Noen spørsmål og svar om lesing og bøker

                                             

Regler: 

Link tilbake til personen som nominerte deg

Svar på spørsmålene du fikk av personen som nominerte deg

Nominer 11 andre bloggere med færre enn 200 følgere

Lag 11 spørsmål til de som du nominerer

Fortell de nominerte at du har nominert dem.

Jeg har blitt nominert til Liebster Award av Ina fra I Bokhylla og skal dermed svare på 11 spørsmål som hun har laget. Takk for nominasjon. Her kommer mine svar:

1. Var det noen som inspirerte deg til å lese eller kom den interessen av seg selv?
Mine foreldre leste mye for meg da jeg var barn, og spesielt min mor har alltid vært opptatt av barnebøker. Jeg fikk også lov eller aksept for å lese akkurat det jeg ville, og det tror jeg er viktig. Jeg var for eksempel med i TL-klubben en periode og de bøkene slukte jeg.

2. Hadde du lesetime på skolen hvor dere lånte en bok på biblioteket eller hadde med en hjemmefra som dere leste i? Skulle du ønske det var mer av det da du gikk på skolen?

Ja, vi hadde det innimellom. Jeg kan ikke huske om det var mye av det, eller om jeg savnet mer. Det eneste minnet jeg har er at en norsklærer kommenterte at den type bøker jeg leste var skadelig (jeg mener det var en bok i serien Sweet Valley High fra nevnte TL-klubb).

3. Hvis du skulle overtale en person som ikke liker bøker til å lese noe, hvordan hadde du løst det?
Hmm... Det er et vanskelig spørsmål, selv om det faktisk er en del av jobben min som bibliotekar i videregående skole. Hvis elever ikke har lest noe særlig før prøver jeg ofte å finne ut hva slags filmer og TV-serier de liker, og deretter finne bøker som forhåpentligvis kan fenge utfra det. Hvis jeg snakker om bøker i klasserommet, velger jeg bøker jeg liker selv, helst med et spennende plott som er lettere å selge inn, og gjerne bøker som er aktuelle, for eksempel at de har blitt laget film av. Når det gjelder venner og familie driver jeg ikke så mye overtalelse, bortsett fra at jeg nesten alltid gir dem bøker til jul og bursdag (ihvertfall til alle barna).

4. Har bøker alltid vært en del av livet ditt eller kom det senere inn i bildet?
Det har nok alltid vært en del av livet mitt ja. Som sagt ble jeg lest for da jeg var barn. Selv om jeg alltid har lest har jeg aldri vært en som har lest de store mengdene med bøker. Og selv om alle tror at en som utdanner seg til å bli bibliotekar må være veldig opptatt av lesing og bøker, har denne interessen blitt mye større de senere årene. Det var faktisk andre grunner til at jeg valgte den utdannelsen, selv om jobben har fått meg til å både blogge og lese mer og bredere.

5. Hva ser du etter når du leter etter en ny bok å lese i?

Det er veldig forskjellig. Når det kommer til ungdomsbøker er jeg veldig åpen, men både med disse bøkene og andre bøker må det jo være et eller annet som trigger nysgjerrigheten. Originalitet er noe som gjør at jeg lett setter en bok på leselisten. Når jeg velger hvilken bok jeg skal lese er det ofte litt tilfeldig hva jeg har lyst til å lese akkurat da.

6. Hvilke bøker synes du er oppskrytt og hvorfor?
Svøm med dem som drukner av Lars Mytting likte jeg virkelig ikke, og jeg likte den nok mindre av at den har fått så mye skryt, er bestselger og fikk Bokhandlerprisen. Og at folk skryter av den flotte språket forstår jeg ikke, det var akkurat den overdrevne bruken av svulstige sammenligninger og sjelelige bilder som irriterte meg sånn.

7. Er det noen karakterer i bøker du forholder deg til/forbinder deg med og hvem?
Jeg vil jo si at jeg forholder meg til alle hovedkarakterer i bøker jeg leser. Hvis jeg ikke gjør det er det ihvertfall ingen god leseopplevelse. Jeg kan ikke komme på noen spesielle i farten som jeg har relatert meg veldig til. Det er forsåvidt flere karakterer i Harry Potter jeg har knyttet meg veldig til og kan identifisere meg med på forskjellige måter. Harry sine kvaler, Ron sin klossethet og Hermione sin ansvarsfullhet og iver etter å lære for å nevne noe.

