fredag 27. mars 2020

Dette leste jeg i februar

Februar er forlengst forbi og mars har kommet med en merkelig ny tilværelse for oss alle. Leselysten og konsentrasjonen er ikke på topp for min del, så her mimres det tilbake til det jeg leste i februar (som heller ikke var kjempemye egentlig). Håper det står bra til med dere i denne krevende og stressende tiden, og at noen av dere har litt mer leselyst enn meg. Satser på at marsoppsummeringen kommer like etter månedsslutt, og minner om at samlesingen av Udyr fortsetter et par uker til. Jeg sa at jeg skulle ha litt ekstra fokus på norske ungdomsbøker denne samlesingsperioden, og det har jeg i lesingen min, men jeg må se an om det kommer egne innlegg eller om det blir med disse oppsummeringsinnleggene. Disse fire bøkene ble lest i februar:

A Large Expanse of the Sea av Tahareh Mafi:
A Very Large Expanse of SeaShirin er en ung muslimsk jente som har flyttet mye rundt i sitt liv.  Det er ikke lett å bruke i hijab eller å ha den bakgrunnen hun har i USA året etter 9/11. Shirin blir utsatt for både hets og vold og bygger derfor en mur rundt seg som gjør at andre ikke slipper inn. Hun blir med i broren sin breakdancegruppe og dette blir hennes sårt trengte fristed. I tillegg møter hun Ocean, en gutt på skolen som virker å være interessert i hvem Shirin er, og ikke bare innpakningen. Men tør hun å slippe noen inn?

Det er sterkt og sjokkerende å lese scenene der Shirin møter fordommene rundt seg, og det er et viktig tema boken tar opp. Samtidig er A Large Expanze of the Sea en romantisk historie. Disse to ytterpunktene utfyller hverandre forsåvidt ganske godt. Det vonde i boken balanseres ut av kjærlighetshistorien og omvendt. For min smak ble boken likevel for klissete til tider. Jeg tror jeg trenger mer humor hvis det skal være veldig romantisk, og synes derfor at den delen av boken overskygger den viktigste delen litt. Totalt sett likte jeg uansett boken ganske godt. Den finnes også på norsk med tittelen Et hav av kjærlighet.

I morgen av Caterina Cattaneo:
I morgenI morgen veksler mellom kjæresteparet Ingrid og Andreas sine synsvinkler. Handlingen går over én dag med en del tilbakeblikk. Det er bursdagen til Andreas og de to har vært sammen i 2 år. Andreas begynner å stresse fordi Ingrid virker noe mindre interessert enn tidligere. Ingrid på sin side begynner så smått å tenke over hvordan Andreas egentlig behandler henne og innser at hun kanskje ikke skal finne seg i alt. Tittelen henspeiler på at Ingrid ikke har fortalt noen om tvilen hun har rundt kjæresten sin oppførsel, men hun sier til stadighet at hun skal gjøre det i morgen.  I morgen er en intens og mørk ungdomsbok. Den tar for seg kjærlighet som gjør blind, og de små urovekkende tegnene på at en person ikke behandler deg bra. Jeg synes Caterina Cattaneo har skrevet en svært god bok som satt seg i magen. Den kan godt leses også av voksne og passer nok best for de eldste ungdommene. 

One of Us Is Next av Karen McManus
One of Us Is Next (One of Us Is Lying, #2)Å følge opp en suksess med en oppfølger er ikke lett. One Of Us Is Lying var debuten til Karen McManus og i vinter kom endelig  en ny bok fra Bayview High. Denne gangen er det noen som setter i gang en runde med Nødt eller sannhet (Truth or Dare) blant ungdommene. Ingen vet hvem som står bak og (nesten) ingen tør å la vær å bli med på spillet. Hvis du svarer nødt får du en utfordring. Men svarer du sannhet blir en pinlig hemmelighet om deg avslørt.  De fleste går for nødt, og det skal vise seg å bli stadig farligere...

