er så uvanlig er at alle krimbøkene jeg har lest er enkeltstående og flere heller mer mot psykologisk thriller enn mer klassisk krim. Her kommer de:

Mannen som døde av Antti Tuomainen

Plottet som ble lagt frem i denne boken gjorde meg veldig nysgjerrig. En mann går til legen og får beskjed om at han har blitt forgiftet. Mest sannsynlig har han blitt forgiftet over lang tid, og det er lite legen kan gjøre med det på dette stadiet. Mannen bestemmer seg for å starte sin egen etterforskning for å finne ut hvem som prøver å ta liv av ham men han selv forfaller.

Dette er en merkverdig finsk roman som på ingen måte er en klassisk krim, men den må vel kunne kalles en spenningsroman. Hovedpersonen jakter på en gjerningsperson samtidig som han skal holde soppfirmaet sitt gående. Han oppdager svik og bedrag i egne rekker og i tillegg har han fått nye og farlige konkurrenter i soppbransjen. Fortellerstilen er på et vis filmatisk, eller så er det kanskje fordi jeg kjenner igjen denne typen fortelling mer fra skjerm enn bokformatet. Jeg ser for meg filmen eller TV-serien, kanskje i litt sånn Fargo-aktig stil. Det er mørkt, rart og samtidig morsomt. Jeg kunne kanskje ha tenkt med litt ekstra av alle tre, men Mannen som døde er en original og leseverdig roman.

Three Little Lies av Laura Marshall

Ellen deler leilighet med bestevenninnen Sasha, som en kveld ikke kommer hjem som avtalt. Ellen frykter det verste og melder henne savnet. Kan fortiden ha innhentet dem? I boken får vi mange tilbakeblikk fra da Sasha  flyttet inn i Ellen sitt nabolag da hun var i tenårene. Ellen ble oppslukt av den nye venninnen og den eksentriske kunstnerfamilien som var hennes fosterfamilie. På en fest i huset deres skjer det noe grusomt, og versjonene av det som har skjedd er ulike. Både Ellen og Sasha må vitne i rettsaken og den anklagede ender med å bli dømt. Men kan Ellen likevel ha tatt feil om hva som skjedde den kvelden?

Three Little Lies er en underholdende og spennende psykologisk krim, men jeg må innrømme at jeg ikke husker så mye av den i ettertid. Karakterene er ikke godt nok utviklet til at de gjør spesielt inntrykk og plottet er kanskje ikke veldig originalt heller. Oppbyggingen med tilbakeblikk og en historie som nøstes gradvis opp, bidrar til å gjøre boken til en fornøyelig og fengende opplevelse likevel. Jeg hadde ikke nølt med å lese mer av forfatteren en gang jeg trenger noe lett underholdning.

I Know You Remember av Jennifer Donaldson

Dette var en bok jeg fant helt tilfeldig og litt gjemt på salg i bokhandelen. Jeg hadde aldri hørt om den, og da er det ekstra gøy når boken faller i smak. I Know You Remember er en psykologisk krim skrevet for ungdom, men som fint kan leses av voksne. Handlingen foregår i Alaska, noe jeg synes gjør boken litt eksotisk.

Ruthie vender tilbake til hjembyen Anchorage etter sin mors død. Hun gleder seg ikke til å bo med faren og hans nye familie, men derimot gleder hun seg til å se igjen bestevenninnen, Zahra, fra sist hun bodde der, til tross for at de har mistet kontakten. Da Zahra ikke dukker opp verken hjemme eller på skolen etter helgen, blir alle bekymret, og Ruthie begynner å grave i hva som har skjedd. Hun oppdager at omgivelsene beskriver en helt annen Zahra enn den hun husker, langt mer mystisk og innesluttet. Hva har skjedd med Zahra?

Boken er tilsynelatende litt lik Three Little Lies i plot og oppbygging, men jeg synes denne lykkes bedre i å skape en minneverdig historie og karakterer, uhyggelig stemning, og ikke minst et mer interessant bakteppe i Alaska. Jeg blir ihvertfall veldig nysgjerrig på Zahra, hvorfor hun har forandret seg, og liker oppbyggingen og veien dit. Slutten er derimot ikke helt vellykket synes jeg, men alt i alt en god, mørk og spennende thriller. 

Krypdyrmemoarer av Silje O.Ulstein

Denne boken er ikke for de med slangefobi kunne jeg sagt, men i og med at jeg har det selv, og likevel ble revet med av denne boken, så skal jeg la det være opp til den enkelte å kjenne etter hva en tåler. Krypdyrmemoarer fikk jeg i posten fra Aschehoug og la den egentlig til side. Da jeg havnet i en skikkelig lesetørke der ingenting engasjerte, tenkte jeg faktisk som så; at slanger ihvertfall måtte vekke et slags engasjement, og jeg plukket den frem igjen. Også de sprikende anmeldelsene med terningkast på både to og seks fra to av landets største aviser, gjorde meg nysgjerrig.

Tre unge mennesker i et kollektiv skaffer seg en tigerpyton som kjæledyr. Liv utvikler en besettelse for dyret, og lar til slutt nesten ingen andre få være nær Nero, som han kalles. Vi følger henne i deler av boken, og i noen kapitler får vi faktisk følge slangens "tanker", noe som kan virke søkt, men jeg synes det funker og gir et ekstra lag til historien. Parallelt følger vi en historielinje og flere synsvinkler lenger frem i tid, nåtid kan jeg kanskje si, der en elleve år gammel jente forsvinner. Her følger vi to politietterforskere og moren til den savnede jenten.

Denne boken er nok heller ikke for de som er spesielt vare på å lese om dyreplageri. Det er i det hele tatt en ganske drøy bok. Det besettende forholdet mellom Liv og Nero er selve drivkraften i romanen, og er både fascinerende og ubehagelig å lese. Noe jeg synes er interessant er at en del mennesker tror de kan ha en gjensidig og nesten mellommenneskelig relasjon til ville dyr. Liv føler sterk kjærlighet til Nero, men slangen er strengt tatt bare opptatt av å få mat. Konsekvensene av denne "misforståelsen" kan være fatale. 

Krypdyrmemoarer er ulikt noe annet jeg har lest. Jeg synes historien er velkomponert og fascinerende. Den fikk meg ut av en lesetørke og kan på en måte anbefales, og på en annen måte ikke. Jeg tror som de splittede anmeldelsene at noen vil kjøpe denne historien fullt og helt, mens andre vil synes den er helt på trynet. Jeg er ikke like panegyrisk som Dagbladet, men kjøper det så absolutt.

Eksemplaret mitt fikk jeg gratis av forlaget.

