mandag 28. september 2020

Sommerlesing: krim og spenning

Juli og august (og straks september) kom og gikk og månedsoppsummeringene uteble. Jeg fant kjapt ut at det å skrive om alle bøkene jeg har lest på en gang og ikke minst i samme innlegg, ble alt for mye. Jeg prøver heller å få skrevet om en del av dem i ulike innlegg fremover, men skal jeg være realistisk blir det gjerne bare med dette ene. 

Jeg starter rett og slett med noen av bøkene jeg leste innen krim/thriller/spenningsjangeren. Jeg leste nesten bare krim i slutten av tenårene og ut i 20-årene, men nå leser jeg få bøker i den sjangeren i løpet av et år.  Derfor er det nok litt uvanlig at jeg har lest fire krimbøker i sommer, men plutselig fenget det veldig igjen. Det som ikke er så uvanlig er at alle krimbøkene jeg har lest er enkeltstående og flere heller mer mot psykologisk thriller enn mer klassisk krim. Her kommer de:

Mannen som døde av Antti Tuomainen

Plottet som ble lagt frem i denne boken gjorde meg veldig nysgjerrig. En mann går til legen og får beskjed om at han har blitt forgiftet. Mest sannsynlig har han blitt forgiftet over lang tid, og det er lite legen kan gjøre med det på dette stadiet. Mannen bestemmer seg for å starte sin egen etterforskning for å finne ut hvem som prøver å ta liv av ham men han selv forfaller.

Dette er en merkverdig finsk roman som på ingen måte er en klassisk krim, men den må vel kunne kalles en spenningsroman. Hovedpersonen jakter på en gjerningsperson samtidig som han skal holde soppfirmaet sitt gående. Han oppdager svik og bedrag i egne rekker og i tillegg har han fått nye og farlige konkurrenter i soppbransjen. Fortellerstilen er på et vis filmatisk, eller så er det kanskje fordi jeg kjenner igjen denne typen fortelling mer fra skjerm enn bokformatet. Jeg ser for meg filmen eller TV-serien, kanskje i litt sånn Fargo-aktig stil. Det er mørkt, rart og samtidig morsomt. Jeg kunne kanskje ha tenkt med litt ekstra av alle tre, men Mannen som døde er en original og leseverdig roman.


Three Little Lies av Laura Marshall

Ellen deler leilighet med bestevenninnen Sasha, som en kveld ikke kommer hjem som avtalt. Ellen frykter det verste og melder henne savnet. Kan fortiden ha innhentet dem? I boken får vi mange tilbakeblikk fra da Sasha  flyttet inn i Ellen sitt nabolag da hun var i tenårene. Ellen ble oppslukt av den nye venninnen og den eksentriske kunstnerfamilien som var hennes fosterfamilie. På en fest i huset deres skjer det noe grusomt, og versjonene av det som har skjedd er ulike. Både Ellen og Sasha må vitne i rettsaken og den anklagede ender med å bli dømt. Men kan Ellen likevel ha tatt feil om hva som skjedde den kvelden?

Three Little Lies er en underholdende og spennende psykologisk krim, men jeg må innrømme at jeg ikke husker så mye av den i ettertid. Karakterene er ikke godt nok utviklet til at de gjør spesielt inntrykk og plottet er kanskje ikke veldig originalt heller. Oppbyggingen med tilbakeblikk og en historie som nøstes gradvis opp, bidrar til å gjøre boken til en fornøyelig og fengende opplevelse likevel. Jeg hadde ikke nølt med å lese mer av forfatteren en gang jeg trenger noe lett underholdning.

I Know You Remember av Jennifer Donaldson

Dette var en bok jeg fant helt tilfeldig og litt gjemt på salg i bokhandelen. Jeg hadde aldri hørt om den, og da er det ekstra gøy når boken faller i smak. I Know You Remember er en psykologisk krim skrevet for ungdom, men som fint kan leses av voksne. Handlingen foregår i Alaska, noe jeg synes gjør boken litt eksotisk.