8. Ser du alltid filmatiseringer av en bok eller styrer du unna?
Jeg ser ofte filmatiseringer eller TV-serier laget av bøker jeg har lest eller ev ikke lest. Noen er jeg såklart skeptisk til, spesielt hvis jeg ar likt boken veldig godt. Ellers tenker jeg at filmer basert på bøker i det minste har en historie, og gjerne en god en, å fortelle.

9. Spiser du noe mens du leser eller er det forbudt?
Det er nok veldig sjelden at jeg spiser mens jeg leser, fordi det er så upraktisk. Jeg foretrekker kaffe til boken. Jeg leser av og til avisen til frokost i helgene. Jeg har en Kindle som jeg ikke har brukt så mye enda, og da er det lettere å spise mens jeg leser. Som småbarnsmor er det i grunn sjelden det er tid og ro til å lese mens man spiser uansett.

10. Hvilken bok har skuffet deg aller mest og hvorfor? 

Akkurat nå for tiden er jeg litt skuffet over Jandy Nelson sin Jeg gir deg sola, men det har heldigvis tatt seg opp rundt side 100-150. Hennes forrige bok er en av mine favoritter, og da er det lett å bli skuffet. Jeg ble også skuffet over John Green sin Paper Towns etter å likt The Fault in Our Stars så utrolig godt. Men jeg har på ingen måte tenkt  gi opp noen av de to forfatterne av den grunn.

11. Hva ser du på TV nå for tiden?

Game of Thrones og The Good Wife følger jeg uke for uke, mens jeg har akkurat begynt fra begynnelsen på The Americans. Ellers ligger det en helt ny sesong med Orange is the New Black og venter på meg:-)

Det var mine svar. Vi skal egentlig utfordre 11 stykker til, men jeg har ikke oversikt over hvem som allerede har blitt utfordret og velger heller å sende utfordringen herfra til alle som har lyst til å svare.

Samleinnlegg lydbøker

I en lang periode der verken tid eller lyst til å lese har vært optimal, har lydbøker vært en svært god oppfinnelse å ha på mine bussreiser til og fra jobb. Siden den nevnte tiden fortsatt ikke helt strekker til er det langt mellom innleggene her på bloggen, og ikke minst mellom bøkene som får sin egne innlegg. Lydbøkene må derfor finne seg i et samleinnlegg.

Tilgi meg av Harlan Coben:
Noen forfattere kan du stole på, stole på at de leverer akkurat det du ønsker av dem. Harlan Coben er en sånn forfatter for meg. Bøkene hans er ikke blant de som gjør mest langvarig inntrykk, men du får en utrolig underholdene og spennende opplevelse mens du leser. En helt perfekt bok å høre på lydbok, og en helt perfekt bok for å dra meg ut av en langvarig traurig leseperiode der lite begeistret meg. Grunnen til at den passer så bra som lydbok er at spenningen holder på konsentrasjonen din hele tiden og plottet er passe komplisert til at det både holder på interessen, men ikke så mye at det er vanskelig å følge med. I Tilgi meg møter vi en journalist som i sin tid som programleder for et spekulativt konsept som avslører seksualforbrytere, setter fast en idrettstrener. Samtidig forsvinner en 17-år gammel jente sporløst. Journalisten blir etterhvert involvert i begge sakene som skal vise seg å ikke være så opplagte som først antatt.

Den tomme stolen av J.K.Rowling:
Jeg har tilbragt noen uker i den lille byen Pagford, og selv om der er mye elendighet i form av urettferdighet og tragedier, kunne jeg godt ha tilbragt mye mer tid i J.K. Rowling sitt univers. Det hele starter med at Barry Fairbrother, en samfunnsengasjert mann både i politikk og i innbyggerne i Pagford, dør helt plutselig. Det er mange som påvirkes av hans død, enten fordi de stod ham nær, eller det at han nå etterlater seg en tom stol i sognerådet. Denne tomme stolen skal vise seg å være svært viktig med tanke på om det belastede området Fields skal høre inn under Pagford eller ikke, og om avrusningsklinikken i byen skal bestå. I forbindelse med dette får vi møte mange av de ulike personene involvert på ulike måter. Mulig du synes det høres kjedelig ut med britisk lokalpolitikk, men det er det absolutt ikke.