Dette leste jeg i mai og juni: tiden flyr

Mai kom og gikk med mange deilige fridager og rolig tilbakevending til hverdagslivet etter Korona. Jeg begynte så smått å jobbe igjen på biblioteket, skole og barnehage startet opp for fullt. Må innrømme at tid og ikke minst overskudd til lesing dalte littegrann med det. Men spesielt starten av måneden var god lesemessig sett og jeg endte opp på 7 leste bøker. Nå er allerede juni over også, så en forsinket oppsummering av mai kommer derfor sammen med juni.-innlegget Om leselysten dabbet noe i mai, dabbet den enda mer i juni. Godvær og stadig mer åpning av samfunnet har ført til at aktivitetsnivået overalt har økt og tiden og rommet for å sette seg ned med en bok er lite. Jeg endte opp på 3 bøker. Disse bøkene leste jeg i mai og juni:

Fake av Mina Lystad
Skittent spill av Simen Kjellin
Rikka på ordentlig og forever av Maiken Nylund
That`s Not What Happened av Kody Keplinger
Harpa av A. Audhild Solberg
Moxie av Jennifer Mathieu
DUFF : Designated Ugly Fat Friend av Kody Keplinger
På jorda er vi glimtvis vakre av Ocean Vuong

Hvordan begynner man på skolen av Anna Fiske

Birthday av Meredith Russo

I mai og juni leste jeg mest bøker for barn og ungdom. Det vil si at jeg leste vel langt flere barnebøker enn de nevnt over, men det er ikke like interessant å skrive om n´te bok i en serie man leste for 6-åringen, så de holder jeg utenfor. Jeg endte altså opp med fire ungdomsbøker, fem barnebøker og en voksenbok.

To lydbøker, en forfatter:
Det ble to lydbøker av samme forfatter, Kody Keplinger, i mai. Jeg har ikke lest noe av henne før og det var egentlig litt tilfeldig at det ble to. Den ene hadde jeg kjøpt uten å merke meg navnet på forfatteren. Den andre fant jeg på e-boktjenesten Scribd (strømmetjeneste), basert på at jeg kjente til filmen basert på boken. 

Først hørte jeg That´s Not What Happened som har handling i etterdønningene etter en skoleskyting på en amerikansk high school. Boken skal være inspirert av ekte hendelser, men det er fiksjon. En ganske god og sterk bok om hvordan det er å miste eierskap til sin egen historie, og ikke minst å leve med traumer. 

Den andre boken jeg hørte av Keplinger er D.U.F.F. Bianca blir opprørt da skolens kjekkas, Wesley, forteller henne at hun er "the Duff", den mindre attraktive i venninnegjengen som gutter er hyggelig med for å nå frem til de penere venninnene. Bianca har det ikke helt lett på hjemmebane og til tross for at hun er sint på Wesley, trenger hun ham for  å få utløp for alt hun bærer på. De får et slags "enemies with benefits"-forhold. Jeg har sett filmen basert på boken tidligere og hvis jeg husker den riktig må si at det er ganske mange forskjeller i innholdet. Jeg ser for meg at de har laget en såkalt PG 13-versjon av boken i filmversjonen uten sex og banning, for det er det litt av i boken. Boken er ganske underholdende og med en sterk beskjed om å at alle har en indre Duff, eller usikkerhet, og at den bør omfavnes. På amerikansk vis, en kanskje litt for sterk beskjed, men en forfriskende kynisk og sarkastisk hovedkarakter veier opp for dette.

Feministisk high school-roman:
Moxie har jeg hatt liggende i lesebunken lenge. Da Malin og Marte sin bokklubb på Instagram startet opp med denne boken, fant jeg endelig ut at det var på tide å lese den.Vivian hever vanligvis ikke stemmen, men nå begynner hun å bli lei av både kjønnsdiskriminerende kleskoder, trakkasering og guttelaget i fotball sin dominans på skolen. Mest lei er hun av å alltid være så flink og leve opp til andre forventninger. Det er en både underholdende og opprørende bok om feministisk oppvåkning og opprørets kraft. Etter en noe treg start, skal det nemlig vise seg at jenter på tvers av alle klikker og rangeringer deler frustrasjonen og ønsker forandring. Boken fikk jeg tilsendt gratis uoppfordret av Kagge forlag.

Birthday

Bestekameratene Eric og Morgan blir født på samme dag. De har alltid delt denne dagen med hverandre, men ettersom de blir tenåringer begynner de å skli litt fra hverandre. Spesielt Morgan sliter med å vise hvem hun egentlig er og skaper dermed avstand til de som står henne nærmest. Etter at Morgan sluttet med fotball og moren døde, er det vanskelig for faren og snakke med henne. Både Eric og faren vet at noe plager Morgan, men ingen av dem er vant med å snakke om følelser.

Birthday blir fortalt fra begge kameratene sine ståsted og foregår på en dag, nemlig bursdagen, hvert år over flere år. Et spennende fortellergrep i en sterk og fin bok med et viktig tema.

Skolestart

Hvordan begynner man på skolen av Anna Fiske er en kjempefin bok å lese sammen med et førskolebarn. Jeg er personlig veldig glad i Anna Fiske sine illustrasjoner og den enkle og forståelige måten hun snakker til barn på. 6-åringen hjemme gleder seg stort til å begynne på skolen og vil lese denne boken om igjen og om igjen. Anbefaler også Anna Fiske sin Hvordan lager man en baby.

Måneden(e)s sliter

Det er litt synd og si det, men boken med den fine tittelen, På jorda er vi glimtvis vakre, var et lite slit å komme seg gjennom. Jeg kan ikke si at boken ikke er god, for det er den. Jeg kan heller ikke si at den var kjedelig, for det var den egentlig heller ikke. Jeg tror rett og slett den poetiske brevstilen ikke er helt for meg, og spesielt ikke når konsentrasjonen ikke er på topp. Jeg fant ikke flyten dessverre.

Ocean Vuong har skrevet boken som er et brev til sin mor som ikke kan lese. Det forteller en sterk historie om oppvekst i krig i Vietnam og fattigdom i Connecticut. Han tar opp vold, klasse, rase og sønn-mor-forhold i et nydelig språk som nok må fordøyes og tas inn på en roligere måte enn jeg har tålmodighet til for tiden. (Eller kanskje jeg bare aldri har tålmodighet?).


Hvordan har din mai og juni vært?

I forbindelse med jobben har jeg brukt Korona-perioden på å lese meg opp på bøker for mellomtrinn, ca 9-13 år. Her er det både såre bøker om å ha to hjem, grøssere fra skogen, skumle lekebutikkskupp og fake news i skoleavisen. Variert med andre ord. Disse bøkene kan du lese mer om i neste innlegg om kort tid!

Dette leste jeg i april: en veldig god lesemåned!