Ruthie vender tilbake til hjembyen Anchorage etter sin mors død. Hun gleder seg ikke til å bo med faren og hans nye familie, men derimot gleder hun seg til å se igjen bestevenninnen, Zahra, fra sist hun bodde der, til tross for at de har mistet kontakten. Da Zahra ikke dukker opp verken hjemme eller på skolen etter helgen, blir alle bekymret, og Ruthie begynner å grave i hva som har skjedd. Hun oppdager at omgivelsene beskriver en helt annen Zahra enn den hun husker, langt mer mystisk og innesluttet. Hva har skjedd med Zahra?

Boken er tilsynelatende litt lik Three Little Lies i plot og oppbygging, men jeg synes denne lykkes bedre i å skape en minneverdig historie og karakterer, uhyggelig stemning, og ikke minst et mer interessant bakteppe i Alaska. Jeg blir ihvertfall veldig nysgjerrig på Zahra, hvorfor hun har forandret seg, og liker oppbyggingen og veien dit. Slutten er derimot ikke helt vellykket synes jeg, men alt i alt en god, mørk og spennende thriller. 

Krypdyrmemoarer av Silje O.Ulstein

Denne boken er ikke for de med slangefobi kunne jeg sagt, men i og med at jeg har det selv, og likevel ble revet med av denne boken, så skal jeg la det være opp til den enkelte å kjenne etter hva en tåler. Krypdyrmemoarer fikk jeg i posten fra Aschehoug og la den egentlig til side. Da jeg havnet i en skikkelig lesetørke der ingenting engasjerte, tenkte jeg faktisk som så; at slanger ihvertfall måtte vekke et slags engasjement, og jeg plukket den frem igjen. Også de sprikende anmeldelsene med terningkast på både to og seks fra to av landets største aviser, gjorde meg nysgjerrig.

Tre unge mennesker i et kollektiv skaffer seg en tigerpyton som kjæledyr. Liv utvikler en besettelse for dyret, og lar til slutt nesten ingen andre få være nær Nero, som han kalles. Vi følger henne i deler av boken, og i noen kapitler får vi faktisk følge slangens "tanker", noe som kan virke søkt, men jeg synes det funker og gir et ekstra lag til historien. Parallelt følger vi en historielinje og flere synsvinkler lenger frem i tid, nåtid kan jeg kanskje si, der en elleve år gammel jente forsvinner. Her følger vi to politietterforskere og moren til den savnede jenten.

Denne boken er nok heller ikke for de som er spesielt vare på å lese om dyreplageri. Det er i det hele tatt en ganske drøy bok. Det besettende forholdet mellom Liv og Nero er selve drivkraften i romanen, og er både fascinerende og ubehagelig å lese. Noe jeg synes er interessant er at en del mennesker tror de kan ha en gjensidig og nesten mellommenneskelig relasjon til ville dyr. Liv føler sterk kjærlighet til Nero, men slangen er strengt tatt bare opptatt av å få mat. Konsekvensene av denne "misforståelsen" kan være fatale. 

Krypdyrmemoarer er ulikt noe annet jeg har lest. Jeg synes historien er velkomponert og fascinerende. Den fikk meg ut av en lesetørke og kan på en måte anbefales, og på en annen måte ikke. Jeg tror som de splittede anmeldelsene at noen vil kjøpe denne historien fullt og helt, mens andre vil synes den er helt på trynet. Jeg er ikke like panegyrisk som Dagbladet, men kjøper det så absolutt.

Eksemplaret mitt fikk jeg gratis av forlaget.




mandag 24. august 2020

Bøker for de store barna

I forbindelse med jobb leste jeg i vår en god del bøker for mellomtrinn, som vil si alderen ca 9-13 år. Jeg har selv en jente i den aldersgruppen nå, og vi leser litt sammen, men ellers er det en gruppe bøker  jeg ikke har lest så mye fra før. Her er kort om noen av de jeg leste i vår som jeg ikke har skrevet om tidligere.