Mange voksne lesere som har lest Harry Potter blir skuffet over boken, men jeg synes Den tomme stolen inneholder mye av det som gjorde at jeg ble så glad i HP-bøkene. Riktignok er karakterene en god del mer ufordragelige og Rowling er også mer nådeløs mot dem. Harry Potter-forfatteren klarer å skape et univers, et lite samfunn, med karakterer fra ulike sosiale lag, kjønn og alder, og de er så troverdige at du tror de finnes på ordentlig. Akkurat som alle vi Harry Potter-elskende lesere egentlig ikke bare tror, men vet, at Hogwarts finnes der ute et sted.

How I Live Now av Meg Rosoff:  15 år gamle Daisy besøker sin tante og søskenbarn i England da bomben smeller i London og en krig bryter ut. Tanten er tilfeldigvis på jobbreise til Oslo da det skjer og Daisy og søskenbarna er overlatt til seg selv på tantens gård. Da Daisy forlot faren og stemoren i USA ante ingen at dette kom til å skje. Dette er en form for dystopi, men handlingen er for det meste på det indre planet og ikke actionpreget slik som en god del dystopier skrevet for ungdom er. Det handler for det meste om Daisy, hennes forhold til sin fetter, vennskapet til kusinen og spiseforstyrrelsen hun sliter med. Noen ganger funker ikke lydbøker og meg så kjempegodt, noe som betyr at jeg ikke får fullt utbytte av boken jeg lytter til. Problemet er at hvis jeg er ukonsentrert så er det vanskelig å spole tilbake eller komme inn igjen i boken. Dette skjedde dessverre med denne boken. Det har nok noe med den manglende spenningen som holder konsentrasjonen min oppe og gjør det lett å henge med, og ikke minst de lange setningene i boken. Boken har en midtdel, etter at krigen bryter ut, som jeg likte aller best, spesielt de delene der Daisy og kusinen Piper sitt forhold utforskes. Jeg følte jeg ikke fikk tak i noen av karakterene før i denne delen. How I Live Now utforsker også menneskets overlevelsesinstinkt og hvordan ekstreme situasjoner forandrer oss på en vellykket og subtil måte.

Not That Kind of Girl av Lena Dunham:
Jeg liker både Lena Dunham og TV-serien hennes, Girls, ganske godt, men denne boken var ikke den helt store opplevelsen for meg. Jeg må innrømme at jeg ikke hang med hele tiden, så jeg tar forbehold om at jeg kan ha gått glipp av noe interessant og morsomt som hadde forbedret inntrykket av boken. Alle de pinlige sex-scenene og opplevelsene med det motsatte kjønn, fungerte ikke like bra i bokform som i TV-serien, og ble litt repeterende og kjedelige. Det er litt fælt å si det om en som blottstiller seg så mye som Dunham gjør, men det ble i overkant i denne boken. At jeg i den tredje sesongen av Girls også gikk litt lei, hjelper nok ikke hennes sak heller.

Alle bøkene fant jeg hos Storytel der jeg hadde et kortvarig abonnement. Jeg synes 169 kr i måneden er for dyrt, og spesielt når utvalget ikke består av helt nye bøker. Jeg hører rett og slett ikke nok lydbøker til at det svarer seg versus å kjøpe en bok til pocketpris på Lydbokforlaget eller Audible. Hvor skaffer du deg deg lydbøker fra?

Du og jeg ved daggry - tragisk om ung kjærlighet

Du og jeg ved daggry starter med et smell: “Da de drar oss opp av Limfjorden, henger vi fortsatt sammen.” Da jeg skulle velge en bok å lese blant alle fristelsene i bokhyllen, leste jeg første setning i et utvalg bøker. Jeg vil påstå at denne boken vant soleklart i den konkurransen. Den fortsetter: “Jeg vet ikke hvor lenge vi har ligget i vannet, det er ikke så lett å si, man mister liksom tidsfølelsen. En uke. Kanskje to. Jeg vet ikke. Rettsmedisineren kan heller ikke si det nøyaktig.”