One of Us Is Next er minst like spennende som den første boken om ungdommene i Bayview. Det er ikke akkurat dyptpløyende litteratur, men få forfattere jeg har lest skriver så fengende spenningslitteratur. Plottet er finurlig og vi får følge mange små historier. Selv om tempoet er høyt tar forfatteren seg tid til å gjøre leseren kjent med karakterene sine. Jeg kan avsløre såpass at vi møter igjen kjenninger fra forrige bok, men hovedkarakterene er ikke de samme. Dette er boken for de som liker kombinasjonen high school, litt romantikk og mye spenning. Jeg kunne ønske jeg ikke hadde lest disse bøkene nå, for tror de hadde vært perfekt for lesetørken min.


Kim Friele av Ida Hegazi Høyer
Kim FrieleDenne boken om Kim Friele for barn er en del av den norske serien Min første biografi. Boken minner mye om den engelskspråklige serien Little People, Big Dreams. Jeg har lest denne både for 9-åringen og 5-åringen min og selv om forlaget sier boken er fra 3-6 år, så fungerte nok lesingen her i huset best sammen med den eldste. Disse bøkene har lite tekst og  mye illustrasjoner, men teksten er ikke like enkel som den er kort. Det er biografiske bøker med en del faktaopplysninger, men siden det ikke er så mye tekst fungerer de veldig fint enten som kveldslektyre, eller å lese selv for også større barn. 

Det var veldig kjekt å lese denne sammen med barna. 9-åringen ble spesielt sjokkert over at homofile ikke kunne gifte seg i kirken før i 2017. Hvorfor hadde hun ikke hørt om dette før? Veldig fint å dele disse historiene sammen. Jeg lærer noe og det er et fint utgangspunkt for å samtale om det vi leser. Jeg skal definitiv lese flere av disse bøkene sammen med barna mine. Det har blant annet kommet bøker om Ole Gunnar Solskjær og Sonja Hennie.

God lesehelg til dere!

mandag 16. mars 2020

Udyr av Kristine Tofte


Amund sliter veldig med motivasjonen på skolen. Det nærmer seg sommerferie og læreren tenker at det kan være lurt å hjelpe Amund litt på vei. Hun ordner praksisplass på en gammel gård i området, for å se om det kan være noe for ham. Foreldrene går med på det og han må motvillig sette nesen mot gården. Bonden på gården, Agnar Bru, bestemmer seg for å reise bort, nå når han har fått en erstatning, og overlater Amund til seg selv. Han har ingen/få forutsetninger for å ta vare på alle dyrene på gården alene, og får lettere panikk, og den som kommer han til unnsetning er Ida. Ida er den sjenerte og pene jenten på skolen som han aldri har snakket med, men hun er veldig opptatt av dyr, i motsetning til Amund. Akkurat disse dyrene på Bru gård, viser seg å ikke være som andre gårdsdyr, de tilhører nemlig de norrøne gudene. (På denne gården som nesten aldri blir besøkt utenfra, har for eksempel Fenrisulven, Frøya sin katter og Sleipner levd i skjul i hundrevis av år).

Det er først og fremst de norrøne dyrene og det som utfolder seg på gården som er i fokus i boken.  Det er spennende og morsomt å oppdage de ulike dyrenes spesielle evner sammen med Amund og Ida. Men Udyr har også flere parallelle historier. Ida sine foreldre tilhører en kristen menighet som akkurat har fått ny pastor. Han er fast bestemt på at det skjer noe på gården som ikke er etter kristen tro, og må stoppes. Han får etterhvert menigheten med på dette. En forsker kommer over et gammelt eple i arkivet, et eple som ikke har antydning til forråtnelse etter mange år i en arkivskuff. Eplet stammer fra Bru gård. Dette må hun utforske. På gården sitter Amund og Ida og aner ikke hvordan de skal håndtere disse spesielle dyrene, som de i tillegg snart skal måtte beskytte mot farer utenfra. Og i London har de norrøne gudene Odin og Loke inngått et veddemål:


“Dette veddemålet”, sa Odin. “Som tilsynelatende handler om dyrene. Det handler egentlig bare om hvor mye skade menneskene kommer til å gjøre, på seg selv og hverandre. For Loke og meg er ingenting på spill. Begge vet at dyrene vinner. Men det er klart, for jesusgjengen og for guttungen, er det liv og død. Det er jo morsomt, da.” (s.155)