HarpaFakeSkittent spillRikka på ordentlig og forever

Harpa av A. Audhild Solberg er en grøsser som ikke er for de sarte sjeler (konseptet grøss er vel ikke det i utgangspunktet). Jeg har uansett forstått på de andre barnebibliotekarene som har lest litt mer i sjangeren enn jeg har, at denne er ekstra brutal. Agnes skal til moren sin hjembygd i høstferien og gleder seg ikke, for der skjer det vel ingenting. Men så feil kan man ta. Det starter med et dyreangrep på en jeger, men Agnes, fetteren og vennene hans oppdager snart at det er noe som absolutt ikke stemmer i skogen. Jeg synes Harpa har et veldig interessant konsept og en spennende oppbygging, men dessverre faller historien litt sammen på slutten. Jeg tror den likevel kan anbefales til de som liker grøss, både de eldste barna og ungdom. Denne boken var et leseeksemplar jeg etterspurte og fikk gratis fra Aschehoug forlag.

Fake av Mina Lystad er en frittstående oppfølger til Nørd av Mina Lystad.  Marie er både litt redd og fascinert av skolens kjekkeste gutt, Tarjei. Da hun intervjuer ham for skoleavisen sper hun på litt på svarene hans, for hun lærer fort at sladder selger, men så også at det kan såre andre. Fake er utrolig fengende om både forelskelse og fake news, om å stå for de valgene du har tatt og å tro på deg selv. Kombinasjonen aktuelt tema, fake news, og den medrivende personlige historien, tror jeg gjør at boken fenger målgruppen, og er en ypperlig bok å bruke til barnebokbad eller i skolen på andre måter.
Denne boken var et leseeksemplar jeg etterspurte og fikk gratis fra Aschehoug forlag.

I Skittent spill av Simen Kjellin blir en rekke spillbutikker i Oslo kjøpt opp av en merkelig leketøyskjede. Foreldre blir innkalt til møter med rektor og oppfordret til å selge barnas spillkonsoller og gis brosyrer for denne leketøyskjeden. Etter at Jørgen og moren har vært hos rektor, begynner det å skje ekstra merkelige ting. Sekken hans blir stjålet og moren hans er plutselig en dag borte da han kommer hjem fra skolen. Han begynner å undersøke og får fort hjelp fra uventet hold. Skittent spill var en helt grei spenningsbok for barn som jeg håper treffer målgruppen litt bedre enn den traff meg. Historien fenget bare ikke, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Til tross for mye action, ble det aldri skikkelig spennende, og plottet kjennes ikke velutviklet nok. Jeg har til gode å teste denne ut på målgruppen, så kanskje det bare er jeg som er for gammel.

Rikka på ordentlig og forever av Maiken Nylynd traff meg derimot i hjertet. Og enda viktigere, hun som faktisk er i målgruppen likte den også godt. Den kan minne en del om Olivias liv av Heidi Linde, som jeg skrev kort om forrige måned, men er ikke like humoristisk. Rikka har også to hjem og bytter på å bo hos mor og far. Dette er slitsomt for henne, da faren bor et godt stykke unna og hun går glipp av bursdager og å være med bestevenninnen. Hun klarer ikke helt å sette ord på det, så hun ender opp med å oppføre seg både uforståelig og ikke alltid så hyggelig mot sine nærmeste. Heldigvis har hun en farmor, en farmor som kan trøste (og få mødre som leser for barna sine til å bli rørt til tårer). Ekstra sårt er det at Rikka ikke klarer å fortelle foreldrene, eller noen andre, om hva som er vanskelig for henne. Heldigvis viser det seg at det ofte hjelper å si fra, for det er ikke alltid de voksne skjønner noe, selv om de er voksne. Og kanskje også betydningen av å ha voksenpersoner i livet sitt som ikke er mamma og pappa. En sår og veldig fin bok som nok også kan passe for barn som er enda litt yngre.

