Hvem får Uprisen i morgen?

Uprisen er en pris for og av ungdom i regi av Foreningen les. Ungdomsskoleelever har både valgt ut de nominerte bøkene og er i disse dager i gang med å avgjøre hvilken ungdomsbok som er den beste utgitt i 2012. I morgen får vi endelig vite hvilken bok som stikker av med seieren.  De nominerte er (med lenke til mine omtaler):


Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad
Din vakre jævel av Helene Uri og Arne Svingen
Nærmere høst av Marianne Kaurin
Fuck off I love you av Lars Mæhle
Åndejegerne 1 av Magne Hovden


Jeg har nå lest og omtalt fire av fem Upris-nominerte bøker her på bloggen. Åndejegerne av Magne Hovden er såvidt påbegynt, og jeg tviler på om jeg rekker å lese den ferdig til i morgen, eller i det hele tatt å fortsette på den grunnet andre leseforpiktelser. Vi får se. Jeg er veldig spent på hvem som vinner. Jeg aner selvfølgelig ikke, men jeg kan jo synse litt:-) Det jeg kan si om Åndejegerne er at den skiller seg fra de andre ved at det er en fantasyroman. Det er vel også den boken sammen med Din vakre jævel jeg har lest mest negativt om (fra voksne lesere riktignok), men jeg har også hørt flere som likte den. Din vakre jævel er vel den mest kontroversielle grunnet forholdet mellom en kvinne på 25 år og en gutt på 15 år. I  de anmeldelsene fra Uprisen jeg har sett på reagerer flere av ungdommene på at den inneholder for mange og detaljerte sexscener. Og det er vel det som gjør den noe kontroversiell, at den bærer mer preg av å være en erotisk roman enn å problematisere forholdet mellom en voksen og en mindreårig. Nå er jo erotiske romaner i vinden, så en mulighet har den vel.

Hvis man ser på tidligere vinnere har nok Fuck off I love you en god sjanse. Lars Mæhle har vunnet prisen før med Landet under isen som riktignok er en ganske annen type bok, nemlig en fantasyroman på over 500 sider, men mer tradisjonelle samtidsromaner er også representert blant de siste års vinnere og bøker på nynorsk har fått prisen flere ganger. Han har overbevist ungdom før med en murstein, så da må det vel være en god mulighet med denne 160 siders lange boken? Boken tar opp store og filosofiske spørsmål som fri vilje og hvor lett det er for å ta noen gale valg. Mæhle har et godt og konsist språk som fenger både ung og gammel tror jeg.

Nærmere høst skiller seg nok mest ut som en stillferdig historisk roman om en jødisk familie under andre verdenskrig og det kan jo gå begge veier. Det er en nydelig og vond bok synes jeg. Min personlige favoritt er nok likevel Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad. Denne leste jeg i fjor sommer og det er derfor litt vanskelig å sammenligne med de tre jeg har lest mye tettere nå i vår. Det er et intenst, mørkt og annerledes kjærlighetsdrama som er både fengslende og sjokkerende. Det er nok den som appellerte mest til meg, men så er jo jeg 32 år og ikke akkurat  i den aldersgruppen som skal bestemme hvem som vinner.

Jeg må ellers si at mitt inntrykk etter å ha lest fire av bøkene er at det lover godt både for norsk ungdom og norsk ungdomslitteratur, for her er det mye bra. Jeg må si at mine fordommer og inntrykk av norsk ungdomslitteratur har endret seg noe i positiv retning i lesingen av disse bøkene og det er gøy. Her er det stor variasjon i tematikk, språk og stil. Da er det vel norsk samtidslitteratur anno 2013 som er det neste som skal til pers for å forberede neste års utdeling av Bokbloggerprisen. Her stikker nok fordommene enda dypere så gleder meg til å bli omvendt;-)

Mari fra Flukten fra virkeligheten har også lest og blogget om flere av de nominerte til Uprisen.

                                            

Bokanmeldelse: Fuck off I love you av Lars Mæhle

Vemund er en ganske vanlig gutt på 16 år som bor med sin mor på et lite tettsted og er ganske beskjeden. Han henger med kompiser og får seg kjæreste med alt av flauheter det innebærer. Kanskje fordi han er en type som bare slenger seg med de andre vennene sine om det gjelder å gå på fest eller andre ting ender han opp i et dårlig miljø. Lederen i dette miljøet er en god del eldre, og er en karismatisk, fascinerende, men rasistisk type som nylig kom ut av fengsel. Han går under navnet Two-Face og tar alle avgjørelser ved hjelp av myntkast der den ene siden sier Fuck off og den andre I love you og avgjør om han skal gjøre gode eller dårlige handlinger..