Og når Tor i tillegg dukker opp for å stikke kjepper i hjulene for sin far, så er sirkuset komplett. De ulike interessene og kreftene skaper driv, spenning og humor i fortellingen. Kristine Tofte har skrevet en lettlest, morsom og spennende fantasyroman for ungdom. Den er muligens enda artigere om du har kjennskap til norrøn mytologi, men det er ikke nødvendig å ha det. Og kanskje er den en fin inngangsport til å ville vite mer om nettopp norrøn mytologi.Jeg har ikke lest hennes kritikerroste fantasyserie for voksne, Song for Eirabu, men har blitt fortalt at Udyr er en del lettere å lese også for mindre erfarne lesere generelt og av fantasy spesielt.

Leseeksemplaret fikk jeg av forfatteren selv, som jeg ikke kjenner personlig, men har uansett forsøkt så godt jeg kan å gi en uhildet omtale av boken. 

Bli med på samlesingen til Bokbloggerprisen 2019. Udyr er en av tre nominerte i kategorien, Årets bøker for barn og unge. Les mer her.

søndag 15. mars 2020

Samlesing Bokbloggerprisen 2019: Udyr av Kristine Tofte

I dag, 15.mars, starter andre runde av samlesingen til Bokbloggerprisen 2019. Denne runden er det jeg som har ansvar for og boken vi skal samlese er Udyr av Kristine Tofte. Jeg håper du vil være med å lese boken om du ikke allerede har lest den. Bibliotekene er jo dessverre stengt i disse Korona-tider, men den finnes som e-bok og kan lånes i den appen ditt bibliotek tilbyr (mest sannsynlig enten ebokbib eller Bookbites). Boken er jo også i salg som e-bok og papirbok i de fleste bokhandler. Mitt eksemplar av boken ligger på jobben og er derfor utilgjengelig en periode. Jeg får altså ikke lest i den de neste to ukene, men har heldigvis allerede lest og skrevet om den.

Udyr (E-bok)

Alle som har skrevet om boken, kan legge inn lenke på nettsiden til prisen, men jeg tar gjerne mot lenker eller kommentarer om boken her også. På nettsiden kan du i tillegg lese mer om prisen, hvilke bøker som er nominerte og gangen i samlesingen som varer ut august.

Udyr er en av tre nominerte bøker i kategorien, Årets beste bok for barn og ungdom. De to andre nominerte er Benny går berserk av Tom Erik Fure og Dette er ikke oss av Neda Alaedi. Jeg har skrevet om boken i et samleinnlegg her på bloggen allerede, men tenkte at den fortjente et eget og litt utvidet innlegg denne måneden. Og det kommer her på bloggen senere.

Song for Eirabu. Bok 2. Vargtid.jpgz4louHKM_643_Song for Eirabu 1.jpgKristine Tofte har tidligere gitt ut det kritikerroste tobinds fantasyverket, Song for Eirabu. Jeg har ikke lest dem (og har bare bind to tilgjengelig), så om du har lest dem og vil gi noen anbefalinger, eller har skrevet om dem, kan du veldig gjerne lenke og kommentere på dette innlegget. Siden jeg egentlig ikke leser så mye fantasy, så tenkte jeg at fokuset på bloggen i måneden fremover blir på norske ungdomsbøker generelt, og kanskje også noen barnebøker.



Jeg håper du vil følge med frem mot 15.april!






torsdag 27. februar 2020

Dette leste jeg i januar

Januar er over og straks er februar også over før jeg fikk skrevet ferdig denne oppsummeringen av årets første måned. Den første måneden i året er ofte den enkleste måneden å holde lesemålene sine. Nå har jeg ikke laget meg så mange mål i år egentlig, bortsett fra å lese mer sakprosa, fra 1001-listen og ikke minst fra egen bokhylle. For å hjelpe meg selv til å oppnå dette vil jeg være med i  1001-lesesirkelen til Elida og Bokhyllelesing hos Boktanker. Det aller enkleste i januar er å lese noe fra bokhyllen, spesielt hvis kriteriet er bøker som havnet i bokhyllen innen årskiftet. Likevel leste jeg kunto bøker fra egen bokhylle, og ingen sakprosa eller 1001-bøker, så hvordan dette skal gå får vi se. Det skal sies at jeg begynte på en i hver kategori i januar, så noe blir det etterhvert. 