 



torsdag 2. juli 2020

Dette leste jeg i mai og juni: tiden flyr

Mai kom og gikk med mange deilige fridager og rolig tilbakevending til hverdagslivet etter Korona. Jeg begynte så smått å jobbe igjen på biblioteket, skole og barnehage startet opp for fullt. Må innrømme at tid og ikke minst overskudd til lesing dalte littegrann med det. Men spesielt starten av måneden var god lesemessig sett og jeg endte opp på 7 leste bøker. Nå er allerede juni over også, så en forsinket oppsummering av mai kommer derfor sammen med juni.-innlegget Om leselysten dabbet noe i mai, dabbet den enda mer i juni. Godvær og stadig mer åpning av samfunnet har ført til at aktivitetsnivået overalt har økt og tiden og rommet for å sette seg ned med en bok er lite. Jeg endte opp på 3 bøker. Disse bøkene leste jeg i mai og juni:

Fake av Mina Lystad
Skittent spill av Simen Kjellin
Rikka på ordentlig og forever av Maiken Nylund
That`s Not What Happened av Kody Keplinger
Harpa av A. Audhild Solberg
Moxie av Jennifer Mathieu
DUFF : Designated Ugly Fat Friend av Kody Keplinger
På jorda er vi glimtvis vakre av Ocean Vuong
Hvordan begynner man på skolen av Anna Fiske
Birthday av Meredith Russo

I mai og juni leste jeg mest bøker for barn og ungdom. Det vil si at jeg leste vel langt flere barnebøker enn de nevnt over, men det er ikke like interessant å skrive om n´te bok i en serie man leste for 6-åringen, så de holder jeg utenfor. Jeg endte altså opp med fire ungdomsbøker, fem barnebøker og en voksenbok.

To lydbøker, en forfatter:
The DUFF: Designated Ugly Fat FriendThat's Not What HappenedDet ble to lydbøker av samme forfatter, Kody Keplinger, i mai. Jeg har ikke lest noe av henne før og det var egentlig litt tilfeldig at det ble to. Den ene hadde jeg kjøpt uten å merke meg navnet på forfatteren. Den andre fant jeg på e-boktjenesten Scribd (strømmetjeneste), basert på at jeg kjente til filmen basert på boken. 

Først hørte jeg That´s Not What Happened som har handling i etterdønningene etter en skoleskyting på en amerikansk high school. Boken skal være inspirert av ekte hendelser, men det er fiksjon. En ganske god og sterk bok om hvordan det er å miste eierskap til sin egen historie, og ikke minst å leve med traumer. 


Den andre boken jeg hørte av Keplinger er D.U.F.F. Bianca blir opprørt da skolens kjekkas, Wesley, forteller henne at hun er "the Duff", den mindre attraktive i venninnegjengen som gutter er hyggelig med for å nå frem til de penere venninnene. Bianca har det ikke helt lett på hjemmebane og til tross for at hun er sint på Wesley, trenger hun ham for  å få utløp for alt hun bærer på. De får et slags "enemies with benefits"-forhold. Jeg har sett filmen basert på boken tidligere og hvis jeg husker den riktig må si at det er ganske mange forskjeller i innholdet. Jeg ser for meg at de har laget en såkalt PG 13-versjon av boken i filmversjonen uten sex og banning, for det er det litt av i boken. Boken er ganske underholdende og med en sterk beskjed om å at alle har en indre Duff, eller usikkerhet, og at den bør omfavnes. På amerikansk vis, en kanskje litt for sterk beskjed, men en forfriskende kynisk og sarkastisk hovedkarakter veier opp for dette.


Feministisk high school-roman:
MoxieMoxie har jeg hatt liggende i lesebunken lenge. Da Malin og Marte sin bokklubb på Instagram startet opp med denne boken, fant jeg endelig ut at det var på tide å lese den.Vivian hever vanligvis ikke stemmen, men nå begynner hun å bli lei av både kjønnsdiskriminerende kleskoder, trakkasering og guttelaget i fotball sin dominans på skolen. Mest lei er hun av å alltid være så flink og leve opp til andre forventninger. Det er en både underholdende og opprørende bok om feministisk oppvåkning og opprørets kraft. Etter en noe treg start, skal det nemlig vise seg at jenter på tvers av alle klikker og rangeringer deler frustrasjonen og ønsker forandring. Boken fikk jeg tilsendt gratis uoppfordret av Kagge forlag.