                                                  

Fuck off I love you handler vel mye om å ta egne valg og muligheten til å ta dem. Det handler også om hvordan en sterk leder kan omvende en gjeng som egentlig vet at lederen tar feil. Vemund sier for det meste "Same for meg" selv om det ofte ikke er det. Vi som lesere vet at han har meninger og er usikker, men han er altfor redd for å fortelle dem og utvendig virker det nok som om han ikke bryr seg. Vemund kommer i noen vanskelige situasjoner og når det første dumme valget er tatt er det enda vanskeligere å ta et bedre valg senere. Dette er en kjent problemstilling både i ungdomslitteratur og litteratur om ungdom fordi det er spesielt i denne alderen man virkelig må begynne å ta noen store valg, finne ut av hvem man er og vil være, og kanskje er på sitt mest usikre. Jeg synes Lars Mæhle får frem dette på en veldig god måte. Dette er nok den mest tradisjonelle av de nominerte ungdomsbøkene til Uprisen jeg har lest når det kommer til innhold, men det er likevel noe utradisjonelt ved måten Mæhle forteller historien på.

Boken har et enkelt og godt språk. Den har også et driv som gjør at den er fengende, spennende og ikke lett å legge fra seg. Jeg har ikke lest noe av Lars Mæhle før, men han kan ihvertfall skrive godt. Jeg synes også boken klarer å fortelle mye på de knappe 160 sidene uten at det kjennes som den haster av gårde eller at man blir for lite kjent med karakterene. Jeg får etterhvert et godt innblikk i både Vemund og flere av de andre karakterene vi møter selv om det ikke er gjort med så mange ord. Det er jo spesielt Vemund vi blir kjent med siden dette er hans historie og hans tilbakeblikk som han forteller til psykologen sin. Så det er også han som bestemmer hvor mye og hva vi skal få vite. Historien hans har en utvikling der de fleste av oss vil irritere oss grønn over tafattheten og likegyldigheten hans til at vi virkelig får sympati og føler med den unge gutten. Det er vel både fordi vi til en viss grad kan kjenne oss igjen og fordi Vemund selv går gjennom en utvikling. Det er dette og den alvorlige tematikken som gjør at boken blir noe mer enn nok en ungdomsbok om usikker og tafatt tenåringsgutt som tar gale valg. Jeg kunne kanskje ønske meg at forfatteren gikk enda dypere i både Vemund,  forholdet mellom mor og sønn og for eksempel forklarte litt bedre hvorfor ingen av de andre ungdommene gjør motstand mot noe de i utgangspunktet ikke tror på, men alt i alt synes jeg dette er en god bok.

Her kan du lese Knirk og Bibliotekaren din sine omtaler.

Denne boken er den fjerde av fem nominerte bøker til Uprisen som deles ut i morgen på Lillehammer som jeg har lest og omtalt.

Takk til Samlaget for et eksemplar.

Bokanmeldelse: Nærmere høst av Marianne Kaurin

Den jødiske familien Stern bor i en leilighet på Grunerløkka og året er 1942. Krigen har nærmest blitt en del av hverdagen selv om hverdagen er spesielt tøff for faren i familien og familiebedriften. Nedgangen er merkbar selv om han prøver alt han klarer å skjerme de andre i familien så godt han kan for de fraværende kundene. Det nærmer seg høst og medlemmene i familien har sine drømmer og liv som alle andre. Dette tar slutt den dagen tre politimenn banker på døren. Boken fortelles først og fremst gjennom den mellomste datteren Ilse, men også fra andre perspektiv som far, eldste datteren Miriam og nabogutten Hermann.

Dette er min tredje Upris-nominerte bok og jeg må vel si at den skiller seg litt fra de to andre jeg har lest. Den har et roligere tempo og en annen type handling i og med at dette er en historisk ungdomsroman. Et av kjerneelementene i historien er kanskje ikke så helt ulikt de to andre (Sammen skal vi holde himmelen og Din vakre jævel), det er en ung kjærlighetshistorie i fokus også her. Ilse er nemlig forelsket i nabogutten Hermann, men han har begynt å bli mer og mer unnvikende og fjern.