Januar bestod av 5 leste bøker, 4 av dem norske 2019-bøker, og en dansk tegneserie for barn. Sjangermessig er det ikke så verst spredning, en novellesamling, to romaner for voksne, en ungdomsroman og en tegneserie for barn. Geografisk er det heller lite variasjon, så det får jeg forsøke å gjøre noe med i februar. Jeg har lest to bøker fra egen bokhylle, mens resten var biblioteksbøker. Kjønnsfordeling fortsetter i samme stil som i fjor, en sterk hovedvekt av kvinner. 4 av 5 bøker er skrevet av kvinner, vet ikke om det hjelper at den siste er skrevet av to menn. Dette må jeg være litt mer bevisst på.

"Full spredning - en legeroman" av Nina Lykke
Full spredning - Nina Lykke
En av fjorårets mest opphausede bøker. Den fikk Brageprisen og gode anmeldelser. Jeg likte boken, men deler ikke den voldsomme begeistringen. Først og fremst ble jeg litt skuffet fordi jeg ikke synes boken er spesielt morsom. Humor er jo veldig subjektivt, og jeg har opplevd før at bøker som skal være humoristiske først og fremst er nedtrykkende og sånn ble det også med denne. Full spredning handler om en kvinnelig lege som bryter ut av ekteskapet for gammel kjærlighet. Hun får et påfølgende sammenbrudd der hun flytter inn på legekontoret og begynner å bryte sammen foran pasientene. Hun forteller dem hva hun egentlig tenker om dem, noe som selvfølgelig ikke alltid faller i god jord. Nina Lykke gjør absolutt interessante observasjoner fra legekontoret som jeg tror mange, spesielt legene selv, vil kjenne seg igjen i. 

Hardanger - Marit Eikemo
"Hardanger - noveller" av Marit Eikemo
En novellesamling av en forfatter jeg har blitt veldig glad i. Hardanger har i grunn en ganske annerledes stil enn romanene til Eikemo. De er ikke like komiske, men menneskene er fortsatt like skakkjørte. Det som binder novellene sammen er som tittelen indikerer, Hardanger. Hardanger kan minne om Bikubesong av en annen forfatter fra Odda, Frode Grytten, på den måten at de forteller ulike historier fra samme geografiske område. Men i Hardanger er det fra flere bygder i Hardanger og ikke kun en blokk. Karakterer i de ulike novellene kan nemlig dukke opp i andre noveller. Jeg vil derfor anbefale å lese samlingen i ett. Det er også på grunn av dette vanskelig å plukke historiene fra hverandre, men min favoritt var absolutt den siste i samlingen, Ei sjel og ei skjorte. Dette var januarboken min i Boktanker sin Bokhyllelesing (bok med grønt omslag)

Stillheten etterpå - Helene Uri
Stillheten etterpåI Stillheten etterpå følger vi den ganske ferske læreren Odd-Erik, og usikre Ada som er en av hans elever. Odd-Erik kommer virkelig skjevt ut i klasserommet i sin nye jobb og det stopper ikke med det. Helene Uri klarer å få frem for leseren hvor klein han fremstår uten at han forstår det selv på en utrolig god måte. Mange av oss har nok hatt den læreren eller vikaren som prøvde altfor hardt og som ikke forstod at hen ble gjort narr av, men mistolket det som anerkjennelse. Det er vondt å lese både på grunn av empati og fordi det er så pinlig. Ada er en 16-år gammel jente som prøver å få en ny start på ny skole, borte fra "venninnene" som behandlet henne dårlig. Hun og Odd-Erik har egentlig et godt forhold, men så er det så godt å kjenne på aksept fra de mest populære i klassen at hun glemmer litt hvem hun er. Flokkmentaliteten er et viktig poeng i boken. Etter hvert begynner det nemlig å gå rykter om Odd-Erik fra den forrige jobben han hadde, og det hele blir blåst ut av proporsjoner. Hovedpoenget her kjennes ut som å være viktigheten av å stå opp for det du vet er urett, og hvor vanskelig det kan være når det fort betyr et kraftig fall på den sosiale rangstigen. Jeg synes Uri velger en litt for lettvint og forhastet slutt i denne boken. At Odd-Erik aldri skjønner at han blir gjort narr av virker litt urealistisk. Men så er jo også han ganske ung og har en tydelig trang etter anerkjennelse, akkurat som Ida. Helene Uri har som vanlig skrevet en engasjerende ungdomsbok med et viktig tema, og gir et litt annet perspektiv i #metoo-debatten.