Birthday

BirthdayBestekameratene Eric og Morgan blir født på samme dag. De har alltid delt denne dagen med hverandre, men ettersom de blir tenåringer begynner de å skli litt fra hverandre. Spesielt Morgan sliter med å vise hvem hun egentlig er og skaper dermed avstand til de som står henne nærmest. Etter at Morgan sluttet med fotball og moren døde, er det vanskelig for faren og snakke med henne. Både Eric og faren vet at noe plager Morgan, men ingen av dem er vant med å snakke om følelser.

Birthday blir fortalt fra begge kameratene sine ståsted og foregår på en dag, nemlig bursdagen, hvert år over flere år. Et spennende fortellergrep i en sterk og fin bok med et viktig tema.


Hvordan begynner man på skolen? av Anna Fiske (Innbundet)På jorda er vi glimtvis vakre
Skolestart


Hvordan begynner man på skolen av Anna Fiske er en kjempefin bok å lese sammen med et førskolebarn. Jeg er personlig veldig glad i Anna Fiske sine illustrasjoner og den enkle og forståelige måten hun snakker til barn på. 6-åringen hjemme gleder seg stort til å begynne på skolen og vil lese denne boken om igjen og om igjen. Anbefaler også Anna Fiske sin Hvordan lager man en baby.

Måneden(e)s sliter

Det er litt synd og si det, men boken med den fine tittelen, På jorda er vi glimtvis vakre, var et lite slit å komme seg gjennom. Jeg kan ikke si at boken ikke er god, for det er den. Jeg kan heller ikke si at den var kjedelig, for det var den egentlig heller ikke. Jeg tror rett og slett den poetiske brevstilen ikke er helt for meg, og spesielt ikke når konsentrasjonen ikke er på topp. Jeg fant ikke flyten dessverre.

Ocean Vuong har skrevet boken som er et brev til sin mor som ikke kan lese. Det forteller en sterk historie om oppvekst i krig i Vietnam og fattigdom i Connecticut. Han tar opp vold, klasse, rase og sønn-mor-forhold i et nydelig språk som nok må fordøyes og tas inn på en roligere måte enn jeg har tålmodighet til for tiden. (Eller kanskje jeg bare aldri har tålmodighet?).


Hvordan har din mai og juni vært?

I forbindelse med jobben har jeg brukt Korona-perioden på å lese meg opp på bøker for mellomtrinn, ca 9-13 år. Her er det både såre bøker om å ha to hjem, grøssere fra skogen, skumle lekebutikkskupp og fake news i skoleavisen. Variert med andre ord. Disse bøkene kan du lese mer om i neste innlegg om kort tid!





onsdag 13. mai 2020

Lesesirkelbøker: tre sterke bøker fra april

I april startet jeg og Ann Helen på bloggen, Archive of Bookish Things, en slags lesesirkel (eller leselinje kanskje siden vi bare er to), fordi vi tilfeldigvis leste samme bok. Vi begynte å snakke om den på chat og fant ut at det var veldig motiverende for lesingen. Etter det leste vi to bøker til sammen og holder nå på med en fjerde i en litt utvidet lesesirkel. I dette innlegget skal jeg skrive litt om de tre vi leste sammen i april.

Tvillingenes dagbok av Ágota Kristóf 
Tvillingenes dagbokTvillingenes dagbok er en bok som setter stemningen fra første side. Den stemningen er både ubehagelig og merkelig og gjør meg som leser veldig nysgjerrig. Hvem er disse to rare tvillingguttene som plutselig en dag blir forlatt av sin mor på trappen til bestemor på landet?