April har vært en veldig god lesemåned for min del. Jeg har riktignok lest en del korte bøker, men jeg tror likevel ikke det er mange ganger tidligere jeg har vært oppe i et sånt antall leste bøker. Det reelle antallet er i tillegg egentlig litt høyere, da jeg har lest også noen lengre bøker for yngstejenten i huset som ikke er med her (jeg mistet litt oversikten).

Tallet er 11 bøker, og er altså ganske mye for meg. Dette innlegget blir en liten oppsummering av lesemåneden, og så satser jeg på å få skrevet om flere av bøkene i egne innlegg fremover. 11 bøker er litt for mye for ett innlegg synes jeg.

Så hva har jeg lest? Jeg har snakket tidligere om at jeg leser desidert flest kvinnelige forfattere, og april var intet unntak. Åtte kvinner og tre menn. Jeg har ellers lest to tegneserier for barn, tre romaner og en sakprosa for barn, to ungdomsromaner og tre romaner for voksne. En var lydbok og resten trykte bøker. To engelske og ni på norsk. Jeg er veldig fornøyd med endelig å få oppdatert meg på barnelitteratur for mellomtrinnet, noe jeg har tenkt å fortsette med i mai. Her er bøkene:

Antifestkomiteen av Bjørn Ingvaldsen (tegneserie)
Etter leggetid av Kristoffer Kjølberg (tegneserie)
All Your Twisted Secrets av Diana Urban
Tvillingenes dagbok av Ágota Kristóf
Over grensen av Maja Lunde
Polarnatt av Sunniva Relling Berg
Queenie av Candice Carty-Williams
Som ein bror av Alfred Fidjestøl (sakprosa)
Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen
Blyanthjerte av Elin Hansson
Hjemsøkelse av Jenny Erpenbeck

Jeg har lest mange gode bøker i april, men hvis jeg skal trekke frem en favoritt blir det Over grensen av Maja Lunde. Denne er aktuell igjen i år på grunn av filmatiseringen som gikk på kino før koronaen gjorde sitt inntog. En bok om to søsken som prøver å hjelpe et jødisk søskenpar over grensen til Sverige under andre verdenskrig. Superspennende og nydelig skrevet. Hjemsøkelse og Tvillingenes dagbok var også sterke bøker med handling delvis fra krigen. Ellers har jeg fått lest Ann Helen (blogg- og tidligere Snapliotekarkollega) sin ungdomsbok, Sinne, som var sterk, rørende og utrolig engasjerende om en ung jente med ADHD.

Jeg har rett og slett fått både kvantitet og kvalitet i april og synes alle bøkene fortjener egne innlegg. En super lesemåned! Måtte det bare fortsette. Håper du også har mange gode leseopplevelser denne våren!

Dette leste jeg i mars

En veldig rar og til tider stressende mars måned er over. Jeg har etterhvert klart å finne en slags ro og leselysten har kommet tilbake, og håper dere andre også har det bra i denne merkelige tiden. I den kommende påskeferien blir det forhåpentligvis en del tid til lesing. Mars bestod av fem bøker, to av dem tegneserier, to ungdomsromaner og en roman for mellomtrinnet. Jeg håper jeg får overskudd til å lese også noen voksenromaner i april, men det blir nok fort en del barne- og ungdomsromaner også den neste måneden. Her er bøkene jeg leste i mars:

#Kampklar av Nina Rossing
Anja har lagt opp som fotballspiller på grunn av en skade og satser på sin nye drøm om å bli fotballdommer. I sin første gang som dommer i en G-19-kamp, utviser hun det ene lagets stjernespiller til sterke reaksjoner. Reaksjonene stopper dessverre ikke etter kampen. Først er det ubehagelige tilrop som "Du skal voldtas!" og "Fittedommer!", før det utarter seg på sosiale medier og eskalerer til vold.

#Kampklar var en mer brutal bok enn jeg var forberedt på. Beskrivelsene av volden er forferdelig ubehagelige, men det kjennes også svært realistisk. Kampen Anja må ta virker helt umenneskelig og umulig, men hun nekter å gi opp. Sammen med familien og vennene velger hun å stå opp for det hun tror på, til tross for at andre ansvarlige voksne svikter. Jeg håper virkelig at denne boken er noe overdrevet i fremstillingen av hverdagen til kvinnelige dommere, men den er uansett en påminner om at det er langt igjen å gå i kvinnekampen på visse områder i samfunnet. En virkelig god ungdomsbok.

Min bok er et leseeksemplar fra Vigmostad Bjørke som jeg fikk gjennom jobben.

Laura Dean driver og dumper meg av Mariko Tamaki
Laura Dean er den mest populære jenten på skolen, og Federica Riley (Freddy) er hodestups forelsket. Laura Dean er sjarmerende og full av selvtillit, men ikke en spesielt god kjæreste for Freddy. Laura Dean vil ha både i pose og sekk og gir henne ikke den oppmerksomheten hun trenger. Freddy har heldigvis gode venner og forhold til mennesker i livet sitt som ikke er like skadelige som det hun har til kjæresten. Men det intense forholdet til kjæresten holder også på å skade forholdet til bestevenninnen.

Tegningene i denne grafiske romanen er vakre og kjennes litt varmere enn den forrige utgivelsen til Tamaki, This One Summer. Denne gangen er også fargene få og svart og hvitt dominerer, men det rosa i dem gir dem varme. En vond, men samtidig veldig fin grafisk roman for ungdom som kan anbefales.

Pumpkinheads av Rainbow Rowell og Faith Erin Hicks
Rainbow Rowell har skrevet noen av mine favorittbøker for ungdom, så jeg måtte bare sjekke ut denne tegneserien hun har vært med å lage. Heldigvis rakk jeg akkurat å låne den med meg før jobben og bibliotekene stengte. Leselysten er heldigvis på vei oppover, men tegneserier har vært godt å ha når konsentrasjonen svikter litt.

Halloween står i fokus i Pumpkinheads. To ungdommer skal jobbe på gresskarmarkedet for siste gang før de drar hver for seg på college. Josiah depper og mimrer, mens Deja har planer om at dette skal bli noe helt spesielt, og drar med seg Josiah i å gjøre alle de tingene de ikke har gjort tidligere år. Deja skal smake på alt og gjøre alle aktiviteter, mens Josiah skal endelig snakke med jenten han har vært avstandsforelsket i så lenge. Kvelden skal vise seg å inneholde noen overraskelser for dem begge. Pumpkinheads er en kjempesøt fortelling, og selv om jeg foretrekker Rowell i romanform, kan denne tegneserien også anbefales.

Annenhver uke av Heidi Linde
Annenhver uke - Olivias liv#1 er en morsom og sår bok om livet som barn med to hjem, annenhver uke hos mor og annenhver uke hos far. Olivia har et ganske kaotisk og livlig hjem i leiligheten hos mamma, hennes nye mann og hans fire barn og hunder. Hos faren er det kun han og den nye konen i et stort hus. Hos moren er det aldri kjedelig, og hos faren får hun ekstra oppmerksomhet.