Dette er kjærlighetshistorien om ungdommene Liam og Louise, fortalt av Louise etter hennes død, noe som virker som et svært originalt fortellergrep. Vi får høre hvordan de møttes, hvordan de hadde det i sine mest lykkelige dager, og deretter hvordan og hvorfor de etterhvert ender opp i bunnen av fjorden. Vi får også se hva som skjer med de etterlatte etter at de er død, og boken hopper litt frem og tilbake mellom før og etter. Forholdet mellom Louise og Liam er alltoppslukende, og får dem begge, kanskje spesielt Louise til å trø over grenser hun egentlig ikke ønsker. Når Liam ikke har det bra, har ikke Louise det bra. Foreldrene hennes forsøker å få henne til å snakke, forsøker å finne ut hvordan hun egentlig har det, men svaret de får er at Liam og Louise er ett, at han er henne og hun er ham. Noe av spenningen ved boken er veien frem mot selvmordet, så om du ønsker å bevare mest mulig av den spenningen anbefaler jeg deg å stoppe å lese her siden jeg kommer litt inn på det nedenfor.


Jeg likte i grunn best de voksne karakterene i boken, muligens fordi jeg selv er voksen og mor, og lettere kan identifisere meg med foreldrenes bekymring og sorg. Jeg synes uansett at det er fint at en ungdomsbok har så realistiske voksenpersoner med, og ikke minst at vi får sett det hele fra foreldrenes perspektiv også. Ofte synes jeg foreldrekarakterer er ganske endimensjonale i ungdomsbøker. Selv om jeg mener at voksne har mye å lære av å lese ungdomsbøker, å se en historie fra en ungdoms perspektiv, mener jeg at dette går andre veien også. Hvordan foreldrene til Louise forholder seg til hverandre i sorgen er hjerteskjærende. Han ønsker å finne ut av hvorfor, mens hun ønsker å gå videre. Liam sin far, som ikke akkurat kan kalles en modellpappa, må for en gangs skyld vise seg sårbar og ikke minst ta seg sammen, for å være der for sin andre sønn, som har mistet en bror. Louise blir en karakter det er lettere å like i partiene som handler om måten hun bryr seg om foreldrene etter sin død. I live skjøv hun dem unna til fordel for livet med Liam, men hun kommer på en måte nærmere dem etterpå, og de kommer kanskje nærmere henne også.


Bokens handling tok kanskje en noe annen retning enn jeg hadde trodd, og ble drevet av mer ytre handling enn forventet. Liam og bestekameraten hans sin innblanding i et dårlig miljø begynner å skape problemer for dem, og etterhvert er også livene deres i fare. Liam går langt for å hjelpe kameraten sin og Louise går langt for å hjelpe Liam, og til slutt finnes det ingen vei ut av elendigheten. Og denne elendigheten blir vi på ingen måte spart for som lesere av denne boken. Dette er et eksempel på en bok som kunne passe i en eventuell Ung voksen-kategori, og passer nok ikke for de yngste ungdommene. Uansett hvem som leser bør man være klar over at den inneholder noen sterke scener angående vold og død.


Selv om boken handler om et lidenskapelig og til tider romantisk forhold, blir ikke selvmordet romantisert. Vi får høre hvordan likene råtner og begraves, og ikke minst den sorgen det påfører de som sitter igjen etterpå. Boken gir oss heller ikke alle svarene vi ønsker. Den gir oss Louises historie om veien til selvmordet, men den gir oss ikke svar på om foreldrene finner ut hva som skjedde, eller hva som egentlig drev Liam. Disse punktene er noe av det som styrker boken i dets behandling av et så vanskelig og sterkt tema.                                            


Dette innlegget ble først publisert på skolebibliotekarene i Hordaland sin felles blogg, Lesehorden. Boken fikk jeg fra Gyldendal.

Noe å glede seg til i mars

Det er straks mars og det er mye å glede seg til. Først og fremst er det årets første vårmåned, men jammen er det ikke mange godbiter på bok-, film- og TV-fronten å se frem mot også. Her et svært selektivt utvalg av det som kommer ut i mars av bøker og bokrelaterte filmer og TV-serier:


Du er HER av Anne Ch. Østby: forfatteren av blant annet Kjærlighetsgata har skrevet ungdomsroman og ikke bare det, men vunnet Schibsteds forlags manuskonkurranse. Boken handler om Fine og Tino, om valg og å finne ut hvem man er. Boken skal komme ut i mars, men eksakt dato er ikke oppgitt så vidt jeg kan se.