Siden dette er basert på virkelige hendelser vet man jo som leser hvilken vei dette bærer. Det gjør ikke mindre vondt av den grunn og i den siste delen av boken hadde jeg en stor klump i magen. De fleste av oss er vel utstyrt med en optimisme som gjør at ihvertfall jeg øyner et ørlite håp om at det hele skal gå bra og at jødene skal få bli i hjemmene sine istedenfor at de sendes i konsentrasjonsleire. Det er skrevet mange bøker fra 2. verdenskrig, men jeg er usikker på om det er skrevet spesielt mange ungdomsbøker. Denne boken kan like fint leses av voksne lesere, men den passer kanskje aller best for ungdom som vil vite mer om det grusomme som skjedde den gangen. Det er klart at innholdet er sterkt også fordi vi vet at dette har hendt i Norge med tilsvarende familier, men jeg synes Marianne Kaurin med sitt enkle, rolige og vakre språk og stil klarer å tilføre ekstra styrke til innholdet. Det at historien fortelles gjennom ulike perspektiv gjør det også ekstra interessant. Du får se historien både gjennom en ung jentes øyne, en alvorstunget far og ikke minst gjennom naboen som på mange måter står på den andre siden. Jeg er glad for at denne boken er nominert av ungdom selv til den kommende Uprisen som deles ut 30.mai av Foreningen Les.

Noe som trakk ned helhetsinntrykket av boken i etterkant er Bok-Karete (hennes omtale) sin oppdagelse av at noen mindre utdrag fra denne boken er skremmende lik en annen bok, nemlig en av hennes favorittbøker, Det angår også deg av Herman Sachnowitz, som hun kjenner veldig godt. Da forlaget ble konfrontert med dette ga de et ganske tåkete svar tilbake som ihvertfall ingen av dem som kommenterte saken hos Bok-Karete var spesielt fornøyd med. Både jeg og Karete likte Nærmere høst veldig godt, men jeg synes likevel jeg må gjøre oppmerksom på dette.

En smakebit på søndag: Nærmere høst

En smakebit på søndag er en ukentlig post hos Mari - Flukten fra virkeligheten der du skal dele noen linjer fra en av bøkene/boken du leser akkurat nå. Deretter lenker du til bloggen hennes og legger igjen lenke til din bloggpost på hennes innlegg så vi alle enkelt kan klikke oss inn på alle smakebitene.

Denne søndagen holder jeg på med Marianne Kaurin sin Nærmere høst som er en av de fem nominerte til Uprisen som er ungdommens egen pris. Jeg har til nå lest to av bøkene og dette blir da min tredje. Ut fra de to jeg har lest og det jeg har lest om de andre nominerte virker denne foreløpig å skille seg litt ut. Dette er en historisk roman fra andre verdenskrig og med et noe roligere tempo og et større handlingsspekter enn de to andre jeg har lest, uten at den er tunglest eller kjedelig av den grunn. Her er søndagens smakebit:

I flere år har Sonja gått til Nationaltheatret, sneket seg inn rett etter at forestillingen har startet, nøyd seg med ståplass, stått der til føttene verket, i den mørke salen, sett på kostymene på scenen. Kjoler som funklet i lyset fra lyskasterne, hatter, parykker, sko med høye hæler som klikket over scenegulvet, en verden av parfyme og tunge tepper, av applaus og lysekroner, skuespillerinner med nerveproblemer og fine mennesker som nippet til små glass i pausene. I det siste har hun hatt med seg en notatblokk, tegnet skisser, hodet fullt av drømmer, plagsomme, deilige. De skrapte mot alt hun var, mot alt som var ment for henne, mot alt som var bestemt fra før. (Hentet fra s. 47)

Din vakre jævel av Arne Svingen og Helene Uri

Robin og kameratene hans raner en ung kvinne for lommebok og forlovelsesring. Robin kommer i skade for å si navnet til kameraten foran kvinnen og må ordne opp i etterkant ved å oppsøke henne. Hedvig, kvinnen de raner, blir først livredd og deretter forbanna. Det er tross alt 15 år gamle gutter det er snakk om, så hvorfor skal hun la seg skremme? De to forteller hver sin historie om et møte som starter ubehagelig, men utvikler seg til å bli noe helt spesielt og uventet.

Boken er delt opp i kapitler der hver av de to hovedpersonene forteller med sin stemme. Dette fungerer veldig godt og stykker ikke opp historien på noen måte, slik det av og til kan gjøre når en historie fortelles på den måten. Boken er velskrevet, flyter fint, virker naturlig og er dermed veldig lettlest og fengende. Med naturlig mener jeg at språket i Robin sine kapitler spesielt, ikke virker overdrevent ungdommelig, men akkurat passe for en 15 år gammel gutt. Jeg har lest en bok av Arne Svingen tidligere der språket i dialogene delvis ødela for meg. Begge karakterene blir fremstilt som komplekse med flere sider. Robin har en side med kameratene der han er ganske tøff, og en mildere og mer sårbar side hjemme med sin mor og to småsøstre og ikke minst når han er sammen med Hedvig. Han har vokst opp i et hjem der materielle goder ikke er en selvfølge, og der han stadig må stille opp som barnevakt og ta ansvar som eldstemann i huset. Hedvig er kanskje noe bortskjemt, og ihvertfall godt vant med ressurssterke foreldre både når det kommer til økonomi og utdanning. Nå har hun også funnet drømmemannen Gustav som hun snart skal gifte seg med. Han driver et eget vinimporteringsfirma og selv jobber hun i kunstgalleri. Jeg synes definitivt at Robin sin karakter er den mest interessante for Hedvig sin historie og karakter kan kanskje bli litt vel naiv.