Olivia liker det i grunn godt sånn. Men så starter flere forandringer å skje i livet hennes som vipper det hele over kanten. Hun begynner å oppføre seg rart og ingen av de voksne forstår noe som helst. Boken er ganske sår, men samtidig oppstår det mange komiske situasjoner. For første gang på lenge har 9-åringen i huset og jeg funnet en bok vi begge to virkelig likte. Hun har gledet seg til at vi skulle lese i den på kvelden og ville lese den på nytt igjen da vi var ferdige. Men det fant vi ut kunne vente en stund, og heller glede oss til neste bok om Olivia.

Enkebyen av Thomas Enger
Det starter i en norsk bygd, Gravdal, en gang i fremtiden. Vi møter en verden som har vært utsatt for en krig og ressursene er knappe og fattigdommen stor. En enorm flom legger så nesten hele Gravdal i ruiner og tvinger Stella og faren på flukt sammen med andre fra bygden. Målet for flukten er Enkebyen, et totalitært samfunn med full overvåkning og kontroll, men også et sted man er sikret matrasjoner og tak over hodet hvis man får innpass. Moren til Stella jobber som helsearbeider i Enkebyen allerede, så Stella og faren ønsker å finne henne.

Jeg leste denne boken til en sak jeg skal være med å skrive om de nominerte bøkene til Uprisen, der Enkebyen er nominert. Jeg var ikke helt forberedt på at det var en dystopi da jeg sa jeg kunne lese denne. Jeg skal innrømme at det ikke er sjangeren jeg aller helst ønsket å lese akkurat nå. Til tross for det, og at jeg synes dystopier, fantasy og sci-fi er krevende å lese når leselysten ikke er på topp, ble jeg til slutt revet med av denne boken.

Jeg synes samfunnet som beskrives virker realistisk, noe som gjør det skremmende, og  både oppbygging og interessante karakterer bidrar til å gjøre boken spennende. Det handler om fordeling av ressurser og fremstiller et samfunn der man er nødt til å prioritere, og kvinner er da ansett som mindre verdt enn menn. Dette er først og fremst en handlingsdrevet bok. Det skjer noe hele tiden og jeg forstår godt at denne er nominert til Uprisen. Jeg stusser dog litt over navnene på de ulike karakterene, som er typiske for fremtidromaner. Stella er riktignok ikke så uvanlig, men de fleste andre karakterene har navn jeg aldri har hørt før, som Cyto, Cursa, Giga og Alhena. Dette synes jeg er litt rart, men alt i alt er det bare detaljer.

Da jeg fikk tid til å lese og kom inn i boken begynte jeg å glede meg til neste bok i noe som visst skal bli en trilogi.

God påske og god leselyst til alle sammen!

Dette leste jeg i februar

Februar er forlengst forbi og mars har kommet med en merkelig ny tilværelse for oss alle. Leselysten og konsentrasjonen er ikke på topp for min del, så her mimres det tilbake til det jeg leste i februar (som heller ikke var kjempemye egentlig). Håper det står bra til med dere i denne krevende og stressende tiden, og at noen av dere har litt mer leselyst enn meg. Satser på at marsoppsummeringen kommer like etter månedsslutt, og minner om at samlesingen av Udyr fortsetter et par uker til. Jeg sa at jeg skulle ha litt ekstra fokus på norske ungdomsbøker denne samlesingsperioden, og det har jeg i lesingen min, men jeg må se an om det kommer egne innlegg eller om det blir med disse oppsummeringsinnleggene. Disse fire bøkene ble lest i februar:

A Large Expanse of the Sea av Tahareh Mafi:
Shirin er en ung muslimsk jente som har flyttet mye rundt i sitt liv.  Det er ikke lett å bruke i hijab eller å ha den bakgrunnen hun har i USA året etter 9/11. Shirin blir utsatt for både hets og vold og bygger derfor en mur rundt seg som gjør at andre ikke slipper inn. Hun blir med i broren sin breakdancegruppe og dette blir hennes sårt trengte fristed. I tillegg møter hun Ocean, en gutt på skolen som virker å være interessert i hvem Shirin er, og ikke bare innpakningen. Men tør hun å slippe noen inn?

Det er sterkt og sjokkerende å lese scenene der Shirin møter fordommene rundt seg, og det er et viktig tema boken tar opp. Samtidig er A Large Expanze of the Sea en romantisk historie. Disse to ytterpunktene utfyller hverandre forsåvidt ganske godt. Det vonde i boken balanseres ut av kjærlighetshistorien og omvendt. For min smak ble boken likevel for klissete til tider. Jeg tror jeg trenger mer humor hvis det skal være veldig romantisk, og synes derfor at den delen av boken overskygger den viktigste delen litt. Totalt sett likte jeg uansett boken ganske godt. Den finnes også på norsk med tittelen Et hav av kjærlighet.

I morgen av Caterina Cattaneo:
I morgen veksler mellom kjæresteparet Ingrid og Andreas sine synsvinkler. Handlingen går over én dag med en del tilbakeblikk. Det er bursdagen til Andreas og de to har vært sammen i 2 år. Andreas begynner å stresse fordi Ingrid virker noe mindre interessert enn tidligere. Ingrid på sin side begynner så smått å tenke over hvordan Andreas egentlig behandler henne og innser at hun kanskje ikke skal finne seg i alt. Tittelen henspeiler på at Ingrid ikke har fortalt noen om tvilen hun har rundt kjæresten sin oppførsel, men hun sier til stadighet at hun skal gjøre det i morgen.  I morgen er en intens og mørk ungdomsbok. Den tar for seg kjærlighet som gjør blind, og de små urovekkende tegnene på at en person ikke behandler deg bra. Jeg synes Caterina Cattaneo har skrevet en svært god bok som satt seg i magen. Den kan godt leses også av voksne og passer nok best for de eldste ungdommene. 

One of Us Is Next av Karen McManus
Å følge opp en suksess med en oppfølger er ikke lett. One Of Us Is Lying var debuten til Karen McManus og i vinter kom endelig  en ny bok fra Bayview High. Denne gangen er det noen som setter i gang en runde med Nødt eller sannhet (Truth or Dare) blant ungdommene. Ingen vet hvem som står bak og (nesten) ingen tør å la vær å bli med på spillet. Hvis du svarer nødt får du en utfordring. Men svarer du sannhet blir en pinlig hemmelighet om deg avslørt.  De fleste går for nødt, og det skal vise seg å bli stadig farligere...