Dette er en drøy bok. Krigen herjer og moralsk forfall regjerer i den lille landsbyen der bestemoren bor. Hun er skitten, fæl, og ikke akkurat kjærlig mot barnebarna sine. Hun ønsker derimot at de skal forstå at livet ikke er spesielt enkelt. De to guttene lærer seg systematisk å tåle fysisk og psykisk smerte gjennom ulike øvelser.

Tvillingenes dagbok kom første gang ut i 1986, men har nå kommet i ny utgave. Boken er ganske populær. Forventningene mine var derfor at dette var en helt annen bok enn det faktisk var. Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over innholdet av den grunn, og det er egentlig ganske gøy.

Til tross for det sterke innholdet er skrivestilen til Kristóf svært nøktern. De mest alvorlige hendelser bare skjer uten noe særlig om og men. Dette gjør leseopplevelsen enda sterkere tror jeg, og helt spesiell.

Tvillingenes dagbok er første bok i en trilogi. Boken var en mektig opplevelse og jeg kjente meg ikke klar for å gyve løs på neste bok umiddelbart (om jeg så hadde hatt den). Men jeg fikk ikke ordentlig tak på de to tvillingguttene. De er så kalde og kyniske, men samtidig ganske barmhjertige og rettskafne. Jeg må absolutt finne ut mer!

Hjemsøkelse av Jenny Erpenbeck
Hovedpersonen i Hjemsøkelse er på mange måter et feriehus. Et feriehus ved en innsjø og med en vakker hage. Vi følger menneskene som bor i og rundt huset fra ca 30-tallet og fremover i tid. Omtrent annethvert kapittel handler om gartneren, som en konstant, som lever side om side med huset og gjennom historien. De resterende kapitlene handler om nye personer, noen med tilknytning til hverandre. Fra arkitekten som bygger huset, til jødene som forsvinner, til en østtysk student som vil rømme til Vest-Tyskland.
Hjemsøkelse
Jeg synes Hjemsøkelse var en krevende bok. Jeg slet dessverre med å henge med i handlingen og språket og fant ikke helt flyten. Jeg kan likevel ikke si at jeg angrer på at jeg kjempet meg litt gjennom den. For jeg kan ikke nekte for at dette er en både original og vakkert skrevet roman. Det var enkelte partier jeg kom mer inn i enn andre og noen har sterkere innhold enn andre. Som Tøyfabrikanten, Sovjetsoldaten og Datteren.

Dette er en bok som må synke inn og som nok burde leses flere ganger. Jeg tror den har satt seg litt mer i meg enn jeg kunne føle på underveis, fordi jeg kjente på en distanse da jeg leste. Hjemsøkelse har en poetisk stil og kjentes vanskelig tilgjengelig for meg. Kronologien kunne også være forvirrende. Men så kom det plutselig et klart og tydelig slag i magen, som fra intet, og dro meg inn igjen:

"To måneder etter at Arthur og Hermine steg på gassvogna i Kulmhof ved Litzmannstadt, etter at øynene til Arthur bulte ut av hulene idet han ble kvalt, og Hermine i dødskramper dreit på føttene til en dame hun aldri hadde sett før, blir deres utvandrede sønn Ludwigs gjenværende formue i Tyskland beslaglagt, samtlige sperrede kontoer blir avviklet og innboet solgt på auksjon" (s. 55)

Queenie av Candice Carty-Williams

Queenie er en 25 år gammel britisk-jamaicansk kvinne som bor i (ekstremt dyre) London. Hun har nylig blitt dumpet av kjæresten og begynner å slite på jobben og ellers i livet. Gjennom nåtid og tilbakeblikk får vi være med henne gjennom tvilsomme avgjørelser på jobb og privat, spesielt når det gjelder det motsatt kjønn. Og vi får følge henne gjennom rasisme, politisk oppvåkning og kvinnefiendtlighet. Heldigvis har hun også gode venninner og en fargerik familie som prøver sitt beste for å støtte henne. Det blir en både rørende, interessant og morsom reise.

Jeg synes det er for få bøker av dette slaget. Bøker som er underholdende og egentlig lettvektere, men samtidig velskrevet og nyanserte. Bøker som gir deg innsikt i et liv du ikke kjente samtidig som du kan le, gråte og kose deg underveis. Ellers er de bare vanskelig å finne.