23: Gresshoppejungel av Andrew Smith: Aschehoug gir ut denne Printz-honorerte boken i slutten av måneden. Jeg har lagt merke til forfatteren før og hans bok Winger som jeg har skaffet meg, men som med så mange andre bøker ikke har fått tid til å lese. Han skal skrive originale og  rare ungdomsbøker som høres ut veldig interessant ut synes nå jeg. Gresshoppejungel er av forlaget beskrevet som vill, seriøs og morsom.



25: Zweet av Marit Kaldhol: etter å ha lest hennes bokblogprisnominerte Det skulle vere sol, vi skulle reise til Losz tror jeg at jeg skal lese alt Kaldhol kommer ut med og forhåpentligvis mye av det hun allerede har kommet med tidligere. I Zweet gjør en livsfarlig gasslekkasje at ungdomskolen blir evakuert og vi følger tre ungdommer som opplever og takler situasjonen veldig forskjellig.








31. Det endeløse havet av Rick Yancey: oppfølgeren til Den 5. bølgen kommer hos Gyldendal på månedens siste dag. Kampen mot utryddelsen av menneskeheten fortsetter. I denne boken ser vi historien fra en annen synsvinkel enn Cassie sin.

På kino:
20. Insurgent: oppfølgeren til Divergent er nok etterlengtet for mange. Selv synes jeg både bøkene og den første filmen er veldig underholdende og skal definitiv få med meg også denne etterhvert.

TV:
26. The Casual Vacancy: J.K.Rowling sin første bok etter Harry Potter, og hennes første voksenbok har blitt TV-serie, og den kommer på HBO Nordic. Jeg må skynde meg å lese boken!

Noe å glede seg til i februar

Februar kom med stormskritt og tok med seg både snø og sol. Studiene er i gang igjen i tillegg til full jobb, så blogging og lystlesing kommer nok litt langt ned på listen fremover. Samlesingen til bokbloggerprisen er i gang og jeg har faktisk lest hele 4 av de 6 nominerte bøkene, så da bør jeg komme meg gjennom de resterende to før august. Kanskje jeg også rekker å lese litt i de allerede leste bøkene og helst også skrive ett innlegg. Vi får se. Denne måneden er det Unnskyld av Ida Hegazi Høyer som skal samleses.

For egen del er det disse utgivelsene jeg er er mest spent på i februar:

februar:
10. Jeg gir deg sola av Jandy Nelson: Nelson sin forrige bok Himmelen begynner her er helt oppe blant mine favorittbøker. Da er det en selvfølge at jeg at jeg vil lese hennes nye bok som nå kommer på norsk. Jeg har allerede den engelske utgaven på Kindlen, men siden jeg leste den forrige på norsk er det godt mulig jeg velger det denne gangen også. Denne gangen handler det om tvillingene Jude og Noah som har mistet det nære forholdet de har hatt gjennom oppveksten når de nå er ungdom. Boken fikk faktisk den prestisjefylte Printz-prisen i dag, og kommer så inn under et av lesemålene mine for 2015 om prisvinnende bøker.





18. Minnesota og støvet av Kjartan Hjulstad: norsk ungdomsroman om å vokse opp i et naturreservat fra en debutant. Jeg vet lite om den, men den er aktuell for Bokbloggerprisen 2015. Akkurat nå er jeg klar for å ta fatt på bunken oversatte bøker fra i fjor som jeg ikke rakk å lese, men denne er ihvertfall verdt å merke seg.










Divergent 3 - De lojale av Veronica Roth: jeg leste de to første bøkene i fjor og må selvfølgelig få med meg den spennende avslutningen. Selv om jeg synes andre dystopier på mange måter er bedre enn denne serien, så er den av de mer underholdende.








Film:
20. Still Alice: boken Alltid Alice av Lisa Genova var en utrolig god og sterk leseopplevelse om en middelaldrende professor som blir rammet av Alzheimers. Jeg er veldig spent på filmen og at hovedrolleinnehaver Julianne Moore allerede har fått flere priser for sin rolletolkning og er en het Oscarkandidat er lovende.