One of Us Is Next er minst like spennende som den første boken om ungdommene i Bayview. Det er ikke akkurat dyptpløyende litteratur, men få forfattere jeg har lest skriver så fengende spenningslitteratur. Plottet er finurlig og vi får følge mange små historier. Selv om tempoet er høyt tar forfatteren seg tid til å gjøre leseren kjent med karakterene sine. Jeg kan avsløre såpass at vi møter igjen kjenninger fra forrige bok, men hovedkarakterene er ikke de samme. Dette er boken for de som liker kombinasjonen high school, litt romantikk og mye spenning. Jeg kunne ønske jeg ikke hadde lest disse bøkene nå, for tror de hadde vært perfekt for lesetørken min.


Kim Friele av Ida Hegazi Høyer
Denne boken om Kim Friele for barn er en del av den norske serien Min første biografi. Boken minner mye om den engelskspråklige serien Little People, Big Dreams. Jeg har lest denne både for 9-åringen og 5-åringen min og selv om forlaget sier boken er fra 3-6 år, så fungerte nok lesingen her i huset best sammen med den eldste. Disse bøkene har lite tekst og  mye illustrasjoner, men teksten er ikke like enkel som den er kort. Det er biografiske bøker med en del faktaopplysninger, men siden det ikke er så mye tekst fungerer de veldig fint enten som kveldslektyre, eller å lese selv for også større barn. 

Det var veldig kjekt å lese denne sammen med barna. 9-åringen ble spesielt sjokkert over at homofile ikke kunne gifte seg i kirken før i 2017. Hvorfor hadde hun ikke hørt om dette før? Veldig fint å dele disse historiene sammen. Jeg lærer noe og det er et fint utgangspunkt for å samtale om det vi leser. Jeg skal definitiv lese flere av disse bøkene sammen med barna mine. Det har blant annet kommet bøker om Ole Gunnar Solskjær og Sonja Hennie.

God lesehelg til dere!

Dette leste jeg i januar

Januar er over og straks er februar også over før jeg fikk skrevet ferdig denne oppsummeringen av årets første måned. Den første måneden i året er ofte den enkleste måneden å holde lesemålene sine. Nå har jeg ikke laget meg så mange mål i år egentlig, bortsett fra å lese mer sakprosa, fra 1001-listen og ikke minst fra egen bokhylle. For å hjelpe meg selv til å oppnå dette vil jeg være med i  1001-lesesirkelen til Elida og Bokhyllelesing hos Boktanker. Det aller enkleste i januar er å lese noe fra bokhyllen, spesielt hvis kriteriet er bøker som havnet i bokhyllen innen årskiftet. Likevel leste jeg kunto bøker fra egen bokhylle, og ingen sakprosa eller 1001-bøker, så hvordan dette skal gå får vi se. Det skal sies at jeg begynte på en i hver kategori i januar, så noe blir det etterhvert. 

Januar bestod av 5 leste bøker, 4 av dem norske 2019-bøker, og en dansk tegneserie for barn. Sjangermessig er det ikke så verst spredning, en novellesamling, to romaner for voksne, en ungdomsroman og en tegneserie for barn. Geografisk er det heller lite variasjon, så det får jeg forsøke å gjøre noe med i februar. Jeg har lest to bøker fra egen bokhylle, mens resten var biblioteksbøker. Kjønnsfordeling fortsetter i samme stil som i fjor, en sterk hovedvekt av kvinner. 4 av 5 bøker er skrevet av kvinner, vet ikke om det hjelper at den siste er skrevet av to menn. Dette må jeg være litt mer bevisst på.

Full spredning - Nina Lykke

En av fjorårets mest opphausede bøker. Den fikk Brageprisen og gode anmeldelser. Jeg likte boken, men deler ikke den voldsomme begeistringen. Først og fremst ble jeg litt skuffet fordi jeg ikke synes boken er spesielt morsom. Humor er jo veldig subjektivt, og jeg har opplevd før at bøker som skal være humoristiske først og fremst er nedtrykkende og sånn ble det også med denne. Full spredning handler om en kvinnelig lege som bryter ut av ekteskapet for gammel kjærlighet. Hun får et påfølgende sammenbrudd der hun flytter inn på legekontoret og begynner å bryte sammen foran pasientene. Hun forteller dem hva hun egentlig tenker om dem, noe som selvfølgelig ikke alltid faller i god jord. Nina Lykke gjør absolutt interessante observasjoner fra legekontoret som jeg tror mange, spesielt legene selv, vil kjenne seg igjen i. 

Hardanger - Marit Eikemo

En novellesamling av en forfatter jeg har blitt veldig glad i. Hardanger har i grunn en ganske annerledes stil enn romanene til Eikemo. De er ikke like komiske, men menneskene er fortsatt like skakkjørte. Det som binder novellene sammen er som tittelen indikerer, Hardanger. Hardanger kan minne om Bikubesong av en annen forfatter fra Odda, Frode Grytten, på den måten at de forteller ulike historier fra samme geografiske område. Men i Hardanger er det fra flere bygder i Hardanger og ikke kun en blokk. Karakterer i de ulike novellene kan nemlig dukke opp i andre noveller. Jeg vil derfor anbefale å lese samlingen i ett. Det er også på grunn av dette vanskelig å plukke historiene fra hverandre, men min favoritt var absolutt den siste i samlingen, Ei sjel og ei skjorte. Dette var januarboken min i Boktanker sin Bokhyllelesing (bok med grønt omslag)

Stillheten etterpå - Helene Uri

I Stillheten etterpå følger vi den ganske ferske læreren Odd-Erik, og usikre Ada som er en av hans elever. Odd-Erik kommer virkelig skjevt ut i klasserommet i sin nye jobb og det stopper ikke med det. Helene Uri klarer å få frem for leseren hvor klein han fremstår uten at han forstår det selv på en utrolig god måte. Mange av oss har nok hatt den læreren eller vikaren som prøvde altfor hardt og som ikke forstod at hen ble gjort narr av, men mistolket det som anerkjennelse. Det er vondt å lese både på grunn av empati og fordi det er så pinlig. Ada er en 16-år gammel jente som prøver å få en ny start på ny skole, borte fra "venninnene" som behandlet henne dårlig. Hun og Odd-Erik har egentlig et godt forhold, men så er det så godt å kjenne på aksept fra de mest populære i klassen at hun glemmer litt hvem hun er. Flokkmentaliteten er et viktig poeng i boken. Etter hvert begynner det nemlig å gå rykter om Odd-Erik fra den forrige jobben han hadde, og det hele blir blåst ut av proporsjoner. Hovedpoenget her kjennes ut som å være viktigheten av å stå opp for det du vet er urett, og hvor vanskelig det kan være når det fort betyr et kraftig fall på den sosiale rangstigen. Jeg synes Uri velger en litt for lettvint og forhastet slutt i denne boken. At Odd-Erik aldri skjønner at han blir gjort narr av virker litt urealistisk. Men så er jo også han ganske ung og har en tydelig trang etter anerkjennelse, akkurat som Ida. Helene Uri har som vanlig skrevet en engasjerende ungdomsbok med et viktig tema, og gir et litt annet perspektiv i #metoo-debatten.