Morten og Mahdi - Kim Fupz Aakeson og Rasmus Bregnhøi

"Morten og Mahdi" av Kim Fupz AakesonHumoristisk tegneserie om to gutter i tweens-alder (tror jeg), som møtes i nabolaget og blir venner. De to er spesielt opptatt av gaming og fotball. Boken består av 10 korte historier om deres hverdag og opplevelser. Morten og Mahdi er en veldig fin og morsom tegneserie som nok appellerer mer til målgruppen enn til meg (som den også skal). Den har ellers fått skryt for å ta opp kulturforskjeller på en ikke stereotypisk måte, samt at den ikke problematiserer det, men det bare er der, helt naturlig, som det burde være for to unge gutter. Bok 2, Morten og Mahdi forever har akkurat kommet.


Voksne mennesker - Marie Aubert
"Voksne mennesker - roman" av Marie AubertJeg var usikker på om jeg skulle lese denne og har levert den tilbake på biblioteket minst en gang, men likevel satt meg opp på venteliste igjen. Den har fått mye omtale i begge retninger egentlig. Jeg likte Marie Aubert sin første bok, novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem veldig godt. Hovedgrunnen til at jeg plukket opp Voksne mennesker til slutt var at jeg gjenleste en av novellene, og husket hvor god jeg likte den. Ida nærmer seg 40, og kommer akkurat fra et opphold i Sverige der hun undersøker muligheten for å fryse ned egg. Hun er på vei for å feire moren sin 65-årsdag sammen med hennes kjæreste og lillesøsteren, samboer og bonusbarn. Alt ligger an til sommerlig familieidyll...eller ikke. Ida er sjalu på søsteren og oppfører seg ganske smålig. Selv om hun i stor grad er en usympatisk karakter, får jeg en viss sympati for henne. Hun er storesøsteren som føler seg overskygget og forbigått av lillesøsteren både med tanke på oppmerksomhet fra moren og nå er lillesøster etablert med samboer og barn, mens Ida fortsatt er singel og enda ikke har vært i et seriøst forhold. Voksne mennesker er en intens og ubehagelig roman. Den er bygget opp nesten som en thriller, men mangler den forløsende slutten. Jeg likte uansett boken ganske godt. Den er spennende og rask å lese, men kanskje ikke så uforglemmelig som jeg hadde håpet. 

fredag 20. desember 2019

Hva er det med svenskene?

I del to av innlegg om høstens leste bøker kommer det to svenske bøker for henholdsvis ungdom og mellomtrinn. Jeg vil påstå begge bøkene i aller høyeste grad kan leses av voksne lesere også. 

Jeg blir stadig imponert over svenske barne- og ungdomsbokforfattere som klarer å skrive så godt og slagkraftig for unge lesere. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det, men det er en slags nerve som treffer meg i magen. Flere ganger de siste årene har jeg opplevd å bli blåst av banen av svenske, først og fremst kvinnelige, barne- og ungdomsbokforfattere. De to jeg skriver om under er ingen unntak.


Alt skal brenne av Sofia Nordin:

Sofia Nordin har tidligere skrevet blant annet triologien som startet med Ett sekund om gangen, som var nominert til Nordisk råds pris for barne- og ungdomslitteratur. Nå har hun kommet med Alt skal brenne, en realistisk ungdomsroman. Og selv om dette ikke er en dystopi som hennes foregående trilogi, så vil jeg påstå den er minst like mørk.