Hedvig er 25 år og i tillegg forlovet, og Robin er 15 år! Under lesingen kunne jeg jo forestille meg at han er eldre, og det er godt mulig at Hedvig forestiller seg det også for å ikke tenke på hva hun egentlig holder på med. Det ene er, og det verste såklart, at hun utnytter en ung gutt og det i tillegg er ulovlig, og det andre er at hun går bak forloveden sin rygg. Boken problematiserer ikke dette så godt som den kanskje burde. For spørsmålet her er ikke hvorfor Robin innleder et forhold til Hedvig, men hvorfor i all verden hun gjør det? Hedvig har nok stort sett gjort som forventet av henne i livet, hun har en venninne som er motsatt og som pusher henne på at hun må leve livet litt mer. Forholdet mellom henne og forloveden virker å fungere veldig godt og da er det vanskeligere å forstå. Ranet gjør henne mer sårbar og åpner opp for mange nye følelser, men jeg synes ikke disse følelsene og årsakene til handlingene hennes kommer godt nok frem  og karakteren blir derfor ikke like troverdig som Robin sin.

 Jeg vil påstå at dette er en form for erotisk bok for ungdom og det føles litt rart i denne sammenheng. Ja, for det er altså en god del sex i boken, og dette er noe ungdommene som har nominert boken til Uprisen også påpeker, at det rett og slett blir litt for mye. Fordi Robin virker moden og reflektert mens Hedvig er usikker og naiv godtar man premissene for forholdet til en viss grad og på en annen måte en om alderen hadde vært motsatt. I kameratgjengen hans er det også sett på som et statussymbol at han har fått en eldre og så pen kjæreste. Begge disse tingene gjør at leseren håper at de to skal få hverandre til tross for at det er helt feil på alle måter. Jeg ser at denne boken kan provosere og utfordre forestillinger om hva som er rett og galt, men synes likevel det er problematisk at deler av boken blir litt som en Cupido-novelle (som en på bokelskere.no kalte det) som får det hele til å virke som noens seksuelle fantasi istedenfor en romantisk historie. Jeg tror ikke helt på kjærlighet mellom de to, men på det spennende og ulovlige i å være sammen. På den annen side så trigger det at du faktisk heier på noe som er både ulovlig og umoralsk en del tanker og spørsmål hos leseren. Jeg ser hvordan forfatterne har brukt visse grep for å få dette til, men jeg synes likevel ikke at historien er helt urealistisk, og spesielt ikke sett fra Robins ståsted. Når det gjelder Hedvig så er det mest realistisk at hun tenker tanken, men at hun faktisk lever den så til de grader ut er muligens vanskeligere for en voksen leser å tro på enn en leser i målgruppen.

Historien er som sagt velskrevet og godt fortalt og karakterene er stort sett troverdige. Jeg lar meg rive med av historien og forstår til og med til en viss grad hvorfor de to gjør som de gjør. Så jeg endte vel opp med å like boken relativt godt selv om jeg sitter igjen med litt blandede følelser etterpå. Boken er nominert til Uprisen som er en pris som handler om bøker for ungdom bestemt av ungdom, og jeg forstår godt hvorfor de liker denne. Kanskje spesielt fordi Robin sin historie er så troverdig og også fordi historien har et veldig godt driv. Jeg tror de to forfatterne har skrevet en bok som virkelig fenger målgruppen med et ungdommelig språk og spennende oppbygging. Det blir veldig spennende å se hva ungdommen bestemmer seg for når prisen deles ut 30. mai. Mari hos Flukten fra virkeligheten leser og skriver om de nominerte bøkene. Det var egentlig ikke meningen å gjøre det samme, men nå har jeg ihvertfall lest to av bøkene og har planer om å sette i gang med en tredje snarest. Fokus på norsk ungdomslitteratur er det uansett ikke for mye av.

Andre som har skrevet om boken:
Flukten fra virkeligheten
Solgunn
Dagbladet


Tittel: Din vakre jævel
Forfatter: Helene Uri og Arne Svingen
År: 2012
Forlag: Gyldendal
Sidetall: 218
Kilde: tok med meg fra bokbloggertreffet i september