Morten og Mahdi - Kim Fupz Aakeson og Rasmus Bregnhøi

Humoristisk tegneserie om to gutter i tweens-alder (tror jeg), som møtes i nabolaget og blir venner. De to er spesielt opptatt av gaming og fotball. Boken består av 10 korte historier om deres hverdag og opplevelser. Morten og Mahdi er en veldig fin og morsom tegneserie som nok appellerer mer til målgruppen enn til meg (som den også skal). Den har ellers fått skryt for å ta opp kulturforskjeller på en ikke stereotypisk måte, samt at den ikke problematiserer det, men det bare er der, helt naturlig, som det burde være for to unge gutter. Bok 2, Morten og Mahdi forever har akkurat kommet.

Voksne mennesker - Marie Aubert

Jeg var usikker på om jeg skulle lese denne og har levert den tilbake på biblioteket minst en gang, men likevel satt meg opp på venteliste igjen. Den har fått mye omtale i begge retninger egentlig. Jeg likte Marie Aubert sin første bok, novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem veldig godt. Hovedgrunnen til at jeg plukket opp Voksne mennesker til slutt var at jeg gjenleste en av novellene, og husket hvor god jeg likte den. Ida nærmer seg 40, og kommer akkurat fra et opphold i Sverige der hun undersøker muligheten for å fryse ned egg. Hun er på vei for å feire moren sin 65-årsdag sammen med hennes kjæreste og lillesøsteren, samboer og bonusbarn. Alt ligger an til sommerlig familieidyll...eller ikke. Ida er sjalu på søsteren og oppfører seg ganske smålig. Selv om hun i stor grad er en usympatisk karakter, får jeg en viss sympati for henne. Hun er storesøsteren som føler seg overskygget og forbigått av lillesøsteren både med tanke på oppmerksomhet fra moren og nå er lillesøster etablert med samboer og barn, mens Ida fortsatt er singel og enda ikke har vært i et seriøst forhold. Voksne mennesker er en intens og ubehagelig roman. Den er bygget opp nesten som en thriller, men mangler den forløsende slutten. Jeg likte uansett boken ganske godt. Den er spennende og rask å lese, men kanskje ikke så uforglemmelig som jeg hadde håpet. 

Månedsoppsummering september: innholdsrik måned på flere måter

Og da jeg trodde månedsoppsummeringene var over her på bloggen, i hvert fall for i år, så fikk jeg ånden over meg. En blanding av plikt og lyst må jeg vel innrømme, for disse månedsoppsummeringene er så utrolig nyttige i jobben at jeg bare må fortsette med dem. Jeg har forsøkt å ha en slags leselogg for meg selv som ikke publiseres, men da blir det noen stikkord i forbifarten som ikke gjør på langt nær samme nytten.

September har da også vært en svært innholdsrik måned. Jeg begynte i ny jobb for det første, høsten er i gang med alt det medfører av aktiviteter for store og ikke minst små, og jeg har vært på Bokbloggertreff i Stavanger. September har utrolig nok også inneholdt rekordhøye 11 leste bøker. Til tross for ny jobb tenkte jeg først, men egentlig er det på grunn av ny jobb. Jeg har nemlig lest meg litt opp på barnebøker siden den nye jobben også innebærer en del vakter på biblioteket sin barneavdeling. Og siden jeg nå må ta buss til jobb, er jeg godt i gang med lydbøker igjen. Høsten er i tillegg høytid for lesing og innekos, så dette lover foreløpig godt for både leselyst og lesemål. Siden 11 egentlig er altfor mange bøker å skrive om i ett innlegg vil noen kun få en linje eller to, mens andre får litt mer. Disse bøkene har jeg lest i september:

Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar
Det jenter er lagd av av Elana K.Arnold
The Mars Room av Rachel Kushner
SVK AV Roald Dahl
Det første barnet på månen av Bjørn Arild Ersland og Lars Aurtande
Hvor skal kattene bo? av Torill Kove
Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis! av Emma Therese Hansen
Until Friday Night av Abbie Glines
Rosa Parks av Lisbeth Kaiser
Zara og dei. Misse-konkurransen av Bjørn Sortland
Normal People av Sally Rooney

Først ut var Tante Ulrikkes vei som var jokeren i, og endte opp med å vinne, Bokbloggerprisen 2017 som ble utdelt i Stavanger 21. september. Selv om jeg nok ikke ble like begeistret som en del andre av denne boken, så synes jeg definitivt den var verdt å lese. Det var for det første interessant å lese om minoritetsungdommers bakgrunn på Stovner i Oslo. Jeg vil tro det er ganske representativt for resten av landet, og sikkert også Europa til en viss grad. Jamal og Mo bor i Tante Ulrikkes vei, i hver sin blokkleilighet med familien. Begge kommer fra hjem som ikke er så godt bemidlet, selv om Jamal sin økonomiske og familiære situasjon er en del verre enn Mo sin. Faren har dratt fra dem, moren er deprimert og han må ta vare på lillebroren. De to guttene er ganske forskjellige. Mo er ordentlig, og glad i og flink på skolen. Jamal er mer rastløs og får det ikke til på skolen.

Det jeg ikke liker så godt med boken er formen. Jamal og Mo er med i et forskningsprosjekt for NOVA der Jamal leser inn på bånd mens Mo skriver e-poster om hverdagen sin. Innholdet er som sagt interessant, mens denne formen gjør at fortellingen fremstår noe monoton og uten det store drivet. Jeg tror det ville blitt en mer spennende bok i en annen form, men tror mange er uenige med meg der. Det skal likevel ikke ta for mye vekk fra innholdet som var en liten vekker.

The Mars Room av Rachel Kushner fikk i september en plass på Man Booker sin kortliste. Boken virker å ha havnet enten langt nede eller høyt opp på listen hos mange lesere av langlisten. Romy Hall har hatt en vanskelig oppvekst, ble alenemor tidlig og havnet etter hvert i fengsel, dømt for drap på en mann som forfulgte henne. Hun hadde ikke råd til en god advokat og kan nå se frem mot et liv i fengsel. Jeg likte boken godt en god stund før jeg ble mer likegyldig etter hvert. Jeg tror hovedgrunnen er at det ble for mange historier underveis. Personlig ble jeg engasjert i hovedpersonen Romy sin fortelling, samt læreren i fengselet, Gordon. Forfatteren ønsker nok at de ulike historiene skal gi et bilde av kvinner i fengsel i USA, men jeg opplevde de resterende små historiene som støy som førte til at boken virket rotete. Jeg synes derfor at budskapet forsvinner litt, noe som er veldig synd da jeg synes boken var både god og interessant en stund.