Boken begynner illevarslende:

"Det er høst da jeg kommer bærende på ilden. Den sene, stygge høsten. Et evighetslangt, vått, grått mørke, og jeg har tre flasker tennvæske i ryggsekken. Alt skal brenne." 

Agnes og Minna er bestevenner og de kjemper samme kamp, i hvert fall utad. Riktignok drar Minna det alltid en del lenger enn Agnes, en del lenger enn de fleste. Kampen de først og fremst kjemper er kampen mot patriarket og kjøttindustrien. Der Agnes vil demonstrere og være frivillig, vil Minna sjokkere. Men de vil begge forandre verden.

Det er ikke bare i kampen mot urett Minna kjenner mer engasjement enn de fleste andre. Hun har store følelser når det gjelder det meste. Hun blir langt oppe når hun er glad og veldig langt nede når hun ikke har det bra. Vi ser Minna gjennom Agnes, og for henne er dette veldig vanskelig å håndtere. Og ofte går det også utover Agnes, som når Minna for eksempel har forelsket seg og Agnes blir stående alene og utestengt fra det gode selskap. Men Agnes og Minna er sjelevenner, så Agnes kjemper det hun kan for å finne tilbake til den Minna som hun er så glad i og ser sånn opp til. 

Dette er kanskje årets vondeste leseopplevelse, samtidig som den er veldig rørende. Språket er storslått, og både vondt og vakkert. Boken utforsker ulike viktige tema som vennskap, psykisk sykdom, og politisk engasjement på en både reflektert og fargerik måte. Alt skal brenne er som sagt en mørk og vond bok, men den er langt fra bekmørk. Jeg vil likevel si at dette er en ungdomsbok som heller går opp i alder enn ned.



Komiqueen av Jenny Jägerfeld:

KomiqueenSasha bærer på en stor sorg, men har enda ikke felt en tåre. Hun lager seg et sett med regler for å komme seg gjennom sorgen og livet. Hun skal blant annet klippe av seg alt håret, aldri gå ut i skog og mark, og heller ikke lese flere bøker. Og viktigst av alt, hun skal bli en komiqueen. Moren har sagt at noen mennesker har funny bones og andre ikke, og de som ikke har det må øve. Sasha vet ikke hvilken gruppe hun tilhører, så hun bestemmer seg for å øve og øve og øve til hvert bein i kroppen hennes er morsomt. Hun tenker at dersom hun får andre til å le, så vil alt det vonde forsvinne:


"Mamma var deprimert og gråt mer eller mindre hele tiden. Hun fikk folk til å gråte. Hun får fremdeles folk til å gråte, selv om hun ikke lever engang. Av og til når pappa står i dusjen, hører jeg at han gråter. Jeg tror han tror at jeg ikke kan høre det. Men det kan jeg. Derfor skal jeg aldri gråte. Aldri. Og jeg skal ikke få folk til å gråte. Jeg skal få folk til å le. Det er min oppgave her i livet!" (Fra baksiden)

I fare for å gjenta meg selv, Komiqueen er også en av årets mest rørende leseopplevelser. Og ja, den er også ganske mørk, men som Sasha selv bruker den humor for å få oss gjennom det vonde. Og boken har masse håp og lyspunkter. Sasha er nemlig langt fra alene. Hun har familie og en bestevenninne som stiller opp for henne. 

Det er likevel vondt å lese om en ung jente som har opplevd noe av det vondeste en ung jente kan oppleve, og som tar valg på grunnlag av dette som jeg som voksen leser i hvert fall, ser at ikke er særlig gode. Jeg har så lyst at de rundt henne skal forstå hva hun går gjennom, men samtidig er det dette som gjør boken så sterk. Sasha finner sin måte å overleve på, og selv om ikke alle metodene er like konstruktive, så er det en del av det hun må gjennom for å komme seg videre i sorgen. En helt nydelig bok om sorg for barn fra 9-årsalderen og langt oppover. 

Komiqueen ble nominert til Augustpriset i 2018.