QueenieQueenie har blitt sammenlignet med Bridget Jones dagbok. Men Queenie er langt råere vil jeg si, pluss at perspektivet er ganske annerledes. Bridget Jones er nok litt mer renskåret chic lit, uten at jeg har lest veldig mye av dette, men spesielt britisk/irsk chiclit har jeg begynt å få sansen for. Det er morsomt, underholdende og gir seg ikke ut for å være noe mer enn det er. Jeg håper og tror likevel at Queenie vil sitte litt dypere i hukommelsen.

Jeg vil også påstå at den  minner om Eleonor Oliphant Is Compeletely Fine av Gail Honeyman. Psykisk helse er tema i begge bøkene og de blir fortalt med humor og karakterer å bli glad i. Queenie er en karakter å bli glad i, men samtidig forstår jeg at hun kan ha vært krevende å være i et forhold med. Rasismen hun opplever gir også boken et viktig perspektiv som jeg ikke opplever som typisk for feel good/chic lit-bøker.

Queenie var akkurat det jeg trengte i april.


mandag 4. mai 2020

Dette leste jeg i april: en veldig god lesemåned!

April har vært en veldig god lesemåned for min del. Jeg har riktignok lest en del korte bøker, men jeg tror likevel ikke det er mange ganger tidligere jeg har vært oppe i et sånt antall leste bøker. Det reelle antallet er i tillegg egentlig litt høyere, da jeg har lest også noen lengre bøker for yngstejenten i huset som ikke er med her (jeg mistet litt oversikten).

Tallet er 11 bøker, og er altså ganske mye for meg. Dette innlegget blir en liten oppsummering av lesemåneden, og så satser jeg på å få skrevet om flere av bøkene i egne innlegg fremover. 11 bøker er litt for mye for ett innlegg synes jeg.

Så hva har jeg lest? Jeg har snakket tidligere om at jeg leser desidert flest kvinnelige forfattere, og april var intet unntak. Åtte kvinner og tre menn. Jeg har ellers lest to tegneserier for barn, tre romaner og en sakprosa for barn, to ungdomsromaner og tre romaner for voksne. En var lydbok og resten trykte bøker. To engelske og ni på norsk. Jeg er veldig fornøyd med endelig å få oppdatert meg på barnelitteratur for mellomtrinnet, noe jeg har tenkt å fortsette med i mai. Her er bøkene:

Antifestkomiteen av Bjørn Ingvaldsen (tegneserie)
Etter leggetid av Kristoffer Kjølberg (tegneserie)
All Your Twisted Secrets av Diana Urban
Tvillingenes dagbok av Ágota Kristóf
Over grensen av Maja Lunde
Polarnatt av Sunniva Relling Berg
Queenie av Candice Carty-Williams
Som ein bror av Alfred Fidjestøl (sakprosa)
Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen
Blyanthjerte av Elin Hansson
Hjemsøkelse av Jenny Erpenbeck

Jeg har lest mange gode bøker i april, men hvis jeg skal trekke frem en favoritt blir det Over grensen av Maja Lunde. Denne er aktuell igjen i år på grunn av filmatiseringen som gikk på kino før koronaen gjorde sitt inntog. En bok om to søsken som prøver å hjelpe et jødisk søskenpar over grensen til Sverige under andre verdenskrig. Superspennende og nydelig skrevet. Hjemsøkelse og Tvillingenes dagbok var også sterke bøker med handling delvis fra krigen. Ellers har jeg fått lest Ann Helen (blogg- og tidligere Snapliotekarkollega) sin ungdomsbok, Sinne, som var sterk, rørende og utrolig engasjerende om en ung jente med ADHD.

Jeg har rett og slett fått både kvantitet og kvalitet i april og synes alle bøkene fortjener egne innlegg. En super lesemåned! Måtte det bare fortsette. Håper du også har mange gode leseopplevelser denne våren!