September hadde også rom for en Booker-bok til, nemlig Normal People av Sally Rooney. Den handler om to barndomsvenner, Connell og Marianne, som vi følger fra ungdomstid og videre gjennom studietiden. Forholdet deres er komplisert, og vennskapet utvikler seg til stadighet til noe mer. Han er i de mer populære kretser, mens hun er mer av en einstøing på high school, mens på universitetet snur nesten disse rollene seg. Hun er tross alt den som kommer fra en velstående familie, mens han bor i leilighet med moren som lever av å vaske hus. Jeg synes boken virket veldig lovende på forhånd, men ble litt overrasket underveis over at denne er på Booker-longlist. I starten tenkte jeg at den minnet om en middels ungdomsbok; ungdomsliv, umulig kjærlighet mellom ulike klasser, tilgjengelig språk og så videre. Den utvikler seg noe derfra, men jeg synes ikke de to karakterene blir interessante nok. Jeg har lest om begge to flere ganger før. Marianne fikk meg til å tenke på Louise O`Neill sin Almost Love som jeg leste tidligere i år (også irsk faktisk), som var langt mer fengende om en ung selvdestruktiv kvinne som stadig trenger bekreftelse fra det motsatte kjønn. Connell er også en klassisk, litt tafatt ung mannlig karakter som roter det til for seg selv.

Jeg var veldig glad i Roald Dahl som barn, og også i novellene hans som ung voksen. Når jeg nå har en datter som er stor nok til å lese disse bøkene, så er vi godt i gang med hans forfatterskap. Vi har tidligere lest Matilda, Heksene og Georgs magiske medisin og nå var det tid for SVK, en bok jeg ikke kjente særlig godt fra før. Sammenlignet med de andre bøkene gikk lesingen av denne tregt, men ble ganske gøy etter hvert. Den er ikke så skummel som for eksempel Heksene, men ganske brutal likevel. Det handler tross alt om kjemper som spiser barn. Roald Dahl sparer som vanlig ikke på kruttet, men denne er langt mer håpefull enn Heksene. Og så er det noe med monstre som ser ut som monstre versus de som er kamuflert som mennesker som i Heksene. Det er ikke like skummelt å forholde seg til. Jeg synes boken var litt utfordrende å lese høyt grunnet språket til hovedpersonen. Han legger på endelser på nesten alle ord og finner opp nye. Men jeg kan ikke si annet enn at Roald Dahl leverer en spennende og underholdende (for både mor og datter) bok nok en gang.


På jobben finnes det en hylle på barneavdelingen som kalles allalder. Det er mest bildebøker som ikke nødvendigvis passer for de minste barna, men kanskje passer minst like godt for voksne som for barn. Flere av Gro Dahle sine bøker står for eksempel der, og to av bøkene jeg har lest denne måneden ble hentet derfra. Jeg fikk følelsen av å utforske en slags forbudt-hylle som gjorde meg ekstra interessert i disse bøkene. Først ut var Hvor skal kattene bo? av Torill Kove. Hun er en norsk-canadisk filmanimatør som både har vunnet og vært nominert til Oscar. Denne bildeboken inneholder ingen ord, så det er bildene som forteller hele historien. Den handler om et par som forelsker seg, flytter sammen og skaffer seg to katter. Etter hvert går det som i mange forhold, ikke så bra, og de flytter fra hverandre. Og som tittelen mer enn antyder oppstår konflikten om kattene i etterkant. De forsøker å ta en hver, bosette seg i nærheten av hverandre, men ingenting virker å være en god løsing. En fin og morsom bok med driv som virkelig passer for både barn og voksne (forlaget oppgir målgruppe 6-9 år). Nummer to fra denne hyllen var Det første barnet på månen. Hvis du har lest Glassklokken eller Dagen vi drømte om av Ersland før, vet du litt hva du har i vente. Dette er en skummel og mørk bildebok, både i form og uttrykk. Illustrasjonene er mørke og stemningen er urovekkende. En gutt er plukket ut til å bli den første gutten på månen. Han skal farte rundt alene i verdensrommet i fire dager. Når det nærmer seg begynner han å tvile, han blir rett og slett livredd for hele opplegget, men det er for sent å snu.

Until Friday Night er den første i en trilogi som jeg hørte på lydbok. Som stor fan av TV-serien Friday Night Lights har jeg merket meg denne bokserien en stund. Som i TV-serien spiller fredagstittelen på dagen i uken der store deler av lokalsamfunnet samler seg for å se på high school-laget sin fotballkamp. Boken levde nok ikke opp til TV-serien, men var en helt grei og underholdende ungdomsromanse. Bakteppet for romansen er ganske alvorlig. Maggie er nyinnflyttet i byen etter at faren drepte moren hennes og selv havnet i fengsel. Hun bor nå med sin tante og onkel, og en fetter som spiller på det nevnte fotballaget. Hun har etter den traumatiske hendelsen sluttet å snakke. Hun blir kjent med en av lagkameratene til fetteren, som har en dødssyk far hjemme, men ingen å snakke med. Han velger å betro seg til Maggie, den eneste han vet om som ikke vil sladre.


Dette ble et langt innlegg, så jeg avslutter veldig kort om tre barnebøker. En leste jeg for min datter og de to andre bladde jeg gjennom på egenhånd. Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis var nok noe gøyere for datter enn for mor, og det er selvfølgelig helt greit, men noe minneverdig opplevelse tror jeg ikke det var for henne heller. Det ble rett og slett for mye bæsjehumor og for lite av noe annet. Ja, hentesveisen henspiller på Donald Trump, og det finnes artige ordspill her, men det blir for platt synes jeg. Rosa Parks er en del av en biografiserie for barn i aldersgruppen 3-6. Den har fine illustrasjoner og gir leseren litt informasjon om ulike viktige kvinneskikkelser i historien. Jeg har foreløpig kun lest denne ene, men sliter litt med å forstå hvem de egentlig er ment for. Jeg bør helst teste den ut på min egen 4-åring før jeg uttaler meg, men jeg synes ikke de virker helt å passe for så små barn. De appellerer nok mest til voksne med illustrasjoner og omslag, men samtidig er teksten veldig enkel.

Til slutt leste jeg en fin liten bok, Zara og dei. Missekonkurransen, som er bok nummer to i en serie. Denne vil jeg tror appellerer mer til målgruppen nevnt i sted, samtidig som den har et fint budskap. Vi vet ikke så mye om Zara og familien, annet enn at de er litt annerledes, blør en del neseblod, og bor i en campingvogn. Nå skal faren til Patricia arrangere missekonkurranse der den fineste jenten skal kåres. Zara vil være med, men moren liker det ikke. Faren synes dette høres gøy ut, for han tror det handler om å misse på noe. Han blir med og hele konkurransen utvikler seg i en annen retning enn det arrangøren hadde planer om.

Det jenter er lagd av har jeg allerede skrevet om, så den får ikke noe videre omtale her, men les gjerne innlegget, for den anbefales. 

Dette leste jeg i mai: da leselysten vant over pliktlesing

Mai var en fantastisk måned her i Bergen rent værmessig (og juni har fulgt opp så langt). Vi har hatt årets første overnattingsturer med båten, og grill, altan og hage er tatt i bruk nærmest daglig. Lesemessig startet den ganske tregt og første bok ble egentlig først fullført over halvveis ut i måneden. Bøkene jeg holdt på med fenget ikke helt og da blir det til at jeg både leser mindre og saktere. Jeg bestemte meg for å legge pliktfølelse til side og heller starte på noe helt annet, og det gjorde underverker for leselysten. Disse bøkene leste jeg i mai:

Ishavspirater av Frida Nilsson
Begynnelser av Carl Frode Tiller
Det ingen ser av Anna Ahlund
Nå er alt av Amy Giles
Du og jeg av Synne Lea og Stian Hole

Ishavspirater var månedens første leste bok, og en bok min datter og jeg har brukt lang tid på. Den er på nesten 400 sider og kanskje litt for omstendelig for en 7-åring. Vi likte likevel boken veldig godt, og den har allerede blitt omtalt her på bloggen.

Begynnelser er min første bok av Carl Frode Tiller, men det blir ikke den siste. Som i Innsirkling-bøkene har også Begynnelser en noe uvanlig oppbygging. Vi starter med slutten der hovedpersonen Terje ligger på sykehuset etter å ha tatt sitt eget liv. Den fortsetter deretter med å gå bakover i tid og helt tilbake til barndommen. Dette gir fortellingen driv og ekstra spenning. I tillegg føles den annerledes og jeg blir utfordret ved å finne ut at barndommen til Terje var ganske annerledes enn jeg så for meg i starten av boken.

Tiller skriver lett humoristisk og mørkt om de store spørsmål i livet og verden. Terje er sterkt opptatt av miljøvern og kjemper for alt fra de aller minste utrydningstruede skapninger til de store miljøspørsmålene. Alt henger sammen, men stadig oftere føler han at kampen er nytteløs. Når han opplever at til og med hans egne, andre miljøentusiaster, ikke helt forstår viktigheten av å redde utrydningstruede arter ingen har hørt om, går han stadig mer innover i seg selv. I tillegg til miljøentusiasten, får vi også møte en mann som sliter litt i sine nære relasjoner. Han har et anstrengt forhold til sine svigerforeldre, og også til sin egen mor og søster. Å kalle boken humoristisk er kanskje å ta hardt i, men alle de spydighetene han finner på å komme med til både fremmede han ikke liker og til sine egne nærmeste er både stikkende og til tider veldig morsomme.

Mai bestod av enda en svensk bok, denne gangen en ungdomsbok, Det ingen ser. Denne svensken har også allerede blitt omtalt i et innlegg her på bloggen, så jeg nøyer meg med å si at den har fått SKAM-stempel, delvis med rette og inneholder sex-scener som får undertegnede til å rødme.

Da jeg først var i gang ble det plass til enda en ungdomsbok. Nå er alt av Amy Giles var en veldig medrivende leseopplevelse. Vi møter Hadley, en jente som får gode karakterer, er god i idrett og kommer fra den mest velstående familien på skolen. Boken starter med nåtid der vi får vite at Hadley har vært utsatt for en ulykke og må på sykehuset. Deretter følger noen korte politiavhør av vennene hennes, før vi går tilbake til hendelser fra før ulykken skjedde. Denne oppbyggingen bidrar til et driv i fortellingen. Vi vet ikke hva som har skjedd, og vi vet enda lite om den på utsiden vellykkede familien McCauley.

Vi får tidlig i boken vite at Hadley har unormal stor respekt for sin far, og at hun ønsker å beskytte sin lillesøster fra ham. Moren er tilstede, men fraværende og ignorant. Når Hadley møter og forelsker seg i Charlie Simmons eskalerer konfliktnivået i familien til Hadley. Men for alt i verden må ingen utenfor vite om hva som skjer bak husets fire vegger.

Du og jeg av Synne Lea og Stian Hole er en norsk bildebok av året som jeg plukket ut både på grunn av Bokbloggerprisen til neste år og fordi forfatterne gir meg gode assosiasjoner. Stian Hole har laget flere prisvinnende bøker, blant  annet om Garmann, men min favoritt er nok Annas himmel fra 2013. Han er en illustratør kjent for sine digitale montasjer. Sammen med Synne Lea har han tidligere laget diktboken for barn, Nattevakt. Synne Lea har gitt ut flere diktsamlinger og en ungdomsroman før denne bildeboken sammen med Stian Hole (kilde: SNL).

Også Du og jeg inneholder Stian Holes gjenkjennelige illustrasjoner. I denne boken er det mange med sterke rødfarger og det mørke blå som du kan se på omslaget, men også med mer duse farger, som lys blå i en større kontrast. I handlingen møter vi en bestefar som drar ut på en rotur med sine to barnebarn. Vi forstår at det er hans siste reise, at han skal dø. På roturen snakker han med sine barnebarn om livet og døden. Jeg tror nok at denne boken bør leses flere ganger, og spesielt for å ta inn alle bildene, og å nyte dem. Jeg har til nå kun har lest den en gang, og synes sikke teksten gjorde like stort inntrykk. Det er ikke overraskende at Synne Lea har skrevet lyrikk tidligere, for språket fremstår poetisk. Jeg håper den gjør mer inntrykk neste gang, men i første omgang overskygget illustrasjonene teksten med sine kraftige farger og storslåtte detaljer.

Juni er her, og kalenderen viser endelig sommer, selv om mai har hatt flere dager med temperaturer vi ikke så i hele fjor her på Vestlandet tror jeg. Jeg har falt litt ut av planene mine denne måneden, og siden lystlesingen fungerer så godt vil jeg fortsette med det også i sommer. Sommeren består av så mange distraksjoner at det kreves litt lettere bøker. Noen planer må en likevel ha og har tenkt å lese videre i David Copperfield i løpet av de nærmeste månedene, så må gjøre en innsats der. I tillegg kom akkurat kortlisten til Golden Booker, og jeg har en påbegynt derfra som jeg må prøve å starte på igjen. Wolf Hall tror jeg må vente til etter Dickens. To bøker på rundt 100 sider blir litt mye på en gang. Hva er dine juni-planer?